NO144589B - Elektrisk isolerende masse. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en elektrisk isolasjonsmasse for fylling

av en kapsel som omslutter en elektrisk ledning, omfattende samreaktive isocyanat-avsluttede og hydroksyl- eller amin-

avsluttede forbindelser og en elektrisk isolerende organisk væske.

Etter avslutning eller spleising av kabler som har oljeimpreg-nert papir som isolasjon, blir ende- eller spleiseområdet normalt omgitt med en seigtflytende isolasjon. Flyteegenskapene hos en slik isolasjon tillater den å etterfylle olje som siver inn i kabelen, og å ta opp temperaturbetingede trykkendringer forårsaket av strømvarme eller variasjoner i omgivelsestemperatur.

Alle tidligere anvendte seigtflytende isolasjoner har vært for-bundet med en del påtagelige' ulemper. En første ulempe, som foreligger ved vanlig benyttede høyviskøse masser på hydrokarbonbasis, består i at disse masser må varmes opp for å kunne helles inn i en isolasjons-kapsel, f.eks. en ende- eller spleisemuffe, og denne oppvarmning må være tilstrekkelig til sterkt å redusere viskositeten så det påfylte isolasjonsmateriale blir fritt for innesluttet luft. Slike oppvarm-ningsoperasjoner, hvor massene varmes.opp til temperaturer av 80-350°C eller mer, er besværlige og krever ekstra utstyr, brensel og tid. de er risikable for arbeidsfolkene, særlig når arbeidet utføres på toppen av en ledningsmast, og kan også føre til skade på tilknyttet utstyr.

En annen ulempe ved disse høy-viskøse masser er at de etter installasjonen er temmelig stive ved normale omgivelsestemperaturer. Dette gjelder blant annet også en slik masse-som er angitt inn-ledningsvis, og som er kjent fra DE-OS 2 303 701. Når som helst det ved anvendelse av slike stivnede isolasjonsmasser ønskes å få adgang til det indre av ende- eller skjøtemuffen påny for å skifte forbindelser eller foreta nye, må man bruke spesial-

verktøy for å flå isolasjonen av, og/eller varme opp massen for

å minske dens viskositet.

Der har også vært brukt isolasjonsmaterialer med lavere viskositet, men de byr til gjengjeld på et annet problem. På

grunn av sin lave viskositet er de tilbøyelige til å sive inn i kabelen i for sterk grad. De må etterfylles med jevne mellom-

rom, og mannskap reiser regelmessig til installasjonsstedet for å fylle på mer isolasjon.

Følgen er at der foreligger et behov for et materiale som

egner seg som isolasjon for avslutninger eller spleiser hos papirisolerte kabler og både gjør det mulig å benytte-en bekvem isolasjonsmåte og har ønskelige egenskaper etter installasjonen.

Såvidt vites har dette behov aldri vært tilfredstillet før den foreliggende oppfinnelse fremkom.

Oppfinnelsen skaffer en ny elektrisk isolasjonsmasse som

normalt oppbevares i to deler inntil brukstidspunktet, og som er spesielt egnet til å brukes i isolerende avslutninger eller skjøter hos oljeimpregnerte kabler. Med sikte på å overvinne de oven-

nevnte vanskeligheter, har massen en sammensetning som angitt i det selvstendige krav.

Før de to ingredienser reagerer, har således den beskrevne

masse slik viskositet ved værelsetemperatur at den uten videre kan helles uten oppvarming og uten uheldig inneslutning av luft.

Etter at ingrediensene har reagert, har massen meget høyere

viskositet ved værelsetemperatur, men er stadig istand til å flyte og kan reduseres i viskositet ved høyning av temperaturen. Flyteegenskapene er slike at massen innenfor en egnet avslutning kan avlaste trykk som utvikler seg i kabelen, og tjene som et forråd i kabelhodet, men allikevel ikke siver for sterkt. Videre kan man lettvint påny komme til en avslutning eller skjøt som er isolert med en masse ifølge oppfinnelsen, uten å bruke varme -

Endel eldre publikasjoner som har berøringspunkter med den foreliggende oppfinnelse, men ikke har ført frem til den, er følgende:

US-PS 3 585 278 (Quirk) viser en elektrisk muffe anbragt rundt

en elektrisk leder, hvor isolasjonen mellom leder og kapsel innbefatter et lag av herdet elastomert materiale som binder isolasjonen til kapselen. Dette lag omfatter små dråper av transformator- eller mineralolje dispergert i et elastomert bindemateriale som kan dannes ved kryssbinding av en karboksyl-avsluttet polybutadien med en epoksy-harpiks.

Den masse som beskrives i det nevnte patentskrift, skiller seg

fra massen ifølge oppfinnelsen med hensyn til sammensetning og formål. Den kjente masse herdner i varme og danner deretter et bindelag med elastisk, gummiaktig konsistens. Derimot vil den reaksjon som gir tykningsmiddelet i en masse ifølge oppfinnelsen, og som i alminnelighet

finner sted ved værelsetemperatur, levne massen i en flytedyktig tilstand, og ved oppvarmning blir massens viskositet redusert så den flyter enda bedre.

Corino søker ifølge US-PS 3 634 050 å forhindre unnvikelse av olje fra skadede avdelinger av tankbåter eller lagringstanker ved å føre inn geleringsmidler i oljen. De geleringsmidler Corino gir an-visning på, er prinsippielt forskjellige fra komponentene av massene ifølge oppfinnelsen. Ved reaksjon av det kjente geleringsmiddel blir der dannet et molekyl med liten molekylvekt, som tydeligvis bevir-ker gelering ved samvirkning med polare komponenter (f.eks. vann) i råoljen. I motsetning til dette innbefatter massene ifølge den foreliggende oppfinnelse ingredienser som danner et polymert tykningsmiddel som fortykker en tørr høyraffinert olje takket være sin egen ytterst høye viskositet. Videre omtaler Corino ikke elektrisk isolerende masser. F.eks. ville råolje i alminnelighet ikke egne seg til å brukes i konvensjonell elektrisk isolasjon, og det ville heller ikke en olje som inneholdt fuktighet i påtagelig mengde.

Tegningen viser lengdesnitt av et representativt kabelhode for en papirisolert enkjerne-blykabel hvor der benyttes en elektrisk isolerende masse i henhold til oppfinnelsen. Enkjerne-kabelen 10 innbefatter en snodd hovedleder 11, papirisolasjon 12 viklet rundt denne, et dekkskikt 13 av halvledende papir og en ytre blymantel 14. For avlastning av påkjenninger er der i tilslutning til enden av bly-mantelen 14 anordnet en dobbeltkonisk omvikling 15 og en konisk hylse 16. Den preparerte kabel 10 anbringes i en avslutning som innbefatter en porselenskapsel 17, en kabelsko 18 som bærer en bolt 19 og en trykkskive 20 for kontaktdannelse med kabelen samt et øre 21 for utvendig elektrisk tilknytning, og ennvidere en monteringsbrakett 22 og en dekkhylse 23. En innsprøytningsåpning 24 for innføring av isolasjonsmasse 25 i samsvar med oppfinnelsen er utformet i dekkhylsen og lukket med en propp 26. Et lufterør 27 i kabelskoen 18 er lukket med en propp 28.

Den organiske væske eller oljen som danner grunnkomponenten i en isolasjonsmasse ifølge oppfinnelsen, bør ha gode elektrisk isolerende egenskaper, herunder en dielektrisk fasthet av ca. 6 kV pr. mm eller mer ved et gap på 2,5 mm. I tillegg bør den organiske basisvaeske, i tilfellet av at en isolasjonsmasse ifølge oppfinnelsen kan bli påkjent med spenninger opptil 25 kV eller mer, ha en spredningsfaktor på ikke mer enn 0,2 (undertiden uttrykt som 20%) og en dielektrisitetskonstant ikke høyere enn ca. 10.

Foruten å ha gode elektriske egenskaper bør den organiske basisvæske være frittflytende slik at en masse ifølge oppfinnelsen lettvint og bekvemt kan helles inn på plass. Oftest vil væsken ha en viskositet av 10.000 centipois eller mindre ved 25°C, og fortrinnsvis ha en viskositet av 5.000 centipois eller mindre ved denne temperatur. For at den skal ha de nødvendige flyteegenskaper når den er på plass som isolasjon, bør basisvæsken holde seg flytende innen hele det om-råde av driftstemperaturer som isolasjonen normalt blir utsatt for. Dessuten bør væsken være ikke-flyktig, hvilket betyr at den er hovedsakelig fri for flyktige stoffer som dem der benyttes som flyktige oppløsningsmidler.

Denne organiske basisvæske som ikke er blandbar med vann, er fortrinnsvis forenelig med olje eller annen flytende isolasjon i en kabel som avsluttes eller skjøtes. Den bør også være ikke-korrode-rende overfor lederen og overfor en hvilken som helst metallbeholder eller -kapsel for den isolerende masse. Normalt skal den organiske væske også være hovedsakelig inert overfor (altså ikke reagere påtagelig med) andre komponenter i massen. Den bør være hovedsakelig tørr (i alminnelighet inneholde mindre enn 0,05 vekt-% fuktighet målt f.eks. med Karl Fischer-reagent) for å muliggjøre god elektrisk isolasjon, sikre korrekt støkiometri mellom reaktive ingredienser og unngå dannelsen av gassbobler.

En mangfoldighet av i handelen forekommende væsker eller oljer er anvendelige som organisk basisvæske til formålet, såvel enkeltvis som i blanding. Ofte vil en organisk basisvæske som benyttes i en masse ifølge oppfinnelsen, være en blanding av forskjellige for-bindelser. Endel egnede organiske væsker innbefatter: petroleum-fraksjoner som er produkter oppnådd ved separasjon og rensning av råolje og f.eks. forekommer i form av mineralolje, transformatorolje eller kabel-impregneringsolje; syntetiske oljer, som alkylbenzener; mykningsmidler som vanlig benyttes ifølge oppskrifter for termoplas-ter, som dioktyl-ftalater eller diisononyl-ftalat; oljer fra vegetabilske kilder som tallolje eller vegetabilske oljer; samt silikon-oljer.

Det tykningsmiddel som inngår i en masse ifølge oppfinnelsen, får generelt form av to eller flere ingredienser som kan reagere med hverandre ved værelsetemperatur og kan dispergeres i den organiske basisvæske for å gi en væske med lav viskositet. I alminnelighet vil den opprinnelige viskositet av blandingen være mindre enn ca. 10.000 centipois for værelsetemperatur, og fortrinnsvis mindre enn ca. 5.000 centipois. En blanding ifølge oppfinnelsen blir lagret i to deler før den innføres i et kabelhode eller en skjøt, med en del av tykningsmiddelet i hver del av blandingen. Tykningsmiddelets ingredienser er forlikelige med den organiske basisvæske både før og etter sin reaksjon (med dette menes at blandingen av basisvæsken med reagensene ved henstand ikke skiller seg i separate lag av de enkelte faser uansett om ingrediensene ennå ikke har reagert eller allerede har reagert méd hverandre). Den organiske basisvæske vil således i virkeligheten tjene som et oppløsnings-eller mykningsmiddel for tykningsmiddelets komponenter.

Tykningsmiddelets komponenter reagerer for å fortykke massen, men skal etterlate den som en flytedyktig væske eller halvfast masse (som f.eks. vil anta formen av sin beholder). I tillegg bør massen være slik at dens viskositet synker ved opphetning. I alminnelighet vil viskositeten variere minst 10.000 centipois og fortrinnsvis minst 25.000 centipois i temperaturintervallet 25-100°C. For å oppnå dette resultat bør de med hinannen reagerende grupper av ingrediensene gjennomsnittlig ikke utgjøre mer enn omtrent 3 pr. molekyl. På den annen side bør der for å sikre den nødvendige viskositetsstigning ved reaksjonen av tykningsmiddelets ingredienser in situ, foreligge minst én reaksjonsdyktig gruppe pr. molekyl av ingrediensene. I tilfellet av at den nødvendige økning i viskositet oppnås ved polymerisering (til forskjell fra reaksjon mellom på forhånd foreliggende store molekyler), er der gjennomsnittlig minst ca. 1,5 reaksjonsdyktige grupper pr. molekyl, noe som nesten alltid er tilfellet. Ifølge oppfinnelsen er der gjennomsnittlig mellom ca. 1,8 og 2,3, og oftest littmer enn 2, samreagerende grupper pr. molekyl av ingredienset.

Det er å foretrekke at minst ett av tykningsmiddelets ingredienser foreligger i forpolymerisert form, da anvendelsen av et ingrediens i denne form bidrar til å gi ensartet molekylvekt i tykningsmiddelet etter reaksjonen.

Tykningsmidler basert på et reaktivt ingrediens som bærer iso-cyanatgrupper, blir for nærværende anvendt, fordi slike ingredienser tillater god kontroll med reaksjonen av tykningsmiddelet. De kan typisk fås med temmelig «ensartet difunksjonalitet, og under reaksjon in situ fås en høy andel av kjedeforlengelse istedenfor tverr-binding. Egnede isocyanat-avsluttede ingredienser innbefatter toluen-diisocyanat, metylen-bis (fenylisocyanat) eller flytendegjorte ver-sjoner av dette, isocyanat-avsluttede dimeriserte fettsyrer samt isoforon-diisocyanat.

Polyoler blir ofte foretrukket for anvendelse sammen med isocyanat-avsluttede ingredienser, da de skaffer gode elektriske egenskaper når de bringes i reaksjon med disse. Egnede polyoler innbefatter hydroksyl-avsluttet polybutadien, hydroksyl-avsluttet polypro-Pylen-oksyd og N,N-bis (2 hydroksypropyl)-anilin. Imidlertid kan også amin-avsluttede ingredienser benyttes sammen med et isocyanat-avsluttet ingrediens. Som eksempel på egnede aminer kan nevnes sekundære aromatiske diaminer, f.eks. N,N'-dibutyl-p-fenyl-diamin.

Tykningsmiddelets reaktive komponenter settes til den organiske basisvæske i en mengde som generelt vil bringe den samlede masses viskositet ved værelsetemperatur etter reaksjon av ingrediensene på minst 50.000 centipois, og fortrinnsvis minst 75.000 centipois. Den best egnede andel av reaktive ingredienser vil variere sterkt, avhen-gig av den organiske basisvæskes viskositet og av det ved reaksjonen dannende tykningsmiddel, men de reaktive ingredienser vil nesten alltid utgjøre mindre enn ca. 50 vekt-% av den samlede masse, oftere mindre enn 35 vekt-% og oftest mindre enn 25 vekt-%. For å gi denønskede økning i viskositet ved reaksjon in situ av tykningsmiddelet bør massen generelt inneholde minst 5 vekt-% reaktive ingredienser av tykningsmiddelet, og oftest minst 7-8 vekt-%. De reaktive ingredienser benyttes vanligvis i tilnærmelsesvis støkiometrisk forhold, dvs. i et forhold på ca. 0,6 til 1,3, og fortrinnsvis på ca.

0,7 til 1,1.

Tykningsmiddelet 'i reagert tilstand såvel som den organiske basisvæske bør være termisk stabile, dvs. bør ikke bli spaltet eller nedbygget til lavviskøse former ved temperaturer som kan forekomme i massen når denne er på plass som isolasjon i kabelhodet eller skjøten.

Normalt vil isolasjonen ikke bli utsatt for temperaturer uten-for området -40 - +90°C, skjønt der kortvarig vil kunne forekomme temperaturer opptil 130°C.

Det er mulig å tilsette massen katalysatorer for å øke reak-sjonshastigheten av tykningsmiddelets reaktive ingredienser. F.eks. kan man når det gjelder tykningsmidler som omfatter isocyanat- og' hydroksyl-avsluttede ingredienser, benytte slike katalysatorer som fenyl-kvikksølv-acetat, trietylen-diamin og jern-bis-acetonyl-aceto-nat. Andre tilsetninger som kan benyttes, er anti-oksydasjonsmidler eller stabilisatorer, som f.eks. kan være nyttige for å forebygge forhastede reaksjoner av isocyanat-grupper på en forpolymer med ure-tan-grupper i forpolymeren.

I det følgende vil oppfinnelsen bli belyst nærmere ved eksem-pler. (Fremstillingsprosessen ved eksemplene innbefattet generelt separat blanding av ingrediensene av en første del, betegnet del A, med unntagelse av en katalysator, og ingrediensene av en annen del, del B, med unntagelse av et isocyanat-avsluttet ingrediens, og på-følgende tørking av de separate blandinger ved opphetning i vakuum. Etter at blandingene hadde kjølnet noe, ble katalysatoren tilsatt del A og det isocyanat-avsluttede ingrediens tilsatt del B. I eksemplene 1, 2 og 5 ble del B så oppvarmet, hvorpå de isocyanat- og hydroksyal-avsluttede ingredienser reagerte for å danne en forpolymer.)

■ Eksempel 1

En isolasjonsmasse ble fremstilt i to deler, som angitt nedenfor:

D e 1 A

Del B

Etter at disse to deler var blandet i like vektmengder, herdnet blandingen i løpet av ca. et døgn for å gi en seigtflytende opp-løsning. Massen hadde en viskositet nær 100.000 centipois ved 25°C og en viskositet av ca. 100 centipois ved 100°C. De reaktive ingredienser utgjorde 10 vekt-% av massen; masser med ingrediensene ifølge dette eksempel, hvor andelen av reaktive ingredienser varierte fra ca. 8 til 15 vekt-%, hadde stort sett samme viskositetsegenskaper som angitt, noe som er temmelig nær den for næværende ønskede viskositets-karakteristikk for en populær isolasjonsmasse som på-fylles varmt. Ekvivalensforholdet isocyanat til hydroksyl varierte i disse masser mellom 0,9 og 1,1.

Massen ble prøvet på elektriske egenskaper, termisk stabilitet og høyspenningsfasthet:

ELEKTRISKE EGENSKAPER

TERMISK STABILITET

Ingen endring av betydning i massens viskositet ble iakttatt etter 6 uker ved 75°C i lukket beholder, noe som er illustrerende for dens ypperlige termiske stabilitet.

HØYSPENNINGSPRØVE

Massen ble blandet og sprøytet eller helt inn i passende former og muffer for å tjene som isolerende fyllmiddel og gjennomgikk etter tur alle de følgende prøver. 1) Prøve foreskrevet ifølge AIEE Standard No. 48 for kabelhoder bestemt for avslutninger for 20 kV.

2) Prøver foreskrevet ifølge italiensk standard CEI Nr. 20-24

for kabeltilbehør til papirisolert kabel med blymantel:

a) Enkeltkjerne-avslutninger for 20 kV

b) Trekjerne-avslutninger for 20 kV

c) Trekjerne-avslutninger for 15 kV

d) Overgangsskjøt for 15 kV papirisolert blykabel

til polymerisolert kabel.

Dessuten ble en avslutning (tregrenet) på tre-leders 15 kV papirisolert blykabel, isolert med massen ifølge eksempelet, underkas.t-tet syklisk termisk påkjenning (en times normal oppvarmning til en. ledertemperatur av 75 - 80°C, etterfulgt av 7 timers kjølning til omgivelsestemperatur uten strøm) under en klemmespenning (fase til fase) på 27 kV. Denne prøve foregikk kontinuerlig i 1500 t uten feil og ble så avsluttet.

Kabelhodet ble også montert på papirisolert blykabel i tørr tilstand (uten kabelolje) og fylt med den ovennevnte masse. En liten synkning i massens nivå i kabelhodet viste at massen i reagert tilstand er istand til å fukte og sive inn i papiret for å erstatte kabelolje.

Der ble ikke iakttatt noe elektrisk gjennomslag eller noen lek-kasje avisolasjonsmasse i noen av de avslutninger eller skjøter som ble prøvet.

Eksempel 2

En elektrisk isolasjonsmasse fale fremstilt i to deler som angitt nedenfor:

Del A

Del B

Etter at disse to var ble blandet i like mengder, herdnet massen i løpet av omtrent et døgn ved 25°C til et løst gel-lignende materiale.

Massen ble så benyttet som isolerende fyllmiddel i et kabelhode for en 27 kV papirisolert blymantlet enlederkabler og underkastet følgende prøve? :

1) Et minutt, 60-Hz, fasthet ved 70 kV.

2) Ti spenningspulser (1,5 x 40 ys's bølge) på + 170 kV.

3) Fire timer, 60-Hz, fasthet ved 76 kV.

Massen ifølge den anførte oppskrift inneholdt 7 vekt-% reaktive ingredienser, og forholdet isocyanat : hydroksyd var 0,7. Masser med de samme ingredienser og meget nær de samme ønskede viskositetsegenskaper som nevnt ovenfor i eksempel 1, ble fremstilt ved endring av mengden av reaktive ingredienser mellom 6 og 10 vekt-% og av isocyanat : hydroksyl-ekvivalensforholdet mellom 0,65 og 1,1.

Eksempel 3

En Isolasjonsmasse ble fremstilt i to deler som angitt nedenfor:

Del A

Del B

Etter at disse deler var blandet i like vektmengder, reagerte de i løpet av ca. et døgn ved 25°C for å gi en seigtflytende oppløs-ning. Denne masse hadde en viskositet av ca. 100.000 centipois ved 25°C og en viskositet av ca. 600 centipois ved 100°C. Den beskrevne masse inneholdt ca. 5,5 vekt-% reaktive ingredienser; masser med 10 til 20 vekt-% reaktive ingredienser hadde lignende ønskelige temperatur-viskositetsegenskaper som omtalt tidligere i eksempel 1. Disse masser varierete også med hensyn til isocyanat-hydroksyl-ekvivalensforhold mellom 0,8 og 1,1.

Eksempel 4

En isolasjonsmasse ble fremstilt i to deler som angitt nedenfor:

Del A

Del B

Etter at disse to deler var blandet i like vektmengder, herdnet de i løpet av 12 timer til en seigtflytende oppløsning. Ved 25°C hadde massen en dielektrisitetskonstant (100 Hz) på 4,15 og en spredningsfaktor på 0,056. Massen hadde en viskositet ved 25°C noe over 100.000 centipois og hadde ved 100°C en viskositet noe under 100 centipois. Etter en uke ved 75°C steg oppløsningens viskositet svakt (fra ca. 120 til 200 centipois, målt ved 75°C), noe som viste at der ikke var inntrådt noen termisk nedbrytning av polymeroppløsningen. Masser ifølge dette eksempel og inneholdende 15-25 vekt-% reaktive ingredienser samt med isocyanat-amin ekvivalensforhold på 0,9 til 1,1 viste viskositetsegenskaper meget nær lik de ønskelige egenskaper som ble omtalt tidligere i eksempel 1.

Eksempel 5

En isolasjonsmasse ble fremstilt i to deler som angitt nedenfor:

Del A

Del B

Etter at disse to deler var blandet i like deler, herdnet massen i xiopex. <av j.^iimei111en seiyxilytenae væsKe. vea to »_ oy iuu nz viste oppløsningen en dielektrisitetskonstant på 4,12 og en spredningsfaktor på 0,025.

Eksempel 6

En isolasjonsmasse ble fremstilt i to deler som angitt nedenfor:

Del A

Del B

Da disse to deler var blandet i like vektdeler, herdnet massen i løpet av ca. 8 timer til en seigtflytende væske med en viskositet av 65.000 centipois ved 22°C og en viskositet av ca. 600 centipois ved 100°C. Denne masse inneholdt 30 vekt-% av reaktive ingredienser. Dens elektriske egenskaper var som følger:

ELEKTRISKE EGENSKAPER

Claims (4)

1. Elektrisk isolasjonsmasse for fylling av en kapsel som omslutter en elektrisk ledning, omfattende samreaktive isocyanat-avsluttede og hydroksyl- eller amin-avsluttede forbindelser og en elektrisk isolerende organisk væske,karakterisert ved at den organiske væske er en tørr ikke-flyktig frittflytende væske som ikke er blandbar med vann, og som har en dielektrisk fasthet på minst 6 kV pr mm ved et gap på 2,5 mm, en dielektrisitetskonstant ikke høyere enn 10 og en spredningsfaktor ikke høyere enn 0,2, samt forblir flytende ved 0°C, og fortrinnsvis ved enda lavere temperatur, at de samreaktive forbindelser kan reagere ved værelsetemperatur for å danne et høyviskøst flytende tykningsmiddel som er jevnt og forenlig dispergert i den organiske væske, idet de samreaktive grupper hos ingrediensene i gjennomsnitt utgjør mellom 1,8 og 2,3 pr. molekyl, og at den dannede blanding før reaksjon mellom de nevnte ingredienser har en viskositet lavere enn 10.000 centipois ved værelsetemperatur, og etter reaksjon mellom ingrediensene a) er strømningsdyktig slik at den kan anta formen av sin beholder, b) har en viskositet av minst 50.000 centipois ved værelsetemperatur, og c) har en variasjon i viskositet på minst 10.000 centipois i temperaturintervallet 25°C til 100°C.

2. Isolasjonsmasse som angitt i krav 1,karakterisert vedat de reaktive ingredienser utgjør mindre enn 50 vektprosent av massen.

3. Isolasjonsmasse som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat minst ett av de reaktive ingredienser er en forpolymer.

4. Isolasjonsmasse som angitt i krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat den organiske væske omfatter en eller flere petroleumsfraksjoner.