NO144698B - Anordning for drift av en skipspropell og regulering av skipspropellbladenes stigning - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til kjemisk

rensing av tekstilmateriale.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til kjemisk rensing av tekstilmateriale, og oppfinnelsen er i det vesentlige kjennetegnet ved at man vasker materialet med en rensevæske bestående av triklortrifluoretan som eventuelt inneholder et emulgeringsmiddel.

Det oppnås flere overraskende fordeler ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Det benyttede oppløsningsmiddel er forholdsvis skånsomt overfor tekstilstoffene, og dessuten er dets renseevne usedvanlig god, noe man ikke kunne vente på forhånd av et så skånsomt oppløsningsmiddel. Dertil kommer at tekstilstoffer som er

r

renset ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, får et meget bløtt fall. Dessuten tilater den omhandlede fremgangsmåte en såkalt kold

kjemisk rensing av tekstilstoffer, hvorved man unngår uønsket skrukking og oppruing av tøyet samt uønsket fiksering av flekker av visee stoffer, såsom enkelte fødevarerester som er oppløselige i vann.

Oppfinnelsen angår også et hensiktsmessig apparat til utførelse av den angitte fremgangsmåte, og apparatet er kjennetegnet ved at det har et gassoverføringssystem som er tilkoplet en første beholder og danner et utløp for gasser fra denne beholder, samt et gjenvinningssystem for rensevæskedamper forbundet med gassover-føringssystemet og organene til opptagelse av skitten rensevæske,

og er innrettet til å samle opp og omdanne rensevæskedampene til flytende rensevæske idet apparatet er slik innrettet at den rensede og gjenvundne rensevæske endelig samles i en ytterligere beholder til fornyet bruk.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningen der: Fig. 1 er et delvis skjematisk oppriss hvor noen deler er fjernet av anordning for tørrensning av tekstiler og liknende, sammen med anordninger for gjenvinning av oppløsningsmiddeldamper,

fig. 2 er et tidsdiagram som viser rekkefølgen for drift og deler av systemet som er vist på fig. 1.

På fig. 1 er 10 huset for en kombinert vaske-tørke-anordning som brukes for tørrensing av klær <p>g liknende og er forsynt på front-flaten med en dør 12. Huset 10 er også forsynt med luftinntak 14

som er lukket ved hjelp av et fjernbart spjeld 16 som kontrolleres ved hjelp av en hendel 18. Skjønt det ikke er spesielt vist har døren 12 og spjeldet 18 egnede ettergivende pakninger eller andre lukningsanordninger således at når de lukkes, vil de i det vesentlige forsegle sine respektive åpninger i huset 10. I det indre av huset og vist med prikkede linjer, er et perforert bur 20 som er egnet til å holde klesplaggene eller tekstilene som skal renses og drives roterbart av en motor 22 som reguleres av en tohastighetsregulator 24. En .rem eller liknende overføring 26 strekker seg fra motoren 22 til en egnet forbindelse med buret 20.

En egnet lufttett beholder 28 utgjør et oppløsningsmiddel-reservoar hvorfra flytendé oppløsningsmiddel tilføres det indre av huset lo ved hjelp av en pumpe 30 som kan være neddyppet i væsken i beholderen 28. Pumpen leverer væske gjennom en ledning 32 som inneholder en egnet ventil 34 kontrollert av en anordning 36. Da huset 10 og dets ledsagende deler i det vesentlige er lufttette når væske føres til huset 10, vil luft innen det indre av huset forskyves, og disse gasser tillates å passere gjennom en ledning 38 som returnerer til reservoaret 28 og inneholder en ventil 40 regulert av en anordning 4a. Reservoaret 28 inneholder en kjøleslange 44 som normalt er forbundet med en kjølemiddelkilde.

En mindre beholder 46 utgjør et reservoar for tilsetningsmiddel som kombineres med renseoppløsningsmidlet. En pumpe 48 som også kan være anbrakt inne i beholderen 46,er forbundet med sin lav-trykksside med reservoaret 46 og tømmer ut i en ledning 50 til en mottaker 52 som har en returledning 54 forbundet med dennes og returnerer til reservoaret 46. En ledning 56 strekker seg fra mottakeren 52 til beholderen 10 og er forsynt med en ventil 58 som kontrolleres av en anordning 60.

Etterat vaskeoperasjonen er utført sendes det brukte opp-løsningsmiddel i beholderen 10 gjennom en ledning 62 som inneholder en ventil 64 regulert av en anordning 66. Ledningen 62 strekker seg til en destillasjonsanordning 68. Destillasjonsanordningen 68 er forbundet med reservoaret 28 ved hjelp av en trykkutbalanserende ledning 70 som inneholder en kontrollventil 72. Destillasjonsanordningen 68 er også forsynt med en varmeutveksler som er vist som en slange 74 som er forbundet med en varmekilde, f.eks. varmtvannssystem, og som vist en toveis ventil 76 reguleres strømmen av varmt vann enten til ledningen 74 eller til en ledning 78. Ventilen 76 reguleres av en innretning 80. Destillasjonsanordningen 68 er forsynt med et uttøm-ningsrør 82 som inneholder en manuell ventil 84. Fra destillasjonsanordningen 68 strekker det>seg en destillatledning 86 som går til en kondensator 88. En ledning 90 strekker seg fra bunnen av kondensatoren 88 til et kryss 92 som befinner seg over en væskeseparator 94. En ledning 96 strekker seg fra separatoren 94 til reservoaret 28 og utgjør en oppløsningsmiddelretur til reservoaret.

For å oppsamle oppløsningsmiddeldamper som dannes under de forskjellige trinn i fremgangsmåten, går en kanal 98 til en husdel 100 som inneholder en filtersekk, som ikke er vist, som periodisk kan utskiftes gjennom en dør 102 som fører til det indre av huset 100. Et viftehus 104 inneholder en vifterotor 106 som drives av en egnet motor 108. Lavtrykkssiden på vifterotoren 106 kommuniserer med huset 100 for å trekke damper inn i kanalen 98. Ved den ytre ende av kanalen 98 er en beholder 110 som danner en kollektor og blande-kammer for dampene. En ventilledning 112 strekker seg mellom reservoaret 28 og beholderen llo og en annen kanal 114 strekker seg mellom krysset 92 og beholderen 110 og er forbundet ved en grenledning 116 som strekker seg fra ledningen 96 og tjener til å hindre ledningen 96 fra å ta all væske ved siffonvirkning fra separatoren 94. En ledning 118 med åpen ende strekker seg inn i den øvre del av beholderen 110 og inneholder et spjeld 120 som reguleres av en innretning 122. En ledning 124 hvis nedre del er vist med prikkede linjer, strekker seg fra en lavere del av beholderen 10 til en kanal 98. Kanalen 124 inneholder et spjeld 126 som reguleres av en innretning 128. Det vil sees at inntaksenden for kanalen 124 generelt befinner seg diametralt motsatt inntaksåpningen 14 på beholderen 10.

Uttømningsdelen for viftehuset 104 strekker seg til en ledning 130 som er forbundet med et T-rør 132 hvorfra det strekker seg grener 134, 136. Hver av grenene 134, 136 kommuniserer med den øvre del av et par adsorbsjonsinnretninger som er betegnet med 138, 138a. Disse adsorbsjonsinnretninger har liknende konstruksjon og bare en av dem vil derfor bli beskrevet. Adsorbsjonsinnretningen består av et hus 140 som har et inntak 142 med gren 134 som reguleres av et spjeld 144, som igjen er regulert av en innretning 146. I det indre har huset en perforert plate 148 som holder en masse adsorbsjonsmiddel, her vist som pellets av aktivert karbon betegnet med 150. Under den perforerte plate 148 er beholderen 140 forsynt med en ut-løpsåpning 152 som er regulert av et spjeld 154 som igjen er forbundet med en innretning 156. Utløpsåpningen for hver av adsorbsjons-innretningene strekker seg til en kanal 158 som har en utløpsfor-bindelse 160 som kan strekke seg til et punkt utenfor lukningen hvori utstyret befinner seg.

For å desorbere karbonpelletene 150 går en ledning 162 fra en damp-kilde til en ventil 164 som kontrolleres av en innretning 166. Fra den øvre del av beholderen 140 går en ledning 168 som inneholder en ventil 170 regulert av en innretning 172. Ledningen 168 strekker seg til et T-rør 174 hvorfra et damprør 176 går til en kondensator 178. En kondensatorledning 180 strekker seg til krysset 92 over væskeseparatoren 94. Kondensatoren 178 er vist med en kaldtvannsforbind-else 182 og et varmtvannsutløpsrør 184 som strekker seg til ventilen 76 og danner en kilde for oppvarming av væske for slangen 74.

De forskjellige elementer som er forbundet med adsorb-sj onsinnretningen 138 gjenfinnes i adsorbsjonsinnretningen 138a og de forskjellige deler har samme henvisningstall som for adsorbsjonsinnretningen 138 med bokstaven "a" som indeks.

Por å regulere de forskjellige innretninger og motorer

er det anordnet en programtidsinnstilling 185 som inneholder et antall elektriske releer og brytere som igjen er forbundet med de forskjellige elektriske anordninger som er beskrevet i det foregående ved hjelp av elektriske ledninger, som ikke er vist. Programtids-innstillingen 185 og -de ledsagende ledninger er av vanlig type og ikke beskrevet i detalj.

En typisk drift av fremgangsmåten og apparaturen under

en renseoperasjon vil bli beskrevet i det følgende. Som vist drives systemet i en tidsregulert rekkefølge under innvirkning av reguleringen I85, og som vist på fig. 2 er driftsperioden for de forskjellige deler av apparaturen antydet i sort, og de perioder når disse forskjellige anordninger er ute av drift er vist med tomt rom. Normalt energitiseres reguleringen 185 når det riktige antall mynter er anbrakt i en vanlig myntdrevet regulator, men det skal forstås at det ligger også innenfor oppfinnelsens ramme at forskjellige deler av apparaturen kan energitiseres manuelt og de tidsperioder som tillates for de forskjellige operasjoner kan varieres.

En veiet ladning tekstil eller klesplagg anbringes i trommelen 20 og døren 12 lukkes. Systemet anbringes deretter i auto-matisk drift ved-regulering 185. Pumpen 30, ventilene 34, 40 og 58 energitiseres samtidig, således at en porsjon oppløsningsmiddel for reservoaret, og en liten porsjon oppløsningsmiddel og overflate-aktivt middel samtidig går inn i beholderen 10 og samtidig tvinges luft og damp som er tilstede i beholderen gjennom ledningen 38 til reservoaret 28. Deretter settes motoren 22 i gang og bringer trommelen 20 til å rotere med lav hastighet, slik at det utføres en vaskevirkning. Når vasketidsgrensen er nådd, åpnes ventilen 64 og trommelen 20 bringes til å rotere med høyere hastighet for å sentri-fugere det tilsmussede oppløsningsmiddel fra tekstilene og overføre dette til destillatoren 68, hvoretter ventilen 64 lukkes og trommelen igjen bringes til å rotere med lav hastighet. Pumpen 30 blir deretter igjen energitisert slik at den gir en annen porsjon rent opp-løsningsmiddel for å skaffe en renseoperasjon og etter en kort periode åpnes ventilen 64 igjen og trommelen bringes igjen til å rotere med høy hastighet for å avgi det fritt flytende oppløsnings-middel til destillatoren 68. Deretter lukkes ventilene 64 og 40 og systemet drives for å fremkalle tørking.

Vifterotoren 106 har vært i drift under vaskingen og rense-virkningen og i løpet av denne periode er spjeldet 120 blitt åpnet for å tillate luft å strømme gjennom kanalen 98 for å aktivere adsorbsjonsinnretningen 138 eller 138a, og slik luft som vil passere gjennom kanalen vil føre med seg eventuelle damper som er blitt tvunget inn i beholderen 110 fra ledningene 112 og 114 i et volum som er tilstrekkelig til å blande seg med luften som kommer inn gjennom åpningen 118 i beholderen 110. Når tørkingen begynner, blir spjeldet 120 i det minste delvis lukket for å redusere luftstrømmen fra inntaket 118 og spjeldene 16 og 126 åpnes, slik at det tillates at luft omkring beholderen 10 kommer inn i åpningen 14 hvor den blandes med det fuktige tekstil som roteres i trommelen 20. Inn-førelsen av luft i beholderen 10 spyler dampene nedover inn i den åpne ende av kanalen 124, mens slike damper trekkes av viften inn i kanalen 98 og tvinges inn i en av adsorbsjonsanordningene 138, 138a. Det kan antas at den normale kapasitet for viften 106 er slik at

den kan trekke i det vesentlige 3,25 m pr. minutt inn i beholderen 110 hvor slik luft vil strømme med en hastighet på ca. 22 m/min.

til adsorbsjonsinnretningen. Men når hovedkilden for luft stenges og spjeldet 16 åpnes, nedsettes luftstrømmen gjennom den lille åpning 14 i beholderen 10 til ca. 540 l/min. eller mindre. Denne fase av driften er forholdsvis viktig fordi apparaturen nu virker for å fjerne resterende oppløsningsmiddel fra tekstilene og overføre dette til adsorbsjonsanordningen 150, og det er ønskelig at høyest mulig konsentrasjon av damper holdes i gassene som passerer til adsorbsjonsinnretningen.

Til å begynne med vil dampene som passerer til adsorbsjonsmidlet 150 være i relativt ren tilstand da de bare har vært brukt til å spyles til adsorbsjonsmidlet ved hjelp av den begrensede mengde luft som kommer inn i beholderen 10. Ettersom de rike damper kommer i kontakt med adsorbsjonsanordningen oppstår det en vesentlig økning i temperaturen i adsorbsjonsmidlet. Det er blitt iakttatt at temperaturen i adsorbsjonsmidlet vil øke i en grad som er vesentlig over kokepunktet for oppløsningsmidlet hvis adsorbsjonsmidlet er forholdsvis tørt. Da strømningshastigheten for dampene til adsorb-sj onsmidlet er redusert fra den opprinnelige lufthastighet, blir adsorbsjonsmidlet progressivt mettet fra sin øvre ende og eventuell luft som inneholdes i gassene fjernes fra dampene før den uttømmes til kanalen 158. Hver av adsorbsjonsanordningene er naturligvis forsynt med tilstrekkelig adsorbsjonsmiddel til fullstendig å adsorbere alle damper som dannes i en porsjon pluss en sikkerhetsfaktor på

ca. 20% for å unngå eventuelt mulig tap av oppløsningsmiddel. På grunn av oppløsningsmidlets høye flyktighet frigjøres dampene lett fra tekstilene således at ved slutten av omtrent fire minutter fra åpningen av spjeldet 16 er tekstilene praktisk talt tørre og vil i høyden holde tilbake bare en minimal umålbar mengde oppløsnings-middel. Hvis adsorbsjonsmidlet var relativt fritt for fuktighet på det tidspunkt den sterke konsentrasjon av damper begynte å strømme gjennom er det blitt funnet at idet man begynner fra toppen av adsorb-sj onsmiddelmassen vil pélletene av aktivert karbon holde tilbake en forholdsvis stor mengde oppløsningsmiddel i området fra praktisk talt 25 % eller mer av vekten av adsorbsjonsmiddel.

Destillasjon av brukt oppløsningsmiddel oppstår under alle faser av driften med unntagelse av under overføringen av spylechargen fra beholderen 10. Som vist på tegningen skaffes varme for destillasjon ved energitisering av anordningen 80 for å dreie toveisventilen 76 således at den avbøyer strømmen av varmt vann fra uttømnings-røret 78 til slangen 74. Som vist kommer varmtvannskilden fra ut-tømningen 184 i kondensatoren 178, men det skal forstås at det kan anvendes en hvilken som helst annen varmekilde for dette formål.Når det anvendes triklortrifluoretan som rensemiddel er vann med en temperatur på 60°C en tilstrekkelig varmekilde, og under normale betingelser kan de to porsjoner oppløsningsmiddel i destillatoren 68 destilleres under perioden for behandling av en porsjon tekstiler. Det destillerte oppløsningsmiddel avkjøles i kondensatoren 88 og passerer til den væskeseparatoren 94 og returneres til reservoaret 28 gjennom ledningen 96. Kjøleslangen 44 i reservoaret 28 er anordnet for å holde temperaturen i oppløsningsraidlet tilstrekkelig lav til å unngå dannelse av eventuelle mengder damper.

Under de forskjellige trinn i fremgangsmåten inklusive fylling av beholderen 10, destillasjon av oppløsningsmidlet fra destillatoren 68 og gjenvinning av oppløsningsmidlet fra adsorbsjonsmidlet dannes en viss mengde damper fra det sterkt flyktige oppløs-ningsmiddel, og disse damper overføres gjennom ledningene 112 og 114 til beholderen 110, hvor de kommer inn i den nedre del av beholderen. Slike damper som bygges opp inne i beholderen 110 blandes i den øvre del av denne med luft som kommer inn gjennom ledningen 118 og sendes gjennom kanalen 98 til en av adsorbsjonsanordningene, således at praktisk talt alle slike damper som dannes et hvilket som helst sted i systemet blir tatt vare på.

Ved begynnelsen av en vaskesyklus i beholderen 10 under-kastes den siste adsorber som anvendes for adsorbsjon av damper en desorbsjon som kommer i stand ved at de øvre og nedre spjeld 144, 154 lukkes og ventilen 170 åpnes og damp tillates å komme gjennom ventilen 164 inn i den nedre del av adsorberen. Denne virkning til-later damp å passere oppover gjennom adsorbsjonsmidlet og passerer utover gjennom ledningen 168 og damprøret 176 til kondensatoren 178, mens kondensatet passerer gjennom ledningen 180 til krysset 92 og væskeseparatoren 94. Etterfulgt av dampen passerer luft i stort volum gjennom absorbsjonsmidlet for å kjøle dette, og ennu viktigere for å fordampa fuktighet som har avsatt seg på partiklene i adsorbsjonsmidlet. Adsorbsjon er en selektiv prosess, og ettersom deorgan-iske damper kommer i kontakt med partiklene, forskyves fuktighet som fremkaller en ønsket kjøling av adsorbsjonsmidlet. Forskyvningen har imidlertid en tendens til å forsinke adsorbsjonshastigheten og også å begrense den grad i hvilken adsorbsjonsmidlet kan lades med de organiske damper.

Desorbsjon og tørking av partiklene kan utføres på forskjellige måter. En fremgangsmåte er å anvende overopphetet damp fortrinsvis ved en temperatur over 150°C, for ved denne temperatur vil ethvert kondensat eventuelt fjernes. Denne behandling etterfølges deretter ved at omgivende luft sendes gjennom adsorbsjonsmidlet hovedsakelig for å kjøle dette. En annen fremgangsmåte er å anvende en vandig væske med lavere temperatur og etterfølge med luft som er vesentlig oppvarmet, f.eks. ved oppvarmingsinnretningen 186 anbrakt i kanalen 98 og kontrollert av en innretning 188. I ethvert tilfelle er det resultat som søkes oppnådd å redusere fuktighetsinnholdet i adsorbsjonsmidlet. Som et mål for den ønskede grad tørrhet i adsorb-sj onsmidlet skal den luft som forlater adsorbsjonsmidlet ha en relativ fuktighet på ca. 25- 30%. Under disse betingelser kan adsorb-sjonskapasiteten for det aktiverte karbon økes til 25% eller mer av vekten av karbon før gjennombrudd av dampene.

På den beskrevne måte kan en porsjon av klesplagg eller tekstiler renses og tørkes, på tørr-til-tørr-basis innen 15. min., skjønt et hvilket som helst av trinnene i fremgangsmåten kan for-lenges til lengre perioder hvis dette er ønskelig.

Vedlikehold av enheten krever en periodisk fjernelse av

smuss og residuum fra destillatoren 68. For dette formål koples en temporær dampforbindelse som ikke er vist, til destillatoren 68

for å spyle ut oppløsningsmiddeldamper og deretter åpnes ventilen 84 for å fjerne residuum. Det er også nødvendig periodisk å tilsette nytt oppløsningsmiddel til beholderen 28 og tilsette en blanding av oppløsningsmiddel og emulgeringsmiddel til beholderen 46.

Det er blitt lagt vekt på vasking av tekstilene med en kombinasjon av oppløsningsmiddel og et emulgeringsmiddel og ekstra-here denne smussladede væske fra tekstilene etterfulgt av en skylling med rent destillert oppløsningsmiddel. Gjentatte prøver har vist at det kan oppnås en høy grad av smussfjernelse ved hjelp av denne fremgangsmåte sammenliknet med en kontinuerlig sirkulasjon og filtrering av et oppløsningsmiddel som inneholder tilsetningsmiddel, slik som tidligere har vært utført. Denne nye fremgangsmåte gjør at systemet kan drives med en langt mindre mengde flytende oppløsnings-middel enn det hittil har vært mulig. Ved å anvende lavtkokende opp-løsningsmiddel sammen med et destillasjonssystem kan det hurtig gjen-vinnes forholdsvis rent oppløsningsmiddel, således at det er unød-vendig å holde en stor mengde oppløsningsmiddel for systemet.

Hovedfordelen med foreliggende oppfinnelse ligger i den

i høy grad reduserte tid som kreves for en riktig rensing og tørking av tekstiler. Med fremgangsmåten og anordningen som er beskrevet kan det oppnås en fullstendig rensecyklus i omtrent 1/3 til 1/4 av den tid som hittil har vært krevet. Denne forkortning av tiden er ikke bare en fordel for publikum, men reduserer i høy grad kapital-investering i utstyr som kreves for å behandle en gitt mengde tekstiler.

En annen viktig fordel med foreliggende oppfinnelse er at

det skaffes en sikker og økonomisk fremgangsmåte for tørrensing av klesplagg og tekstiler av enhver art. Bruken av et oppløsningsmiddel som har forholdsvis lavt Kauri-butanoltall etterlater tekstilene i bedre tilstand og hindrer ødeleggelse av materialer som har flyktige

fargestoffer og klesplagg som har plastknapper eller ornamenter.

Ved å anvende et oppløsningsmiddel som har høyt maksimum til-

latelig giftighetsnivå kan fremgangsmåten gjøres sikker for bruk

a

for publikum og endog i tilfellet av spill kan ventilasjonssystemet som er anordnet ved beholderen 110 sammen med dets luftinntaks-åpninger 118 nær gulvet,ivareta de tapte damper.

Ved å anvende et oppløsningsmiddel med høy flyktighet

og særlig i en beveget luftkolonne kan tekstilene hurtig tørkes uten oppvarming, således at hvis klesplaggene inneholder flekker vil disse ikke "herdes" i stoffet.

Ved å anvende apparaturen og fremgangsmåten som er beskrevet i det foregående i selvbetjeningsetablissementer oppstår en ny industri som vil være av stor fordel for publikum, da foreliggende oppfinnelse gjør det mulig på en riktig måte å rense klesplagg og andre tekstiler med meget lave omkostninger og på bemerkelses-verdig kort tid.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til rensing av tekstilmateriale, karakterisert ved at man vasker materialet med en rensevæske bestående av triklortrifluoretan (C12FCCC1B2) som eventuelt inneholder et emulgeringsmiddel.

2. Apparat til utførelse av den fremgangsmåte som er angitt i krav 1, omfattende en første beholder hvori tekstilmaterialene vaskes og tørres, en ytterligere beholder som er forbundet med den første beholder, og som danner et forråd for rensevæsken, og organer til opptagelse av skitten rensevæske fra den første beholder og beregnet for rensing av væsken, karakterisert ved et gassoverføringssystem som er forbundet med den første beholder og danner et utløp for gasser fra denne, samt et gjenvinningssystem for rensevæskedamper, tilsluttet gassoverføringssystemet og organene til opptagelse av skitten rensevæske, hvilket gjenvinningssystem er innrettet til å samle opp og omdanne rensevæskedampene til flytende rensevæske, idet apparatet er slik innrettet at den rensede og gjenvundne rensevæske endelig samles i den annen beholder til fornyet bruk.