NO144985B - Koblingsanordning saerlig for sugeledningen i et maskinmelkeanlegg - Google Patents

Description

Apparat for rensning av metalloverflater.

Denne oppfinnelse vedrører et blåseapparat for rensning av metalloverflater, særlig skipshud, av den art som omfatter et utslyngningshus med åpen ende gjennom hvilken sentrifugalutslyngningsinn-retninger slynger et kornet slipemateriale, en leddet støtte som bærer huset som derved kan anbringes og fastholdes i en stilling hvor husets åpne ende ligger inntil den overflate som skal behandles, sammentrykkbare tetningsinnretninger som stikker ut fra den åpne ende for å være i anlegg med den flate som skal behandles, og filtreringsinnretninger.

Apparater av den nevnte type er tid-ligere kjent. Slike apparater er utført så-ledes at det kornede slipemateriale som slynges ut av apparatet støter perpendiku-lært mot den flate som skal renses. Følgen av dette er at en stor del av partiklene spretter tilbake og støter mot utslyngnings-innretningene, slik at de sistnevnte kan be-skadiges eller kan bli hindret i sitt arbeide.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe et blåse- og renseapparat som ikke lider av den nevnte ulempe. Apparatet ifølge oppfinnelsen utmerker seg i det vesentlige ved at utslyngningshuset og utslyngningsinnretningen er anordnet slik at utslyngningsinnretningen kaster slipepartiklene i retning på skrå i forhold til overflaten slik at partiklene etter sammenstøtet med overflaten ledes til et matningskammer for utslyngningsinnretningen, at utslyngningshuset mellom sin åpne ende og matnings-

kammeret har en hensiktsmessig dimen-sjonert åpning forsynt med en sil, hvor slipepartiklene som er ført tilbake til matningskammeret skilles fra luften som bærer det av pulverformet masse bestående renseavfall, og at den nevnte åpning er forbundet med filtreringsinnretninger som skiller luften og renseavfallet og at sikkerhetsinnretninger for start og stopp av utslyngningsanordningens motor og for matning av slipemateriale til utslyngningsanordningen er anordnet for å styre blåseapparatet når det er i drift.

Oppfinnelsen kan bringes til utførelse på forskjellige måter, idet det kan brukes mekanismer, instrumenter, drivinnretnin-ger, styreinnretninger og sikkerhetsinnretninger av forskjellig art.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksempler under henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 er et grunnriss av en anordning

i henhold til oppfinnelsen særlig innrettet til behandling av horisontale eller svakt skrånende, plane eller kurvede plater, fig. 2 er et vertikalriss tildels i snitt av anordningen ifølge fig. 1, fig. 3 et enderiss sett som vist med pilen F3 på fig. 2 og viser anordningens bakre del, fig. 4 er en detalj fra anordningen ifølge fig. 2 og viser utslyngningsinnretningen i arbeidsstilling, og fig. 5 er et grunnriss av utslyngningsinnretningens leddanordning.

Fig. 6 og 7 viser henholdsvis snitt langs linjen VI—VI og VII—VII på fig. 5, og fig.

8, 9, 10 og 11 viser henholdsvis snitt langs linjene VIII—VIII, IX—IX, X—X og XI— XI på fig. 1.

På fig. 12 er skjematisk vist et verti-kalsnitt av en annen utførelse av anordningen i henhold til oppfinnelsen, som særlig egner seg til behandling av vertikale eller meget sterkt skrånende, plane eller kurvede flater. Anordningen er vist i ar-beidsstillingen.

Fig. 13 er et frontriss av anordningen ifølge fig. 12 sett som vist med pilen F13 på nevnte figur, med utslyngningskamme-ret fjernet for klarhets skyld. Fig. 14 viser et snitt langs linjen XIV—XIV på fig. 12 og fig. 15 svarer til fig. 12 men viser anordningen i en annen karakteristisk stilling.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen kan enten være utført for bare å be-handle horisontale eller svakt skrånende flater, eller bare for behandling av vertikale og sterkt hellende flater, eller slik at den både kan brukes til behandling av plane og vertikale flater som i alle tilfelle kan være svakt eller sterkt krummede.

På tegningene viser fig. 1 til 11 en anordning til behandling av horisontale eller svakt hellende plane eller krumme flater og fig. 12 til 15 en anordning til behandling av vertikale eller sterkt hellende plane eller krumme flater. Stort sett omfatter anordningen ifølge fig. 1 til 11 en kombina-sjon av en vogn A, en innretning B for ut-slyngning av små hårde partikler eller legemer, og en filtreringsinnretning C.

Vognen A består i det vesentlige av en ramme 1 på hjul 2, 3 og 4, 5, hvorav det ene hjulsett har drivhjul. I dette tilfelle er hjulene 2, 3 på forsiden utført som drivhjul. Hjulene kan drives på kjent måte ved hjelp av en elektrisk motor 6 som over en hensiktsmessig reduksjonsutveksling 7 på den ene side er over en rem 8 forbundet med motoren og på den annen side over en passende kobling 10 med det fremre hjuls 6 drivmekanisme 9.

Ved den viste utførelse styres bare for-hjulene men det er klart at stillingen kan være anordnet for begge par hjul.

Ifølge fig. 1 omfatter styreanordnin-gen et styreratt 11 hvis aksel 12 er utstyrt med en snekke 13 som er i inngrep med et snekkehjul 14. På snekkehjulets aksel er festet en arm 15 som er leddet til den ene ende av en stang 16 hvis annen ende er leddet til enden av en arm 17 som innvir-ker på styrestangsystemet 18, 19, 20. På frontsiden av og nær styrerattet 11 er anordnet et bord 21 med de forskjellige styre-og signaliseringsinstrumenter. Vognen kan også omfatte en plattform 22 eventuelt med et sete (ikke vist) for den eneste ar-beideren som skal tjene og kontrollere anordningen. Setet kan svinges forover eller bakover ettersom det måtte passe, i av-hengighet av arbeidsforholdene.

Utslyngningsinnretningen B omfatter et utslyngningshus 23 og et roterende utslyngningsorgan 24. Utslyngningshuset 23 omfatter et kammer med rektangulært tverrsnitt som er avpasset til å dekke et visst areal av den plate som skal behandles. På undersiden er huset utformet med en forholdsvis lang og smal åpning 25 over hvilken den kommuniserer med utløpet fra utslyngningsinnretningen som omfatter det dreibare utslyngningsorgan 24.

Huset 23 er utført med flere mellom-vegger som leder og styrer de små partikler av hårdt materiale mot den overflate som skal behandles og som bevirker at partiklene etter å ha vært kastet mot overflaten, returnerer sammen med rensningsproduk-tene og luften til utslyngningsinnretningen, hvorpå luften kan føres til filtrerings-inretningen C.

Ifølge et viktig trekk ved oppfinnelsen ligger husets 23 omkretskant i et plan X—X som strekker seg på skrå i forhold til utslyngningsaksen Y—Y. De nevnte mel-lomvegger i huset 23 omfatter en første vegg 26 som strekker seg fra åpningens 25 bakre langsgående kant og oppover nær planet X—X, og en annen vegg 27 som er parallell med veggen 26 som strekker seg fra åpningens 25 fremre langsgående kant og bare på endel av husets 23 høyde. Veg-gens 27 øvre frie kant er bøyd utover i forhold til åpningen 25 slik at det er dannet en liten skrå plan flate 28. Veggen 27 omgir på en måte et kammer 29 som innføring av de partikler som har støtt mot overflaten som er behandlet og som ligger i planet X—X, og kammerets 29 bunn har en åpning 30 som vender mot det skråplan 31 som er dannet av utslyngningshusets 23 tilstøtende parti og fører til et innløp 32 til utslyngningsinnretningen 24. I kammeret 33 som er begrenset ved det nevnte skråplan 31 og de tilstøtende partier av utslyngningshuset er anordnet en sleide 34 som med sitt elastiske endeparti 35 kan lukke tett kammeret 33 og som styres av en sikkerhetsinnretning som skal forklares nedenfor.

En tredje vegg 36 er anordnet i en viss avstand fra og parallelt med utslygnings-husets fremre side 37 som er utført med en utløpsåpning 38. Rett overfor åpningen og innenfor huset er anordnet en avbøynings-skjerm 39 hvis nedre parti som vender mot kammeret 29 er utformet med et antall mindre åpninger 40 som tjener som en rist. Mellom utslyngningshusets indre vegg 26 og bakre vegg 41 er anordnet en fjerde mellomvegg 42 som omgir et bakre kammer 43 med nedre åpninger 44 som fører inn i den av veggene 26 til 27 begrensede kanal som strekker seg til utløpet av den roterende utslyngningsinnretning. Alle vegger innenfor huset er utført av materiale med stor motstandsevne overfor abrasjon, slik at de kan motstå virkningen av de hårde partikler som med stor hastighet kastes mot veggene når de returneres etter sam-menstøtet med den behandlede overflate.

De nevnte vegger er fortrinnsvis forsynt med en foring av et sterkt ettergivende materiale såsom gummi eller en passende syntetisk harpiks.

Foringens elastiske eller ettergivende

egenskaper kan utnyttes for tilveiebrin-gelse av en tett og sikker lukning ved utslyngningshusets 23 kanter. I dette tilfelle, som vist på fig. 1 og 10, er tetningen opp-nådd ved at en gummiforing strekker seg utenfor utslyngningshusets veggkanter og danner to ettergivende rammer 45, 46, 47, 48 og 49, 50, 51, 52. Det roterende utslyngningsorgan 24 drives med stor hastighet fra en elektrisk motor 53 hvis akse er forbundet med utslyngningsorganets akse ved hjelp av remskiver 54, 55 og remmer 56, og drivinnretningen sammen med utslyngningsinnretningen og utslyngningshuset

danner en kompakt anordning som utgjør en bevegelig enhet som kan bringes i hvile-stilling eller en annen passende arbeidsstilling ved hjelp av en leddbar utført

støtte. Den site er anordnet slik at utslyngningshuset kan tippes om tre ortogonale akser, hvorved det er mulig å tilpasse apparatet en hvilken som helst flate enten den er plan, krum, horisontal eller svakt hellende, uavhengig av i hvilken stiling den måtte ligge i forhold til anordningen. Innenfor visse grenser kan anordningen også brukes ved behandling av vindskjeve flater.

Den bevegelige støtteanordning består

i det vesentlige av to armer hvorav den ene kan dreies om en akse og den annen om to innbyrdes perpendikulære akser. Armen 57 kan dreies om en akse 58 på en fast søyle ved hjelp av en donkraft 59 som ved sin ene ende er leddet på en akseltapp 60 på armen 57 og ved sin annen ende en akseltapp 61 på en knekt 62 som utgjør en del av rammen 1. Den annen arm 64 kan dreies om aksen 65 ved hjelp av en donkraft 66 som ved sin ene ende er leddet på en akseltapp 67 på armen 64 over sin annen ende på en akseltapp 68 på en knekt 69 på en søyle 70

ved hvis øvre ende akseltappen 65 er anordnet. Søylen 70 er leddet til en aksel 71 som strekker seg vinkelrett på akselen 65 og som understøttes av rammen 1. Derfor kan armen 64 dreies om akslen 65 og 71. Donkraftene 55 og 66 drives fortrinnsvis hydraulisk men de kan også drives på annen måte.

Utslyngningshuset 23 støttes av de armer 57 og 64 ved hjelp av sfæriske leddfor-bindelser 72, 73 med tilsvarende utformede lagre 74, 75 som er utformet eller anordnet ved armenes ene ende.

Filterinnretningen C er forbundet med utslyngningshuset ved hjelp av en bøyelig slange 76 som forbinder husets munnstykke 38 med filterkammerets 78 innløpsåpning

77. Kammeret er utstyrt med et utløp 79

som ligger rett ovenfor innløpet 77. Selve filteret er anordnet i kammeret 78 mellom innløpet og utløpet. Filteret består av to øvre skinner 80, 81 og to nedre skinner 82, 83 som er parvis forbundet ved hjelp av

tverrskinner 84, 85. Filtreringselementet understøttes av tverrskinnene idet det hvi-ler på et bøyelig tynt bånd 86 som er anordnet i siksak mellom tverrskinnene 84, 85. Båndet 86 er anbragt slik at det danner

en skjerm mellom innløpet 77 fra den roterende utslyngningsinnretning og luftutlø-pet 79. Filteret er utstyrt med et rysteorgan som tjener til å fjerne fra tid til annen de faste partikler som setter seg fast på filteret og som ellers ville redusere filtrets virkningsgrad.

Rysteinnretningen kan være av en hvilken som helst art. I dette tilfelle består den av et antall tverrskinner 87 som er anordnet mellom alle eller noen av de siksak-formede elementer. Skinnene understøttes av en ramme 88 og er leddet til endene av forbindelsesstenger 89, 90 som ved sin annen ende er leddet til de nevnte øvre skinner 80 henholdsvis 81. Alternerende translasjonsbevegelse meddeles rammen 88 ved hjelp av en elektrisk motor 91 og en hensiktsmessig eksenterforbindelse 92. Forbindelsen mellom motoren 91 og rysteinnretningen er slik at tverrskinnene 87 utfører en hurtig skiftende translasjonsbevegelse slik at avvekslende støter mot de holdeele-menter som omgir dem.

De rystelser som filteret 86 utsettes for, bevirker at alle vedhengende faste partikler vil løsne og falle ned i det underliggende kammer 78. Det sistnevnte er utført bevegelig slik at det med mellomrom kan skilles fra den tomme anordning. Filterinnretningen omfatter 'også en vifte 93 hvis innløp er forbundet med filtreringskammerets ut-løp 75. Viften drives fra en elektrisk motor 94 og utløpet fra viften er forbundet med den ytre atmosfære eller en ledning som fører luften videre.

Anordningen omfatter også sikkerhetsinnretninger til økning av driftssikkerheten og effektiviteten. I denne forbindelse skal nevnes at det er viktig at en roterende utslyngningsinnretning 24 bare kommer i drift når utslyngningsbeholderen B er anbragt tett på den overflate som skal behandles, slik at det ikke finnes noe mellomrom mellom den ettergivende foring ved kantene og overflaten. Dessuten er det viktig at utslyngningsinnretningen bare tilføres utslyngningspartikler når denne er komemt opp i sin arbeidshastighet.

For å oppnå den ovenfor nevnte sikkerhet styres motoren 53 som driver den roterende utslyngningsinnretning ved hjelp av et antall elektriske kontakter eller brytere som igjen styres av den riktige styring av utslyngningshuset i forhold til den behandlede overflate. I dette tilfelle er fire slike kontakter eller brytere 96, 97, 98, 99 jevnt fordelt rundt utslyngningshuset. De to før-ste kontakter er anordnet på faste støtter på huset 23, mens de to siste kontakter 98, 99 er anordnet ved enden av hver sin vippe-arm 102 lagret på en mellomaksel 103 som sitter fast på huset 23 og strekker seg parallelt med den roterende utslyngningsinnretnings dreieakse.

Som vist mere utførlig på fig. 8, omfatter hver kontaktinnretning en del 104 f. eks. i form av en metallkule som ved hjelp av holdering 106 er festet i et sete 105. Denne montering er fast anbragt på en støtte som kan svinges om en horisontal aksel 107 som er anbragt på en knekt 101 anordnet på utslyngningshuset 23. Den bevegelige støtte består av en plate 108 som på undersiden har en hylse 109 med en horisontal mellomvegg 110. Hylsen bærer en ansats 111 med innvendige gjenger og en innskrudd stang 113 som kan innstilles og festes i riktig stilling ved hjelp av en mutter 112. Stangens hode 114 tjener som et stoppeorgan. Stangen er ført gjennom en utsparing 115 i støtten 101.

Selve kontaktorganet eller mikrobryteren 116 er anbragt i det øvre rom 117 i hylsen 109 og er festet til undersiden av den svingbare plate 108. Mikrobryteren er forbundet med et elektrisk instrumentbord 21, hvor kretsene fra anordningens motorer 6, 53, 91, 94 møtes. I det nedre rom 118 i hylsen 109 er en aksial stoppestang 119 som er ført gjennom støtten 101 og skrudd inn i støtten og festet i sin rette stilling ved hjelp av en mutter 120. Denne stoppestang er ført gjennom mellomveggen 110 slik at stangens frie ende ligger rett overfor og nær kontakten 116. En trykkfjær 121 er ført inn på stoppestangen 119 og strekker seg mellom mellomveggen 110 og den tilsvarende del av støtten 101.

Alle elementer er utformet og anordnet slik at kretsen for den roterende utslyngningsinnretnings 24 drivmotor 53 bare kan sluttes når utslyngningshuset 23 på alle steder er riktig anbragt mot den overflate som skal behandles. På den annen side, for ikke å tillate at rensepartikler kan tilføres utslyngningsinnretningen når denne befinner seg i ventestiling, og før utslyngningsinnretningen har nådd sin arbeidshastighet, styres tilførselen av partiklene ved hjelp av den ovenfor nevnte sleideven-til 34, og ventilens bevegelse styres av en elektromagnetisk innretning hvis matningskrets igjen styres ved utslyngningsinnretningens 24 rotasjonshastighet.

Som vist på fig. 9, er sleiden 34 utført som en forlengelse av en stang 122 som med glidepasning er anordnet i to glidelagre 123, 124 som er festet på det tilstøtende parti av utslyngningshusets 23 vegger. Stangen 122 og stengeelementet 34 holdes stadig i sten-gestillingen mellom kamrene 29 og 33 ved hjelp av en trykkfjær 125 som er anordnet mellom det bakerste lager 124 og en ring 126 som er festet på stangen 122. På stangen 122 sitter en knast 127 som er ført gjennom en avlang uttagning 128 i nærheten av den fri ende av en vinkelvektarms 129 ene arm. Vinkelvektarmen er anbragt svingbart på en fast tapp 130, og vekt-armens annen arm er ved sin frie ende også utformet med en avlang uttagning 131. I denne uttagning er ført inn en tapp 132 som stikker ut fra siden på et bevegelig anker 133 i en elektromagnetisk innretning 134 som er fast anordnet på utslyngningshuset 23. Kretsen for den elektromag-netiske innretnings 134 elektriske vikling styres fra en kontakt som igjen styres ved utslyngningsinnretningens 24 eller drivmo-torens 53 rotasjonshastighet, eller av en annen bevegelig innretning hvis hastighet er avhengig av utslyngningsinnretningens 24 rotasjonshastighet. Denne innretning er

i alle tilfelle utført slik at den magnetiske innretnings 134 elektriske krets bare kan

sluttes når den roterende utslyngningsinnretning har nådd sin arbeidshastighet. Til dette formål kan f. eks. brukes en kontakt-tachometer som vil slutte den elektriske kontakt som styrer magnetinnretningens 134 krets når den viser en hastighet som svarer til utslyngningsinnretningens 24 arbeidshastighet. På den annen side, hvis det ønskes en anordning med konstant karak-

teristikk, kan kretsen til magnetinnretnin-gen 134 lett styres ved hjelp av et forsin-kelsesrelé, hvis elektromekaniske karakte-ristikk på forhånd er bestemt i samsvar med den roterende utslyngningsinnretnings 24 igangsetning og når innretningen har nådd sin arbeidshastighet. Den elektromekaniske innretning er fortrinnsvis anordnet i et tett hus 135.

' Anordningens virkemåte skal nå forklares.

Det antas at anordningen befinner seg i den på fig. 2 viste stilling. Betjeningsbordet 21 er kombinert med en elektrisk strøm-kilde, og et findelt hårdt materiale befinner seg tildels i den roterende utslyngningsinnretning 24 og tildels i kammeret 29 ovenfor sleiden 34 som da er stengt. De kule-formede legemer 104 inntar sin øverste stilling som følge av fjærenes 121 innvirkning, slik at kontaktene eller mikrobryterne 116 er åpnet.

Apparatet anbringes under den metall-flate som skal renses, renblåses eller av-skalles, slik at utslyngningshuset 23 er be-liggende rett overfor den behandlede plate. Videre betjenes donkraftene 59—66 for å bringe de elastiske foringer 45—52 på utslyngningshuset i anlegg med vedkommende parti av overflaten som skal behandles.

Når dette anlegg mellom huset og overflaten er tilveiebragt, berører de fire kule-formede vegger 104 overflaten og utslyngningshuset beveges fortsatt oppover ved innvirkning av donkraftene 59—66, mens støttene 108 svinges om sine aksler 107, slik at kontaktene 116 bringes til anlegg med sine vedkommende stoppestenger 119. Når alle kontakter 116 er betjent, kan operatø-ren fra betjeningsbordet 120 sette i gang utslyngningsinnretningen 24 ved å slutte motorens 53 elektriske krets ved hjelp av en bryter. Utslyngningsinnretningen vil gradvis nå sin arbeidshastighet og slynge ut partiklene som befinner seg mellom utslyngningsinnretningens skovler. Den stør-ste del av partiklene vil holdes i kammeret 29 ovenfor sleiden 34. Når den roterende utslyngningsinnretning 24 har nådd sin arbeidshastighet, vil den magnetiske innretnings 134 elektriske krets sluttes ved hjelp av en tachometerkontakt (ikke vist). Det bevegelige anker 133 vil plutselig løftes og svinge vinkelarmen 129 om dens aksel 130 med den følge at stangen 132 og sleiden 34 vil føres tilbake. Da den roterende utslyngningsinnretning 24 har nådd sin arbeidshastighet, vil partiklene strømme fritt fra det øvre kammer 29 over skråplanet 31 og mot utslyngningsinnretningen 24. Ope-ratøren vil da betjene bordet 21 og slutte kretsen for filterinnretningens motorer 91 —94. Viften 93 vil tilveiebringe undertrykk i filterkammeret, samtidig som filterets rysteinnretning settes igang ved innkobling av motoren 91. Dermed er anordningen kommet i operativ stand. Operatøren som sitter på et på tegningen ikke vist sete på plattformen 22, fører da vognen slik at han etter hvert dekker hele flaten som skal behandles og den er utført slik at den tillater en rettlinjet eller også sinusformet bevegelse i retning forover og bakover. Vognen styres ved hjelp av styrerattet 11, mens fremdriften av vognen fortrinnsvis foregår automatisk.

Anordningens virkningsgrad er over-raskende stor, hvilket er en følge av den særlige anordning for partiklenes utslyng-ning.

Som vist mere spesielt på fig. 10 kastes rensepartiklene i det vesentlige i retningen av pilen F10 i en viss vinkel i forhold til den behandlede flate.

Som følge av denne vinkels retning vil partiklene etter sammenstøtet med flaten følges i det vesentlige i retningen av pilen F10' mot kammeret 29 fra hvilket partiklene vil strømme over skråplanet 31 for å tilføres sentrifalinnretningen 24. Ovenfor innløpet til kammeret 29 er imidlertid anordnet et luftutløp 38 beskyttet med risten 39, 40. Som følge derav vil foran innløpet til kammeret 29 foregå en automatisk fraskil-ling av luften og det pulverformede materiale som dannes under rensningen fra rensepartiklene. Luft og det pulverformede materiale eller støvet føres gjennom risten og kommer inn i den bøyelige ledning 76 og innløpet 77 til støvbortføringskammeret 78. Luft og støv suges i retning mot filter-strimlene 86 som følge av det undertrykk som er tilveiebragt i det annet filterrom ved hjelp av viften 93. Luften vil da passere gjennom filtreringsstrimmelen 86 og føres ut gjennom utløpet 79 og viften 93. Støv og andre faste partikler som er skilt fra luften, vil for sin største del falle ned i kammeret 78 og tildels vil heftes til filtreringsstrim-lene 86 og vil fjernes derfra ved virkning av rysteinnretningen.

Anordningens virkningsgrad er altså øket ved den spesielle utformning av utslyngningshusets stilling i forhold til den roterende utslyngningsinnretning 24, idet anordningen er slik at der er dannet en forholdsvis lang og smal støtflate S (fig. 1), slik at hele den kinetiske energi fra en overveiende del av rensepartiklene konsentreres på den nevnte flate. Flaten skiftes sukses-sivt med en hensiktsmessig bestemt hastighet, slik at den vil bli fullstendig ren selv om anordningen bare har passert flaten en eneste gang.

Renseoperasjonen utføres av en eneste arbeider og foregår under best mulige forhold med hensyn til sikkerhet og helsemes-sige krav. Hvis utslyngningsinnretningens 24 hastighet av en eller annen grunn, f.eks. 1 som følge av en tilfeldig motstand, skulle nedsettes, vil tilførselen av partiklene stan-ses øyeblikkelig ved at sleiden 34 vil forskyves, og forholdet ville lett kunne varsles på bordet 21, f. eks. ved hjelp av en optisk

eller akustisk innretning.

Hvis strømmen til den elektromagne-tiske innretning 134 av en eller annen grunn skulle bli avbrutt, vil sleiden 134 automatisk også da bringes til stengestil-lingen, nemlig som følge av fjærens 125 virkning.

Det vil fremgå at samme gode rense-virkning kan oppnåes med apparatet ved behandling av plane, krumme eller vindskjeve flater, og innenfor visse grenser flater som er horisontale eller svakt hellende. Den øvre ettergivende føring eller rettere sagt tetning 45—52 er av en slik beskaffen-het at den også vil utjevne en viss høyde-forskjell mellom overflatens forskjellige punkter. Til dette formål kan den ene av armene 64 svinge om to ortogonale aksler 65, 71.

Det er klart at oppfinnelsen ikke er begrenset til den ovenfor beskrevne anordning, idet anordningen lett kan tilpasses til de spesielle arbeidsforhold, f. eks. de over-flateformer eller profiler som overveiende skal behandles. En annen utførelse av oppfinnelsen hvor det brukes samme frem-gangsmåte og samme vesentlige elementer, er bestemt for behandling av vertikale eller sterkt hellende, plane eller krumme flater, og rensningen foregår under nær de samme forhold som ovenfor forklart i forbindelse med horisontale eller svakt hellende plane eller krumme flater.

I korte trekk skal en slik anordning for klares i forbindelse med fig. 12 og 15. Anordningen som er vist på disse figurer består også i det vesentlige av en vogn A, en utslyngningsinnretning B og en filtreringsinnretning C.

Som følge av de særlige arbeidsforhold i dette tilfelle særmerkes anordningen ved at en hensiktsmessig støtteinnretning er anbragt mellom vognen A og utslyngningsinnretningen B. Støtteinnretningen består av en teleskopisk ramme som tillater en vertikal bevegelse til forholdsvis store høy-der. Rammen omfatter to søyler 136, 137 som er festet til vognen og fastholdes av stivere 138, 139 og flere bindeskinner f.eks. 140, 141.

De to søyler 136, 137 er utført teleskop-iktig og styrer to forlengelser 142, 143. Disse kan være festet til søylene 136, 137 på en slik måte at rammens høyde langs hvilken utslyngningsinnretningen B skal beveges kan innstilles på forhånd. Da utslyngningsinnretningen selv kan forskyves som følge av sin bevegelse langs forlengelsene 142, 143, er det mulig ved hjelp av denne anordning å dekke vertikale eller meget sterkt hellende flater fra et sted meget nær bunnen til en forholdsvis stor høyde. Utslyngningshuset 23 er derfor festet på rammen ikke ved hjelp av armer 57, 64 som ved den førstnevnte utførelse, men på en vogn 144 ved hjelp av tapper 145, 146 og en ramme 147 som dessuten har to andre tapper 148, 149 som strekker seg på linjen loddrett til de førstnevnte tapper og som er anbragt i lagre 150, 151 på utslyngningshuset 23, slik at et universalledd er dannet mellom utslyngningshuset og vognen 24.

Vognen 144 beveges på ruller 152, 153 langs rullebaner 154, 155 i en annen vogn 156 med ruller 157, 158 som kan rulle langs forlengelsene 142, 143. Utslyngningsinnretningen B forskyves i forhold til vognen 156 ved hjelp av en wire 159 som ligger på passende ruller eller skiver og i hvilken det er festet en motvekt 160, slik at utslyngningshuset 23 sterkt og stødig holdes mot den flate som skal behandles.

Vognens 156 forskyvningsbevegelse består av en bevegelse i forhold til forlengelsene 142, 143 og en relativ bevegelse mellom forlengelsene og søylene 136, 137. Denne kombinerte bevegelse oppnåes ved hjelp av wirer 161, 162 som ved sin ene ende er festet til det nedre parti av vognen 156 og som strekker seg til den nederste del av søylene 136, 137 hvor de ligger i skiver 163, 164, samt på de midtre skiver 165, 166 henholdsvis 167, 168, hvor de to førstnevnte skivers aksel er lagret i rammens nedre del som er fast forbundet med vognen A, mens de to sistnevnte skivers aksler er lagret i forlengelsene 142, 143. Wirene 161, 162 er ført rundt toppskiver 167, 170 og deres frie ende er festet til vognens 156 øvre del. De nedre skivers 163, 164 aksler 171, 172 er ved hjelp av remmer 163, 174 drivforbundet med skiver 175, 176 som er fastkilt ved enden av akslene 177, 178. De sistnevnte er ved hjelp av koblinger 179, 180 forbundet over en reduksjonsutveksling 182 forbundet med en elektrisk motor 181. Med en slik anordning og med wirenes 161, 162 lengde holdt konstant vil vognen 156 og alle de deler som er forbundet med denne, kunne forskyves fra topp til bunn eller bunn til topp som følge av den forklarte dobbelte translasjonsbevegelse.

Et fleksibelt rør 76 for utførsel av luften som er lagret med slipestøvet eller rensestøvet fra blåseoperasjonen, må van-ligvis brukes når arbeidet utføres i en viss høyde, mens en enklere filtersekk 183 kan kobles til, som vist på fig. 15, når arbeidet utføres i mindre avstand fra bakken. Sek-kens innløp vil da være sammenkoblet med utløpet 38 fra utslyngningsinnretningen og dens vifte 184.

Det er klart at all slags hjelpeutstyr kan brukes sammen med anordningen i henhold til oppfinnelsen.

Det kan f. eks. brukes en hvilken som helst vogn med en passende bevegelsesan-ordning, og en hvilken som helst utslyngningsinnretning som er i stand til å kaste partikler eller små legemer med vesentlig kinetisk energi på en forholdsvis liten del av den overflate som skal behandles eller renses og som skal beveges over den nevnte flate. Den støtte som er anbragt mellom vognen og utslyngningsinnretningen kan også modifiseres på forskjellige måter. Anordningen kan også utstyres med forskjellige kjente sikkerhetsinnretninger uten at man derved overskrider oppfinnelsens ramme.

Claims (11)

1. Blåseapparat for rensning av metalloverflater, særlig skipshud, omfattende et utslyngningshus med åpen ende gjennom hvilken sentrifugalutslyngningsinnretnin-ger slynger et kornet slipemateriale, en leddet støtte som bærer huset som derved kan anbringes og fastholdes i en stilling hvor husets åpne ende ligger inntil den overflate som skal behandles, sammentrykkbare tetningsinnretninger som stikker ut fra den åpne ende for å være i anlegg med den flate som skal behandles, og filtreringsinnretninger, karakterisert ved at utslyngningshuset (23) og utslyngningsinnretningen (24) er anordnet slik at utslyngningsinnretningen kaster slipepartiklene i retning på skrå i forhold til overflaten slik at partiklene etter sammenstøtet med overflaten ledes til et matningskammer (33) for utslyngningsinnretningen, at utslyngningshuset (23) mellom sin åpne ende og matningskammeret har en hensiktsmessig di-mensjonert åpning (38) forsynt med en sil (40), hvor slipepartiklene som er ført tilbake til matningskammeret skilles fra luften som bærer det av pulverformet masse bestående renseavfall, og at den nevnte

åpning er forbundet med filtreringsinnretninger (78—92) som skiller luften og renseavfallet og at sikkerhetsinnretninger for start og stopp av utslyngningsanordningens motor (53) og for matning av slipemateriale til utslyngningsanordningen er anordnet for å styre blåseapparatet når det er i drift.

2. Blåseapparat ifølge påstand 1, karakterisert ved at den nevnte sammentrykkbare tetningsinnretning utgjøres av en dobbeltforing i form av to rammer (45—48 og 49—52) som er anordnet i avstand fra hverandre og strekker seg langs utslyngningshusets vegger (37—41 og 26

—36).

3. Blåseapparat ifølge påstand 1, karakterisert ved at alle innerflater av utslyngningshuset som kan komme i be-røring med slipepartiklene er foret med sterkt ettergivende materiale, henholdsvis et materiale med stor slitefasthet.

4. Blåseapparat ifølge påstand 1, karakterisert ved at en sleide (34) styrer passasjen mellom matningskammeret (33) og utslyngningsinnretningen (24), hvilken passasje bare er åpen når utslyngningsinnretningen roterer med sin normale arbeidshastighet.

5. Blåseapparat ifølge påstand 4, karakterisert ved at sleiden styres av en elektromagnetisk innretning (134) hvis energiserende krets igjen styres av andre innretninger, f. eks. tachometerinnretnin-ger som påvirkes ved rotasjonshastigheten av en motor (53) som driver utslyngningsinnretningen.

6. Blåseapparat ifølge påstand 5, karakterisert ved at rundt eller nær utslyngningshusets åpne ende er anordnet brytere (116) som styrer motorens (53) matningskrets på en slik måte at motoren bare drives når bryterne er sluttet, dvs. når forbindelsen mellom utslyngningshuset og den overflate som skal behandles er tett.

7. Blåseapparat ifølge påstand 6, karakterisert ved at hver av bryterne omfatter en fremstikkende kule (104) hvis svingbare støtte mellom en passende kontakt (116) og en stoppeinnretning (119) kan frembringe en slik relativ bevegelse at kontakten er normalt åpen og først lukkes når forbindelsen mellom utslyngningshuset og overflaten som skal behandles er tett.

8. Blåseapparat ifølge påstand 1, karakterisert ved at filtreringsinnret-ningen (78-—92) består av et kammer (78) som ved et passende filterelement (86) er delt opp i to rom, hvor et av rommene er utstyrt med et innløp (77) for luft som inneholder det pulverformede renseavfall, hvilket innløp ved hjelp av et bøyelig rør er forbundet med utslyngningshusets åpning (38), og hvor det annet rom er utstyrt med et utløp (79) for filtrert luft og hvor det første rom inneholder en uttagbar be-holder som kan tømmes med mellomrom.

9. Blåseapparat ifølge påstand 8, karakterisert ved at filtreringselementet består av en strimmel filtreringsmateriale som er foldet mellom og understøttes av øvre og nedre tverrskinner (84, 85) og som er anordnet mellom kammerets inn-løp og utløp.

10. Blåseapparat ifølge påstand 9, karakterisert ved at der med strimme-len med filtreringsmateriale samvirker en rysteinnretning med tverrskinner (87) som er forbundet med en mekanisme (96) som bibringer skinnene en siderettet forskyvningsbevegelse slik at disse alternativt bringes i berøring med strimmelens to tilstøt-ende folder.

11. Blåseapparat ifølge påstand 8, karakterisert ved at kammerets utløp er forbundet med innløpet til en vifte (93) som skaffer undertrykk i kammerets ut-løpsrom.