NO146301B - Filterelement for bruk ved undersoekelse av avfoering. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår filterelement til bruk ved flyte-eller synkeseparering av egg fra feka.lier i en beholder, hvilket element er utstyrt med filteråpningér som tillater egg å passere, men hindrer gjennomgang av fékalier.

Ved undersøkelse av avføring, i den hensikt å be-stemme nærvær av egg av slike parasitter som finnes i avføring, er det, særlig når angrepet er relativt svakt og til en viss grad avhengig av avføringens fysiske tilstand, viktig at det oppnås god separasjon av eggene fra avføringen. Samtidig er det ønskelig at de arbeidstrinn som består i preparering av avføringsprøvene, som i beste fall er illeluktende og estetisk ubehagelig, skal være så enkle, kortvarige og forurensingsfri overfor laboranten og laboratoriet som mulig. Det er åpenbart en fordel at beholdere og hjelpeapparatur kan kasteé etter bruk for å unngå ubehaget ved rengjøring. Ved laboratorie-behandling av mange prøver hver dag, slik som det er vanlig i aktive veterinærkliriikker, må engangsapparatur ikke bare koste lite, men må være miljøforsvariig.. For tiden yil disse forhold og andre klart peke på at apparaturen bør være av billig plast som polyetylen og ha så få deler som mulig...

I mange år har den foretrukne laboratoriemetode

med forskjellige variasjoner vært flyte- eller synkemetoden hvor en væske med egenvekt mellom egenvekten til egget og de andre bestanddeler i avføringen røres inn i prøven, og man gir egget anledning til å separeres ved flotasjon fra de andre bestanddelene. Egget som således har flytt opp på toppen av væsken overføres derpå til et objektglass for mikroskopering,

f. eks. ved å berøre væskeoverflaten med dekkglass eller objektglass. Under mikroskopet kan eggtyperié iakttas og graden

av angrep eller infeksjon kan bedømmes ved å telle hver egg-type som man ser i mikroskopfeltet.

Denne utgangsmetode har vært forbedret på flere måter, men lider fremdeles av forskjellige problemer, ikke bare estetisk, men også med hensyn på unøyaktigheten eller dår]ig reproduserbarhet.

Tidligere forbedringer har bestått i 1) sentri-fugering av flyte- eller synkeblandingen for å oppnå en skarp separasjon, 2) filtrering av flyte- eller synkeblandingen .fra blandingsbeholderen og ned i en annen beholder ved å helle den gjennom en sikt, både metalliske og ikke-metalliske sikter har vært brukt. Væsken føres gjennom sikten ved tyngdekraften. I denne andre beholder vil eggene, som for størstedelen er befridd fra andre avføringsbestand-deler, flyte opp og overføres som ovenfor nevnt til et dekkglass for mikroskopering. Litteratur på området er: COLES, E.H. "Veterinary Clinical Pathology", W.B. Saunders Co., Philadelphia., 1967, side 332.

CHANDLER, A.C. "Introduction to Parasitology", 8. utgave, John Wiley & Sons, N.Y., 1949, sidene 249 - 251.

BODDIE, G.F. "Diagnostic Methods in Veterinary Medicine", Lippincott, Philadelphia, 1953, side 309.

HOSKINS, H.P. et al, Ed. "Canine Medicine", American Veterinary Publications, Inc., Santa Barbara, California, 1959, sidene 605, 606.

Slike fremgangsmåter beskrives ved en nylig forbedring i US patent nr. 3.819.045, hvor man finner en kom-binasjon av apparaturdeler, som omfatter en kopp for prøve-taking av avføring, et lokk for bruk ved transport av prø-ven til laboratoriet, et åpent rør for nedsetting i koppen og loddrett opptak fra koppen, i form av en behandlingsbe-holder, et stempel med diameter som passer tett i røret, hvilket stempel har perforert overflate og en stempelstang som stikker ut aksialt. I laboratoriet blir lokket tatt av koppen, det åpne rør settes ned i koppen omkring avfør-ingen, røret fylles delvis med flyte- eller synkevæske, avføring og fortynningsmiddel (flyte- eller synkevæske) blandes med en trepinne som leveres med settet, stemplet som holdes i håndtaket settes inn i koppens åpne øvre ende og presses nedover, slik at man presser mye av avføringen som en kake mot bunnen av. stemplet, mens væsken og en del av eggene går gjennom perforeringene i stemplet og strømmer inn i rommet over stemplet. Stempelhåndtakets lengde er kort nok til at når stemplet går i "bunnen" er toppen av håndtaket helt inne i beholderen. Hvis mengden av avførings-prøve og tilsatt fortynningsmiddel ikke var for stor, vil toppen av håndtaket ikke være helt nedsenket i blandingen og laborantens fingre blir ikke forurenset. Det. påfylles derpå mer fortynningsvæske for å fylle røret, slik-at det såvidt strømmer over og danner en menisk på toppen, hvorfra eggene i rommet over stemplet kan oppsamles på kort tid. Ved å plassere et dekkglass på menisken oppsamles en væske-diråp.e med tilhørende egg, og under mikroskopet bestemmer man så antall og type egg..'

I henhold til foreliggende oppfinnelse vil man oppnå følgende: 1) en vesentlig reduksjon av antall spesiåldéler, idet man benytter standardiserte masseproduserte transporter-ingsbeholdere som ikke bare. brukes til transporten, men også til prøvetakingen, - ' ••" . 2) . en vesentlig forbedring i separasjonsgråden for egg fra avføringen, slik at man komme frem til en riktig bedømm-else av infeksjonsgråden hos dyret som prøven er tatt fra.

Disse og andre formål med oppfinnelsen oppnås ved et filterelement av den innledningsvis nevnte type som er kjennetegnet ved det som fremgår av kravene.

Påvisning av eventuelle egg i prøver av avføring forutsetter bruk av en standardisert transportbeholder ved flyte- eller synkeseparasjon av egg fra avføring, idet man i henhold til metoden benytter a) et væskefortynningsmid-

del med egenvekt mellom eggets og avføringens egenvekt og

b) et beger åpent øverst og med tverrsnittsareal omkring halvparten av transportbeholderens tverrsnittsareal og hvor

begeret er forsynt med en rekke perforeringer langs sidene med dimensjoner bare noen ganger større enn eggstørrelsen,

og omkring øvre sideflate forsynt med et kraveformet lokk for transportbeholderen, idet lokket er konisk avsmalnende på undersiden med avsmalnende diameter i retning oppover, slik at eventuelle oppstigende egg ledes innover gjennom

■ ■ ■ i

nevnte perforeringer og inn i begeret, c) dannelse av en blanding av avføringen i transportbeholderen med flytende fortynningsmiddel, d) senkning av begeret i denne blanding, slik at eggene filtreres inn i begeret, e) lukking av transportbeholderen med begerets kravelokk, f) tilsetning av tilstrekkelig fortynningsvæske til å overfylle begeret noe, n under dannelse av en væskemenisk som de filtrerte egg sti-ger opp til.

På tegningen er det vist et utførelseseksempel

-på et filterelement ifølge oppfinnelsen..

Det rørformede beger 1 er lukket i bunnen 2 med

en rund bunn, men en flat bunn ville også være brukbar. Begeret er åpent øverst ved 3. Omkring øvre del av veggen er det anordnet et kraveformet lokk 4, som er festet til eller støpt i ett stykke med øvre del av begeret 8. Omkretsen av lokket er utformet slik at det passer over en standard transportbeholder (ikke vist), f. eks. en plastampulle med sy-lindrisk form som er kjent fra farmasøytisk industri. I forbindelse med det spesielle lokk som er vist på figuren, kan ampullen eller beholderen som lokket skal settes på, være en standcird 15-33 ml plastampulle, som vanligvis leveres fra fab-rikken med plastknepplokk. Innsiden av lokkets nedre leppe er således bøyd innover og oppover, som vist ved 7, i samme form

som knepplokket. Hvis begret med lokket således settes ned i en slik beholder og presses fast nedover, vil lokket smette omkring rillen på mottagerbeholderen og lukke tett. Dette trekk utgjør ingen del av oppfinnelsen.

Det er ønskelig at det foreligger en stor ringformet klaring eller åpent rom mellom innsiden av transportbeholderen og begrets utside. Fortrinnsvis bør begrets inn-vendige tverrsnittsareal være omtrent lik det ringformede rommets tverrsnittsareal, og dette forhold oppnås ved å

gjøre begrets ytterdiameter omtrent lik 3/4 av beholderens innerdiameter. Dette store mellomrom er gunstig for å gi rikelig rom til at avføring kan suspenderes uten å pakkes sammen.

Det vil være klart at hvis det var ønsket beholdere med annen toppform, f.eks. skrulokk, ville begerlokket være formet med en tilsvarende del som passet til å lukke en slik skrutopp. På lignende måte kunne lokket bestått av en kork, med et gjennomgående hull, som det rørformede begret ble satt inn i.

En ekstra fordel ved å benytte begre oppnås ved

å gjøre den ringformede toppflaten 6 på kravelokket konkav, slik at det dannes en ringformet utsparing omkring toppen av begret som er stor nok til å holde på flere dråper av over-flytende væske som renner over begerkanten.

Begrets nedre sidevegger er utstyrt med sikteanord-ninger eller filteranordninger som fortrinnsvis består av en rekke hull 5 som bare er noen ganger større enn eggene. Runde huller med 1 til 1,5 mm i diameter og innbyrdes avstand på ca. 1,5 mm dekker mesteparten av sideveggene og har vist seg meget tilfredsstillende. Andre hullformer som er avlange eller til og med danner horisontale eller vertikale spalter, vil også være tilfredsstillende, så lenge deres minste dimensjon vil slippe gjennom eggene, men holde til-bake mesteparten av fibermaterialet eller andre avførings-bestanddeler.

Materialet i begret er ikke avgjørende for oppfinnelsen utover det som er nevnt innledningsvis. I forbindelse med billige begre som bortskaffes ved forbrenning som oftest vil være tilfelle, er støpt polyetylen fullt tilfredsstillende .

For et beger 15 mm i ytterdiameter ganger 2 5 mm høyt under lokket, vil 10 sirkulære rekker som hver inne-holder ca. 19 hull, dekke hele sylinderflaten.

En forbedring av oppfinnelsen angår formen på lokkets underside i forhold til den tilstøtende veggen på begret. Man har funnet at det er en fordel å lede de eggene som flyter til overflaten av det ringformede rom mellom begret og mottagerbeholderen til perforeringene i begerveggen, og videre at perforeringene må anordnes så høyt som mulig under lokkets underside, slik at eggene kan flyte fra det ringformede oppsamlingsrom gjennom perforeringene og inn i begret.

Man oppnår dette ved å forme undersiden av lokket ved 9 konisk med den avsmalnende ende i retning oppover og ved å anordne et sett begerperforeringer 10 så nær som mulig opp til sammenføyningen mellom denne konus og begret, der-ved lede:s eggene av den koniske flate (som virker som en dyse), inn i perforeringene 10 og disse eggene vil komme i tillegg til egg som allerede har trengt gjennom de nedre perforeringer, eksempelvis 5.

Selv om undersiden 9 av lokket 4 er vist konisk eller skråttstillet på figuren, vil man forstå at det kan tenkes andre oppadragende, sammenløpende skråflater, f.eks. klokkeformet eller kuleformet, idet det viktige trekk er at overflaten virker som ledeflater eller dyser for eggene mot de øvre perforeringer 10 gjennom begret.

På figuren er disse perforeringer 10 utformet som spalter, som tilsammen opptar nesten hele omkretsen langs begret i dette nivå, idet broene åv materiale mellom nabo-spaltene er så smale som mulig, slik at man oppnår maksimal gjennomstrømningsåpning for eggene, mens man fremdeles be-grenser gjennomløp av annet avføringsmateriale.

Den vertikale bredde for disse spalter er som ved de nedenfor liggende perforeringer større enn eggene, men ikke over 1,5 mm, for å begrense inntrengning av annet av-føringsmateriale.

Selv om spalter foretrekkes øverst som perforer-ing, er det også mulig å bruke runde huller eller lignende hvis disse settes tett nok.

Perforeringene 5 som er vist på de nedenfor liggende deler av begret, er runde huller, men som tidligere nevnt, kan disse også være spalter, enten langs den omkrets som perforeringene 10 eller anordnet vertikalt. De kan også ha andre former, idet ordningen av åpningene ikke er av-gjørende .

En praktisk teknisk form er oppnådd ved oven-nevnte utførelse, men det er også mulig og effektivt å benytte en begerformet sikt eller filter av vevet eller hull-stukket metall- eller plast, som er forbundet med øvre rør-del tilhørende begret. På samme måte kunne denne nedre del være et åpenmasket plastskjelett, dekket med et rør av duk-formet materiale.

Det fingerbølformede beger i henhold til foreliggende oppfinnelse, benyttes i forbindelse med standardisert transportbeholder, hvormed avføringsprøven bringes til laboratoriet. Normalt vil prøvetageren være bedt om bare å fylle nok avføringsprøve i beholderen til å oppta ca. 1/10 part av beholderdybden. I laboratoriet vil avføringsmengder utover dette kastes med en engangspinne av tre eller plast, og man tilsetter en mengde flotteringsvæske til beholderen til å øke innholdets volum til ca. 3/4 parter av høyden - dette vil si ca. 13 mm under toppen av en standard 26 ml beholder.

Flotasjonsvæsken kan være en hvilken som helst kjent væske, for dette formål, et eksempel er natriumnitrat oppløst i vann til en spesifikk vekt på 1.200. Man fore-trekker lavviskøse væsker, for ikke å hindre flotasjon av eggene.

Etter at væsken er helt opp i prøven, settes lokket på plass og det hele ristes grundig for å blande væsken med prøven. Lokket tas av og kan kastes.

Det fingerbøllignende beger i henhold til oppfinnelsen settes nå ned i transportbeholderen, idet man tillater begeret å synke ned i blandingen under sin egen vekt. Etterhvert som denne nedsynkning foregår, vil blandingen stige opp i det ringformede rom mellom innsiden av beholderen og ut-siden av begret. Etterhvert som de forskjellige sett av perforeringer blir neddykket, vil fIotasjonsvæske og egg fra blandingen trenge inn i begret, men fordi nedsenkningshastig-heten er liten og foregår under lavt trykk, vil det ikke dannes noen vesentlig presskake av avføring mot perforeringene, og det opprettholdes fri adgang for eggene til å trenge inn i begret.

Etter at begret har nådd bunnen av sitt frie fall, presser laboranten begerlokket ned i inngrep med beholder-toppen og sammenføyningen vil på denne måten lukkes, hvorpå man tilsetter mere fIotasjonsvæske j begret, slik at nivået rekker opp til den åpne toppen på begret og danner en svak opphøyd menisk. Overskuddet renner eventuelt over i den ringformede rennen 6 omkring åpningen.

Etter en ventetid på flere minutter (fortrinnsvis 9-10 minutter) vil eggene, både endel av dem som fremdeles er i avføringsblandingen og egg som allerede befinner seg i begret, stige opp til meniskoverflaten og laboranten pla-serer et mikroskop-dekkglass på meniskoverflaten og oppfanger således væske og de oppflytte e^gg. Anbragt på et objektglass og betraktet i mikroskop ved 100 gangers forstørrelse, vil egg av forskjellige parasitter kunne sees og telles og feltet vil være nesten fritt for annet avføringsmateriale.

Det har vært gjennomført en rekke forsøk i labora-torier hos en praktiserende veterinær, for å sammenligne resultatene ved Greenwald Systemet som beskrevet i U.S.patent nr.3.819.045 og ved bruk av apparatur i henhold til oppfinnelsen .

Eksperimentelle observasjoner.

Avføring fra katt med middels infeksjon.

Avføring fra hund med liten til mi ddels infeksjon.

Tp avføringsprøver fra hunder med alvorlig infeksjon.

Egg fra tiskeorm

Claims (4)

1. Filterelement til bruk ved flyte- eller synkeseparering av egg fra fekalier i en beholder, hvilket element er utstyrt med filteråpninger som tillater egg å passere, men hindrer gjennomgang av fekalier, karakterisert ved at elementet er utformet som et beger (1) med filteråpninger (5, 10) i begerveggen under en lokkrave (4, 7) som omgir begerets (1) øvre parti, hvilken lokkrave er beregnet for tettende samvirke med beholdermunningen, og hvis underside fordelaktig er utformet med en styreflate (9) som er rettet oppover og innover mot filteråpninger (10) i overgangen mellom begervegg og lokkrave (4).

2. Filterelement ifølge krav 1, karakterisert ved at lokkraven (4) er utformet med et rundt begeret forløpende spor (6).

3. Filterelement ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at filteråpningene (10) i overgangen mellom begervegg og lokkrave er utformet som i begerets omkrets-retning forløpende veggpartier eller steg.

4. Filterelement ifølge ett eller flere av de foran-stående krav og med styreflate, karakterisert ved at styreflaten dannes av en rett avkortet kjegleflate (9).