NO144324B - Sorteringsinnretning for flis. - Google Patents

Description

Opp finnelsen vedrorer en sorteringsinnretning.

mer særskilt en sorteringsinnretning for sortering av treflis etter tykkelsen for bruk ved fremstilling av papirmasse.

De fleste innretninger som benyttes for sortering

av ulike typer flis bygger på bruk av sikter som er dimensjonert slik at flis som er mindre enn visse dimensjoner med hensyn på tykkelse, lengde og bredde, kan gå gjennom sikten og samles opp, mens resten av materialet går over sikten og ut.

Det er også kjent å bruke flere skiver som er anordnet i flere rader, idet materialet som skal sorteres mates inn over disse skiveradene. Skivene har samme diameter. Skivene roterer også i samme retning, slik at materialet underkastes en bevegelse langs sorteringsinnretningen. Slike innretninger er fortrinnsvis beregnet for en grovutskilling av tykke eller lange overdimensjonerte materialbiter fra slike med en hovedsakelig mindre storrelse. De aksepterte, mindre flis går relativt lett mellom skivene, mens overdimensjonerte flis holdes igjen av skivene og transporteres ut. Lange tynne stykker som ville kunne aksepteres hvis ikke deres lene-de forbod det, dvs. at de er lengre enn avstanden mellom skivene, transporteres på tvers av bevegelsesretningen til resten av flismassen mot innretningens utlopsende. Vei bruk av en slik innretning for sortering av treflis er det nodvendig at materialet ikke forstyrres for mye fordi ellers de tynne stykkene vil gå gjennom skivene og folge,

med de aksepterte stykker som samles opp under skivene. Skivene har derfor en lik diameter slik at man får en horisontal transport av flis langs innretningen.

En ytterligere ulempe ved denne kjente type sorterings-innretninge er at når skivene har en glatt omkretskant, vil flisen som sorteres ha en tendens til å gli over skivene og ikke gripes av disse. Man får derfor ikke en så effektiv sortering som onskelig, og dette resulterer i et vesentlig tap av flis som man ellers ville kunne benytte.

Nok en ulempe ved disse kjente innretninger er at dersom man benytter organer med en form som avviker fra den sirkulære skiveform, f.eks. at skiven har en stjerneform eller en bolget kant, så anordnes organene i hosliggende rader slik at de får inngrep med hverandre, på samme måte som tannhjul. Dette gjores for å unngå forstyrrelser av overdimensjonert flis og derved bryte deres onskede bevegelse langs toppene av suksessive skiverader, men dette medforer også at det til utlopet tas med et stort antall flis som ellers ville kunne aksepteres dersom de kunne påvirkes slik at de ville stille seg med en annen dimensjon mot rommene mellom hosliggende skiver.

Med foreliggende oppfinnelse tar man sikte på å overvinne de foran nevnte ulemper, og det man særlig tar sikte på å oppnå er en sorteringsinnretning som ikke bare kan sortere flis med akseptabel tykkelse og liten nok bredde og lengde til å gå mellom hosliggende skive, men også påvirker lange flis med den onskede tykkelse på en slik måte at disse også vil kunne separeres og gå ut som en del av det aksepterte materialet.

Ifolge oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt en sorteringsinnretnin<g> som angitt i krav 1. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil gå frem av underkravene.

I innretningen ifblge oppfinnelsen benyttes flere parallelle rader med skiveorganer, hvor skivene i hver rad er anordnet i innbyrdes avstander og parallelt med hverandre. Skivene befinner seg <1> vertikalt plan og er radet opp langs, felles horisontale rotasjonsakser. Skivene i hosliggende rader har radielt inngrep, idet det er sorget for aksielle avstander mellom dém tilstrekkelig til at flis som ikke er tykkere enn de aksiale avstander kan gå ned mellom de overlappende skiveflater. Bredden til den derved dannede spalt, dvs. den aksiale avstand mellom hosliggende, overlappende skiver kan stilles inn slik at den svarer til den storste onskede tykkelse av den aksepterte flis. I tillegg er det også sorget for at det ikke er storre rom.mellom kanten av hvert skiveorgan o.t den radielt nærmeste del av hosliggende rad eller rader enn svarende til avstanden mellom overlappende skiver. Dette kan f.eks. stilles inn ved hjelp av

avstandselementer som plasseres mellom hosliggende skiver på

samme aksel.

Flisen som skal sorteres mates inn i innretningen over den- forste skiverad.- Materialet vil bli transportert over skivene og under' dette vil-den flis hvis tykkelse er mindrei enn bredden til rommet mellom hosliggende, overlappende skiver, falle ned mellom skivene. De resterende tykkere flisené transporteres helt frem til den siste skiverad og faller så ned i en utlops-anordning.

Det er vesentlig at det sorges for en utvikling av kreftor som tenderer til å rette inn flisene i len<g>deretningen i forhold til skivene og også påvirke dem slik at de ligger med sin tykkelsesdimensjon mot rommene mellom hosliggende overlappende skier. Én særlig effektiv måte å oppnå dette på er å la hosliggende skiver rotere med ulike omkretshastigheter. Dette oppnår man på

en fordelaktig måte dersom skivene i hver rad har vekslende diametre, f.eks. en variasjon på 5 cm. Selv om man da driver samtlige rader med samme vinkelhastighet, så vil man få ulike omkretshastigheter for både innrettede og overlappende skiver.

Man kan også oppnå den onskede forskjell i omkretshastigheter for hosliggende skiver ved at skivene i hver rad gis en felles diameter som adskiller seg fra diameteren til skivene i den eller de hosliggende rader, og så drive samtlige rader med samme vinkelhastighet. Resultatet herav vil være gjentatte endringer i hastigheten til flisens foroverbevegelse langs toppene av skivene, og gjentatte endringer i flisenes vertikale skråstil-linger under forbilbpet fra skivene med én diameter til skiver med en annen diameter; Derved påvirkes flisene slik'at de bringes i én egnet stilling for passering mellom overlappende skiver,

dersom flisen befinner seg innenfor det akseptable tykkelsesområdet.

Man kan naturligvis også benytte skiver med samme diameter og drive hosliggende rader med ulike vinkelhastigheter for derved å tilveiebringe ulike omkretshastigheter for skivene i hosliggende rader.

Hensikten med den profilerte skiveomkrets er å

unngå glatte sylindriske kanter som vil ha minimalt friksjonsgrep eller grépssamvirke med flisene. Hver skive har en radielt profilert ytre omkretskantdel hvor dybden til profilene er grunn nok til

at flis med en tykkelse storre enn den forutbestemte tykkelse hindres i å gå mellom den ytre omkretskant på en skive og et motliggende avstandselement. De profilerte omkretsene til skivene gir en gripevirkning som letter transporten av flisene over toppene til skiveradene. Skivenes omkretser kan ha mange forskjellige utforelser. En foretrukket utforesle er den hvor skivens omrets gis en bolgeform, idet radien til bdlgetopp henholdsvis bolgedal er tilstrekkelig liten til at flis med

tykkelse storre enn den onskede ikke vil kunne gå mellom den ytre omkretsprofilerte kantdel av en skive og et motliggende avstandselement.

En annen gunstig utforelse er den hvor profileringen består av flere avstandsplasserte i hovedsaken halvsirkulære utsparin<g>er i skiveplanet, idet dybden til den halvsirkulære utsparin<g> er underkastet de samme begrensninger som den nevnte radius for bolgetopp/bolgedal i eksempelet foran. Omkretsprofileringen kan også utformes som flere i hovedsaken triangulære tannfremspring i skiveplanet, hvor dybden mellom fremspringet er underkastet samme begrensning som nevnt foran.

Omkretsprofileringen kan også utformes som flere bolgelignende fremspring utfort med en avrundet fremre kant i skivens rotas jonsretninrc, hvilken avrundede fremre kant går over i en i hovedsaken r^tt kant som strekker seg skrått innover i retning mot bunnen av den neste avrundede fremre kant, idet man her også har de samme begrensninger med hensyn til innhakkenes dybde.

Man kan naturligvis tenke seg andre omkrets-prof ilerinrer for skivene. Hovedsaken er at profileringsdybden er slik at den hindrer flis med en tykkelse storre enn den onskede i å gå mellom kanten til en skive og et motliggende avstandselement. I tillegg er monsteret for de forskjellige omkretshastigheter til hosliggende skiver fordelaktig slik at lengre flis som har akseptabel tykkelse vil bli orientert parallelt med material-strbmmen over skivene istedenfor på tvers som tilfellet er ved de innledningsvis nevnte kjente innretninger. Dette bidrar til en påvirkning av disse lange flisene slik at de reiser seg opp og derfor lettere,kan gå mellom skivene.

Nok en fordel med foreliggende oppfinnelse sammen-lignet med den kjente teknikkens stand er forbundet med den mulighet man har for å anordne skiveraderie i et skråplan istendenfor i et horisontalplan. Skråplanet kan enten skrå oppover eller nedover i forhold til innmatnings- og utmatningsmekanismen, slik at man derved kan oke.ellrr redusere materialstrbmmens hastighet etter behov.

Bruk av et kaskadea.rrangement, slik at f.eks. noen rader befinner seg i et horisontalt plan etter innmatningsmekanismen, et ytterligere antall rader befinner seg på et plan som skrår nedover, o« resten av radene er plassert i et lavere horisontalt plan frem til utlopsmekanismen,gir mulighet for variering av hastigheten til materialstrommen. Dette igjen bidrar til en onsket oppreising eller på annen måte onsket reorientering av fliren,

slik at flis med onsket tykkelse kan gå mellom skivene.

Oppfinnelsen er som nevnt foran utviklet særlig i forbindelse med sortering av treflis som benyttes under fremstilling av papirmasse, men oppfinnelsen er naturligvis ikke begrenset til et slikt anvendelsesområde. Oppfinnelsen egner seg også godt for sortering av andre materialbiter, og egner seg særlig godt for materialbiter eller flis som har

lengde- og breddedimensjoner innenfor et stort område. Når det foran og i det etterfolgende tales om flis, skal dette derfor ikke bety at oppfinnelsen er begrenset til treflis.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning" til tegningene hvor

fig.l viser et sideriss av et foretrukket ut-fbrelseseksempel av oppfinnelsen,

fig.2 viser et riss sett. bakfra av utforelsen i fig.l,

fig. 3 viser et delvis gjennomskåret toppriss av utforelsen i fig.l,

fig.4 viser et topputsnitt av en alternativ

utforelse av skivene og motstående avstandselementer ifolge oppfinnelsen,

fig.5 viser et sideriss av skivearrangementet i fig4,

fig.6 viser et topputsnitt av et andre alternativt arrangement av skivene,

fig.7 viser et sideriss av skivearrangementet i fig.6,

fig.8 viser et topputsnitt av en tredje alternativ utforelse,

fig.9,10,11 o^ 12 viser ulike profileringsutfbrelser av skivenes omkretskant,

fig.13 viser et snitt gjennom omkretskantavsnittet

til en skive,

fig.14 viser et skjematisk riss og flere skiverader

er plassert i et horisontalt plan,

fig.15 viser en skjematisk kaskadeanordning av

skiveradene,

fig.16 viser rent skjematisk en anordning av skiveradene i et skråplan som er rettet oppover i materialstrommens retn;,ng o~

fig.17 viser rent skjematisk en anordning av skiveradene i et skråplan som er rettet nedover i materialstrbmmens retning.

Innretningen som er vist i fig.l, 2 oe- 3 innbefatter i hovedsaken en rammekonstruksjon 10 og flere skiver 12 med avstandselementer 14 mellom skivene. Både skivene og avstandselementene er montert på drivaksler 16 og roterer sammen med disse. Drivakslene 16 er dreibart opplagret i rammen 10. Drivakslene 16 drives av et kjede 20 ved hjelp av et kjedehjul 18. Kjedehjulet 18 drives fra en motor 22 ved hjelp av en kjededrift som innbefatter et kjedehjul 24 på motorakslen, et kjede 25 og et kjedehjul 26 som er samme aksel 27 som kjedehjulet 18.

Over den fbrste rad av skiver 12 er det en innmatingsrenne 30 hvorgjennom flis som skal sorteres fores inn i innretningen. Pilene A viser materialstrbmmens retning under sorteringen. Pilene B viser strbmningsretningen eller fallretningen til flis av den onskede stbrrelse som er falt ned mellom skivene 12, og pilene C viser strbmninfrsretningen til de avviste flisene, dvs. flis som er tykkere enn onsket.

Rammen 10 er i hovedsaken bygget opp av stålror

som er tilstrekkelig sterke til å tåle vekten av innretningen så vel som vekten av den materialmengde som sorteres. På sidene ocr i endene av innretnin<g>en er det fordelaktig anordnet sikker-hetsskjermer 32 over den del hvor drivmekanismen er anordnet for derved å beskytte betjenin-en. Disse skjermene 32 er lostagbare slik at man kan komme til drivmekanismen. Innmatningsrennen 30

er fordelaktig fremstilt av metallplater som er slik tllformet at det fremkommer en renne med et rektangulært tverrsnitt, men avrundet ved bunndelen 3<*.>, slik at flisen innfores tangensialt i forhold til den fbrste rad med skiver 12. Innmatingsrennen 30

er fortrinnsvis festet til toppen av rammen 10 ved hjelp av braketter 36 som er boltet fast til rammen 0£ til rennen. Metallflater er o<p>rså i dette tilfellet benyttet for å tilveiebringe sidevegger 37 og 39 på hver side av skivene 12. Disse sideveggene danner en styring for materialet ifra innmatingen og frem til utmatnins-senden. Samtlige drivaksler 16 som bærer skivene 12 er dreibart opplagret i rammen 10 ved hjelp av lageret 40. Lagrene 40 er anordnet på egnede deler av rammen 10. I den ene enden av hver drivaksel 16 er det et kjedehjul 44 som har samvirke med kjedet 20. I den andre enden av hver drivaksel 16 er vekslende skiver 12 og avstandselementer 14 fastspent mellom en skulder 45 på akslen og en mutter 46 som er skrudd på akselenden, innenfor det hosliggende lager 40.

Samtlige kjedehjul 44 har drivsamvirke medkjedet 20. Kjedet 20 går over drivkjedehjulet 18 og fblgerkjedehjulet 50.

I tillegg er det anordnet to frittlopende kjedehjul 51 og 52 som tjener til å holde kjedet 20 i drivsamvirke med kjedehjulene 44.

Drivmotoren 22 kan være av en hvilken som helst egnet type. Kravet er for såvidt bare at den skal kunne levere den nbdvendige kraft for drift av skivene 12 med den onskede rotasjons-hastighet for å oppnå en onsket sortering av materialet. Eksempelvis vil. i en innretning av den viste type, hvor man har seks rader med skiver 12 hvis diameter ligger innenfor området 35-45 cm, og hvor hver skiverad har en lengde på ca. 30 cm,

en motor på en hestekraft, og med variabel hastighet slik at motorens drivaksel kan rotere med en hastighet på mellom 114 omdreininger pr. minutt og 1117 omdreininger pr. minutt, være tilfredsstillende.

Det kan også være bnskelig å kunne endre diamteren til drivkjedehjulet 24 og fordelaktig bør derfor drivakselen utfores slik at man relativt lettvint kan bytte ut dette drivkjedehjulet. Man har funnet at et hastighetsområde på mellom 20 - 40 omdreinger pr. minutt for skiveakslene 16 er tilfredsstillende.

Fig.4-8 viser forskjellige utfbrelser for det man kan kalle for skivembnsteret, dvs. forskjellige utfbrelser av de innbyrdes forhold mellom skivene 12 og avstandselementene 14. Således viser fig.4 en utforelse hvor skiver 78 med relativ stor diameter er plassert på drivakslene 16 vekselvis med skiver 80

som har en mindre diameter. Mellom de enkelte skiver er det

anordnet avstandselementer 82 og 84 som også har ulike diametre, idet avstandselementene 82 som vist har storre diameter enn avstandelementene 84.

En slik utforelse gir et skivemonster hvor det i hver.rad av. skiver er anordnet vekselvis storre og mindre skiver som griper inn mellom skivene i en hosliggende rad. På denne måten får man vekslende par av hosliggende skiver med lik diameter som er i overlappende stilling i forhold til hverandre, og skiver med storre og mindre diameter, mens man i hver rad vil ha et gjentatt monster av skiver med storre og mindre diametre.

Ytterdiametrene til avstandselementen 82 og 84 utfores, slik at avstanden frå kanten av en vilkårlig skive til kanten av det motliggende avstandselement ikke vil være storre enn avstanden mellom hosliggende, overlappende skiver. Dvs. at når det dreier seg om en relativt stor skive 78, vil det tilhørende, motliggende avstandselement 84 ha en diameter som er mindre enn diameteren "til avstandselementet 82, slik at man dervéd oppnår at avstanden-mellom ytterdrakretskanten til skiven og avstandselementet 84- :.ikke er storre enn avstandén"mellom to hosliggende, overlappende skiver. ... •

DiåmeterforhoXdené ses best i fig.5.' Har f.eks. de store skivene 78 en diameter på rundt 45 cm, så kan fordelaktig de mindre skivene 80 ha en diameter på ca. 37-38 cm. Det dreier seg her med hensyn til disse dimensjoner bare bm rene eksempler og man kan godt finne andre dlaméterforhold uten at man dermed går utenfor oppfinnelsens ramme.

Fig:. 6 viser en utforelse hvor det benyttes skiver

78 og 80 som har ulike diametre, men i denne utforelsesvarianten befinner det seg på en og samme aksel 16 bare skiver med en og samme diameter, således at den eller de hosliggende aksler bærer skiver med enten storre eller mindre diameter. I en og samme rad vil således skivene ha samme diameter,"mens de innbyrdes overlappende skiver avvekslende er store og små.

Utforelsen i fig.8 er slik at i hver rad etterfblges en enkelt skive-78, som har relativt stor diameter, av to skiver 80 som har relativt liten diameter; Dette monster gjéntas så langs drivakselen. Hosliggende drivaksler hår samme monster, men er forskjovet slik at en skive 78 med stor diameter befinner seg mellom to skiver 80 med mindre diameter på en hosliggende drivaksel. Avstandselementene 82 og 84 er anordnet slik at de korresponderer med de mindre skivene 80 henholdsvis med de storre skivene 78. Avstanden mellom omkretskantavsnittene til hver skive og motliggende avstandselement skal ikke være storre enn avstanden mellom hosliggende, overlappende skiver. ■

Av fig.4,6 og 8 vil det gå frem at det over hvert avstandselement forblir en slags lomme hvis bredde er omtrent to ganger avstanden mellom overlappende skiver 12. Lengden svarer omtrent til diameteren for det respektive avstandselement. Disse lommer byr imidlertid ikke på noen problemer under drift av innretningen og de påvirker heller ikke innretningen i negativ retning med hensyn til oppnåelse av gunstige resultater.

Flis faller riktignok ned i disse lommene, men

de kan ikke bevege seg videre nedover med mindre de ligger innenfor det onskede tykkelsesområdet som er akseptabelt, dvs. avstanden mellom overlappende skiver. Flis med storre tykkelse og som faller ned i en lomme vil forovrig bare forbli temporært i lommen. For eller siden vil andre flis falle ned i samme lomme helt til flere flis er kilt sammen og da vil de kastes ut, da åpenbart av den oppovergående bakre kantdel på skiven i raden foran.

Eksempler på den nye profilerte kantutforelse av skivene er vist i fig.9-12. I utforelsen i fig.9 ser aan at skiven 12 har en bolgeformet kant hvor radiene for henholdsvis . bblgetopp og bdlgedal er like store.

I fig.10 har skiven 12 halvsirkulære utsparinger

87 med mellomliggende land 88.

En tredje utforelse er vist i fig.11 hvor ytter-kanten har trekantformede tannlignende fremspring 90.

I fig.12 har skiven bblgelignende fremspring.

Hvert av disse har en avrundet fremre kant 92 i skivens rotasjons-retning, og denne kant går bakover og over i et flatt område 94 som strekker seg radielt innover til bunnen av det neste avrundede parti 92.

Profildybden skal ikke være storre enn den som tillater at flis med den onskede maksimale tykkelse kan gå

mellom skivekanten og et motliggende avstandselement. Den nbyaktige dybde for en bestemt profilutfonning og den flistykkelse som skal sorteres kan best bestemmes eksperimentelt slik at den kobinerte virkning av dybde, stigning og periferi-hastighet blir slik at for tykke flis ikke kan gå igjennom i

dette området. Et arrangement som har vist seg tilfredsstillende er f.eks. en skive med en diameter på 42,5 cm og med en bdlgeform som i fig.9 hvor avstanden mellom sentrene for de respektive radier er 7,5° og dybdevariasjonen er 6 mm. I tillegg til profilut-formingen kan skivenes kantpartier være avskrådd på begge sider som vist i snittet i fig.13 med henvisningstallet 95, eller kant-avsnittene kan ha plane sider, alt etter hva man onsker.

I tillegg til at profileringen kan utfores på mange forskjellige måter for å oppnå en gripevirkning mot en flis som sorteres, kan man også benytte forskjellige stillingsplasseringer av skiveradene for å påvirke materialstrommen over toppen av skivene. I fig. 14 er det vist en mulighet som svarer til den stilling av skivene 12 som er vist i fig.l. I fig.14 befinner skiveradene seg således i et i hovedsaken horisontalt plan og flisen som sorteres vil bevege seg i den retning som indikeres med pilene A i fig.l.

En annen mulig plassering av skiveradene -er vist

i fig.15 hvor man har en slags kaskadeutfbrelse derved at flere rader 96 ved innmatingsrenne er anordnet i et i hovedsaken horisontalt plan, hvoretter det folger skiverader 98 anordnet i et skråplan, dg så fol<g>er en tredje gruppe med skiverader 100 som er anordnet i et horisontalplan frem mot utlopet i innretningen. En slik plassering vil gi en endring i materialstrommen etter

som den beveger seg gjennom innretningen og dette: vil hjelpe til å blande flisen. Resultatet er at man får en intraksjpns-virkning som vil reise opp flisen og stille dem i onsket stilling i forhold til åpningene mellom hosliggende skiver,

slik at flis med onsket tykkelse vil kunne gå yertikalt ned mellom sorteringselementene og samles opp under sikten.

En tredje mulighet er vist i. fig.16 hvor material-str omnitrgsbanen. skrår oppover ifra innmatningsrennen..

En fjerde mulighet er vist ,i fig.16 hvor materialstrommen går nedover ifra innmatningsrennen. Disse to sistnevnte muligheter vil gi henholdsvis en redusering pg en okning i materialstrommens hastighet over toppen av skivene.

I forbindelse med fig.4-8 er det omtalt plasserings-monstre som er regelmessige. Ved bruk av noen av disse monstre vil det kunne være nbdvendig ved innretningens sidevegger å variere monstringen, for derved å opprettholde onsk.et avstand, . mellom hosliggende skiver. I fig.6 er det f.eks. langs sideskinnen 37 anordnet en storre skive 78 som er festet til drivakslen 16 hvorpå resten av skivene er skiver 80 med relativt liten diameter.

Lignende variasjoner kan man ha i de andre plasserings-monstrene når det er nodvendig å sikre en riktig avstand mellom en ytre omkretskantdel av en skive og et motliggende avstandselement slik at denne avstand ikke vil bli storre enn avstanden mellom hosliggende overlappende skiver i det regulære monster i resten av radene.

Avstanden mellom skivene kan ha en hvilken som helst onsket verdi slik at en flis med en onsket maksimal storrelse kan tillates å gå igjennom. Når det dreier seg om sortering av treflis som skal benyttes ved fremstilling a<y> papirmasse, for hvilket anvendelsesområde foreliggende oppfinnelse er særlig, antas at avstanden mellom hosliggende overlappende skiver vanligvis vil ligge på 7 mm. Selv til bruk i papinnasseindustrien vil imidlertid denne avstand kunne variere innenfor området på

ca. 3-12 mm eller mer for å kunne dekke et storre flisområde.

Claims (6)

1. Sorteringsinnretning for flis, innbefattende en siktflate dannet av på horisontale, innbyrdes parallelle aksler (16) plasserte rader av vertikale, i hovedsaken sirkulære og i samme retning roterende skiver (12;78, 80) hvor skivene i naborader griper inn mellom hverandre med innbyrdes aksial avstand mellom skiveflåtene, og med radiell avstand mellom de respektive skiveomkretser og den radielt sett nærmeste del av den eller de hosliggende skiverader, karakterisert ved at den innbyrdes aksiale avstand er lik den ønskede maksimale flistykkelse i det aksepterte materiale, at den nevnte radielle avstand er av samme størrelsesorden som, men ikke større enn den nevnte aksiale avstand, idet hver skive (12;78, 80) har en profilert omkrets, hvor profildybden (85, 87, 90, 94) er så grunn at flis med tykkelse over maksimaltykkelsen hindres i å gå gjennom det radielle klaringsrom, og ved at hosliggende skiver - i hver rad og/eller fra rad til rad - er dimensjonert slik eller drives slik at de har ulike omkretshastigheter .

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at hver av skiveradene innbefatter en aksel (16) med sylindriske avstandselementer ( lH;82, 84) festet på hver aksel (16) for rotasjonsbevegelse sammen med akselen og anordnet mellom hosliggende skiveelementer (12;78, 80) på akselen for å opprettholde den nevnte aksielle avstand mellom hosliggende skiveelementer (12;78, 80), idet diameteren til hvert avstandselement er slik at omkretsen til hvert skiveelement i en hosliggende rad har en radiell avstand fra et motliggende avstandselement (14;82, 84) som ikke er større enn avstanden mellom hosliggende overlappende skiveelementer.(12;78, 80).

3. Innretning ifdlge krav 1, karakterisert ved at omkretsen til hvert skiveelement er profilert med bølgeform hvor radiene til bølgetopp og bølgedal fortrinnsvis er like (fig. 9).

4. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at omkretsen til hvert skiveelement er profilert med flere avstandsplasserte, i hovedsaken halvsirkulære utsparinger i skiveplanet (fig. 10).

5. Innretning ifølge krav 1, karakteris, ert ved at omkretsen til hvert skiveelement er profilert med flere triangulære tannlignende fremspring i skiveplanet (fig. 11).

6. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at omkretsen til hvert skiveelement er profilert med flere bølgelignende fremspring som hvert har en avrundet fremre kant i rotasjonsretningen til skiveelementet, etterfulgt av et i hovedsaken flatt avsnitt som strekker seg innover i retning mot bunnen til den neste avrundede del på det derpå følgende fremspring (fig. 12).

7- Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved .at skivakslene er anordnet i flere plan, 'slik at det tilveiebringes en kaskadelignende virkning med hensyn til beveg-elsen av materialer over de skiveformede elementer- (fig. 15)-