NO146761B - Fremgangsmaate for skjoeting av armert kabel - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for skjøting av kabel, hvilke kabler omfatter en kabelkjerne som består av én eller flere isolerte ledere, eventuelt innkapslet i en ugjennomtrengelig kappe, minst ett lag med armeringselementer, f.eks. tråder, som omgir kabelkjernen, samt eventuelt ytre korrosjons-bestandig beskyttelseslag, hvilken metode omfatter konvensjonelle foranstaltninger for skjøting av kabelkjernen.

Oppfinnelsen angår spesielt en metode for skjøting av armeringstråd på kabler som blir utsatt for store langsgående strekk-krefter under eller etter installasjonen.

Kabelarmering konstrueres for å tilfredsstille to krav. Den skal beskytte kabelkjernen mot mekaniske ytre krefter som virker i radiell eller stort sett radiell retning, og den skal beskytte kabelkjernen mot langsgående strekk-krefter som kan skade kjernen.

For å tilveiebringe den nødvendige beskyttelse, benyttes det armering enten av kraftige bånd eller av trådformede elementer. Vanligvis er armeringstrådene eller båndene fremstilt av stål, f.eks. galvanisert stål eller kobber. Mens båndformede elementer gir den beste beskyttelse mot radielle påvirkninger, benyttes vanligvis armeringstråder for å ta opp de langsgående strekk-kref ter og spare kabelkjernen for disse.

Når armeringselementer på kabler skal skjøtes og de aktuelle kabler i liten eller ingen utstrekning blir utsatt for langsgående strekk-krefter, blir armeringselementene vanligvis skjøtt ved en ordinær sveise- eller loddeprosess, det eneste kravet er at armeringsskjøten skal være i stand til å motstå radielle krefter i samme grad som den øvrige del av armeringen.

Ifølge en fremgangsmåte blir armeringselementene fra de to kabelendene skjøtt med stor overlapp, idet elementene fra den ene enden blir tapet fast til eller båndert på kjernen ved intervaller for å gi flere svakt utstikkende sirkulære forsterkningskanter. Elementene fra den andre siden festes med tape eller bånderes over det første laget slik at det siste laget får en bølget forlegning på kjernen og låses mot det første laget. Denne fremgangsmåten har imidlertid flere åpenbare svakheter.

Det er vanlig praksis å forskyve armeringsskjøten i forhold til kabelkjerneskjøten, og når det benyttes flere lag med armeringselementer, er det endog kjent å fordele skjøtestedene for de forskjellige lagene over en viss lengde av kabelen.

For kabel som blir utsatt for store langsgående strekk-kref ter slik som f.eks. undersjøiske kabler som under utlegging skal senkes ned mot havbunnen, er det viktig at armeringsskjøten kan oppta og motstå strekket som forårsakes av kabelens egen vekt der den henger ned mot sjøbunnen.

Problemet med å oppnå skjøter som har en tilstrekkelig strekk-styrke er særlig fremtredende når en installert under-sjøisk kabel er blitt ødelagt og må repareres til havs.

For å sikre at armeringsskjøten tar opp de fordrede strekk-kref ter, er det viktig at hvert av armeringselementene tar opp en like stor del av det totale strekk, eller m.a.o. at det totale strekk blir jevnt fordelt mellom armeringselementene.

Når det gjelder kabler som er armert med runde tråder, er det blitt foreslått å gjenge endepartiene til de enkelte trådele-menter og benytte et sett strekkfisker for å stramme de individuelle armeringstråder inntil alle har omtrent samme strekk. For kabler som utsettes for mindre strekk-krefter er denne fremgangsmåten tilfredsstillende, men den har visse ulemper når den skal benyttes på kabler som utsettes for virkelig store strekk-krefter.

For å være i stand til å benytte slike strekkfisker, må de to settene av armeringstråder, når de legges tilbake inn mot kabelkjernen etter at selve kabelkjernen er ferdig skjøtt, kappes av slik at de lar det gjenstå et forutbestemt gap mellom trådendene. Trådendene skal deretter gjenges enkeltvis for å passes til de innvendige gjenger i strekkfiskene, hvoretter de individuelle strekkfisker skrus på trådendene og strammes til. Stramme-prosessen gjør at strekkfiskene inntar den samme slagvinkel langsetter kabelen som trådene selv har, og mens det på den ene side er ønskelig at strekkfiskene er så lange som mulig for å sikre et tilstrekkelig grep på armeringstrådene, bør de på den annen side være så korte som mulig så de ikke utsettes for for store bøyekrefter og heller ikke øker kabelens diameter mer enn nødvendig. Muligheten for å påføre armeringselementene skader ved inngangen til strekkfiskene er også påtagelig, fordi armeringstrådene må skrus inn i strekkfisken med en viss vinkel.

Fra US patent nr. 2 913 514 er det tidligere kjent å butt-sveise armeringstrådene i en kabelskjøt etter at kabelkjernen er skjøtt og armeringstrådene er lagt tilbake på plass i sin opprinnelige spiralform. Se i denne forbindelse særlig spalte 4, 1. avsnitt i dette US patent.

US patentet angår forøvrig særlig forsterkning av kabel-armeringen ved å sveise fast forsterkningselementer med motsatt slagretning til en og en av de underliggende armeringstråder.

Fremgangsmåten som er omtalt i dette US patentet er belemret med den samme svakhet som alle tidligere benyttede skjøtemetoder. Det er ikke tatt noen forholdsregler som sikrer at hvert enkelt armeringselement og heller ikke det enkelte forsterkningselement får samme stramming. Det er dermed nærmest garantert at når en kabel som er skjøtt på den beskrevne måte utsettes for strekk, så vil enkelte armeringselementer bli utsatt for større påkjenning enn andre. Derved reduseres armeringens totale strekkfasthet betraktelig.

Ved å benytte fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse sikres en jevn påkjenning av alle ermeringselementene.

Hovedformålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ny og forbedret fremgangsmåte for å skjøte kabler og da særlig for å skjøte armeringselementene til kabler som er eller

kan bli utsatt for store langsgående strekk-krefter, slik at det sikres at strekket blir jevnt fordelt mellom armeringselementene, samtidig som man overvinner ulempene som foreligger ved tidligere kjente metoder.

Når to kabelender skal skjøtes, er det viktig at de to endene bringes til å overlappe hverandre tilstrekkelig før man starter skjøteprosedyren. Det er videre viktig at armeringen forberedes for skjøting før man starter skjøtingen av selve kjernen.

Forberedelsen til skjøteprosessen begynner med å fastlegge posisjonene hvor kabelkjernen og de forskjellige lag av armeringstråder skal skjøtes. Når kabelen omfatter to lag armeringstråder, og hvert lag består av bare én skjøt, kan det være praktisk å plassere en armeringsskjøt på hver side av kjerne-skjøten i langsgående retning av kabelen.

Når de ytre armeringstråder er markert for skjøting, blir armeringselementene på begge kabelender ved forutbestemte steder midlertidig låst i en fast posisjon i forhold til hverandre langs et kabeltverrsnitt som står rettvinklet på kabelaksen. En slik innbyrdes låsing kan f.eks. oppnås ved å montere en brakett som fatter omkring hele kabeltverrsnittet utenpå elementene på hver kabelende ved en bestemt avstand fra hverandre.

Når denne midlertidige låsing er blitt utført, kan armeringselementene på det ytre lag bli viklet eller løftet av slik at man får adgang til de eventuelt innenforliggende armeringslag og kabelkjernen. I enkelte tilfeller er dimensjonene til armeringstrådene så store og materialet er så stivt at trådene må kuttes og erstattes av nye, innskutte filamenter etter at kabelkjernen er skjøtt. I disse tilfeller vil det bli nødvendig å" utføre to armeringsskjøter for hvert armeringslag, men bare én av disse skjøtene vil det være nødvendig å behandle på den måte som er beskrevet her.

Selv om låseutstyret kan bestå av en sirkulær•brakett som fatter omkring hele kabelen, vil det som regel være mer praktisk å benytte flere mindre delbraketter for lettere å være i stand til å vikle av armeringselementene også innenfor de midlertidige fastlåste posisjoner.

Delbrakettene bør bringes på linje med hverandre og fast-holdes i slike posisjoner at de fortsatt ligger koplanart eller på linje under arbeidet med å montere disse fast til grupper av armeringselementer.

Kabelkjernen kan, som nevnt, bestå av én eller flere isolerte ledere, eventuelt innesluttet i en ugjennomtrengelig kappe, og denne kabelkjernen skjøtes på konvensjonell måte mens armeringslagene holdes i beredskap for senere skjøting. Hvis armeringstrådene skal sveises, kan de individuelle sveisepunkter for de enkelte tråder anbringes langs ett og samme kabeltverrsnitt, mens skjøtene til de individuelle tråder derimot fortrinnsvis kan anbringes langs en generatrise på toppen av kabeltverrsnittet dersom trådene skal slagloddes eller sammenbindes av tilsats-materiale.

De to sett med armeringselementer føres nå mot hverandre under strekk til det oppnås en overlapping ved å påføre en spenn-innretning eller et innspenningsutstyr som griper rundt hele kabeltverrsnittet og samvirker med hvert sitt sett av braketter, hvilke spenninnretninger tvinges mot hverandre i en retning parallelt med kabelaksen.

Ved å anvende slike innspenningsutstyr for de to settene med braketter som skal settes under strekk, vil man automatisk oppnå at delbrakettene kommer på linje med hverandre (i samme plan) slik at armeringselementene på ny bringes til den midlertidige fastlåste posisjon. Så snart som en forutbestemt innretting og et forutbestemt strekk er oppnådd, kuttes armeringstrådene av på en slik måte at de blir liggende butt i butt mot hverandre og deretter sammenbindes de ved sveising, lodding eller ved hjelp av andre prosesser.

Nå som armeringselementene er sammenskjøtt enkeltvis eller i grupper, og ved det ønskede strekk, kan innspenningsutstyret fri-gjøres og den midlertidige fastlåsingen kan brytes opp ved å fra-koble brakettene eller delbrakettene. Endelig kan armerings-skjøten behandles på konvensjonell måte med korrosjonsbeskyttelse o. 1.

For ikke å ødelegge kabelkjernen under skjøting av armeringstrådene og også for å redusere korrosjonen på armeringselementene ved skjøtestedet, kan fortrinnsvis en metallisk skjerm, gjerne av aluminium hvis stålarmeringselementer er benyttet, anbringes rundt kjernen ved skjøtestedet før skjøtingen foretas. En slik skjerm vil da funksjonere som en offeranode.

En armeringsskjøt som er bygget opp i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse er bedre enn armeringsskjøter laget ved konvensjonell teknikk. Strekket som opptrer i en sjøkabel,

f.eks. når denne senkes ned mot sjøbunnen, vil bli jevnt fordelt over hele tverrsnittet til armeringen, slik at hvert element i skjøten opptar like store strekk-krefter, og strekket i selve kabelkjernen holdes på et minimum.

For å gi en klarere forståelse av foreliggende oppfinnelse, vises til nedenstående detaljerte beskrivelse av flere utførelses-eksempler av oppfinnelsen, samt til de ledsagende tegninger, hvor: fig. 1 skjematisk viser to kabelender hvor armeringen er for-beredt for skjøting før skjøting av kjernen, i overensstemmelse med en utførelse av foreliggende oppfinnelse, fig. 2 viser skjematisk et tverrsnitt av kabelen og en delbrakett

langs linjen A-A i fig. 1,

fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom en brakett eller en delbrakett

som er sveiset til et armeringselement,

fig. 4 viser skjematisk de to settene armeringstråder som strekkes mot hverandre ved anvendelse av innspenningsutstyr

i overensstemmelse med utførelsen beskrevet i forbindelse

med fig. 1,

fig. 5 viser et tverrsnitt av fig. 4 tatt langs linjene B-B,

fig. 6 viser skjematisk de sammenskjøtte armeringselementer etter

at brakettene og innspenningsutstyret er fjernet,

fig. 7 viser et tverrsnitt av fig. 6 langs linjen C-C,

fig. 8 viser skjematisk en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse, og

figurene 9-10 viser ytterligere utførelser.

I figurene 1-7 er det vist en utførelse av foreliggende oppfinnelse hvor armeringstrådene blir skjøtt langs et tverrsnitt av kabelen. I fig. 1 er det vist to ender av en sterkstrømskabel som omfatter en leder 1 med isolasjon 2 samt armering 3 og endelig et ytre korrosjonsbeskyttende lag 4.

Oppbygningen av kjernen er ikke av noen betydning for foreliggende oppfinnelse, og kjernen kan for så vidt tjene til kraft-overføring eller sambandsoverføring, og den kan også omfatte en ugjennomtrengelig kappe, f.eks. en blykappe, som også må skjøtes. I foreliggende beskrivelse omfatter benevnelsen kjerne således alle kabelkomponenter som befinner seg under armeringslaget eller armeringslagene.

Mens fig. 1 for enkelhelts skyld viser at de to kabelendene forberedes på samme måte til skjøteprosessen slik at armerings-skjøten vil bli arrangert ved samme tverrsnitt som kjerneskjøten, så vil ofte den praktiske løsningen være at de to skjøtene er forskjøvet i forhold til hverandre langs kabelen. Det kan endog være ønskelig å preparere de to endepartier slik at kjernen skjøtes på et sted som er forskjøvet fra området mellom de to midlertidige låsesteder som er indikert ved brakettarrangementene 5.

Etter å ha fjernet de ytre korrosjonsbeskyttende lag 4 og renset armeringselementene ved de posisjoner hvor den midlertidige låsingen skal finne sted, anbringes et sett braketter 5 omkring tverrsnittet til kabelen og loddes eller sveises fast til grupper av armeringselementene. I tegningen er armeringselementene vist som runde tråder, men det er underforstått at oppfinnelsen likevel kan benyttes for flate armeringselementer eller for andre typer armeringselementer som f.eks. profilerte.

I prinsippet vil det være mulig å benytte en brakett 5 i form av en komplett ring eller to halve ringer som monteres fast til armeringselementene. For å gjøre det mulig å forskyve skjøtestedet og for å forenkle bortløfting eller oppvikling av armeringselementene, så er det imidlertid praktisk å benytte to sett med mindre braketter 6, hvor hver av disse monteres på en gruppe tråder som antydet i fig. 2.

Brakettene 5 kan være konstruert på mange ulike måter, og noe av det enkleste vil være å la dem bestå av deler av en enkel sylindrisk ring. Det kan imidlertid også være praktisk å utføre brakettkonstruksjonen med en tilleggsmansjett. Tverrsnittet for en delbrakett 6 utstyrt med en slik ekstra mansjett er antydet i _ fig. 3. Et sveisested eller loddested 7 er indikert, ved hviiket - delbraketten 6 er montert til en armeringstråd 8. I fig. 3 er det også vist anvendelsen av et innspenningsutstyr 9 som (som vist i fig. 4) blir benyttet til å presse eller strekke elementene i retningen av pilen 10 (fig. 3). Innspenningsutstyret 9 ligger an mot mansjettflensen 11, mens den samtidig holder del-braketten 6 inn mot armeringstråden 8.

Under arbeidet med å bringe brakettene på linje og montere brakettene 6 på armeringstrådene, vil det vær mulig å benytte.,.;., innspenningsutstyret 9 vist i figurene 3, 4 og 5 også for detté formål. Imidlertid kan man også velge en enklere sammenbindings-anordning som dog ikke er vist på figuren. Så snart som delbrakettene 6 er montert for å gi den ønskede gruppering av armeringstråder 8, som antydet i fig. 2, blir innspenningsutstyret for delbrakettene fjernet, og de grupperte armeringstråder. løftes eller vikles av i nødvendig lengde for å gi adkomst til de evt. innenforliggende armeringslag samt kjernen.

I fig. 4 er det vist hvordan armeringstrådene er gjort klar for skjøting. Trinnene med å skjøte de enkelte komponenter i kjernen vil ikke bli omtalt her. Tegningen viser heller ikke den " mulige økning i diameter som kan skyldes skjøten. Ved moderne skjøteteknikk vil imidlertid slike diameterøkninger alltid være små. Det kan også nevnes at når armeringsskjøten er forskjøvet ~ bort fra kjerneskjøten langsetter kabelen, så vil kjernediameteren.; ved armeringsskjøtestedet enten være øket minimalt eller ikke. i. det hele tatt. Etter at skjøtingen av kjernen er fullført, legges^ armeringstrådgruppene tilbake på plass eller vikles tilbake inn

mot kjernen inntil de inntar sine opprinnelige posisjoner på ny.

Innspenningsutstyret 9 er, som vist i fig. 3, festet til de

to settene med delbraketter og spent slik at de oppnår å komme på linje med hverandre og gir et forutbestemt strekk i armeringselementene. Det er vesentlig at de to settene med armeringstråder til å begynne med kuttes så lange at de vil overlappe hverandre

eller i hvert fall i det minste vil bli liggende butt i butt. Deretter tilrettelegges armeringstrådene for deres skjøte-operasjon ved at de skjæres slik at det dannes et V-formet spor 12 ved skjøtestedet.

Mens det er viktig at hvert armeringselement på den ene kabelenden vil ligge rett inn mot og butte imot armeringsele-mentet fra den motsatte kabelenden, behøver imidlertid ikke grupperingen på den ene kabelenden å tilsvare grupperingen på den andre kabelenden.

Fig. 5 viser et snitt gjennom linjen B-B i fig. 4 og viser kabelkjernen omgitt av en metallisk skjerm 13 ved og nær arme-ringssk jøten, armeringstråder 8 gruppert og festet til delbraketter 6, samt et innspenningsutstyr 9 som utgjøres av to halv-sirkulære innretninger. Innspenningsutstyrene 9 trekkes mot hverandre v.hj.a. strekkbolter 14. Strekkfisker kan også benyttes for dette formål.

Mens fig. 4 antydet at armeringstrådene kan skjøtes langs en sirkulær linje, kan skjøtene til de individuelle trådene naturlig-vis forskyves én for én, eller i grupper. Dette vil bare medføre at man må kutte trådene på ulike posisjoner mellom innspenningsutstyrene 9. Dette er vist mer detaljert i figurene 8-10.

Fig. 6 viser et eksempel for en komplett armeringsskjøt etter at innspenningsutstyrene 9 er blitt frigjort og fjernet og også etter at brakettene 5, 6 er fjernet. Som indikert i fig. 7, som utgjør et tverrsnitt gjennom armeringsskjøten i fig. 6 (linjen C-C), kan trådene 8 skjøtes i grupper på to og to. Den metalliske skjermen 13 virker som en offeranode etter at kabelen er installert.

Endelig blir korrosjonsbeskyttende lag og eventuelt til-leggskorrosjonsbeskyttelse påført utenpå armeringselementene.

Den ovenstående detaljerte beskrivelse har i stor del dvelt ved skjøtingen av bare ett armeringslag, og det må være klart at en lignende eller identisk teknikk kan benyttes for å skjøte ytterligere lag med tråder eller bånd. Det må også være klart at oppfinnelsen ikke er begrenset til skjøting av armering som består av ståltråder eller stålbånd, da kabelaermering som er i stand til å motstå langsgående strekk også utføres i andre metaller og endog av ikke-metalliske materialer. Den aktuelle kabelarmering som benyttes må selvsagt skjøtes ved å bruke sveise/loddeprosesser og materialer som egner seg for det aktuelle materialet.

Visse problemer skriver seg fra anvendelsen av armerings-materialer som må loddes eller slagloddes istedenfor å sveises, fordi loddematerialet vil søke å flyte bort fra ikke-horisontale steder. En slik løsning som utgjør en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse, er antydet i fig. 8. Armeringstrådene, som kan være sirkulære eller flate, loddes sammen for å utgjøre en rad med individuelle skjøtepunkter. Etter at kabelkjernen er skjøtt (lederne og isolasjonen og eventuelle skjermer) blir armeringstrådene lagt slik at de overlapper hverandre mens de holdes i korrekte posisjoner som beskrevet i forbindelse med figurene 1-7. Det bør fortrinnsvis benyttes braketter 5 som utgjøres av delbraketter 6, samt innspenningsutstyr 9.som strekkes av bolter eller strekkfisker 14. Lengden på rekken av skjøter vil da være en slaglengde til armeringstrådene, og tverrsnittet til armeringsskjøten sett langs linjen B-B vil være som vist i fig. 5.

I noen tilfeller er dimensjonen til kabelen så stor at armeringen ikke lett kan vikles tilbake fra kabelendene mens kjernen skjøtes. I slike tilfeller fjernes armeringen før skjøtingen av kjernen finner sted og den erstattes av pretvistede armeringselementer etterpå. Fig. 9 viser to kabelender som er preparert for skjøting av kjernen, og hvor armeringsskjøten vil være av den loddede eller slagloddede typen. Ved tilfellene vist i figurene 1-7 kan skjøtepunktene anbringes langs et tverrsnitt, idet de to armeringsskjøtene kan anbringes på et hvilket som helst egnet sted, mens, når man skal lodde, må avstanden mellom radene med loddepunkter tilsvare et nøyaktig mulitplum av slag-lengden.

Den fullstendige skjøten er vist i fig. 10, som antyder to rader med skjøtepunkter 20 og 21.

Når skjøtene 20 og 21 fremstilles, bør det bemerkes at bare én av skjøtene må utføres i overensstemmelse med fig. 8 i foreliggende oppfinnelse. Skjøt 21 kan utføres ved å skjøte de pretvistede erstatningstråder 22 til armeringstrådene 23 (fig. 9, 10) til kabelenden på høyre side uten å tilføre strekk. Man må imidlertid være omsorgsfull for å holde alle trådene på sine forutbestemte plasser. Så snart kabelenden til høyre er fullført eller m.a.o. skjøten 21 er ferdig, kan den venstre skjøten 20 fremstilles ved å skjøte trådene 22 til armeringstrådene 24 som tilhører den venstre kabelenden, og da i overensstemmelse med teknikken som allerede er beskrevet i forbindelse med den første utførelsen av foreliggende oppfinnelse og beskrevet i forbindelse med fig. 8.

Delbrakettene som er vist i tegningen er fremstilt slik at de kan presses mot hverandre i en retning parallell med kabelaksen. Alternativt kunne disse brakettene ha sider som forløp parallelt med slagvinkelen til armeringselementene, og innspenningsutstyret kunne være anbragt slik at utstyret ble trukket mot hverandre i en retning parallell med armeringselementenes akser.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for skjøting av kabler, hvilke kabler omfatter en kabelkjerne som består av én eller flere isolerte ledere, eventuelt innkapslet i en ugjennomtrengelig kappe, minst ett lag med armeringselementer, f.eks. tråder, som omgir kabelkjernen, samt eventuelt ytre korrosjonsbestandige beskyttelseslag, hvilken metode omfatter konvensjonelle foranstaltninger for skjøting av kabelkjernen, karakterisert ved at før skjø-tingen finner sted, blir armeringselementene som skal skjøtes, midlertidig fastlåst i en innbyrdes fast posisjon langs en kabel-omkrets i en viss avstand fra skjøtestedet, hvorpå, etter at skjøtingen av kabelkjernen er fullført, de to sett med armeringselementer (3-3, 24-22) blir trukket mot hverandre med en forutbestemt spennkraft og skjøtt, slik at når den eksternt påførte spennkraft fjernes, så vil det enkelte skjøtte armeringselement bli utsatt for praktisk talt samme strekk.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at armeringselementene (3, 24, 22, 8) låses i forhold til hverandre langs kabelens omkrets ved å montere (ved sveising eller på annen måte) en omsluttende brakett (5) til elementene.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at den omgivende brakett, som er inndelt i flere delbraketter (6), monteres til grupper på to eller flere armeringselementer (8), og derved forenkler mulighetene til å løfte armeringselementene bort fra skjøtestedet mens kjernen (1, 2) og eventuelt innenforliggende armeringslag skjøtes.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at de to settene med armeringselementer (3-3, 24-22) strekkes eller tøyes mot hverandre for å oppnå en overlapping, ved anvendelse av et omsluttende innspenningsutstyr (9) til hver(t) av de to (sett med) braketter (5, 6) og ved å presse innspenningsutstyrene sammen i en retning parallell med kabelaksen eller parallell med armeringselementenes akser.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at etter at de overlappende soner av armeringselementene (8) er skåret bort, skjøtes de to sett med elementer (ved sveising eller lodding eller en annen prosess) element til element mens man opprettholder strekket på brakettene (5, 6) inntil alle elementene (8) er blitt skjøtt sammen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at etter at overlappingen av armeringselementene er skåret bort, blir de to sett med elementer skjøtt sammen ved sveising eller lodding (eller ved andre prosesser) av grupper av to eller flere elementer sammen, mens man opprettholder strekket på brakettene inntil alle elementer er skjøtt sammen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at etter skjøting av armeringselementene og frigjøring av trykket på brakettene, blir brakettene (5, 6) fjernet slik at elementene (8) blir fri til å bevege seg i forhold til hverandre ved de midlertidig låste posisjoner.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at for at kabelkjernen ikke skal ødelegges av varme som utvikles under skjøteoperasjonen, og også for å redusere korrosjonen på armeringseelementene ved skjøtestedet, så anbringes en metallisk skjerm (13), fortrinnsvis av aluminium når armerings-kabler av stål benyttes, idet de anbringes eller vikles omkring kabelkjernen ved skjøtestedet før skjøtingen finner sted.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at før brakettene (5) monteres til armeringselementene (8), blir armeringselementene på den ene (eller begge) kabelendene skåret tilbake for å tillate skjøting av kabelkjernen, hvoretter armeringselementene fullføres over kjerneskjøten til overlapping inntreffer ved å montere (ved sveising, lodding e.l.) et sett pretvistede erstatningsarmeringselementer til armeringselementene på en av kabelendene.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at armeringselementets låseposisjon for de to sett med armeringselementer som skal skjøtes, er anbragt tilstrekkelig langt fra hverandre til å tillate skjøting av armeringselementene langs en generatrise til kabelen istedenfor langs et tverrsnitt.