NO145506B - Vandig sprengstoff. - Google Patents

Abstract

Vandig.sprengstoff.

Description

Fremgangsmåte og apparat for utformning av partier med øket diameter fra et metallrør.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og et apparat for å forme partier med øket diameter fra et metallrør, idet metallrøret oppvarmes i det minste i det område som skal formes til en temperatur ved hvilken metallet blir formbart (f.eks. mørk rødglød), og trykkluft eller annen egnet komprimert gass presses inn i rørets indre for å utvide dets vegger i det område hvor formningen utover skjer mot begrensende formeorganer.

Fra svensk patent 64 771 samt fra US patent 2 799 084 er det kjent å blåse opp rør eller sylindre som er lukket i den ene ende til større dimensjoner i lukkete former for tildannelse av flasker eller rør forsynt med utvidelser. Sammenlignet med det tidligere kjente, er det en hensikt med oppfinnelsen å oppnå en bedre tilpasset ut-førelse og forbedret utgangsmateriale under masseproduksjonsforhold. Oppfinnelsen muliggjør således tilpasset utformning av valgte deler av røret selv mens formningen skrider frem. Oppvarmningen kan økes, minskes, stoppes eller kjøling kan anvendes i overensstemmelse med de umiddel-bare krav til enhver tid, hvilket ikke er mulig i en lukket form. Også formnings-prosessens forløp kan direkte kontrolleres visuelt.

I vanlige prosesser av denne type blir utvidelsen av røret normalt fulgt av en ufravikelig reduksjon av veggtykkelsen, hvilket under visse forhold kan være ufor-delaktig. I dette henseende gir oppfinnelsen den ytterligere fordel at den mulig-gjør fullstendig kontroll men hensyn til veggtykkelsen ved tilførsel av ytterligere rørmateriale til området for utvidelsen helt i overensstemmelse med det ønskelige eller nødvendige.

Som et typisk ytterligere eksempel på hva som tidligere er kjent, kan nevnes US patent 2 106 495 som viser dannelse av inn-snevringer i et rør ved valsing samtidig som der utøves trykk i sideretningen. Kuleformete partier dannes mellom innsnevrin-gene, og disse kuler utformes ved ekspansjon med gass. Ingen direkte kontroll ut-øves imidlertid for å få nøyaktig form og dimensjon på disse kuleformete partier av røret.

På grunn av den meget store produk-sjonshastighet som er mulig ifølge oppfinnelsen, er denne egnet for fremstilling av masseproduksjon ved lave omkostninger av f.eks. utformete støtter, stendere, gjerde-stolper, rekkverk o.l. slik som vil bli omtalt nærmere i det efterfølgende.

De ovenfor nevnte hensikter oppnåes ved at under den nevnte behandling blir veggene av metallrøret strukket utover i området for formning mot et antall formeskiver, valser e.L, idet disse skiver er profilert for å gi den ønskete form, og at røret roteres om sin lengdeakse mot skivene og hvor, for å sikre at veggene for de formete partier har adekvat tykkelse og styrke, trykk utøves, fortrinnsvis ved pneumatiske midler på metallrøret i dettes lengderetning for å bringe ytterligere materiale inn i formeområdet, hvorved kompenseres for det økete overflateareal som frembringes i nevnte område.

Disse formeskiver har en omkretspro-fil svarende stort sett til konturene for den ønskete form som skal frembringes på røret.

Der kan f.eks. være tre skiver i hvert sett, hvis akser er parallelle med rørets ro-tasjonsakse, idet skivene med fordel men ikke nødvendigvis er jevnt fordelt rundt røret.

Det trykk som utøves på røret for å tilføre ytterligere materiale til formningsområdet er fortrinnsvis et pneumatisk trykk, idet det trykk som utøves av et gass-medium har den nødvendige og ønskelige elastisitet for dette øyemed. Det trykk som tilføres slikt materiale, må være høyere jo større veggtykkelsen og diameteren er, idet diameteren er det massive tverrsnittsareal for metallrøret e.l. i formesonen.

Det ytterligere materiale tilføres fortrinnsvis til formningsområdet trinnvis. Halvparten av rørets lengde er således nød-vendig for å tilføre materiale som kan til-føres formningssonen ved aksialt, pneumatisk trykk inntil den utvidete del har fått omtrent halvparten av den ønskede endelige størrelse, og mens den del som skal formes utvides ytterligere, blir den gjen-værende halve lengde av røret nødvendig for ytterligere tilførsel av materiale som skal innarbeides i formningsområdet ved forskyvning som ovenfor nevnt. Det ytterligere materiale kan også tilføres formningsområdet gradvis om ønskelig.

Når formningen er fullført eller når det måtte være ønskelig under utform-ningsprosessen, avkjøles gjenstanden f.eks. ved overspyling med koldt vann. Dette kan tjene både til kontroll med formningen og for herdning av materialet.

Det pneumatiske trykk kan avlastes før, under eller efter avkjølingen, eller på et hvilket som helst operasjonstrinn.

Det har vist seg fordelaktig først å oppvarme et område av det roterende rør til smibarhetstemperatur, vanligvis mens formeskivene allerede er på plass, mens der til formeområdet tilføres en del av det tilskuddsmateriale som til slutt er nød-vendig, f.eks. halvparten av dette.

Så snart området som skal formes har fått den ønskede temperatur, f.eks. mørk rød glød, tilføres vanligvis pneumatisk trykk for å forbinde det roterende rørs indre, som er passende avtettet mot atmosfæren, med en trykkluftkilde eller annen passende trykkgass. Når det ønskede trykknivå er oppnådd, blir forbindelsen med trykkgasstilførselen avskåret, f.eks. ved en lukkeventil. Oppvarmingen kan fortsettes under trykkets oppbygging. Når tilførsels-materiale tilføres trinnvis, blir fortrinnsvis bare en del av det endelige trykk anvendt inne i røret under det første trinn, og rø-ret blir bare delvis utvidet. Inne i en «12 gauge» 32 mm nominell boring i et bløtt stålrør kan f.eks. et pneumatisk trykk på 500 kg pr. cm<2> anvendes i dette trinn.

Ytterligere tilførselsmateriale bringes nu inn i nevnte område for forming ved å utøve trykk i aksial retning på røret, om ønskelig under fortsatt oppvarming av dette område. Det hele eller praktisk talt hele pneumatiske trykk er nu bygget opp i det indre av røret, og kulen eller annet fremspring er blåst opp til full størrelse mot formeskiven. Ved fullføring av formingen slippes trykkgassen ut fra det indre av røret, og den varme formede del avkjøles, fortrinnsvis ved overspyling med vann. Under utblåsingen av fremspringet til en-delig form blir ofte varmeinnholdet i formeområdet tilstrekkelig til at oppvarmingen kan avbrytes, og hvis en ytterligere kule eller annet fremspring skal blåses ut på røret i et annet område, kan varmings-midlene overføres for forvarming av det neste område, men vanligvis bare til en temperatur ved hvilken materialet ennu ik-ke har nådd full smibarhetstemperatur.

For dannelse av denne ytterligere kule eller annet fremspring blir det forvarmete neste omrade ytterligere behandlet ved trinnvis tilførsel av materiale og utblåsing mot den begrensende formeflate som beskrevet, under den første utforming.

Hvilke som helst kjente midler ved hvilke en sterk lokal oppvarming kan oppnåes kan anvendes for å tilføre varme til de respektive formesoner. En flamme av den type som anvendes for sveising, f.eks. en oksygen-acetylen-flamme, kan med for- ' del anvendes.

Den største varmemengde tilføres fortrinnsvis i området for den største diameter (i et plan perpendikulært på rørets akse) for kulen eller fremspringet som skal formes. Spesielt i det tilfelle hvor der skal frembringes et kuleformet fremspring kan varmen med fordel tilføres ved hjelp av en oppvarmingsbrenner forsynt med en rekke flammer, f.eks. tre, den største av hvilke er anordnet på midten av flammerekken, hvilken strekker seg i rørets lengderetning slik at den største varmetilførsel vil forekomme i området for den største diameter for det kuleformete fremspring som skal utformes. En annen type av oppvarmingsbrenner som kan anvendes består av flere flammer som går ut fra et sirkelsegment. Kuler e.l. kan imidlertid bli tilfredsstillende utformet også ved help av enkle flammer som først omtalt. Hvilke som helst andre egnete oppvarmingsmidler, f.eks. elektriske, kan også komme til anvendelse.

Om det er ønskelig kan utpressingen av veggen for gjenstanden ved pneumatisk trykk skje progressivt ved progressiv bevegelse av flammen eller andre oppvarmingsmidler langs området eller områdene som skal utformes, men spesielt i tilfelle det ikke dreier seg om for store fremspring, f.eks. kuleformete, er det ofte fordelaktig å oppvarme det roterende rør e.l. over hele den lengde som skal formes.

Rør som skal formes, f.eks. stålrør, blir vanligvis oppvarmet til mørk rød-glød i det område som skal utformes. Trykket av den komprimerte luft holdes fortrinnsvis i området 400 kg pr. cmL', selv om trykkluft eller annen passende komprimert gass med annet hensiktsmessig trykk kan anvendes som pneumatisk trykk-kilde. Det nødven-dige trykk oppbygges vanligvis inne i røret som skal formes ved å slippe inn den nød-vendige mengde komprimert gass i det hule legeme til det nødvendige trykk er bygget opp, hvorpå tilførselen avstenges. Det pneumatiske trykk i røret kan ytterligere reguleres etter ønske ved å slippe inn ytterligere gass eller å avlaste trykket. Slike trykkreguleringer skjer fortrinnsvis ved hjelp av en tre-veis ventil. Det pneumatiske trykk som anvendes for å be-virke utformingen reguleres i overensstemmelse med veggtykkelsen av røret eller gjenstanden som skal formes, idet trykket er høyere ved øket veggtykkelse.

Det har vist seg at oppfinnelsen kan anvendes med særlig fordel for fremstilling av hule rekkverkstøtter. Disse består vanligvis av et rør forsynt med sfæriske eller lignende fremspring med visse mellomrom langsetter deres høyde gjennom hvilke fremspring er boret hull som kan oppta rekkverkstenger eller rekkverktau.

Slike rekkverkstøtter har tidligere vært fremstillet ved på forhånd å støpe de kuleformete e.l. fremspring forsynt med korte, rørformete hylser, hvilke hylser innføres i rørstykker for oppbygging av støtten. Denne fremgangsmåte omfatter et antall kostbare og kompliserte operasjoner, heri inkludert tilpasning og sammensveising av de forskjellige deler.

Det har vist seg at ifølge oppfinnelsen blir fremstilling av slike rekkverk, håndtrev eller støtter for rekkverkstenger eller -tau i høy grad forenklet ved at de fremstilles i ett stykke med fremspring av kule-form e.l. Slike støtter er meget sterkere enn de tidligere kjente.

Prøver for støtter.

Styrken av forskjellige eksemplarer av støtter fremstillet i ett stykke ifølge oppfinnelsen ble prøvet som nedenfor beskrevet med følgende resultater: Støttene var alle beregnet for å bære to vekkverk på en høyde av V2 m resp. 1 m over gulvet, og hadde en ytre diameter på 2.75 cm. Støtter fremstillet av rør med tre forskjellige dimensjoner ble prøvet, nemlig «12 gauge», «10 gauge» og «8 gauge».

Basisplater av stål som målte 7.5 cm ganger 15 cm ganger 1.25 cm med to 1.7 cm diameter bolthull ble sveiset til støttene slik at man fikk følgende typer: Type I basisplaten parallell med støt- ten, men med denne krummet nedentil for å støte til basisplaten under rett vinkel.

Type II basisplaten sveiset direkte på

den rette støtte og parallell med denne.

Type III — basisplaten sveiset til den nedre ende av støtten under rett vinkel.

Under prøven ble basisplaten boltet til en solid ramme for å holde støtten horisontalt. En hydraulisk donkraft ble plassert under enden av støtten, og en oppadgående belastning som øket med 25 kg ved hvert prøvetrinn ble anvendt. Den hydrauliske donkraft ble plassert på en vekt for å kunne avlese nøyaktig belastningen oppad.

Den permanente formendring av støt-ten ble målt i cm på et punkt midt imot de to rekkverkboss etter at respektive belast-ninger var opphørt.

De resultater man fikk angis i neden-stående tabell:

Utformingen av rørene for tilveiebrin-gelse av støttene skjer med fordel som foran beskrevet. For fremstilling av støtter med en gitt lengde utsettes vanligvis rør av en noe større lengde for formingspro-sessen ifølge oppfinnelsen og blir derpå kuttet til ønsket lengde. Slike støtter er ofte forsynt med sfæriske hoder i den øvre ende. For å bidra til å forme denne øvre ende har det vist seg fordelaktig å anordne en begrensning i røret på utsiden av det område hvor hodet skal formes. Det kule-formede hode blir derpå utformet pneumatisk fra innsiden av denne begrensning på den beskrevne måte, og den formede støtte avskjæres gjennom nevnte begrensning direkte ved hodet ved hjelp av et kutteorgan, f.eks. en roterende skivekniv. Denne kniv kan også virke til å lukke det hull som frembringes ved avkuttingen. På denne måte blir det bare et lite hull igjen på toppen av hodet som lett kan lukkes ved hjelp av passende verktøy, eller sveising om nødvendig.

Nevnte begrensning skjer fortrinnsvis ved å oppvarme den del hvor denne skal utformes i form av en innsnevring, idet oppvarmingen skjer til smibarhetstemperatur og innsnevringen tilveiebringes ved valsing mellom passende valser.

Huller tvers på støttens akse for opp-tagelse av rekkverkstenger eller -tauer kan bores gjennom de kuleformete fremspring under enhver ønsket vinkel med støttens akse, f.eks. for å gi feste for rekkverk som løper horisontalt eller på skrå.

Støttene kan innføres i fotstykker på kjent måte. Om ønskelig kan runde fot-

stykker utformes på den nedre ende av støtten ifølge oppfinnelsen. Eksempler på andre konstruksjoner som kan fremstilles ifølge oppfinnelsen er master av alle typer, f.eks. telefon- og telegrafstolper, lysmaster, eller antennemaster f.eks., for radio, telefon, telegraf, kringkastings- eller TV-sta-sjoner.

Avsmalnende master kan f.eks. fremstilles ved å blåse ut et hensiktsmessig oppvarmet rør mot koniske valser. Master hvis diameter øker mot den nedre ende langsetter suksessive lengder kan også fremstilles mellom passende valser hvis ender kan være avrundet for å føre over til det neste trinn med forskjellig diameter og i hvilket nytt materiale presses inn for å gi samme eller til og med større veggtykkelse i områdene for større mastdiametere. Hule stål-master gjort i ett stykke kan således fremstilles i enhver ønsket høyde, f.eks. 3 m,

7,5 m, 15 m eller mere med en topp på 5 cm

i diameter og en veggtykkelse på 0,3 cm, en

midlere lengde med en diameter på 7 cm og

en veggtykkelse på 0,3 cm og en nedre diameter på 8,5 cm og 0,5 cm veggtykkelse,

men oppfinnelsen er ikke begrenset til disse dimensjoner.

Et understøttende rammeverk for hyl-ler i hvilke skinner innføres gjennom sfæriske eller anderledes utformede fremspring i rammeverket som tjener til å understøtte hylsene, er et annet eksempel på en kon-struksjon som kan fremstilles ifølge oppfinnelsen. Også rørformede deler kan fremstilles ifølge oppfinnelsen med skrueforbin-delser ved hjelp av pneumatisk utvidelse av et rør som f.eks. har en dobbelt lengde av det endelige rør i et sentralt område med riller, slik at der dannes en dobbeltlengde av en hylseformet del med en indre diameter beregnet for å motta en ikkeutvidet rørende. Den hylseformede del blir derpå gjennomsaget for å gi to rør f ormede deler, hver forsynt med hylsedeler. Disse hylsedeler kan så forsynes med skruegj enger på innsiden, beregnet for å pågj enges en ut-vendig gjenget, fortrinnsvis ikke-utvidet rørende.

De rørformede deler kan bøyes til hvilken som helst ønsket form. Ifølge oppfinnelsen kan således en understøttende del for håndtrev for leidere e.l. anordnes som har et bøyet, rørformet stykke der slutter i en endekule e.l. utført i ett med den rør-formede del, hvilke fremspring har ønsket eller nødvendig veggtykkelse og er forsynt med et hull for rekkverket. En basisdel beregnet for å forbindes med de vertikale bjelker for leiderne e.l. er anordnet på den annen ende av den bøyete, rørformete del som også kan være gjort i ett stykke med den bøyete, rørformete del eller kan forbindes til denne på kjent måte.

De formete artikler ifølge oppfinnelsen kan være av passende materiale. Særlig egnet er metallisk materiale slik som bløtt stål, rustfritt stål eller andre spesielle stål eller egnete legeringer av disse metaller, f.eks. bronse eller lettmetall-legeringer.

I overensstemmelse med oppfinnelsen er der også anordnet et apparat for å ut-føre den foran beskrevne fremgangsmåte, hvilket apparat omfatter en anordning for å innføre trykkmedium i den ene ende av det rør som skal formes og en gasstett anordning beregnet på å bringes til anlegg mot den motsatte ende av røret samt fast-klemmingsorgan. Det karakteristiske er anordningen av en drivende, roterende til-koblingsanordning for forbindelse med den ene ende av røret i tettende anlegg mot en innløpsretning for trykkmedium og at formeskivene er montert roterbart, idet de er anordnet for å ligge an mot omkretsen av det roterende rør i det område som skal formes idet de ligger fritt roterbart an mot røret. Trykkanordningen er bevegelig mot forbindelsesanordningen.

Ifølge en foretrukket utførelse er fast-klemmingsmidlene som holder rørets ender og som er anordnet i forbindelse med til-koblingsanordningen og trykkanordningen beregnet på å påvirkes av virkningen av overflatene av avkortete kjegler.

Apparatet omfatter med fordel en pneumatisk trykkanordning beregnet på å presse ytterligere rørmateriale inn i området for forming og en eksentrisk stoppeanordning som stanser bevegelsen av trykkanordningen når en på forhånd bestemt mengde rørmateriale er blitt presset inn i formesonen.

For å tillate at ytterligere materiale lettere skal presses inn i formesonen, kan omkretsen av hver formeskive på den side av denne fra hvilken ytterligere materiale fremmates være litt fjernere fra rørets akse enn på den annen side av røret, f.eks. omkring 0,2 mm.

En treveisventil kan med fordel være anordnet i forbindelse med trykkgassinn-løpet for å styre det indre pneumatiske trykk i røret, stoppe gasstilførselen når det ønskete indre trykk er oppnådd, sette rørets indre under trykk igjen eller øke trykket alt etter hva som er ønskelig eller nød-vendig.

Den roterbare drivforbindelse kan be-stå av en fordypning i hvilken endene av røret som skal formes innpasses. Passasjen for innføring av trykkgass i røret i fordypningen omfatter en tetningsring e.l. for gasstett sammenkobling.

I den roterbare drivforbindelse inngår videre et rør som kan være anordnet styrt inn i en stasjonær, sylindrisk hylse hvorved tilveiebringes gasstett forbindelse med det roterende rør. Trykkgass tilføres fra en gasskilde til en passasje i røret og gjennom forbindelsesanordningen til det rør som skal formes.

Trykkanordningen for tilføring av ytterligere metall til formeområdet er fortrinnsvis forsynt med kjever som har riller der griper over enden av røret. Kjevene samvirker med koniske flater.

Ifølge en foretrukket utførelse er den materialtilførende trykkanordning forsynt med en fordypning som kan motta den ende av røret som skal formes, hvilken fordypning er forsynt med en lufttetningsring beregnet på å omslutte røret som skal formes.

Det er fortrinnsvis bevegelig i aksial retning ved hjelp av en dobbeltvirkende, pneumatisk sylinder og en stempelstang fra denne som igjen er forbundet med en hensiktsmessig brakettanordning forbundet med trykkanordningen for påvirkning av denne. I den foretrukne utførelse blir trykkanordningen ikke drevet, men drives ved rotasjonen av det rør som er innført i denne.

Kompressor anvendes vanligvis for å tilføre trykkgass, og passende trykkbehol-dere kan anordnes i eller i forbindelse med maskinen som trykkgass-akkumulatorer. Oppfinnelsen og hvorledes denne skal utføres i praksis vil nedenfor bli beskrevet nærmere i forbindelse med eksempler under henvisning til tegningene, men det vil forståes at oppfinnelsen ikke er begrenset til disse.

På tegningene er:

Fig. 1 et frontoppriss av en del av en formemaskin ifølge oppfinnelsen og viser spesielt den bakre ende av det roterbare drivhode som griper og roterer det rør som skal formes og formingsorganene samt midlene for å tilveiebringe det nødvendige pneumatiske trykk under de forskjellige operasjonstrinn inne i røret som skal formes. Fig. 2 er et planoppriss av maskinen ifølge fig. 1. Videre vises her detaljer ved-rørende trykkhodet for tilførsel av materiale. Figuren er stort sett i samme målestokk som fig. 1. Fig. 3 viser et vertikalt tverrsnitt gjennom fig. 1 etter linjen A—A sett i retning av pilene og stort sett i samme målestokk. Fig. 4 er et vertikalt snitt i større målestokk enn fig. 1 gjennom det roterbare drivhode og innløpsanordningen for komprimert luft, idet anordningens lengdeakse forløper horisontalt. Fig. 5a er et oppriss delvis i snitt og i større målestokk sammenlignet med fig. 1, og viser trykkhodet for materialtilførsel, idet også her lengdeaksen er horisontal. Fig. 5b er et sideoppriss av en eksentrisk stoppeanordning for trykkhodet for tilførsel av materiale som vist i fig. 5a stort sett i samme målestokk. Fig, 6 er et koblingsdiagram for de elektriske styreorgan for maskinens forskjellige arbeidsopar as j oner. Fig. 7 er et oppriss av en ferdig rekk-verkstøtte ifølge oppfinnelsen.

Samme henvisningstall refererer seg til samme elementer, og ved å sammenholde de forskjellige figurer vil det fremgå hvorledes de forskjellige deler på maskinen er utført.

Betegnelsen cs angir på tegningene et hus av metallplate som omslutter de deler av maskinen som ikke stadig må være til-gjengelige for operatøren.

Midler for å tilveiebringe en pneumatisk trykk i det rør som skal formes med et dreibart driv forbindende hode.

Idet det først skal vises til fig. 1, 2 og 3, så er 1 et metallrør som skal formes, idet dettes ene ende er innført i en aksiell fordypning 2 for det dreibare drivhode 3.

Som vist i fig. 4 er 4 hovedrotasjons-spindelen for hodet 3 på hvilken er mon-

tert drivhjulet 5. En forbindelseshylse 6 er anordnet for å tillate at trykkluft fra kanalen 102 via koblingen 7 tilføres den aksiale kanal 4a i hovedspindelen 4. Hylsen 6 omfatter et stasjonært patronhylseformet hus 8 inn i hvis aksiale åpning er anbragt lufttette pakninger, f.eks. fiber-ringer, ek-sempelvis såkalte «Walker»-tetninger 9. Disse luft-tetninger holdes på plass av selv-smørende muttere, f.eks. en messingmutter 10 som igjen er låst inn i den aksiale passasje av hylsen 6 ved hjelp av en selvsmør-ende låsemutter 11 f.eks. av messing. Alle selvsmørende messingdeler er fortrinnsvis gjort av det materiale som kjennes under varebetegnelsen «REX-G».

En spindel 12 forløper aksialt, vanligvis med glidepasning inn i drivhjulet 5, og strekker seg inn i den aksiale åpning for huset 8 for å kunne dreie seg gasstettende i dette. Spindelen 12 er forsynt med en aksial boring 13 gjennom hvilken trykkluft e.l. tilføres etter ønske inn i den aksiale boring 4a i hovedspindelen 4 for drivhodet 3 og derfra inn i røret 1 som fastholdes i fordypningen 2. En kobber-tetningsring 10a gir lufttett forbindelse mellom spindlene 12 og 4. Røret 1 gripes i nevnte drivhode 3 ved hjelp av en chuck eller skruestikke 15 hvis gripeflater 16 er forsynt med passende omkretsriller. Chucken 15 åpnes og lukkes fortrinnsvis ved samvirke mellom koniske flater 17 og 17a som omgir gripeflatene 16. Det er et viktig trekk ved denne chuck at innsiden av uttagningen 2 er forsynt med en luft-tettende ring 18 som ligger an mot røret der er innført i denne, slik at trykkluft tilført røret 1 fra kanalen 102 ikke kan unnslippe fra fordypningen 2. Med 19 betegnes en stasjonær smøreboks inne i hvilken hovedspindelen 4 roterer mellom rullelagrene 20a, 20b, 20c og 20d. En tet-ningsskive 21 er anordnet for å begrense smørefettet i boksen. For vellykket opera-sjon av maskinen ifølge oppfinnelsen anvendes fortrinnsvis et varmemotstandsdyk-tig smørefett i denne smøreboks, f.eks. det som bringes på markedet under betegnelsen «Shell SINNA 3». De forskjellige deler av det roterbare drivhode 3 holdes sammen ved den ende som ligger motsatt chucken ved mutteren 22 og låsemutteren 23.

En roterbar bøssing 24 er anordnet på innsiden av den bakre ende med de foran nevnte koniske flater 17a samvirkende med de koniske flater for utsiden av chucken 15. En reguleringsmutter 22a har ragende ut derfra, for å ligge an mot frontflaten av bøssingen 24, fire stoppere 24a (bare en av disse er synlig i fig. 4) for å skyve mot bøssingen 24 i en retning bakover og derved åpne eller holde åpen chucken 15 etter som dette er ønskelig. Stopperne 24a presses utover av fjærtrykk. Bøssingen 24 er fortrinnsvis gjort av overflateherdet akselstål og er med fordel dreibart montert i ikke-roterbare ringer 25 og 26 av messing eller lignende egnet materiale, hvilke ringer er montert i glideklossen 27 beregnet på å kunne beveges frem og tilbake i aksial retning og i den stasjonære husblokk 28. Oljeanordninger 29 og 30 passerer gjennom delene 25—28. Smørekassen 19, glideklossen 27 og klossen 28 understøttes alle på et basis-stykke 31. For å lukke skruestikken 15 må bøssingen 24 beveges i retning bakover mot trykket av stopperen 24a. Dette skjer fortrinnsvis ved hjelp av et enkeltvirkende pneumatisk stempel (ikke vist på tegningen) hvis stempelstang er forbundet med glideklossen 27.

Formeskiver.

Idet det nu spesielt skal vises til fig. 1.

2 og 3, er 32t en øvre formeskive og 321 og 32r er venstre og høyre nedre formeskive der tilsammen danner et sett utformings-organ og er forsynt med spor gt, gl og gr for utforming av kulen sl på røret 1. På samme måte er 33t en øvre formeskive og 331 og 33r (ikke vist på tegningen) er de nedre formeskiver forsynt med sporene gt, gl og gr for utforming av kulen s2 på røret 1. De underste formeskiver 321 og 32r på den ene side og 331 og 33r på den annen er henholdsvis montert på lagerbokser 341 og 34r (ikke vist) på den ene side og 351 og 34r (ikke vist) på den annen, for å motta røret 1 for å hvile og rotere mot disse, idet skivene da tas med i rotasjonen. 34t og 35 t er lagerbokser for de øvre formeskiver 32t og 33t. Et avstandsstykke dp av ønsket lengde for innstilling av den nødvendige distanse mellom kulene sl og s2 er innført mellom anordningene av formeskivegrupper 32 og 33. 38 og 39 er enkeltvirkende pneumatiske stempler hvorfra stempelstengene 40 og 41 strekker seg nedover og er montert på mon-tasjebraketten mb. De øvre skiver 32t og 33t er understøttet fra stempelstengene ved elastiske forbindelser 42 og 43 som er forbundet for å holde lagerboksene 34t og 35t som igjen holder de øvre formeskiver 32t og 33t. Når disse øvre formeskiver skal sen-kes ned på røret 1 for utforming av en kule, utføres dette ved påvirkning av stemplene 38 og 39 ved hjelp av lufttrykk fra kanalen 100. 36 er en roterbar skivekniv montert på lagerkassen 37. Denne la-gerkasse er montert på armen 45a som er

montert for å dreie seg med bøssingen 44. Armen 45a er forlenget med et håndtak 45 som normalt holdes på plass av et låseorgan for kniven 36. Et innsnitt 47 gjøres normalt i røret 1 på det sted gjennom hvilket kniven 36 føres, hvorved utøves en kombinert kutte- og innpresningsvirkning som delvis lukker hullet når støtten avskjæres, slik at bare et relativt lite hull forblir i den øvre ende av den støtte som således dannes.

Bevegelsen frem og tilbake i aksial retning av de formeskiveanordninger 321—45 som er vist i fig. 1, spesielt for innføring av røret 1 og frigjøring av dette fra det roterbare hode 3, skjer ved hjelp av det dobbeltvirkende pneumatiske stempel 55 montert på baksiden 56 og tilført trykkluft gjennom kanalen 103. Stempelstangen for stempelet 55 er ved braketter 55a forbundet med skiveanordningen.

Som vist i fig. 3 avlastes det pneumatiske trykk på stemplene 38 for å heve formeskiven 32t bort fra røret, hvorpå denne skive 32t løftes opp ved virkningen av en motvekt cw anordnet på enden av armen lr som dreier seg om punktet pb og den andre arm av hvilken er festet til lager-boksen 34t. En lignende anordning er fore-tatt for å heve skiven 33t.

Styring av det indre pneumatiske trykk.

I fig. 1 er der vist en tre-veis ventil 48 som er forbundet med trykkmålere 49 og 50. Ventilen 48 har et utløp 51 for å slippe komprimert luft til atmosfæren og påvirkes av et håndtak 52. På den annen side fører en kanal 101 fra trykkluftkilden, f.eks. trykkluftakkumulator, hvilken kanal er forbundet med tre-veis ventilen ved hjelp av en forbindelseshylse pc. Til ventilen 48 er videre forbundet trykkluftkanalen 102 for å kunne sende trykkluft fra ventilen 48 til innløpet 7.

Fundamentskinner.

Parallelle fundamentskinner 53 og 54 strekker seg fra den ene ende av maskinen til den annen, og de forskjellige virksomme deler av maskinen er montert på disse slik man ser av fig. 1, 2, 3 og 5a.

Trykkorgan for å tilføre materiale til de områder av røret som formes.

Idet det skal vises til fig. 2 og 5a, så betegner 57 det trykkhode som er beregnet

på å presse ytterligere rørmateriale inn i området eller områdene av røret 1 hvor utforming finner sted. 58 er et enkeltvirkende pneumatisk stempel for påvirkning av

chuckens bakker for trykkhodet 57. Det pneumatiske stempel 58 er festet til toppen av den ikke-roterbare blokk 57a for trykkhodet 57 ved hjelp av bolter 58a og 58b. Trykkluft tilføres den pneumatiske sylinder 58 gjennom kanalen 59. 60 er en stempelhylse fra hvilken stempelstangen 61 rager for å kunne beveges frem og tilbake styrt av sylinderen 58. Som det sees av fig. 5a er 62 en arm som dreier seg om punktet 63a på den bakre ende av braketten 63 som er stivt festet til den ikke-roterbare blokk 57a. Armen 62 er elastisk dreibart nær enden forbundet ved 61a med enden av stempelstangen 61. Den andre ende av armen 62 er dreibart forbundet ved 64 med den bakre ende av trykkhodet 57. Når stempelstangen 61 presses ut av hylsen 60, lukkes bakkene for trykkhodet 57 slik det vil bli forklart mere detaljert nedenfor, mens ved tilbaketrekning av stempelet 60 bakkene åpnes. 65 og 66 er hjul som løper på skinnene 53 og 54 (se spesielt fig. 2) festet til braketter 67 og 68 for å understøtte trykkhodet 57.

Midlene for å tilveiebringe frem- og tilbakebevegelse av trykkhodet i aksial retning i forbindelse med oppgaven med å forflytte støttens gods skal nu beskrives.

Som det sees av fig. 2 og 5a er 69 et dobbeltvirkende pneumatisk stempel som virker på røret 1 for å utøve et trykk på dette i aksial retning ved hjelp av stempelstangen 70. Den forreste ende av stangen 70 er ved en føringskloss 71 og tverrbraket-ter 72 og 73 forbundet med braketter 72a og 73a montert på motsatte sider av blok-ken 57a på trykkhodet 57. Den pneumatiske stempelsylinderanordning 69 er understøt-tet av forreste og bakerste understøttelses-elementer 73a og 73b som er festet til side-understøttelsesskinnene 53 og 54.

Eksentriske stoppere for regulering av materialtilførsel.

Idet det skal vises til fig. 2 og 5b er 74 og 75 sentrale aksler for forreste og bakerste eksentriske stoppeanordninger forsynt med håndtak 74a og 75a. De eksentriske stoppeanordninger har den virk-ning å regulere utstrekningen av trykkho-dets bevegelse i aksial retning for tilførsel av den ønskede mengde av materiale til røret 1 i hvert spesielt tilfelle.

Som vist i fig. 5b, hvor den forreste eksentriske stoppeanordning vises, er denne anordning forsynt med en lang arm 76 og en kort arm 77 som strekker seg fra en sentral aksel 74. 78 er stopperen mot hvilken respektive arm 76 og 77 stanser og med denne trykkhodet 57 når det har beveget seg den foreskrevne distanse. Når en stor mengde tilskuddsmateriale skal innføres, bringes den korte arm 77 til å vende mot stopperen 78, mens når en mindre mengde materiale skal innføres, den lange arm 76 vender mot stopperen 78. Tverrbrakettene 72 og 73 bærer braketter 81 og 82 som un-derstøtter de sentrale aksler 74 og 75 for de eksentriske stoppere. 83 og 84 er støtter for befestigelse av brakettene 81 og 82 til huset for den pneumatiske sylinderen 69.

Mekanisme for innstilling av trykkhode for forskjellige rørlengder. 85 er en anordning for å innstille maskinen for utforming av forskjellige rør-lengder og omfatter et ratt 86 som påvir-ker en innstillingsboks 87. 88 er et ledd som forbinder boksen 87 med det dobbeltvirkende pneumatiske trykkstempel 69. Inn-stillingsboksen 87 er ved hjelp av bøssin-gen 89 festet til maskinens hovedtverrplate 90. 91 og 92 er hylser for montering av denne plate 90 på skinnene 53 og 54.

Detaljert beskrivelse av trykkhodet.

Idet man nu skal vende tilbake til trykkhodet 57 som er vist i fig. 5a, skal dette beskrives nærmere i detalj. Den bakre ende av røret 1 som skal formes innføres i en sentral fordypning 93 i trykkhodet 57 som er forsynt med en tetningsring 94 der danner en lufttetning for røret 1 i fordypningen mot den ytre atmosfære. Kjever 95 er anordnet med rillet overflate 96 for å gripe røret 1. Yttersidene 97 av disse kjever er koniske for å samvirke med de indre koniske flater 97a for hylsen 98. 99 er hovedspindelen for trykkhodet og er forsynt med en reguleringsmutter 110 forsynt med fire reguleringsstoppere 111 (bare en av disse er vist på tegningen) holdt på plass av en låsemutter 112. Stopperne 111 presses utover av fjærtrykk for å ligge mot bøs-singen og holde kjevene 95 åpne eller åpne dem på nytt når de ikke holdes i lukket stilling av stempelet 58. 113 er en stasjonær lagerboks til hvilken braketten 63 som bærer dreietappen 63a for armen er festet. Endedelen 99a av hovedspindelen 99 roterer inne i nevnte lagerboks 113. 115 er en smø-reboks lukket av endeskiven 116.

Elektrisk styrekrets.

I den elektriske styrekrets som skjema-tisk er vist i fig. 6 er anordnet følgende solenoid-påvirkede ventiler: A styrer chucken for det roterbare driv hode 3.

B « arbeidsstykkets innføring og fri-gjøring fra drivhodet 3 ved bevegelse i aksial retning av skive-anordningene 321—45.

C « løfting og senking av de øvre formeskiver 32t og 33t ved de dobbeltvirkende pneumatiske stempler 38 og 39.

D « bakkene for materialtilføringsho-det 57.

E « frem- og tilbakebevegelsen av mater ialtilførselshodet 57.

a, b, c, d, e styrer brytere for de ovenfor nevnte solenoidpåvirkede ventiler med tilsvarende store bokstaver, hvilke brytere hver er forsynt med en kontroll-lampe som angir «virksom» og en annen kontroll-lampe som angir «ikke virksom».

200 betegner hovedbryteren for maskinen, og 201 er bryteren for hoveddrivmoto-ren 202 som driver hjulet 5. 203 er bryteren for pumpen 204 som tilfører kjølevann for de varme deler av røret etter formingen.

Rekkverkstøtte.

I fig. 7 vises en rekkverkstøtte formet ifølge oppfinnelsen fra et rør 1. Den hule støtte som er utformet på denne måte har dimensjoner og egenskaper som rekkverk-støtte III 8 i tabell 1. Kulene sl og s2 har ytre diametere på 7 cm. 117 og 118 er hull som er boret parallelt med hverandre gjennom kulene sl og s2 for å kunne oppta rekkverkstenger eller -tau som forløper tvers på rørets 1 akse. Den nedre ende av røret er sveiset til en fotplate 119 forsynt med huller 120 for forankringsnagler.

I en foretrukket fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen kan f.eks. en støtte fremstilles som følger: Idet det vises til tegningene anbringes et rør 1 av bløtt stål som er blitt forsynt med en innsnevring 47 på den nedre for-meskiveanordning 321, 32r, 331 og 33r i den stilling som er angitt i fig. 1, idet de rela-tive avstander på hvilke kulene sl og s2 skal utformes innstilles ved hjelp av av-standsstykket dp. De øvre formeskiver 32t og 33t blir så senket ned mot røret 1 slik at dette sentreres. Materialtilførsels-trykkhodet 57 blir så beveget forover til den bakre ende av røret 1 i dettes fordypning 39 hvor det er lufttett innfestet ved hjelp av tetningsringen 94 og fastklemmes av bakkene 95 for chucken for fastlåsing ved samvirke mellom de koniske flater 97 og 97a. Anordningen beveges så forover for innføring av den forreste ende av røret 1 i fordypningen 2 gjennom lufttetningsrin-gen 18 for det roterende drivhode 3. Dettes chuck 15 låses på røret 1 som nu bringes til å rotere ved påvirkning av bryteren 202. Rørområdet sl blir nu oppvarmet av en oxy-acetylen-flamme til mørk rødglød. De eksentriske stoppere 74 og 75 innstilles for at omkring halvparten av den nødvendige mengde ytterligere materiale skal presses av aksial trykket av trykkhodet 57. Treveis-ventilen 48 åpnes og lukkes igjen når komprimert lufttrykk har bygget seg opp til f.eks. 120 kg pr. cm<2> inne i røret 1. Når kulen sl er blitt blåst ut til omkring halvparten av den ønskede dimensjon, dreies de eksentriske stoppere 74 og 75 for å tillate at den resterende mengde av materiale innføres av trykkhodet 57, og treveis-ventilen 48 åpnes for å øke det pneumatiske trykk til f.eks. 200 kg pr. cm<2> og lukkes igjen, hvorved kulen sl blåses ut til full størrelse mot sporskivenes overflate som former røret under rotasjonen. Hvis varmeinnholdet i området sl er det riktige, over-føres flammen for å forvarme området s2 mens sl fullføres. Så snart kulen sl har fått den ønskede form og størrelse, blir den avkjølet ved en strøm av vann over den varme, formede del. Kulen s2 formes og kjøles på samme måte, og rekkverkstøtten avdeles ved den roterende kniv 36 som samtidig reduserer størrelsen av topphullet i en viss grad. Den formete støtte frigis etter at rotasjonen av røret 1 er stanset ved å fri-gjøre begge chuckers inngrep, hvorpå trykkhodet 37 trekkes tilbake, formesporskive-anordningen trekkes tilbake og de øvre sporskiver 32t og 33t heves. Topphullet lukkes derpå ved sveising.

Variasjoner i den ovenfor nevnte fremgangsmåte kan skje om dette er nødvendig eller ønskelig.

Patentpåstander:

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for utformning av partier med øket diameter fra et metall-rør, i hvilken røret oppvarmes i det minste i området hvor formningen skal skje til en temperatur ved hvilken metallet blir smi-bart, f.eks. mørk rødglød og trykkluft eller annen komprimert gass presses inn i det indre av røret for å ekspandere dets vegger i området for formningen utover mot begrensende formedeler, karakterisert ved at veggene i metallrøret (1) ekspanderes i formeområdet (sl, s2) mot et antall formeskiver (32t, 321, 32r) eller lignende roterende formeorgan, idet nevnte skiver eller lignende er profilert (gt, gl, gr) for å frembringe den ønskede utformning og at røret roteres om sin lengdeakse mot skivene eller lignende og at for å sikre at veggene av det utformede parti eller de utformede partier har en tilstrekkelig tykkelse og styrke, utøves press, fortrinnsvis ved pneumatiske innretninger på metallet i røret i retning av dettes lengdeakse for å bringe ytterligere materiale inn i det område hvor formningen finner sted, hvorved kompenseres for det økede overflateareal som frembringes i formeområdet.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 karakterisert ved at det ytterligere materiale tilføres formeområdet trinnvis. ■

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 2, karakterisert ved at omkring halve rørlengden som er nødvendig for å tilføre ytterligere materiale arbeides inn i formesonen ved aksialt pneumatisk trykk inntil det utvidede parti har fått omkring halvparten av den ønskede endelige størrelse, og mens den del som formes ekspanderes ytterligere blir den siste halvdel av rørlengden som er nødvendig for ytterligere tilførsel av materiale innar-beidet i formesonen.

4. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1—3, karakterisert ved at formeområdet oppvarmes ved en flamme av den type som anvendes for sveising eller ved andre passende midler ved hvilke en sterkt lokalisert oppvarmning kan oppnåes.

5. Apparat for å utøve fremgangsmå-ten ifølge påstand 1, omfattende en inn-føringsanordning for trykkmedium i den ene ende av det rør som skal ekspandere og en gasstett trykkanordning beregnet for å samvirke med rørets motstående ende samt fastklemningsmidler, karakterisert ved anordning av et drivende roterbart koblingshode (3) for forbindelse med den ene ende av røret (1) i tettende stilling til en innløpsanordning (102) for trykkmedium og at formeskiver eller lignende (32t, 321, 32r, 33t, 331, 33r) er roterbart montert for å kunne dreies i anlegg mot omkretsen av det roterende rør i området for ekspansjon i frittløpende forhold til røret, idet trykkanordningen er bevegelig mot koblingshodet.

6. Apparat som angitt i påstand 5, karakterisert ved at klemorgan (16, 95), som holder rørendene og er anordnet i forbindelse med koblingshodet resp. trykkanordningen, er anordnet for påvirkning ved samvirke mellom avkortete kjeglefor-mede flater (17, 17a, 97, 97a).

7. Apparat som angitt i påstand 5 el ler 6, karakterisert ved at det om fatter et pneumatisk trykkhode (57) beregnet for å presse ytterligere rørmateriale inn i området for ekspansjon og en eksentrisk stoppeanordning (75, 76) som stopper bevegelsen av hodet (57) når en på forhånd bestemt mengde rørmateriale er blitt innpresset.

8. Apparat som angitt i påstand 5—7, karakterisert ved at for å tillate ytterligere materiale å passere lettere inn i det område hvor formning finner sted, er omkretsen av hver formeskive på den side av denne fra hvilken det ytterligere materiale tilføres, noe ytterligere fjernet fra rørets akse enn omkretsen på den annen side av skiven.

9. Apparat som angitt i påstand 5—8, karakterisert ved at en treveisventil (48) er anordnet i forbindelse med trykkgass-innløpsanordningen (102) for å regulere det indre pneumatiske trykknivå i røret (1), hvilken ventil tjener til å stoppe gasstilførselen når det ønskede indre trykknivå er oppnådd, samt igjen kan på-sette trykket eller øke dette efter ønske samt avlaste det indre trykk når nødvendig.

10. Apparat som angitt i påstand 5—9, karakterisert ved at det roterbare drivhode (3) omfatter en uttagning (2), i hvilken enden av røret (1), som skal formes, opptaes, idet passasjen for innføring av trykkgass i røret munner ut i nevnte uttagning (2) rundt hvilken en tetningsring (18) eller lignende er anordnet for gasstett tilkobling av røret (1).

11. Apparat som angitt i påstand 5—10, karakterisert ved at det i det roterbare drivhode (3) og roterbart med hodet (3) er anordnet et rør (12) som er ført inn i en sylindrisk stasjonær hylse (8) som tilveiebringer en gasstetning med røret (12) roterende deri, idet trykkgass tilføres fra gassinnløpskanalen (102) til en passasje (13) i røret (12) og videre gjennom drivhodet (3) til røret (1).

12. Apparat som angitt i påstand 5—11, karakterisert ved at trykkhodet (57) for innføring av ytterligere materiale til formeområdet ( sl, s2) er utformet med kjever (95) med riller (96) som griper om enden av røret (1), hvilke kjever (95) samvirker med avkortet kjeglef ormede flater (97, 97a).

13. Apparat som angitt i påstand 5—12, karakterisert ved at det materiale tilførende trykkhode (57) er forsynt med en uttagning (93) for enden av røret (1) hvilken uttagning er forsynt med en lufttett pakningsring (94), som er beregnet på å omslutte røret (1).

14. Apparat som angitt i påstand 12 eller 13, karakterisert ved at trykkhodet (57) er bevegelig i aksial retning ved hjelp av en dobbeltvirkende pneumatisk sylinder (69) og en stempelstang (70), som igjen er forbundet med en hensiktsmessig brakettanordning (72, 73) forbundet med trykkhodet (57) for påvirkning av dette.