NO145640B - Innretning for regulering av undertrykket i et undertrykkledningsystem, saerlig for melkeanlegg - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for regulering av undertrykket i et undertrykkledningssystem, særlig for melkéanlegg.

Det er kjent en innretning av denne type, med et hus som ved hjelp av et tilslutningsstykke kan tilsluttes en undertrykkledning, i hvilket hus det er anordnet en hovedventil med et hovedventilkammer som på den mot til-slutningstykket vendte side har et ventilsete og i sine yttervegger, har luftihnløpsåpninger. Hovedventillegemet er ved hjelp av en ventilspindel forbundet med en membran som skiller hovedventilkammeret fra et styrekammér. Styrekammeret kan pådras av et undertrykk som er avhengig av det i undertrykkledningen herskende undertrykk, og hovedventillegemets stilling i forhold til ventilsetet er avhengig av undertrykket i styrekammeret. I huset er det anordnet en hjelpeventil som påvirker undertrykket i styrekammeret. Hjelpeventillegemet er forbundet med en hjelpemembran som adskiller to hjelpekammere, hvorav det

ene er forbundet med undertrykkledningen og det andre er forbundet med ytterrommet. Den på denne måten tilveiebragte trykkforskjell tilveiebringer en kraft som kan bevirke løftning av hjelpeventillegemet fra hjelpeventilsetet, mot den innstillbare kraftvirkningen til en skrue-f j ær.

En slik innretning er eksempelvis kjent i fra

DE-AS 23 63 125.

Med slike innretninger tar man sikte på å opp-

nå at det holdes et bestemt gitt trykk i undertrykkled-ningssystemene, idet man særlig tar sikte på at dette gitte trykk ikke skal underskrides. Dette er av stor betydning særlig i -forbindelse med melkeanlegg. Anvend-elsen av innretningen ifølge foreliggende oppfinnelse er imidlertid ikke begrenset til bruk i forbindelse med melkeanlegg, idet den nye innretning også kan anvendes for regulering av undertrykk i andre undertrykklednings-systemer.

Den kjente innretning har den ulempe at hoved- ventiilegemets lukkekraft påvirkes av en belastningsvekt, slik at innretningens funksjon er sterkt avhengig av mon-teringsstillingen. Ved en annen utførelsesform av den kjente innretning påvirkes hovedventillegemets lukkekraft ved hjelp av en skruefjær, og hovedventilens åpnings- og lukkeforhold blir da sterkt avhengig av denne skruefjærens karakteristikk og forspenning. Ved eksempelvis lineær fjær-karakteristikk vil de for åpning nødvendige krefter øke raskt med tiltagende åpningsstrekning. Dette har en ugunstig innflytelse på innretningens reguleringsforhold. Ved den kjente innretningen skjer dessuten tilføringen av referanseundertrykket til hjelpeventilens første hjelpekammer gjennom en egen, utenfor innretningen forløpende ledning som munner i undertrykkledningen på et annet sted enn der hvor innretningen er tilknyttet undertrykkledningen. Dette med-fører at man for det første har to tilknytningssteder for innretningen med hensyn til undertrykkledningen, og at for det andre referanseundertrykket tas på et annet sted i undertrykkledningen, hvilket sted i mange tilfeller kan ha en betydelig avstand fra det ledningspunkt hvor reguleringen finner sted, og dette kan føre til reguleringsforstyrrelser.

Oppfinnelsen tar således sikte på å tilveiebringe en innretning av den innledningsvis nevnte type og å forbedre denne slik at den er stillingsuavhengig, dvs.

at den kan tilknyttes en undertrykkstilling på vilkårlig måte med hensyn til stillingen. Videre skal innretningen ha en kompakt konstruksjon og det skal bare være nødvendig med et tilknytningssted på undertrykkledningen.

Ifølge oppfinnelsen lukkes styrekammeret på den fra hovedventilkammeret vendte side med en andre membran som grenser til ytter-rommet, idet begge membraner er forbundene med huset og med et bevegbart bærestykke for hovedventilens ventilspindel, samtidig som bærestykket vender ulike store virksomme overflater mot hovedventilkammerets innerrom og mot ytterrommet. Hjelpeventilen er anorndet i bærestykket, og styrekammeret såvel som det første hjelpekammer er forbundet med undertrykkledningen gjennom en i bærestykket, ventilspindelen og hovedventillegemet ført kanal.

Ved at styrekammeret anordnes mellom de to med det bevegbare bærestykket forbundene membraner vil hovedventilen virke som et differensialstempel. Hver trykkforskjell mellom ytterrom og styrekammer svarer til en definert stilling av hovedventillegemet, og det kreves ingen ekstra tiltak, såsom eksempelvis en vektbelastning eller en fjærbelastning, for å oppnå en lukking av hovedventilen. Ved den spesielle an-ordning av hjelpeventilen og tilføringen av undertrykket gjennom hovedventillegemet oppnås at det ikke lenger er nødvendig med en ekstra utvendig tilknytning for referanseundertrykket.

Den nye innretning kan virkeliggjøres på mange forskjellige fordelaktige måter.

Således kan det eksempelvis i den nevnte kanal over minst en del av kanalens lengde være anordnet et konsentrisk rør hvis ytterdiameter er mindre enn kanalens innerdiameter, idet det mellom kanalens innervegg og rørets yttervegg tilveiebragte, første ringformede gjennomgangsløp bevirker forbindelsen mellom styrekammeret og undertrykkledningen. Røret danner et andre ringformet gjennomgangsløp gjennom hjelpeventilsetet og er ført på tett måte gjennom hjelpeventillegemet og har forbindelse med det første hjelpekammer.

Ved en særlig fordelaktig utførelsesform kan karialén ved den mot undertrykkledningen vendte ende være forlenget ved hjelp av en fleksibel slange som gjennom tilslutningsstykket er ført inn i undertrykkledningen.

Ved en annen fordelaktig utførelsesform strekker røret seg langs hele kanallengden og er ved sin mot undertrykkledningen vendte ende forlenget ved hjelp av en fleksibel slange som gjennom tilslutningsstykket går inn i undertrykkledningen.

Ved disse to sistnevnte utførelsesformer opp-

når man at det til den som komparator virkende hjelpeven-

til tilførte referanseundertrykk ikke uttas i selve til-knytningsstykket, men på et sted i undertrykkledningen

hvor turbulensene er dempet.

Ved en annen særlig fordelaktig utførelsesform

er styrekammeret forbundet med undertrykkledningen ved hjelp av et i kanalen anordnet fast strupeorgan og kan gjennom hjelpeventilen forbindes med det som ventilkammer utformede andre hjelpekammer, mens hovedventillegemet er anordnet slik i forhold til sitt ventilsete at når trykket i styrekammeret øker vil det på hovedventillegemet utøves en kraft som virker i hovedventilens åpningsretning.

Ved denne utførelsesformen tilveiebringes det en innretning hvor trykket i hovedventilens styrekammer styres motsatt trykket i undertrykkledningen, dvs. at når trykket

i undertrykkledningen synker ytterligere, altså høyere vakuum, vil trykket i styrekammeret øke og derved åpnes hovedventil-

en og trykket i undertrykkledningen stiger igjen. Ved sys-temer hvor man i alle tilfeller bør hindre en for stor trykk-redusering i undertrykkledningen, altså eksempelvis ved melkeanlegg, medfører denne utførelse den store fordel at innretningen i sterk grad blir såkalt egensikker, dvs. at der-

som trykket i styrekammeret stiger ved en forstyrrelse i ventilen, eksempelvis et riss i membranen, så åpner ven-

tilen seg. Den trykkstigning det her er tale om kan eksempelvis gå opp til atmosfæretrykk. Denne spesielle egen-

skap oppnår man ikke ved de kjente innretninger av denne type.

Videre medfører den sistnevnte utførelsesform

den store fordel at innretningen greier seg med meget små luftmengder for reguleringen, slik at det blir mulig med en langt bedre utnyttelse av den maksimale pumpekapasitet.

En utførelse av membranene som motsatt arbeid-

ende, i og for seg kjente rullemembraner medfører den for-

del at man utelukker en ensidig orientering av innretningen i forhold til en bestemt retning..

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under hen-visning til tegningene som viser fordelaktige utførelses-eksempler.

På tegningene viser

fig. 1 en innretning for regulering av undertrykket i et undertrykkledningssystem, sett i riss ovenfra,

fig. 2 viser et snitt etter linjen II-II i fig. 1, med åpen hovedventil,

fig. 3 viser et snitt etter linjen III-III i

fig. 1 med lukket hovedventil, og

fig. 4 viser et snitt etter linjen II-II i fig. 1 ved en annen utførelsesform av innretningen og med lukket hovedventil.

Den i fig. 1-3 viste innretning innbefatter et

hus 1 med et tilknyttet tilslutningsstykke 2 hvormed huset er tilsluttet en bare delvist vist undertrykkledning 3.

Inne i huset 1 er det anordnet en hovedventil hvis ventilsete befinner seg i overgangsstedet mellom huset 1 og tilslutningsstykket 2. Ventilsetet innbefatter O-ring 5 hvori-mot et hovedventillegeme 7 kan legge seg. Hovedventillegemet 7 er anordnet på den siden av ventilsetet 5 som vender mot tilslutningsstykket 2. Ventilspindelen 8 er ført gjennom ventilsetet 5 og er forbundet med et i huset 1 bevegbart anordnet bærestykke 18. I huset er det utformet et hovedventilkammer 4 som står i forbindelse med ytterrommet gjennom luftinnløpsåpninger 6. Bærestykket 18 er forbundet med huset 1 ved hjelp av en første rullemembran 9 og er ved hjelp av en andre rullemembran 17 forbundet med en på huset påsatt tetningsring la som samtidig danner husets øvre del. Tetningsringen la er fast forbundet med huset ved hjelp av en spennring lb. Bærestykket 18 kan bevege seg i aksialretningen, og ved denne bevegelsen vil rullemembranene 9 og 17 avrulle seg i motsatte retninger langs føringsflater 18c og 18d. Mellom de to rullemembranene 9 og 17 er det anordnet et ved hjelp av tetningsringen la avtettet styrekammer 10. Styrekammeret 10 er ved hjelp av en forbindelses-kanal 10a forbundet med en kanal 19 som går gjennom bærestykket 18, ventilspindelen 8 og hovedventillegemet 7. På den mot undertrykkledningen 3 vendte side av hovedventillegemet 7 går kanalen ut og over i et forlengelsesrør 19a.

En fleksibel slange 20 er tilknyttet forlengelsesstykket 19a og går gjennom tilslutningsstykket 2 og inn i undertrykkledningen 3.

Inne i det todelte bærestykket 18 er det et rom hvori det er anorndet en hjelpeventil. Denne hjelpeventil har et hjelpeventillegeme 11: som er forbundet med bærestykket 18 ved hjelp av en rullemembran. Denne rullemembran 12 deler opp det nevnte rom i et første hjelpekammer 13a

og et andre hjelpekammer 13b. Hjelpeventillegemet 11 kan bevege seg i aksialretningen og samvirker med et hjelpeventilsete 14. Hjelpeventilsetet 14 dannes av en O-ring som er anordnet rundt den inne i bærestykket 18 plasserte øvre ende av kanalen 19, slik at kanalens 19 øvre åpning kan lukkes ved hjelp av hjelpeventillegemet 11. Hjelpeventillegemet 11 opptar et aksialt rørstykke 21 som går gjennom ventilsetet 14 og inn i kanalen 19 og dessuten ved hjelp av en dyse 28 står i forbindelse med det første hjelpekammer 13a. Rørets diameter og dets lengde er valgt slik at det inne i kanalen 19 fremkommer to gjennomgangs-løp med ringtverrsnitt, nemlig et første gjennomgangsløp 16, mellom forbindelseskanalen 10a munning i kanalen 19

og hovedventillegemet 7, og et andre gjennomgangsløp 22

med ringformet gjennomgangstyerrsnitt, mellom forbindelses-kanalena 10a munning i kanalen 19 og ventilsetet 14. Gjennomgangstverrsnittet til det første ringformede gjennomgangs-løp 16 er mindre enn gjennomgangstverrsnittet til det andre ringformede gjennomgangsløp 22.

Det andre hjelpekammer 13b, som danner hjelpeventilens ventilkammer, er over en tilføringskanal 23 forbundet med ytterrommet. Tilføringskanalens 23 inngangs-åpning er dekket med_et filter 24. Hjelpeventillegemet 11 trykkes mot ventilsetet 14 ved hjelp av en i bærestykket 18 anordnet skruefjær 15. Skruefjærens 15 forspenning kan stilles inn ved hjelp av en stillskrue 15a.

De to rullemembraner 9 og 17 festes til bærestykket 18 ved hjelp av påskrudde membrantallerkener 27a og 27b. På den mot hovedventilkarnmeret 4 vendte side av bærestykket 18 er det anordnet støtteelementer 26 som be- grenser hovedventilens slaglengde ved full åpning. I tilslutningsstykket 2 er det anordnet føringssteg 2a for føring av hovedventillegemet 7.

Den foran beskrevne innretning arbeider på følg-ende måte: Ved hjelp av en ikke vist pumpeinnretning tilveiebringes det et undertrykk i undertrykkledningen 3. Når trykket synker i undertrykkledningen 3 vil også trykket inne i styrekammeret 10 synke, idet det er forbindelse gjennom slangen 20, kanalen 19 og forbindelseskanalen 10a. Også trykket i det første hjelpekammer 13a vil synke, fordi det foreligger en forbindelse gjennom slangen 20, kanalen 19, røret 21 og dysen 28. Som følge av kraften til fjæren 15 vil imidlertid hjelpeventillegemet 11 forbli i anlegg mot hjelpeventilsetet 14, og hjelpeventilen er altså fortsatt lukket. Bærestykkets 18 to virksomme flat"er 18a og 18b påvirkes av yttertrykket. Da den nedre flate 18a er større enn den øvre flate 18b oppstår det en kraftvirkning som tilslutt bringer bærestykket fra den i fig. 2 viste stilling og opp til den i fig. 3 viste stilling. Hovedventillegemet 7 legger seg da an mot hovedventilsetet 5 og hovedventilen lukker. Når trykket i undertrykkledningen 3 synker ytterligere og dermed også trykket i det første hjelpekammer 13a synker, med en viss forsinkelse som følge av dysen 28, vil atmosfæretrykket i det andre hjelpekammer 13b tilveiebringe en åpningskraft på hjelpeventillegemet 11. Når denne åpningskraft blir større enn den kraft som utøves av skruefjæren 15 vil hjelpeventilen åpne seg idet hjelpeventillegemet 11 løftes fra hjelpeventilsetet 14. Gjennom tilføringskanalen 23 og det andre hjelpekammer 13b samt gjennomgangsløpet 22 kan nå til en viss grad ytterluft gå inn i kanalen 19.

Derved øker trykket i styrekammeret. 10 og det oppstår en kraftvirkning på bærestykket 18 i ventilens åpningsretning, slik at hovedventillegemet 7 heves mer eller mindre i fra hovedventilsetet 5, alt avhengig av det trykk som hersker i styrekammeret 10. Dette medfører at ytterluften kan strømme inn i undertrykkledningen 3, gjennom luftinnløpsåpningene_ 6 og hovedventilkammeret 4 og tilslutningsstykket 2, og derved stiger trykket i undertrykkledningen 3.

Det oppnås altså en regulering av undertrykket i undertrykkledningen 3, idet det undertrykknivå som man ønsker holdt kan innstilles ved hjelp av skruen 15a, hvormed man endrer skruefjærens 15 forspenning.

Hjelpeventilen vil ved den beskrevne innretning styre styrekammertrykket ved innblanding av tilleggsluft.

Jo lavere trykket i undertrykkledningen 3 blir, desto mer løfter hjelpeventillegemet 11 seg fra hjelpeventilsetet 14 og desto mer tilleggsluft tilføres til kanalen 19 og dermed til styrekammeret 10, dvs. at trykket i styrekammeret 10 stiger altså mer jo mer trykket i undertrykkledningen 3 faller. Reguleringskarakteristikken til hele innretningen fremkommer som et resultat av dimensjoneringen av gjennom-løpstverrsnittene til de to løpene 16 og 22 samt dysen 28. Gjennomgangstverrsnittet til løpet 16 må være mindre enn gjennomgangstverrsnittet til løpet 22, slik at kanalen 19 ikke mister mer luft enn den som tilføres gjennom hjelpeventilen. Dysen 28 bevirker en forsinkelse av hjelpeventilen, slik at man dermed kan unngå reguleringssving-ninger.

En særlig egenskap ved den beskrevne innretning er at den har en egensikkerhet. Egensikkerhet skal her bety at hovedventilen inntar en bestemt ønsket stilling dersom det oppstår en forstyrrelse i selve innretningen. Denne stillingen vil ved et melkeanlegg være ventilens

åpne stilling, fordi i dette tilfelle trykket i undertrykkledningen 3 øker, hvilket betyr at det ikke i noe tilfelle kan oppstå en for dyrenes jur skadelig trykkreduksjon i undertrykkledningen 3. Dersom eksempelvis en av de to rullemembraner 9 eller 17 blir utett eller rives i stykker, så vil trykket i styrekammeret 10 stige, eventuelt opp til atmosfæretrykk, og det medfører at hovedventilen 7 åpner seg.

En ytterligere egenskap ved innretningen er at gjennomgangsløpene 16 og 22 som følge av rørets 21 bevegelse sammen med hjelpeventillegemet 11 får en selvrenseeffekt, hvilket er av betydning under hensyntagen til at tilsmussing ellers kan forekomme.

Ved at kanalen 19 forlenges med slangen 20 oppnås at det referanseundertrykk som tilføres det første hjelpekammer 13a, ikke tas fra området ved tilslutningsstykket 2, hvor man ennå kan ha turbulenser, men tas inne i undertrykkledningen 3 .

Rullemembranene 9 og 7 sikrer at man ikke har

noen ensidig orientering med hensyn til bærestykkets 18 bevegelse og man unngår også faren for slipp og klemminger. Virkemåten til hele innretningen er uavhengig av monterings-stillingen.

I fig. 4 er det vist en annen utførelsesform av

en innretning for regulering av undertrykket. Den prinsipp-ielle oppbygging er forsåvidt den samme som i fig. 1-3 og det er derfor i fornøden utstrekning benyttet samme henvis-ningstall. Den i fig. 4 viste innretning adskiller seg fra den foran beskrevne først og fremst ved at styringen av trykket i hovedventilens styrekammer foregår i samme retning som trykkendringen i undertrykkledningen 3.

Hovedventillegemet 37 er ved åpen ventil anordnet på den fra tilslutningsstykket to vendte side av hovedventilsetet 5 i hovedventilkammeret 4. Hovedventillegemet 37 er tilknyttet bærestykket 18 ved hjelp av hcved-ventilspindelen 38. Det ved.hjelp av de to rullemembraner 9 og 17 fra hovedventilkammeret 4 henholdsvis ytterrommet adskilte styrekammer 40 sår i forbindelse med et inne i bærestykket 18 anordnet ventilkammer 43c gjennom en for-bindelseskanal 40a. Ventilkammeret 43c er på sin side forbundet med en kanal 49 via det med hjelpeventillegemet 41 lukkbare hjelpeventilsete 44 og et ringformet gjennomgangs-løp 52. Kanalen 49 går gjennom ventilspindelen 38 og hovedventillegemet 37 og munner i tilslutningsstykket 2. Hjelpeventilkammeret 43c er dessuten forbundet med det andre hjelpekammer 43b gjennom et ringformet gjennomgangsløp 43d. Det andre hjelpekammer 43b står i forbindelse med ytterrommet gjennom en tilføringskanal 23 og tilhørende luftfilter 24. Hjelpeventillegemet 41 er forbundet med bærestykket 18 ved hjelp av ruilemembranen 12, og rullemembranen 12 skiller, hjelpekammeret 43a og 43b fra hverandre.

Hjelpekammeret 43a er direkte forbundet med undertrykkledningen 3 ved hjelp av et rør 51. Røret 51 er ført gjennom hjelpeventillegemet 41, hjelpeventilsetet 44 og gjennom ventilspindlene 38 og hovedventillegemet 37 over hele lengden til kanalen 49, og munner ut i undertrykkledningen 3 utenfor kanalens 49 utmunning. Røret 51 er forlenget et stykke ved hjelp av en fleksibel slange 50, slik at det undertrykk som tilføres hjelpekammeret 43a tas direkte fra undertrykkledningen 3.

Innretningen i fig. 4 virker på følgende måte: Når trykket i undertrykkledningen 3 synker tilveiebringes det et undertrykk i det første hjelpekammer 43a. Derved oppstår det en kraft som virker på hjelpeventillegemet 41, mot kraften til skruefjæren 15 som trykker hjelpeventillegemet 41 mot hjelpeventilsetet 44. Den innstilte forspenning av skruefjæren 15 medfører at hjelpeventillegemet 41

til å begynne med ikke løfter seg fra sitt sete 44. Styrekammeret 40 står i forbindelse med det andre hjelpekammer. 43b gjennom forbindelseskanalen 40a, hjelpeventilkammeré*t 43c og gjennomgangsløpet 43d. Gjennom tilføringskanalenjj23 er det også en forbindelse med ytterrommet, slik at når hjelpeventilen er lukket vil det i styrekammeret 40 inn-stille seg et yttcrtrykk. I denne tilstand vil hovedventillegemet 37 ligge an mot hovedventilsetet 5 og hovedventilen er lukket. Når trykket i undertrykkledningen 3 synker så langt ned at trykkfallet i det første hjelpekammer 43a bevirker en løfting av hjelpeventillegemet 41 fra hjelpeventilsetet 44, mot kraften som utøves av skruefjæren 15, vil trykket også synke i-hjelpeventilkammeret 43c, som følge av gjennomgangsløpet 52 og kanalen 49 som gir forbindelse her-for, og trykket i styrekammeret 40 vil da også synke.

Yttertrykket vil bevirke at bærestykket 18 under-kastes en kraftvirkning på samme måte som beskrevet foran i forbindelse med fig. 1 til 3, og hovedventillegemet 37

vil løfte seg fra hovedventilsetet 5. Den gjennom luftinn-løpsåpningene 6 inn i hovedventilkammeret 4 strømmende luft

kan gjennom tilslutningsstykket 2 gå inn i undertrykkledningen 3, og derved stiger trykket i undertrykkledningen. Det oppnås altså en regulering i undertrykkledningen 3 i avhengighet av den med hjelp av skruefjæren 15 innstilte styretrykkverdi. Reguleringsforholdet til innretningen bestemmes av gjennomløpstverrsnittene til de to gjennom-gangsløpene 52 og 43d.

Bemerkelsesverdig ved innretningen i fig. 4 er dessuten at det til det første hjelpekammer 43a tilførte referanseundertrykk tas fra et annet sted i undertrykkledningen 3 enn det til styrekammeret 40 tilførte styre-undertrykk. På denne måten unngås i høy grad en påvirking av referanseundertrykket fra selve reguleringen.

Selvfølgelig er det også ved utførelsesformen ifølge fig. 1-3 mulig å ta referanseundertrykket fra et annet sted enn det til styrekammeret 10 tilførte styreunder-trykk. Man behøver for å oppnå dette bare å føre røret 21 gjennom hele lengden til kanalen 19 og føre det ut av munningen til rørstykket 19a. Slangen 20 anordnes da på enden av det forlengede rør 21.

Claims (10)

1. Innretning for regulering av undertrykket i et undertrykkledningssystem, særlig for melkeanlegg, med et hus som ved hjelp av et tilslutningsstykke kan tilsluttes en undertrykkledning, i hvilket hus det er anordnet en hovedventil med et hovedventilkammer som på den mot tilslutningsstykket vendte side har et ventilsete og i sine yttervegger har luftinnløpsåpninger, samt med et hovedventillegeme som er forbundet med en membran ved hjelp av en ventilspindel, hvilken membran skiller hovedventilkammeret fra et styrekammer som kan pådras med et undertrykk som er avhengig av det i undertrykkledningen herskende undertrykk, idet hovedventillegemets stilling i forhold til ventilsetet er avhengig av undertrykket i styrekammeret, samt med en i huset anordnet hjelpeventil som påvirker undertrykket i styrekammeret og som innbefatter et hjelpeventillegeme som er forbundet med en hjelpemembran som skiller to hjelpekammere, hvorav det ene er forbundet med undertrykkledningen og det andre er forbundet med ytterrommet og den således tilveiebragte trykkforskjell tilveiebringer en kraft for løfting av hjelpeventillegemet fra et hjelpeventilsete, mot den innstillbare kraftvirkningen til en skruefjær,karakterisert vedat styrekammeret (10, 40) på den fra hovedventilkammeret (4) vendte side er lukket med en andre, mot ytterrommet grensende membran (17), idet begge membraner (9, 17) er forbundet med huset (1) og med et bevegbart bærestykke (18) for hovedventilens ventilspindel (8, 38), hvilket bærestykke vender ulike store virksomme overflater (18a, 18b) mot henholdsvis hovedventilkammerets (4) innerrom og ytterrommet, idet hjelpeventilen er anordnet i bærestykket (18) og styrekammeret (10) samt det første hjelpekammer (13a, 43b) er forbundet med undertrykkledningen (3) ved hjelp av en gjennom bærestykket (18) , ventilspindelen (8, 38) og hovedventillegemet (7, 37) ført kanal (19, 49, 51) .

2. Innretning ifølge krav 1,karakterisertved at det i kanalen (19, 49) over minst en del av kanalens lengde er anordnet et konsentrisk rør (21, 51) hvis ytterdiameter er mindre enn kanalens innerdiameter, hvorved det mellom kanalens innervegg og rørets yttervegg oppstår et første ringformet gjennomgangsløp (16, 52) som bevirker forbindelse mellom styrekammeret (10, 40) og undertrykkledningen (3), og det der hvor røret (21, 51) føres gjennom hjelpeventilsetet (14, 44) oppstår et fritt andre ringformet gjennomgangsløp (22, 52), hvilket rør er tett forbundet med og ført gjennom hjelpeventillegemet (11, 41) og har forbindelse med det første hjelpekammer (13a, 43a).

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat kanalen (19) på den mot undertrykkledningen (3) vendte ende er forlenget ved hjelp av en fleksibel slange som er ført inn i undertrykkledningen (3) gjennom tilslutningsstykket (2).

4. Innretning ifølge krav 2,karakterisertved at røret (51) strekker seg over hele lengden til kanalen (49) og ved sin mot undertrykkledningen (3) vendte ende er forlenget ved hjelp av en fleksibel slange som er ført inn i undertrykkledningen gjennom tilslutningsstykket.

5. Innretning ifølge et av kravene 2-4,karakterisert vedat røret (21) står i forbindelse med det første hjelpekammer (13a) over et strupeorgan (28).

6. Innretning ifølge et av kravene 1-5,karakterisert vedat styrekammeret (10) er forbundet med undertrykkledningen (3) over et i kanalen (19) anordnet fast strupeorgan (16) og over hjelpeventilen (11, 14) kan forbindes med det som ventilkammer utformede andre hjelpekammer (13b), og ved at hovedventillegemet (7) er anordnet slik i forhold til sitt ventilsete (5) at ved en øking av trykket i styrekammeret (10) utøves det på hovedventillegemet en for åpning av hovedventilen (5, 7) rettet kraft.

7. Innretning ifølge kravene 2 og 6,karakterisert vedat det faste strupeorgan dannes av det første ringformede gjennomgangsløp (16), hvis minste gjennom- gangstverrsnitt er mindre enn gjennomgangstverrsnittet til det andre ringformede gjennomgangsløp (22).

8. Innretning ifølge krav 6 eller 7,karakterisert vedat Lærestykkets (18) mot hovedventilkammeret (4) vendte virksomme overflate (18a) er større enn bærestykkets mot ytterrommet vendte virksomme overflate (18b), og ved at hovedventillegemet (7) er anordnet på den mot undertrykkledningen (3) vendte side av hovedventilsetet (5), idet ventilspindelen (8) er ført gjennom hovedventilsetet (5) .

9. Innretning ifølge et av kravene 1-8,karakterisert vedat den første og andre membran (9, 17) er utformet som innbyrdes motsatt arbeidende rullemembraner som avruller seg i motsatte retninger mot på bærestykket (18) anordnede føringsflater (18c, 18d).

10. Innretning ifølge et av kravene 1-9,karakterisert vedat hjelpemembranen (12) er utformet som en rullemembran.