NO146580B - Anordning for optisk, fortrinnsvis visuell bestemmelse av et visst plan - Google Patents

Abstract

Anordning for optisk, fortrinnsvis visuell bestemmelse av et visst plan.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for optisk, fortrinnsvis visuell bestemmelse av et visst plan, hvilken er av den type som er angitt i innledningen til det etterfølgende selvstendige krav 1. Anordningen ifølge oppfinnelsen er først og fremst beregnet for stasjonær oppstilling og ved optisk, fortrinnsvis visuell•betraktning av anordningen oppnås informasjon om hvorvidt man befinner seg i det visse av anordningen definerte plan eller ikke, og informasjon om hvordan man skal forflytte seg i forhold til anordningen for å befinne seg i det nevnte visse plan.

En meget kjent anordning for visuell bestemmelse av et visst plan i navigasjonshensikt, er fyr. En kjent anordning for visuell bestemmelse av et plan som danner en vinkel med horisontalplanet er et planoskop bygget opp av raster. Fyr og lignende anordninger er imidlertid slik beskaffet at man ikke ved å betrakte anordningen kan avgjøre hvordan man skal forflytte seg i forhold til anordningen for å komme til å befinne seg i et av anordningen definert plan. Et fyr sender oftest lys av forskjellige farger i forskjellige sektorer.

Herved oppnås veiledning om hvordan man skal forflytte seg for

å komme inn i den ønskede lyssektor, men i denne sektor gis ingen informasjon om stillingen på det vertikalplan som faller sammen med den respektive sektors bisektris. På grunn av dette utnyttes ofte ved navigering istedet grensen mellom to sektorer for posisjonsbestemmelse. Denne grense er imidlertid ofte ikke den sikreste ferdselsretning mot et fyr.

Planoskop oppbygd av raster er slik utformet

at man ved betraktning av planoskopet i det plan som dette definerer, ser et antall mørke bånd som er anordnet i vinkel til hverandre, slik at,disse danner en liggende form. Ved betraktning av planoskopet i et fra nevnte plan avvikende plan,

ser man mørke bånd hvilke er anordnet i vinkel til hverandre på samme vis som nevnt, men der to mot hverandre løpende bånd ikke møtes, men ligger forskjøvet i forhold til hverandre.

Ved anvendelse av planoskopet avleses således hvordan to bånd møtes eksakt for å danne et V eller om de ligger forskjøvet i forhold til hverandre. Det er meget vanskelig å skjelne en slik liten forskyvning fra det at båndene møter hverandre eksakt. Dette medfører at den presisjon som oppnås med et kjent planoskop ikke alltid er tilfredsstillende.

I tillegg til ovenstående skal nevnes svensk patent nr. 354.354, som viser en ytterligere utførelse av en anordning for visuell bestemmelse av et visst plan.

Felles for tidligere kjente anordninger av det ovennevnte slag er at det interferensbildet som indikerer at betrakteren befinner seg i det av anordningen definerte plan,

er vanskelig å tyde entydig. En liten avvikelse fra nevnte plan medfører, spesielt på langt hold, at det ikke går an å oppdage forandringene i interferensbildet på grunn av at øyet har meget vanskelig for å skille ut detaljer i et mønster på langt hold.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe en anordning der det forefinnes et av-lesningsmønster, hvilket er utformet slik at øyet er meget følsomt for forandringer i mønsteret, endog på meget langt hold. Dette i motsetning til det ovennevnte planoskop, som har den ulempe at det ikke er mulig å anvende dette på langt hold, f.eks. på slike avstander som er aktuelle ved veibygging etc, for å oppnå en stor planstrekning, da de . svarte bånds antall minsker ved stor avstand samtidig som disses størrelse øker slik at de ved en viss avstand helt dekker planoskopets flate, hvilket da oftest gir inntrykk av å ha en jevn farge.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse som ovenfor nevnt, er løst ved hjelp av de karakteristiske trekk som fremgår av karakteristikken til det etterfølgende selvstendige krav 1, samt av de etterfølgende uselvstendige krav.

Som det fremgår av det etterfølgende, kan optiske bestemmelser foruten rent visuelle, skje med synlig lys, infra-rødt lys, laser etc.,- der avlesning således skjer med ett for formålet hensiktsmessig lysfølsomt utstyr.

I det etterfølgende skal oppfinnelsen beskrives

nærmere i forbindelse med tegningen, der

fig. 1 viser en"anordning ifølge oppfinnelsen sett på skrått ovenfra,

fig. 2 viser anordningen ifølge fig. 1 sett ovenfra,

fig. 3a-3c viser forskjellige interferens-mønstre som anordningen gir opphav til,

fig. 4 viser anordningen ovenfra med en bak denne anbragt lyskilde,

fig. 5 viser en utførelsesform av oppfinnelsen beregnet på elektronisk avlesning av interferensfenomenene,

fig. 6 viser en flylandingsbane sett i innflyvningsretningen,

fig. 7 viser en landingsbane sett fra siden

og forsynt med innflyvingslys, og

fig. 8 viser anordningen anvendt som sjø-navigåsj onshj elpemiddel.

I bl.a. det svenske patent nr. 7307577-2 beskrives oppståelsen av moarémønster.

I figur 1 vises en anordning ifølge oppfinnelsen sett på skrått ovenfra, og.i figur 2 rett ovenfra. Anordningen omfatter et bakre raster 1 og et første fremre raster 2, hvilket danner en vinkel betegnet a, med det bakre raster 1. Rasterlinjene dannes av transparente linjer 4 og ikke transparente linjer 5- Rasterlinjene i de nevnte to rastere er innbyrdes parallelle, videre forefinnes et andre fremre raster 3 som hovedsaklig ligger ved siden av det første fremre raster 2 og anordnet parallelt med det bakre raster 1. Også det andre fremre rasters 3 rasterlinjer er innbyrdes parallelle med de øvrige rasteres 1,2 rasterlinjer.

Det første fremre raster 2 er leddforbundet med det bakre raster 1 ved disses ene ende, med et for formålet hensiktsmessig ledd 6. Dette ledd 6 muliggjør en endring av vinkelen a mellom det bakre 1 og det fremre raster 2.

Et forskyvbart og låsbart stag 7 eller lignende, er anordnet mellom det bakre 1 og det første fremre raster 2 for å bibeholde en ønsket vinkel mellom rasterene. Også det

.andre fremre raster 3 er forflyttbart anordnet fra og til det bakre raster 1, der den ønskede stilling mellom det bakre 1 og

det andre fremre raster innstilles og låses med et forskyvbart og låsbart stag 8 mellom sistnevnte to rasterenheter 1,3-Rasterlinjene dannes som ovenfor nevnt av ikke transparente linjer 5 adskilt av transparente mellomrom 4.

De ikke transparente linjer 5 utgjøres av stenger 9 eller rør. Disse stenger 9 eller rør kan være av metallisk materiale

eller plastmateriale avhengig av anordningens størrelse, men er fortrinnsvis stålstenger eller stålrør.

Stengene 9 eller rørene er kun festet i en omkring hvert raster 1,2,3 løpende parallellepipedisk ramme 10a-10c, fortrinnsvis utført i stål. Por at anordningen skal kunne plasseres støtt, spesielt i forbindelse med store enheter, med bl.a. hensyn til vær og vind, rager det ut hensiktsmessige stag fra nevnte rammer, hvilke stag f.eks. er fast forankret i marken.

Avstanden mellom stengene 9 til det bakre raster, i forhold til avstanden mellom stengene 9 i de fremre rastere 2, 3 som 9:6 til 9:8, og er fortrinnsvis 9:7,5. Videre forholder stengenes 9 tykkelse seg til avstanden mellom disse i de fremre rastere 2,3 som 20:7,5 til 10:7,5, fortrinnsvis 15:7,5-

Et konkret tilfelle er således at stengenes 9 eller rørenes tykkelse eller diameter i alle rastere 1,2,3 er 15 mm og at avstanden mellom stengene 9 eller rørene i det bakre raster 1 er 9 mm og i de fremre rastere 2,3 til 7,5 mm.

I ett slikt tilfelle kan f.eks. det bakre raster 1 ha en

lengde på ca. 10 m og en høyde på ca. 2 m. Som det framgår av det foregående, er en foretrukken utførelsesform den at alle stenger 9 eller rør har samme tykkelse eller diameter.

I figur 3a-3c vises de tre typer av interferens-mønster som oppstår når lys faller gjennom rasteranordningen ifølge oppfinnelsen.

Når det bakre raster 1 danner en vinkel a med det første fremre raster 2 og er parallelt med det andre fremre raster 3, oppnås et interferensmønster bestående av et antall med rasterlinjene parallelle, brede mørke bånd 11,12 slik som vist i fig. 3a, ved betraktning av anordningen fra en retning i hele det normalplan som defineres av rasterlinjenes 4,5 retning og normalretningen mot rasterflatene, forutsatt at de fremre rastere 2,3 befinner seg nærmere betrakteren enn det

bakre raster 1.

Interferenslinjene 11,12 er således innbyrdes parallelle og parallelle med rasterlinjene både med hensyn til det første 2 og det-andre fremre raster 3-

Når samme rasteroppstilling betraktes fra en retning under nevnte normalplan, opptrer det interferensmønster som vises i fig. 3b. Dette interferensmønster består også av et antall brede 13,12 bånd der de brede bånd 13 som dannes av det bakre 1 og det første fremre raster 2, danner en vinkel med den sistnevnte rasterramme 10b på en slik måte at disse bånd 13 er vinklet oppad regnet fra de bånd 12 som dannes .av det bakre raster 1 og det andre fremre raster 3, hvilke sistnevnte bånd 12 er parallelle med det andre fremre rasters 3 rasterramme 10c. Denne effekt oppnås ved at det bakre raster-1 og det første fremre raster 2 innbyrdes danner nevnte vinkel a og ved at det bakre 1 og det- andre fremre raster 3 er parallelle.

På tilsvarende vis dannes, når samme rasteroppstilling betraktes i en retning over nevnte normalplan, ett interferensmønster der brede bånd 14, frambragt av det bakre 1 og det første fremre raster 2, er vinklet nedad fra de brede bånd 12 som dannes av det. bakre raster 1 og det andre fremre raster 3, hvilke sistnevnte bånd 12 er parallelle med det andre fremre rasters 3 rasterramme 10c.

Ved at det andre fremre raster 3 er parallelt med det bakre raster 1, dannes således alltid brede bånd 12 parallelle med det andre fremre rasters 3 rasterramme 10c, hvor-, ved disse bånd tjener som referansebånd 12 med hensyn til den vinkel som det øvrige interferensmønster 11,13,14 danner med det første fremre rasters 2 rasterramme 10b. Ved at det menneskelige øyet er meget følsomt for diskontinuerlige vinkel-forandringer ved en linje, er dette en meget god referanse. Den vinkel som de brede bånd 11,13,14 danner med referansebåndene 12 er et direkte mål på hvor langt over eller under nevnte normalplan det punkt ligger fra hvilket betraktningen skjer. Jo lengre over respektivt under nevnte normalplan, betraktnings-punktet ligger, desto større blir vinkelen mellom de vinklede bånd 13,14 og referansebåndene 12. Ved å endre vinkelen a mellom det bakre 1 og det første fremre raster 2, kan de vinklede bånds 13,14 vinkel mot referansebåndene 12, reguleres til å bli større eller mindre ved betraktning fra et visst betraktnings-punkt over eller under normalplanet. En større vinkel mellom det bakre 1 og det første fremre raster 2 medfører at vinkelen mellom de vinklede bånd 13,14 og referansebåndene 12 øker. Ved å stille inn vinkelen a kan således følsomheten med hensyn til interferensmønsterets forandring for en viss forflytning av betraktningspunktene velges. Avhengig av anvendelsesom-rådet for anordningen kan vinkelen a variere meget, men for utendørs bruk og for stor presisjon er et hensiktsmessig intervall for vinkelen a 5° til 25°.

Innstilling av det andre fremre rasters 2 avstand til det bakre raster 1 gjøres slik at de brede referansebånd 12 hovedsaklig blir like brede som de vinklede bånd 13,14.

Således medfører anordningen ifølge oppfinnelsen at betrakteren ved betraktning av anordningen oppnår informasjon om på hvilken side, dvs. over eller under, av det .a.v anordningen definerte plan, dvs. normalplanet, betrakteren befinner seg eller om betrakteren befinner seg i normalplanet.

I fig. 4 vises en anordning ifølge oppfinnelsen der det forefinnes en skive 20 av transparent materiale, såsom f.eks. opal akryl, bak det bakre raster 1 sett fra betraktnings-punktet. Denne skive 20 har i det minste samme areal som det bakre raster 1. Videre forefinnes hensiktsmessig en kappe 21 i hvilket det er anordnet et antall ikke viste lyskilder for å tilveiebringe en jevn opplysning av nevnte skive 20. Ved at skiven er jevnt opplyst kan anordningen også benyttes i mørke.

Da anordningen er beregnet for visuell

betraktning er lyskildene anordnet til å utsende synlig lys.

Imidlertid kan også en optisk betraktning av anordningen skje ved at et lysfølsomt organ, f.eks. et kamera, for omvandling av et bilde til elektriske signaler, mottar lyset fra de bak rastrene forekommende lyskilder etter at dette har passert rastrene. Herved kan etter omvandling av det mot-tatte bildet til elektriske signaler, en anordning vurdere det interferensmønster som er mottatt og derved gi informasjon om hvorvidt objektet, på hvilket det lysfølsomme organ er plassert, befinner seg over, under eller i normalplanet. I ett slikt tilfelle er det hensiktsmessig at lyskildene utstråler infrarødt lys for at den lysfølsomme anordning ikke skal forstyrres av dagslys eller kunstig allmenbelysning.

En ytterligere utførelsesform er vist i fig. 5 der det bak det bakre raster 1 er anordnet en lysfølsom anordning 23 av det ovenfor nevnte slag, hvilken er anordnet til

å motta det interferensmønster som oppstår når lys fra en i . avstand fra anordningen forekommende gjenstand eller et objekt faller gjennom rastrene fra disses fremre side og mot nevnte lysfølsomme anordning 23, dvs. i pilens 24 retning. Den lys-følsomme anordning 23 er da anordnet til å forvandle det mot-tatte bildet til elektriske signaler hvilke avgis til en detektor 25 for detektering av signalene, hvilken detektor også analyserer objektets stilling i forhold til normalplanet ved hjelp av det framkommende interferensmønster. Til anordningen er det endog tilsluttet en overføringsanordning 26 hvilken er anordnet til å overføre det oppnådde resultat til objektet via konvensjonell trådløs sending og/eller overføre informasjonen til en sentral behandlingsenhet. Den i forbindelse med fig. 5 beskrevne lysfølsomme anordning 23 kan anordnes til å være følsom for synlig lys, infrarødt lys eller laserlys avhengig av i hvilken hensikt og under hvilke om-stendigheter anordningen anvendes.

I forbindelse med fig. 6 og 7 vises et eksempel på anvendelse av anordningen ifølge den foreliggende.oppfinnelse.

Fig. 6 forestiller en flylandingsbane 30 sett i innflyvningsretningen. Ved siden av landingsbanen 30 forefinnes på alle større flyplasser, lamper 31 hvilke utsender to lyssektorer, en

■rød 32 og en hvit sektor 33- Den røde sektor 32 forefinnes mellom en vinkel på 0° til 3>5° mot horisontalplanet, og den hvite sektor 33 mellom en vinkel på 335° til 7>0°. Lampene

31 er i landingsbanens 30 lengderetning plassert symmetrisk om de ideelle landingspunkter for et fly. De hvite sektorer 33 viser på avstand hensiktsmessige innflyvningsvinkler mot marken, og de røde sektorer 32 viser uhensiktsmessige.innflyvningsvinkler. Imidlertid er innflyvningsvinkelen individuell for hver flytype. For store fly, såsom store jetfly for passasjer-befordring, er det 'farlig med hensyn til landingsbanens lengde, å sette ned flyet for nærme de i innflyvningsretningen borteste lamper 31. Derfor tvinges pilotene til å ligge på grensen mellom rød 32 og hvit 33 sektor til det nærmeste par lamper etter som det ikke går an å avgjøre hvor i disses hvite sektor 33 planet befinner seg. Dette er imidlertid utilfredsstillende med tanke på at planet derved flyr inn nær den risikable røde sektor 32.

Ved å anbringe en anordning ifølge oppfinnelsen, generelt betegnet 40, på hver side av landingsbanen ved landingspunktene og anbringe disse med en vinkel 3 mot horisontalplanet lik 86,5°, blir det av anordningen definert et normalplan med helling 3,5° mot horisontalplanet som_ går ut fra landingspunktene, hvilket normalplan piloten kan følge.

Ved at en avvikelse fra ideell høyde for flyet, dvs. en avvikelse fra normalplanet bevirker at piloten ser interferens-mønster hvilket er vinklet på den ovenfor beskrevne måte, kan piloten direkte avgjøre hvordan han skal føre flyet for å ferdes i normalplanet. Slik anordninger ifølge oppfinnelsen er beskrevet i det foregående, kommer når flyet ligger for lavt, interferensmønstrene til å være vinklet oppad, og når flyet ligger for høyt, til å være vinklet nedad. Således avleses korrigeringsretninger ifølge samme prinsipp som for lignende instrumenter i flyet..

Vinkelen 6 mellom anordningen og horisontalplanet kan innstilles med en ikke vist anordning slik at vinkelen 3 og dermed normalplanet tilpasses for forskjellige flytypers ideelle innflyvningsplan. Når flyet ligger ideelt ser interferensmønsteret -ut slik som vist i fig. 6. Ved en hensiktsmessig innstilling av vinkelen a( mellom det bakre raster 1 og det første fremre raster 2, kan en hensiktsmessig nøyaktighet uttrykt som forholdet avvikelse i høyde fra normalplanet til avstanden til landingspunktet velges. Med foreliggende anordning er det mulig å tilveiebringe stor nøyaktighet. Por innflyvning er det hensiktsmessig at vinkelen a er slik at piloten klart ser en vinkel mellom de vinklede bånd 13,14 og referansebåndene 12 når forholdet mellom flyets høydeavvikelse fra normalplanet til avstandeh til landingspunktet er 1-:1000.

Ved denne spesielle tilpassing er det hensiktsmessig å forsyne anordningen ifølge oppfinnelsen med belysning som ovenfor nevnt eller å belyse anordningen med en lyskilde fra flyet som tidligere nevnt, og derved anvende elektronisk detektering av interferensmønsteret slik som beskrevet.

På tilsvarende vis som beskrevet i det foregående angitte eksempel, kan anordningen ifølge oppfinnelsen anvendes for sjøfartsnavigering. I fig. 8 vises skjematisk anordningen 40 oppstilt for sjøfartsnavigering. I fig. 8 er anordningen ifølge oppfinnelsen oppstilt slik at det bakre rasters 1 langsider er vertikalt rettet. Anordningen i fig. 8 er vist stående på et betongfundament 41 ved en strandkant. Tallet 42 betegner vann. Ved denne oppstilling definerer således anordningen ifølge oppfinnelsen et vertikalt plan i normalretningen til det bakre raster. På tilsvarende vis som i det ovenfor gitte eksempel, kan således sjøfarere betrakte

anordningen og derved få opplysning om hvordan de skal forflytte fartøyet for å komme til å befinne seg i normalplanet. Herved kommer de vinklede bånd 13,14 til å være vinklet i forhold til referansebåndene 12 slik at korreksjonsretningen er den samme som den retning til hvilken de vinklede bånd 13,14 heller i forhold til referansebåndene, dvs. på samme måte som ovenfor beskrevet. Normalplanet faller sammen fortrinnsvis med den ideelle seileretning.

For belysning av anordningen kan en skive 20 med tilhørende lyskilder, som ovenfor beskrevet, anbringes bak det bakre raster 1. I de tilfeller der anordningen er stilt opp på en plass til hvilken det er dyrt å føre frem elektriske kabler, kan lyskildene utgjøres av gasslyskilder hvilke styres, med en -solventil på samme måte som er vanlig for fyr. Selvsagt kan også anordningen ifølge oppfinnelsen forsynes med anordninger beregnet for elektronisk detektering av interferens-mønsteret liksom med lyskilder, hvilke utsender infrarødt lys såsom ovenfor beskrevet i forbindelse med utnyttelse av anordningen ved innflyvning av fly.

Et tredje eksempel på utnyttelse av anordningen ifølge oppfinnelsen, er som planoskop, f.eks. ved veibygning. I dette fall stilles anordningen opp slik at normalretningen for det bakre raster 1 er parallell med f.eks. den ønskede veibane og på den høyde over den blivende veibane som førerne av veianleggsmaskinene befinner seg, samt slik at nevnte normalplan hovedsaklig ligger i horisontalplanet. For ytterligere å forsterke inntrykket av interferensmønsteret for øyet, kan to enheter settes ovenpå eller ved siden av hverandre, idet hver enhet omfatter et bakre raster 1, et første fremre raster 2 og et andre fremre raster 3- Enhetene plasseres herved slik at hvert raster 1,2,3 tilhørende den ene enhet plasseres i samme plan som motsvarende raster 1,2,3 tilhørende den andre enhet. Med anordningen plassert som i fig. 1, plasseres således to anordninger 1,2,3 ovenpå hverandre, hvorved den totale betraktningsflate fordobles. I denne utførelsesform velges de to bakre 1 og de to andre fremre 3 rastere med samme deling som ovenfor nevnt for det bakre 1 respektive det andre fremre raster, mens f.eks. det nedre første fremre raster har en deling som er tettere enn de bakre rastere, mens det øvre første fremre raster har en deling som er motsvarende mer åpent enn de bakre rastere. Selv i dette tilfelle kan anordningen selvsagt utrustes med belysning, elektronisk billeddektektering etc. som nevnt ovenfor.

Som det framgår av ovenstående frambyr anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse- meget store for-deler i det at det er mulig å avgjøre hvordan man skal forflytte seg eller et objekt for å komme i ett av anordningen definert plan, med høy presisjon.

Oppfinnelsen skal ikke ansees begrenset til de ovenfor angitte utførelsesformer eller til anvendelse som beskrevet i de ovenfor angitte eksempler, idet oppfinnelsen kan varieres innen rammen av de etterfølgende krav.

Claims (15)

1. Anordning for optisk, fortrinnsvis visuell bestemmelse av et visst plan, hvilken er slik beskaffet at man ved betraktning av anordningen får informasjon om enten på hvilken side av nevnte plan man selv eller en gjenstand befinner seg, eller om man selv eller gjenstanden befinner seg i nevnte plan, hvilken anordning omfatter to eller flere rasterenheter, karakterisert ved at det forefinnes i det minste en rasterenhet, hvilken omfatter et første fremre (2) raster, hvilket danner en vinkel med et bakre raster (1) bak det første fremre raster (2) og et andre fremre raster (3) foran det bakre raster (1) hovedsakelig beliggende ved siden av nevnte første fremre raster (2) der det andre fremre raster (3) er anordnet parallelt med det bakre raster (1), og at samtlige rasteres (1,2,3) rasterlinjer er innbyrdes parallelle, samt at de to fremre rastere (2,3) har lik rasterdeling, hvilken avviker fra det bakre rasters (1) deling, hvorved interferensmønster, såkalt moarémønster, oppstår når lys faller gjennom rasterene (1,2,3) og hovedsakelig slik at interferensmønsteret forårsaket av det første fremre raster (2) og det bakre raster (1) består av mørke bånd, parallelle med rasterlinjene når anordningen betraktes i nevnte visse plan, og består av mørke bånd, hvilke danner en vinkel med rasterlinjene når anordningen betraktes utenfor nevnte visse plan, samt at interferensmønsteret forårsaket av det andre fremre raster (3) og det bakre raster (1) består av mørke bånd, hvilke alltid er parallelle med raster-lin jene.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at to rasterenheter er plassert i kontakt med hverandre, slik at hver rasterenhets resp. raster (1,2,3) ligger i samme resp. plan og at den ene rasterenhets førsté fremre raster (2) har en deling som er tettere enn dets bakre raster (1), mens den andre rasterenhets første fremre raster (2) har en deling som er tilsvarende åpnere enn dets bakre raster (1).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det første fremre raster (2) og det bakre raster (1) er,leddforbundet med hverandre i disses ene ende, for å muliggjøre en endring av vinkelen mellom nevnte to rastere (1,2).

4. Anordning ifølge krav 1 eller 3, karakterisert ved at det andre fremre raster (3) er forflyttbart anordnet fra og mot det bakre raster (1).

5. Anordning ifølge krav 1, 2, 3 eller 4, karakterisert ved at rasterlinjene utgjøres av parallelle stenger eller rør (9) og mellomrom mellom nevnte stenger eller rør (9).

6. Anordning ifølge krav 1, 2, 3, 4 eller 5, karakterisert ved at det forefinnes en skive (20) av transparent og matt materiale, som f.eks. opal akryl, bak det bakre raster (1), hvilken skive (20) i det minste har samme areal som det bakre raster (1) og at det bakom nevnte skive forefinnes lyskilder for en jevn belysning av nevnte skive (20) i den hensikt å muliggjøre anvendelse av anordningen i mørke.

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at nevnte lyskilder utstråler synlig lys.

8. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at nevnte lyskilder utstråler infrarødt lys.

9. Anordning ifølge krav 1, 2, 3, 4 eller 5, karakterisert ved at det bakom det bakre raster (1) forefinnes en lysfølsom anordning (23) for mottagelse og detektering av det interferensmønster som oppstår når lys fra en gjenstand faller gjennom rastrene (1,2,3) fra disses fremre side mot nevnte lysfølsomme anordning (23).

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at nevnte lysfølsomme anordning (23) er mottagelig for synlig lys.

11. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at nevnte lysfølsomme anordning (23) er mottagelig for infrarødt lys.

12. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at nevnte lysfølsomme anordning (23) er mottagelig for laserlys.

13. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved , at avstanden mellom stengene (9) ved det bakre raster (1) forholder seg til avstanden mellom stengene (9) i de fremre rastere (2,3) som 9:6 til 9:8, fortrinnsvis 9:7,5, og at stengenes (9) eller rørenes tykkelse forholder seg til avstanden mellom disse i de fremre rastere (2,3) som 20:7,5 til 10:7,5, fortrinnsvis 15:7,5.

14. Anordning ifølge krav 13, karakterisert ved at stengene (9) eller rørene i samtlige rastere (1,2,3) har samme tykkelse.

15. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at stengene (9) eller rørene er festet i en omkring hvert raster forløpende parallellepipedisk ramme (1 Oa,10b,10c).