NO144412B - Fremgangsmaate og anlegg for separering av vaeskesuspensjoner - Google Patents

Description

Anordning ved elektriske akkumulatorceller.

Foreliggende oppfinnelse angår elektriske akkumulatorer og spesielt karene til disse. Som materiale for slike kar har man i den senere tid begynt å anvende plast. Når det er spørsmål om mindre akkumulatorer som startbatterier, er termoplast kom-met til anvendelse, og når det er spørsmål om større batterier, har man funnet hardplast fordelaktigere, spesielt hva angår holdbarhet og formbestandighet. Fremfor alt er polyester armert med glassfiber kom-met til anvendelse, selv om også furanplast har vunnet innpass. Til tross for at særlig armert hardplast har overlegne egenskaper hva holdbarheten angår, kommer fremde-

les ebonitt til anvendelse som materiale i akkumulatorkar, og praktisk talt kan det vel sies at den overveiende del av trans-portable batterier og startbatterier frem-deles innebygges i ebonittkar.

Ved batterier som under drift kommer

til å utsettes eller kunne komme til å utsettes for større mekaniske påkjenninger, tar karene ofte skade, hvilket gir seg utslag i sprekkdannelser, som kan medføre lekkasje av den innesluttede elektrolytt. Her bør kanskje tilføyes at de batterier som det her er tale om, utgjøres av elektroder nedsenket i et kar med flytende elektrolytt og skilleplater eller andre distanseorganer anordnet mellom elektrodene.

Ved opptredende lekkasje av elektrolytt, som ved spørsmål om blyakkumulatorer utgjøres av fortynnet svovelsyre, kan denne uttrengte elektrolytt volde betydelige skader på batteriets omgivelse. Gjelder det f. eks. batterier i undervannsbåter, kan følgende av elektrolytt-lekkasje bli skjeb-nesvangre.

For å forhindre at det ved eventuell sprekkdannelse inntreffer lekkasje, bruker man å forsyne slike kar med en innerbeholder av seigt, mykt materiale, f. eks. av myk gummi. Sammenbyggingen av en ak-kumulatorcelle foregår da vanligvis slik at elektroder og skilleplater sammenføyes til en pakke og plaseres i den myke, hylster-lignende innerbeholder. Elektroder av samme polaritet er innbyrdes forbundet med hverandre ved hjelp av en såkalt polbro, som på sin side er forsynt med en tilslut-ningsdel som strekker seg ut gjennom et karlokk som karet lukkes med. For at elektrolytt ikke skal kunne trenge ut ved en eventuell skade på selve lokket, forsynes innerbeholderen således også med et lokk av fortrinnsvis samme materiale som den består av. Innerbeholder og innerlokk sam-menføyes deretter væsketett. Når nu den således i en myk beholder innesluttede elektrodepakke skal nedsenkes i den stive ytterbeholder, som er ugjennomsiktig, kan det forekomme at innerbeholderen skades,

så det oppstår hull i den. Et slikt uhell inntreffer så meget lettere som elektroder med seg imellom anordnede skilleplater i sammenpresset tilstand opptar den plass som står til rådighet i ytterkaret. Blir innerbeholderen av denne eller av annen grunn skadet på en slik måte at elektro-

lytt kan trenge ut av den, samles således elektrolytt mellom ytter- og innerbeholder.

Nu er det tidligere blitt redegjort for at det i ytterbeholderen kan oppstå skader som medfører elektrolyttlekkasje, men også uten at slike skader oppstår, kan elektrolytt litt etter litt trenge gjennom ytterbeholderen. Det har nemlig vist seg at ved akkumulatorer som er armert med glassfiber, vil elektrolytten gjerne følge glass-fibrene inn i karveggene, hvilket kan for-årsake elektriske gjennomslag. Videre er glass aldri helt syrebestandig, og det har vist seg at glassets spaltningsprodukter an-griper plasten. Derimot har det vist seg mulig å fremstille plastmateriale som i seg selv er praktisk talt helt motstandsdyktig mot elektrolyttens innvirkning Man har derfor forsøkt å unngå ovennevnte ulemper ved på yttersiden av karveggene av armert plast, f. eks. polyester, å legge et lag av ikke armert plast, som hensiktsmessig er av samme sort som det som inngår i de ar-merte karvegger. Dette medfører imidlertid den ulempe at overflaten blir mekanisk svakere, da den ikke inneholder noen ar-mering. Det kan således hende ved opptredende karbevegelser, dvs. når karsidene bøyer seg utover, at det ytterste lag sprekker, hvoretter den tiltenkte beskyttelse er helt illusorisk. Foreliggende oppfinnelse gir en enkel og billig løsning på det problem å unngå ovennevnte mangler hos akkumulatorer. Oppfinnelsen gir på en pålitelig, billig og enkel måte mulighet for å få viss-het om innerkaret er blitt perforert eller om elektrolytt av en eller annen grunn befinner seg mellom inner- og ytterkar.

Ifølge oppfinnelsen er det mellom ytterbeholderen og innerbeholderen anordnet en signalfolie av elektrisk ledende materiale som inngår som føleorgan i en signalanordning for måling av elektrolyttekkasje. Ma-terialet i en folie viser større holdfasthet enn samme materiale ville vise hvis det befant seg i f. eks. støpt tilstand, da mole-kylorienteringen i en folie, hva holdfast-heten angår, på grunn av fremstillingsmå-ten er fordelaktigere. Ved at karenes over-flater bekles med foliemateriale, får disse således vesentlig større holdfasthet enn de øvrige vegger. Videre forhindrer denne bekledning av glassulltråder som strekker seg frem til overflaten på selve karveggen, kommer i kontakt med elektrolytt, hvorved veggens elektriske og kjemiske holdfasthet kunne svekkes. Bekledningen på karets inn-side behøver man ikke nødvendigvis sitte direkte fast ved innerveggen. Den indre bekledning kan således være utført i form av st hylster som ved sin øvre del er festet ved karet, men som forøvrig er helt fri fra karveggen. Herved oppnås den fordel at selv om karet sprekker, f. eks. ved at det utsettes for et kraftig støt, kan hylsteret forbli uskadd og forhindre at elektrolytten trenger ut. Det kan også være hensiktsmessig å forsyne karet på innersiden med en bekledning bestående av flere lag plast-folie, hvorved det nærmest veggen belig-gende lag kan være fast forbundet med veggen, mens de øvrige lag er løse.

For i tilfelle av perforering av et inner-hyIster å få kjennskap til om elektrolytt er trengt ut av sekken, innføyes ifølge oppfinnelsen mellom ytterkar og innerhylster, eventuelt også mellom forskjellige inner-sekker eller -beholdere, et ledende mellom-lag, ved spørsmål om blyakkumulatorer fortrinnsvis en blyfolie eller blåtråd. Denne folie gjøres på en eller annen måte til-gjengelig utenifra, f. eks. ved å føre en del av folien i form av et tilslutningsstykke ut gjennom sammenføyningsstedet mellom karlokk og kar. Ved å tilslutte en hensikt-messig signalanordning til en av cellepol-ene, fortrinnsvis den positive og folien, fås ved eventuell elektrolytt-lekkasje umiddel-bart varsel herom, hvilket lett vil innses og ikke behøver noen nærmere forklaring. Det skulle i alminnelighet være tilstrekkelig bare å anordne en innerbeholder, som tidligere nevnt, f. eks. av myk gummi, og mellom denne og ytterbeholderen å anordne folien, i det følgende kalt signalfolie.

På vedlagte tegning viser på fig. 1 gjennomskjæringen av en akkumulator-celle, hvis kar er forsynt med en bekledning ifølge oppfinnelsen og består av ytterkar med lokk og en deri anordnet innerbeholder av mykt, ettergivende materiale. På fi-guren vises ytterkaret 1, karets lokk 2, en innerbekledning 3, en innerbeholder av mykt, ettergivende materiale 4, en elek-trodeplate 5, som på kjent måte er tilslut-tet en polbolt 6 som strekker seg ut gjennom en åpning i lokket 2. Mellom karets innerbekledning 3 og innerbeholderen 4 er anordnet en såkalt signalfolie 7 som strekker seg ut mellom karet 1 og lokket 2. Ytterkaret 1 er i det viste eksempel forut-satt å være utført av laminert eller armert plast, f. eks. et polyesterlaminat og er på innersiden bekledd eller overtrukket med en beskyttende bekledning 3 av en plast-folie i form av et væsketett hylster. Denne innerbekledning kan, som tidligere frem-hevet, utgjøres av flere av hverandre uav-hengige foliehylstere. I det minste en av innerbekledningene er føyet sammen med ytterkarets overkant. I det viste eksempel er bare en eneste innerbekledning (3) inn-tegnet. Mellom innerbeholderen 4 og inner-bekledningen 3 befinner signalfolien 7 seg.

Det er naturligvis mulig ved flere inner-bekledninger resp. flere innerbeholdere å

anordne signalfolier mellom hvert lag.

På fig. 2 vises en lukket akkumulator-celle utenifra, idet signalfolien er antydet

ved strekede linjer og betegnet med 7.

Claims (4)

1. Anordning ved elektriske akkumulatorceller, ved hvilke hver celle hovedsakelig

bestående av elektroder, skilleplater og elektrolytt, er innesluttet i en beholder av mykt, ettergivende materiale, som på sin side er innesluttet i en ytterbeholder, karakterisert ved at det mellom ytter- beholder og innerbeholder er anordnet en signalfolie av elektrisk ledende materiale som inngår som føleorgan i en signalanordning for måling av elektrolytt-lekasje.

2. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at ytterbeholderen er inn-vendig bekledd med et væsketett folie-hylster, og at en signalfolie er anordnet mellom beholderen og hylsteret.

3. Anordning ifølge påstand 2, karakterisert ved at bekledningen innbe-fatter et flertall hylstere, og at en signalfolie er anordnet mellom i det minste to av disse.

4. Anordning ifølge påstand ^karakterisert ved at det mellom signalfolien og en av polboltene er innkoblet en signalanordning.