NO144331B - Punktmatrise-traadskiver. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en trådskriver av punktmatrisetypen,. omfattende en valse og et skriverhode som er adskilt fra og-bevegelig i forhold til valsen, idet skriverhodet har et antall anslagstråder som ender nær valsen i et plan som står normalt på retningen for relativ bevegelse mellom valsen og hodet, en anordning som omfatter en pulsmotor for forskyvning av hodet i forhold til valsen, en anordning som ved mottagning av et tegntrykkingsinstruksjonssignal er innrettet til å styre pulsmotoren slik at hodet forskyves først i én retning og deretter i den motsatte retning, idet den avstand som hodet beveges i hver retning er slik at hodet ved full-førelsen av bevegelsen er fremflyttet en avstand som er lik en tegndeling, og en anordning som, når hodet beveges i fremflyttingsretningen, er innrettet til å avgi et tegnmønster-signal til hodet for å påvirke de nevnte tråder på en slik måte at tegnet trykkes på et opptegningsark som er anbrakt mellom hodet og valsen, idet påvirkningen av trådene er full-ført før slutten av hodets bevegelse slik at hodet ikke ligger over det tegn som er trykket.

Det er tidligere kjent forskjellige typer av styreanordninger for skriverhoder. Fra SE-AS 341 930 er det eksempelvis kjent en sådan styreanordning som omfatter en skriverhode-matemekanisme for fremflytting og tilbakeflytting av skriverhodet langs trykkelinjen på et opptegningsark, en pulsmotor for drift av skriverhodets matemekanisme, og en anordning som ved mottagelse av en tegntrykkingsinstruksjon er innrettet til å rotere pulsmotoren slik at skriverhodet beveges,en gitt avstand i én retning. Det er videre kjent styreanordninger for styring av bevegelsen av et skriverhode slik at det sist trykte tegn blir synlig for operatøren. En anordning for sådan synliggjørelse er eksempelvis kjent fra US-PS 3 400 798.

Ved tidligere kjente trådskrivere av punktmatrisetypen har det vært vanlig praksis å styre skriverhodet slik at det, hver gang skriveren mottar en tegntrykkeinstruksjon, beveges kontinuerlig langs trykkelinjen på et opptegningsark en avstand som svarer til en T:egntrykkingsdeling. Slike skriverhoder er store, slik at når det dreier seg om trykking av en rekke tegn, blir det sist trykte tegn skjult på grunn av skriverhodets nærvær slik at det blir vanskelig å avlese tegnet. Særlig når det gjelder-utførelse av en tegntrykking ved tilførsel av et tegntrykkesignal fra et tangentbord, er det vanskelig for en operatør å umiddelbart bestemme det trykte tegn.

I en trådskriver av punktmåtrisetypen blir videre et tegn indikert ved en sammenstilling av punkter eller prikker, slik at kvaliteten av det trykte tegn ofte avhenger av ensartetheten av avstanden mellom tilstøtende prikker i skriverhodets bevegelsesretning. Dersom et skriverhode styres slik at de tegntrykkende elementer drives med en gitt synkronisering under skriverhodets bevegelse langs trykkelinjen på opptegningsarket, forventer man teoretisk at avstanden mellom tilstøtende prikker blir ensartet. I de konvensjonel-le punktmatrise-trådskrivere blir imidlertid avstanden mellom tilstøtende prikker uregelmessig f.eks. på grunn av det fak-tum at réaksjonshastighetene for de mange tegntrykkeelementer er forskjellige.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en trådskriver av punktmåtrisetypen-med en- skrivérhode^styre-

t

anordning: som er i stand til å oppdele graden av skriverhodets bevegelse når det beveges én tegntrykkingsdeling, 'og å gj-øre avstanden mellom tilstøtende punkter' eller-'prikker ensartet,- og dermed forbedré 'kvaliteten av de trykte • tégny.samtidig-'som ': også " trykkéhastighetén kan økes . ; - Ovennevnte formål oppnås med en trådskriver av den innledningsvis "angitte -type, "som ifølge oppfinnelsen eir kjennetegnet ve*d de karakteriserende trekk ifølge det etter-følgende patentkrav.

Med trådskrivereri ' ifølgé • oppfinnelsen kan'graden av bevegelse av skriverhodet kontrolleres på pålitelig måte et 'antall ganger'under trinnet med bevegelse av skriverhodet én tegntrykkingsdeling. Som et resultat av dette kan skriverhodets ' stilling i "forhold til:;t:idspuhktét for operasjon av

■tégntrykkingseleméntehe kontrollerés nøyaktig, og derved blir avstanden'"mel lom tilstøtende prikker i'- skrivérhbdéts 'bevegelsesretning konstant, slik at kvalitéten:av det" trykte

tegn forbedres i vesentlig grad. Da videre en.tegntrykkingsdeling oppdeles i et antall f reinflyttings- og reversbevegelser, er det mulig å velge den avstand som skriverhodet fremmates etter at det har trykket den siste del av et tegn, til den minst mulige verdi som er i samsvar med det krav at tegnet, ikke skal. skjules, og dermed oppnå høyere

.trykkehastighet.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med et antall utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1.er et planriss som viser hoveddelene av en utførelse av en skriver ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et sideriss sett fra venstre side av fig. 1,

fig. 3 er et blokkdiagram som illustrerer en styredriftsmodus for skriveren ifølge oppfinnelsen, og fig. 4 er et dia-gram som grafisk illustrerer signalbølger og pulser for den styredriftsmodus som er vist på fig. 3.

på fig. 1 og 2 betegner henvisningstallet 1 en sy-lindrisk valse 1 som strekker seg i horisontal retning og er lagret i en støttemekanisme (ikke vist) ved hjelp av en aksel 1'- Et skriverhode 2. er festet til en hodebærer 5 ved hjelp av et sett skruer L2T 13 og er tilpasset til å beveges i en retning parallelt med valsens 1 akse som reaksjon på et gitt drivsignal. Mellom valsen 1 og skriverhodet 2 er dannet en spalte gjennom hvilken det føres et opptegningsark 18 som skal trykkes, og et bånd 15. Båndet 15 avgis fra en ikke vist båndspole-

Skriverhodet 2 er forsynt- med to innbyrdes motstå-ende hode-bunnplater 2a og 2b og et antall solenoidtråder og tegntrykkeelementer som strekker seg i lengderetningen i et rom som er dannet mellom disse bunnplater.

Hodebæreren 5 er ved sin fremre ende forsynt med to sett styreruller 8, 9 med en mellom disse innført,fremre føringsstang 3, og er ved sin bakre ende forsynt med to styrelagre 11 med. en mellom disse innskutt-, bakre,føringsskinne 4. Disse styreruller 8, 9 og styrelagre 11 tillater bevegelse av -hodebæreren 5 i aksialretningen av føringsstangen 3 og fø-ringsskinen 4.

Hodebæreren 5 er tilpasset til å. beveges en -gitt avstand i én retning ved hjelp av et endeløst belte 16 som drives av en pulsmotor 14. For dette formål er det endeløse belte 16 festet til hodebæreren 5 ved hjelp av et beslag 16a og er ved sin ene ende i inngrep med en drivskive 6 som er innført på en hjelpeaksel 14a som er festet til en aksel 14b på pulsmotoren 14. Ved sin andre ende er beltet 16 i inngrep med en strammeskive 7 som er fjærende understøttet ved hjelp av en fjær (ikke vist). Hjelpeakselen 14a er dessuten ved sin lagrede ende forsynt med en skive 17 som er forbundet med en tidsinnstillingsdetekterende del 19.

En utførelse av skriveren ifølge oppfinnelsen skal beskrives i det følgende under henvisning til fig. 3 og 4.

På fig. 3 betegner henvisningstallet 101 en start-stopp-styrekrets for mottagelse av et tegntrykkingsinstruksjonssignal som genereres ved inntrykking av en tangentbordtast som svarer til et ønsket tegn, og for generering av et antall drivpulser for styring av start og stopp av én pulsmotor som skal beskrives senere. Drivpulséhe tilføres til en instruksjonsgenererende krets 102 som genererer ytterligere pulser som svarer til de således mottatte drivpulser. Pulsene tilføres til en omkop-■linygskrets l<f>03<:> for: forover- og ba<;>koverrotasjon.' Samtidig teller den Instruksjonsgenererende krets' 102 drivpulséhe inn-til antall tellinger når én gitt verdi. Deretter føres'et signal tilbake til start-stopp-styrekretsei r101 for stans av dennes funksjon. " ""

Omkoplingskretsen 103 for forover- og bakoverrotasjon mottar de ■ pulser "som-avgis fra den instruksjonsgenererende' krets 102, og'er'i stand til å generere'et utgangssignal i" en forutbestemt :tid pa-sin utgahgsklemmé 103a, og å genere et utgangssigrial' med motsatt fortegn på sin andre utgahgsklemmé i03b i en forutbestemt tid. Utgangssignalet fra utgahgsklemmen 103a tilføres til en ihngangsklémmé'i én første "OG-k'rets 104,' og utgangssignalet frk utgangsk"lemmeri'lG3b til-føres til en'inngangsklemme i en andre OG-krets 105.' Til dé

andre'inngångsklemmef i' de f ørste bg andre' OG-kretser'104 og 105 tilføres'drivpulser fra start-stopp-styrekrétsen i01.

På fig. 4 er vist signalbølger og pulser "for'den på ' flg.' ■'" 3' viste1" styrédrif tsmbdus . Slik'dét' frémgår av fig. 4, avgis et gitt utgangssignal fra utgangsklemmen i den første OG-krets 104 når utgangssignalet genereres på utgangsklemmen 103a i omkoplingskretsen 103 for forover- og bakoverrotasjon. Videre avgis et gitt utgangssignal fra utgangsklemmen i den andre OG-krets 105 når utgangssignalet genereres på utgangs-kle-mmen 103b i omkoplingskretsen 103 for forover- og bakover-rotas jon. Disse utgangssignaler fra de første og andre OG-kretser 104 og 105 tilføres via en styrekrets 106 og en forsterker 107 til en pulsmotor 108. Når utgangssignalet fra den første OG-krets 104 tilføres til styrekretsen 106, forårsaker denne at pulsmotoren 108 roterer i foroverretningen, og når utgangssignalet fra den andre OG-krets 105 tilføres til styrekretsen 106, forårsaker denne at pulsmotoren 108 roterer i bakoverretningen. Når pulsmotoren 108 roterer i foroverretningen, blir et skriverhode 110 ved hjelp av en hodemate-mekanisme 109 fremflyttet mot trykkelinjen på et opptegningsark. Når pulsmotoren 108 roterer i bakoverretningen, blir skriverhodet 110 trukket tilbake fra trykkelinjen.

Slik det fremgår av fig. 4, forårsaker et sett drivpulser (i den viste utførelse er settet sammensatt av tre drivpulser) at skriverhodet 110 txekkes tilbake en gitt avstand L, og deretter føres skriverhodet 10 frem den samme avstand L i rekkefølge et antall ganger (i den viste utførelse fire ganger), for derved å fullføre én tegntrykkingssyklus. Dette betyr at skriverhodet 110 er blitt fremflyttet en avstand som er tre ganger lengre enn hver avstand L.

De drivpulser som genereres i start-stopp-styrekretsen 101, tilføres også til en tegntrykkings-tidsinnstil-lingskrets 111 som genererer tidsinnstillingspulser med en hastighet som er proporsjonal med hastigheten for generering av drivpulsene (i den viste utførelse genereres to tidsinnstillingspulser for hver drivpuls).. Disse tidsinnstillingspulser tilføres til den ene inrigangsklemme i en OG-krets 112 hvis andre inngangskiemme mottar utgangssignalet fra utgangsklemmen 103a i omkoplingskretsen 103 for forover- og bakover-rotas jon- Som et resultat av dette blir tidsinnstillingspul-sene bare tilført til en tegnmønstergenererende icrets 113 som er forbundet med OG-krétsens 112 utgangsklemmen når skriverhodet 110 frémflyttes. Dessuten blir det til den tegnmøns-tergenererende krets 113 tilført et kodet signal som avgis fra en koder 114 når tegntrykkingsinstruksjonen tilføres til koderen 114.

Som et resultat av dette genereres et tegnmønster-signal som vist på fig. 4. Dette tegnmønstersignal tilføres via en forsterker 115 til skriverhodet lip. På fig. 4 er vist tegntrykking av tegnene E, H og F i punktsammenstillingsar-rangementet.

Som tidligere angitt, gjør oppfinnelsen det mulig å kontrollere på pålitelig måte graden av bevegelse av skriverhodet 110 et antall ganger under bevegelsen av skriverhodet 110 én tegntrykkingsdeling. Som et resultat av dette kan skriverhodets 110 stilling i forhold til tidspunktet for ope-rasjonen av tegntrykkingselementene kontrolleres nøyaktig, bg derved blir avstanden mellom tilstøtende punkter eller prikker i skriverhodets 110 bevegelsesretning konstant, slik at kvaliteten av det trykte tegn forbedres i vesentlig grad.

Skriverhodets 110 bevegelsesmønster i hver tegntrykkingssyklus består dessuten av en kombinasjon, ay den tilbaketrekkende bevegelse og den fremflyttende bevegelse. Tegntrykkingen utføres hverken under den tilbaketrekkende bevegelse eller under den siste del av den fremflyttende bevegelse. Dette innebærer at skriverhodet 110 fremmates ytterligere eh gitt avstand etter at det har trykket den siste .del av tegnet. Som et resultat blir det siste trykte tegn ikke skjult av "skriverhodet og kan lett leses.. Da videre en tegntrykkingsdeling eller tegntrykkingsavstand oppdeles i et antall fremflyttings- og reversbevegelser som representert ved L på fig. 4, er det mulig å velge den avstand som skriver-<->hodet fremmates etter at det har trykket den siste del av et tegn, til den minst mulige verdi (såsom avstanden L på fig. 4) som er i samsvar med det krav at tegnet ikke skal skjules, og dermed oppnå høyere trykkehastighet.

Claims (1)

1. Trådskiver av punktmatrisetypen, omfattende en valse (1) og et skriverhode (2; 110) som er adskilt fra og bevegelig i forhold til valsen (1), idet skriverhodet har et antall anslagstråder som ender nær valsen i et plan som står normalt på retningen for relativ bevegelse mellom valsen og hodet, en anordning som omfatter en pulsmotor (14} 108) for forskyvning av hodet i forhold til valsen, en anordning som ved mottagning av et tegntrykkingsinstruksjonssignal er innrettet til å styre pulsmotoren (14} 108) slik at hodet (2; 110) forskyves først i én retning og deretter i den motsatte retning, idet den avstand som hodet beveges i hver retning er slik at hodet ved fullførelsen av bevegelsen er fremflyttet en avstand som er lik en tegndeling, og en anordning (113) som, når hodet beveges i fremflyttingsretningen, er innrettet til å avgi et tegnmønstersignal til hodet for.å påvirke de nevnte tråder på en slik måte at tegnet.trykkes på et opptegningsark (18) som er anbrakt mellom hodet og valsen, idet påvirkningen av trådene er fullført før slutten a<y> hodets bevegelse slik at hodet ikke ligger over det tegn som er trykket, karakterisert ved at den pulsmotorstyrende anordning omfatter en start-stoppstyrekrets {101) og en etterfølgende, instruksjonsgenererende krets (102) for drift av en omkop-ling-skrets (103) for forover- og bakoverrotasjon av pulsmotoren (108), og to OG-portkretser (104, 105) som styres av utgangssignaler fra start-stoppstyrekretsen (101) og omkoplingskretsen (103) og via en styrekrets (106) og en etterfølgende forsterker (107) styrer pulsmotoren (108) på en slik måte at skriverhodets (2; 110) bevegelse under en tegntrykkingssyklus er inndelt i et antall intermitterende, like lange fremflyttings- og -reversbevegelser.