NO143755B - Fralands plattform. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en fralands plattform, omfatten-

de et på havbunnen avsettbart fundamentlegeme og en bærekonstruksjon som støtter et arbeidsdekk og forbinder det med nevnte fundamentlegeme, hvilken bærekonstruksjon er utført som et fagverk og har rørformede ben som fagverkaktig er forbundet med hverandre,

og hvor fundamentlegemene er utført som beholdere som kan fylles med et fluidum for nedsenkning på sjøbunnen, og hvor bærekonstruksjonens ben som munner ut i nevnte beholdere, omfatter rom som er passerbare ut fra arbeidsdekket og hvor beholderne er utstyrt med langs omkretsen forløpende utkjørbare og innkjørbare skjørt

Som fundament for en slik boreplattform kan det på kjent

måte anordnes et undervannsfundament, hvorpå boreplattformens bæ-reben kan monteres under vann (tidsskriftet "Steel Times", des.

1973, s. 859). Denne fundamenteringsmetode betinger en avplane-

ring av havbunnen, slik at fundamentet bringes i jevnt anlegg mot bunnen og ikke påføres ekstraspenninger. Videre kan boreplattformens fagverk på kjent måte fundamenteres ved hjelp av rampeler som er anordnet buntvis rundt bærebenene og som neddrives inntil 200 m i havbunnen (VDI Nachrichten 1973,s.8). På grunn av nedrammingen må det også i dette tilfelle utføres omfattende undervannsarbei-

der. Dessuten må fagverkenes stålrørskonstruksjoner som normalt monteres på verft, i liggende stilling på beddinger eller i tørr-dokker, forsynes med spesielle flytepongtonger for å kunne slepes i denne stilling og oppstilles på bestemmelsesstedet (tidsskriftet "Meerestechnik" 1973, nr. 6, s 207 ff).

Formålet ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en plattform

av den innledningsvis omtalte art som er utformet slik at de nød-vendige forutsetninger vil være til stede for at plattformen i utstrakt grad kan ferdigbygges på land og fundamenteringsarbeidene på monteringsstedet reduseres vesentlig.

Plattformen ifølge oppfinnelsen utmerker seg i det vesentlige ved at hvert ben er utstyrt med en fylleledning for fylling av beholderen som rekker helt ned til benets laveste sted og er tilkoblet et strupbart fylleforråd, at hvert ben er utstyrt med en spyleledning som rekker frem til benets nederste område under beholderen for ..tilførsel av et spylemedium til et under*beholderen anordnet spylesystem, og at hvert skjørt er anbraqt på en holder og er utført deformerbart og er betjenbart ut fra .beholderen . Denne konstruksjon muliggjør én nøyaktig bestemmelse av fundamenteringskreftene for. plattformen både -yed eri!::utf ørelses-•, form som fullføres i vertikalstillirig, slepes til bestemmelsesstedet og nedsenkes på dette sted (tysk patent 2 235 258) og ved-en utførelsesform som er forsynt med flere ben i form av fagverk som kan svinges i horisontalstilling (tysk patent 1.484 559) . Derimot vil forankringskreftene ved rampelfundamenteringer. være avhengig av havbunnen beskaffenhet.

Fremstillingen og monteringen av den i utstrakt grad eller fullstendig driftsklare boreplattform kan følgelig foretas på

land. Transporten vil som regel heller ikke nødvendiggjøre eks-tra pongtonger eller vannballastbeholdere. Undervannsplanering på forhånd er unødvendig. Da oppbyggingen av boreplattformen i det vesentlige er fullført på verftet og de nødvendige betong-støpearbeider ved fundamenteringen kan utføres gjennom bærebenene, vil oppstillingen av plattformen på bestemmelsesstedet reduseres til den kortest mulige tid. De kalkulerte omkostninger vil kunne overholdes mer nøyaktig, da det ytterst sjelden vil være nødven-dig å avbryte arbeidene på land under uværsperioder som må forut-settes å inntreffe på bestemmelsesstedet.

Det er en fordel ved utførelsen iføige oppfinnelsen at selv i større dybder kan det foretas en gjensidig finjustering av beholdernes væskefylling, avlufting eller trykktilførsel. Disse funksjoner foregår utelukkende gjennom armaturer som er fritt til-gjengelige under nedsenkningen, slik at fjernstyring eller under-vannsreparasjoner ved driftsavbrudd ikke er nødvendig.

Hver holder for skjørtet er fortrinnsvis utført med armeringer som kan fylles med et trykkmedium og disse armeringer i deres strammede tilstand antar form av en rundt beholderen beliggende utkragning for skjørtet oq dotte skjørt med en bredde som omtrent svarer til en tredjedel av beholderens basisdiameter,

ligger flatt på sjøbunnen.

På grunn av disse forholdsregler kan skjørtet være uspent under nedsenkningen av plattformen og vil derved bare fremby en liten motstand, slik at det ikke utsettes for unødvendige, meka-niske påkjenninger. Skjørtet vil således anta krageform først når dette er nødvendig av hensyn til fundamenteringsarbeidet. Etter å være bragt i anlegg mot havbunnen, vil skjørtets krageparti omslutte en såvidt stor sone rundt fundamentet at en for-styrrende innvirkning av en eventuell undervannstrøm vil være ute-lukket.

For at armeringene på enkel måte skal kunne fylles med trykkmedium, er de fortrinnsvis forbundet med en ringledning som omslutter sokkelpartiet av den ene beholder og forløper radialt i forhold til ringledningen.

Trykkluft er særlig egnet som trykkmedium for armeringene. Skjørtets krageparti kan derved holdes svevende under vann, slik at dets stilling kan kontrolleres nøyaktig, f.eks. ved hjelp av

undervannskameraer. Det vil derved være hensiktsmessig at skjør-tet er tyngre enn vann når armeringene er uspent, men lettere enn vann når armeringene er fullstendig oppumpet. Når armeringene er delvis fylt, vil således kragen kunne holdes svevende, men når armeringene er trykkløse, vil kragen hvile med tyngde mot bunnen.

I videreutforming av oppfinnelsen består skjørtet fortrinnsvis av en kunststoffbane med metallinnlegg og armeringen er anordnet i form av slanger som er fastgjort ved hjelp av elastiske klemmer.

For økning av kragepartiets avskjermende virkning mot ut-vasking kan randen av kragepartiet være forsynt med søkker.

Oppfinnelsen er nærmere forklart i det etterfølgende ved hjelp av skjematisk viste eksempler og under henvisning til teg-ningene, hvor: Fig. 1 viser en boreplattform av stiv konstruksjon med et tårnliknende fagverk, som befinner seg i stilling for buksering til bestemmelsesstedet.

Fig. 2 viser et snitt langs linjen II-II på fig. 1.

Fig. 3 viser et vertikalsnitt av den nedre ende av et av boreplattformens ben som er forbundet med en flytetank, hvor en spyler- og injeksjonsanordning befinner seg i utgangsstilling innen den senkes ned på havbunnen. Fig. 4 viser et snitt langs linjen IV-IV på fig. 3 av et deksel for utsparinger ved benene. Fig. 5 viser i forstørret målestokk et utsnitt av fig.4. Fig. 6 viser et snitt langs linjen VI-VI på fig. 7 av den spyler- og injiseringsanordning som er anbragt ved beholderbunnen.

Fig. 7 viser et snitt langs linjen VII-VII på fig. 6.

Fig. 8 viser et snitt av en annen utforming av plattform-benets nedre endeparti som er forbundet med rampel. Fig. 9 viser et snitt av den nedre ende av et plattformben av ytterligere modifisert konstruksjon,

Fig. 10 viser et sideriss av boreplattformens fagverk i

en annen versjon,

Fig. 11 og 12 viser snitt langs linjene henholdsvis XI-XI og XII-XII på fig. 10 av utforminger av forbindelsen mellom benet og boreplattformens fagverk. Fig. 13 viser et sideriss av en boreplattform som er opp-stilt på havbunnen og forsynt med tre svingbare fagverk som tjener som ben. Fig. 14 viser et snitt langs linjen XIV-XIV i fig. 13, Fig. 15 viser et sideriss av en fundamentert beholdergruppe. Fig. 16 viser et øvre planriss i overensstemmelse med fig. 15. Fig. 17 viser et snitt av ytterkanten av en beholder som er forbundet med et opprullet skjørt. Fig. 18 viser et forstørret snitt langs linjen XVIII-XVIII i fig. 16. Fig. 19 viser et sideriss, med visse partier utelatt, av en annen, fundamentert beholdergruppe som er utstyrt med en konstruksjonsdel som understøtter beholderne i avstand over havbunnen. Fig. 20 viser et øvre planriss i overensstemmelse med fig. 19. Fig. 21 viser et forstørret riss av avstandsholderdelen under fundamenteringen. Fig. 22 viser et planriss, med visse partier utelatt, av skyvekraftopptakeren iflg. fig. 13. Fig. 23 viser et snitt langs linjen XXIII-XXIII i fig. 22. Fig. 24 viser et sideriss som illustrerer trykk-fordelingen mot skyvekraftopptakeren. Fig. 25 viser et sideriss, med visse partier utelatt, av den ene beholder i en fundamentert beholdergruppe med en to-delt trykkmediumspyler. Fig. 26 viser et sideriss, med visse partier utelatt, av en beholdergruppe under fundamenteringen, med en ram-pel som er innført i en avstandsholder. Fig. 27 viser et snitt langs linjen XXVII-XXVII i fig. 26. Fig. 28 viser et forstørret snitt av den nedre del av en avstandsholder, før nedrammingen. Fig. 29 viser et snitt av avstandsholderen iflg. fig. 28, som derved opptar en borstang istedet for en ram-pel. Fig. 30 viser et sideriss av en boreplattform som er montert i vertikalstilling på beholdere og som nedsenkes ved hjelp av stabiliseringsanordninger.

Fig. 31 viser et planriss i overensstemmelse med

fig. 30.

Fig. 32 viser et forstørret snitt av én av boreplattformens beholdere, hvori det er anordned en gassgenerator. Fig. 33 viser en videreutforming av stabiliserings-anordningene. Fig. 34 viser et planriss i overensstemmelse med fig. 33. Fig. 35 viser et planriss av en boreplattform som er montert i vertikalstilling på beholdere, før nedsenkingen. Fig. 36 viser et sideriss av boreplattformen i delvis nedsenket stilling, samt Fig. 37 viser et forstørret sideriss av boreplattformens nedre parti.

En boreplattform av stiv konstruksjon, som omfatter

et enkeltfagverk 1 og et arbeidsdekk 3, bugseres, flytende på vannet i vertikalstilling, til bestemmelsesstedet, for påfølgende nedsenkning, likeledes i vertikalstilling. Benene 2 av det tårnliknende fagverk 1 som har kvadratisk ytterflate, sett ovenfra, og som er sammensatt av otte regelmessig fordelte, rørformede ben 2 samt tverrstrevere 13 og 13a (de sistnevnte er vannrette)

av vilkårlig tverrsnitt, er i dette øyemed montert på beholdere 5 som kan fylles med vann. Hver av beholderne 5 er forsynt med et sammenfoldbart skjørt 6 som kan være oppbundet under transporten av boreplattformen og som i løsgjort tilstand, og ved hjelp av en holder 28, vil henge nedad i klokkefasong og i avstand fra beholderen 5, slik som vist ved den midtre beholder 5 i fig. 1. Skjørtet 6 som er avsluttet under beholderbunnen, har som oppgave

å sammenholde materiale som, gjennom benet 2, utlegges på havbunnen, for å danne et fast underlag for beholderen 5.

Tverrstreverne 13 og 13a som er forbundet med benet

2, innenfor beholderen 5, som vist i fig. 3, må følgelig være vanntett innført gjennom et deksel 50 hvormed beholderen 5 er lufttett lukket, eller gjennom sideveggen av beholderen 5. I en annen versjon kan veggen og dekslet 50 være utført gjennomgående. I sistnevnte tilfelle vil tverrstreverne 13 og 13a ligge butt

an mot begge sider av beholderen 5, f. eks. ved hjelp av flenser.

Beholderen 5 som fortrinnsvis er fremstilt av stål-betong, omfatter en kjegleformet inntrukket bunn 9, hvor det i spissen er anordnet en åpning 7, mens partiet rundt spissen danner en vanntett og stiv forbindelse 17 med det innførte ben 2 med åpent endeparti, ved hjelp av en storflatet flens 57 som befinner seg i anlegg mot undersiden av bunnen 9.

Åpningen 7 er innledningsvis lukket av en plate 55

som kan løsgjøres i avlastet tilstand, slik at vannet ikke kan trenge inn i benet 2. Volumet av hvert ben 2 vil således bidra til oppdrift under nedsenkingen av boreplattformen, hvilket likeledes gjelder volumet av samtlige tverrstrevere, dersom disse også består av rør, som vist i fig. 3, som er forbundet med benene 2 på slik måte, at det i forbindelsessonen, samt ved hvert av fagverkets 1 knutepunkter, dannes en utmunning 14.

En vanntilførselsledning 5 3 som ender i den dypeste sone av beholderen 5, er ført vanntett gjennom dekslet 50 og oppad omtrent til arbeidsdekket 3. Ledningen er med mellomrom forsynt med tilknytninger 54, hvorav den for anledningen dypest-liggende forbindes f. eks. med en vannpumpe på et forsyningsfartøy. Denne tilknytning 54 blir avtettet, hvis den bringes til vann-flaten under nedsenkningsprosessen, hvoretter vannet tilføres gjennom den nærmeste, høyereliggende tilknytning. Innstrømmingen av vannet i beholderen 5 foregår-, eventuelt automatisk regulert,

i avhengighet av synkehastigheten.

Enden av vanntilførselsledningen 53 er anbragt i den dypeste del av beholderen, for at det i denne sone hurtig skal opprettes et vannlås som vil forhindre unnvikelse av trykkluft som umiddelbart innpumpes i beholderen 5, for i tilnærmet grad å utlikne det økende trykk mot beholderen 5 under den videre nedsenking av boreplattformen.

Dette foregår gjennom en ledning 12 som også tjener for avluftning, og som er tilknyttet lokkets 50 høyeste punkt, hvorfra den likeledes strekker seg oppad til arbeidsdekket 3,

hvor den er forbundet med en ventil 33. For at avluftningen eller trykklufttilførselen skal kunne gjennomføres ved anvendelse av bare én ledning 12, er samtlige beholdere 5 forbundet med hverandre f. eks. ved ledninger (ikke vist) som er ført langs skråstreverne 13.

Hvis behdlderenes 5 samlede volum er dimensjonert med henblikk på selvstendig nedsenking av boreplattformen, vil nedsenkingen kunne gjennomføres uten vesentlig assistanse av flyte-kraner. Bortsett fra inspeksjonspauser blir beholderne 5 planmessig fylt med vann, til de befinner seg på havbunnen.

Deretter oppfylles også benene 2 og tverrstreverne 13 og 13a.

Enkelte av benene 2 er i dette øyemed forsynt med en åpning 56 som kan lukkes av et sperreorgan og som er plasert slik, at den befinner seg under vann når boreplattformen står på havbunnen. Oppfyllingen av fagverket 1 resulterer i trykkutjevning ved platene 55, slik at disse avkastes, hvorved åpningene 7 for boreplattformens fundamentering frilegges.

Av grunner som er forklart i det etterfølgende, er det i benets 2 mantel, umiddelbart under dekslet 50, anordnet store utsparinger 4 som er avtettet av en lukker 15 i benet 2. Lukkeren 15 er opphengt i liner 16 som strekker seg til arbeidsdekket 3,

og kan herfra i ubelastet tilstand, heves eller nedføres fra sonen for utsparingene 4.

Ifølge fig. 4 består lukkeren 15 av et hulstempel, fremstilt av et rørstykke 60 med åpne endepartier, og elastiske pakninger 58 og 59, De sistnevnte er tilpasset mot kantene av tre av benets 2 utsparinger 4. Ved hjelp av en fjernbetjent (ikke vist) anordning kan pakningen 58 oppumpes gjennom en ut-boring 69 i rørstykket 60 og derved presses mot kanten av den tilknyttede utsparing 4. Rørstykket 60 med de to andre (inaktive) pakninger 59 bringes dermed likeledes i spenningstilstand, hvorved de tre utsparinger 4 stenges.

På yttersiden av beholderen 5, umiddelbart ved det kjegleformede bunnparti 9, er det anordnet et sentraltliggende rørsystem 8 som omfatter oppadrettede utløpskanaler 10, nedad-rettede' utløpskanaler 10a og siderettede utløpskanaler 10b som utgår fra rørstykker 23 som er fastgjort til en sokkelplate 51 og som er forbundet med en sentralfordeler 22 på sokkelplaten 51. Rørsystemet 8 er anordnet dreibart og forskyvbart i benakse-retningen ved hjelp av en separat ledning 11 som er forbundet med et kuleledd 61 i tilknytning til fordeleren 22, som bare gir etter under belastning, og som er ført gjennom benet 2 til arbeidsdekket 3 og derved er glidbart avstivet mot knekning i flere punkter i benet 2 ved hjelp av smale strevere (ikke vist). Ved utløpskanalene 10a er sokkelplaten 51 forsynt med skråstilte styreplater 52 for avledning av det utstrømmende vann som under høyt trykk er innpumpet i rørsystemet 8 på arbeidsdekket 3.

For å oppnå at vannet fra rørstykkene 23 bare strømmer nedad og i sideretning, er rørstykkene inndelt i to grupper

(fig. 6 og 7). Det er i dette øyemed anordnet en ytterligere fordeler 27 som er anbragt i sentralfordeleren 22 og som står i forbindelse med arbeidsdekket 3 gjennom en annen ledning 26 som er beliggende i ledningen 11. Den ene gruppe 24 av rørstykkene 2 3 strekker seg derved gjennom sentralfordeleren 22 og er utelukkende forbundet med den indre fordeler 27, mens den andre gruppe 25, med oppadrettede utløpskanaler 10,bare er tilknyttet fordeleren 22. Konstruksjonen omfatter et kuleledd 61a som avviker fra kuleleddet 61, i og med at det i dette tilfelle er tatt hensyn til ledningene 11 og 26, hvorav den ene er anordnet i den annen.

Ved fundamenteringen avbrytes nedsenkingen av boreplattformen idet, eller umiddelbart innen, den første beholder 5 berører havbunnen. Samtlige skjørt 6 er på dette tidspunkt nedført og tilpasset mot havbunnens kontur. Rørsystemet 8 ved den beholder 5 som først bringes i anlegg, nedføres, slik at det under dreining kan renspyle bunnen for slam. Ved anvendelse av en konstruksjon av rørsystemet 8, som vist i fig. 7, innpumpes vannet i ledningen 26. Det opphvirvlede slam passerer skjørtet 6, enten gjennom mantelen dersom denne er av nettstruktur, eller ved å fortrenges utad under den kant som hviler mot bunnen,

dersom, skjørtet 6 består av andre materialer.

Ved å øke trykket i ves\entlig grad etter spylingen

vil det, f. eks. være mulig, å frembringe fordypninger i havbunnen, såfremt rørsystemet befinner seg i ro. Ved dreining av rør-systemet vil det i havbunnen dannes ring- og delringformede spalter som spiller en vesentlig rolle under fundamenteringen.

Rørsystemet 8 eller den stive sokkelplate 51 bringes deretter i berøring med havbunnen, til de under innvirkning av leddene 61 eller 61a, befinner seg i fast anlegg mot denne.

Gjennom benet 2 blir det dernest utlagt eller nedspylt stenflismateriale, til det rom som avgrenses av skjørtet 6 under beholderen 5, er oppfylt. Denne prosess begunstiges i høy grad av beholder-bunnens 5 koniske form. I tilslutning hertil, eller etter at fundamentets setninger under full belastning er opphørt, blir det gjennom ledningen 11 injisert sementvelling som, idet den strømmer oppad fra undersiden, forbindes med stenflismaterialet til undervannsbetong og samtidig inntrenger i de tidligere nevnte fordypninger og spalter, slik at det også i disse dannes betong. Boreplattformens stabilitet mot skyve- og strekke-krefter vil derved økes i vesentlig grad. Undersiden av beholderbunnen 9 er forsynt med jerntagger 19, wirer 66 og bøyleformede forankringsdeler 20 som muliggjør en skyve- og strekkfast forbindelse mellom undervannsbetongen og ballastbeholderen 5. Injeksjonsstrålen av sementvelling kan, alt etter havbunnens beskaffenhet, rettes utelukkende oppad, dersom det anvendes et rørsystem 8 som vist i fig. 7. Ved anvendelse av et rørsystem 8 iflg. fig. 3, vil sementvellingen også injiseres i havbunnen.

Samme fremgangsmåte, men innledningsvis uten injisering av sementvelling, benyttes ved de øvrige beholdere 5. Den praktisk talt balansert flytende boreplattform kan derved midler-tidig løftes i noen grad ved hjelp av den grovdimensjonerte ledning 11, slik at stenflismaterialet rutsjer til bunns. Deretter injiseres sementvellingen. Utsparingene 4 ved benene 2 frilegges i mellomtiden ved fjerning av lukkeren 15, hvoretter benene 2 ifylles ballastmateriale i form av grus som strømmer inn i beholderen 5 i retning av de piler som utgår fra utsparingen 4 i fig. 3, og derved fyller beholderen og som til sist oppfyller benet 2 til nivå med arbeidsdekket 3. Fundamenteringen av boreplattformen er dermed avsluttet. Det fremgår av fig. 3 at skjørtene 6 kan kompensere høydeforskjeller i havbunnen i en utstrekning som praktisk talt motsvarer deres lengder.

Herav fremgår også hensikten med beholderne. Disse har som oppgave å holde boreplattformen flytende i vertikalstilling, tjene for kontrollert nedsenking samt fundamentering og forankring av plattformen, samt øke fundamentflaten på havbunnen.

Fig. 8 viser et rørsystem 8a av en annen versjon. Den vanntette utførelse av beholderen 5, utsparingene 4 i mantelen av benet 2, lukkeren 15, vanntilførselssystemet samt plaseringen av skjørtet 6 overensstemmer med fig. 3 og er derfor ikke vist. Rørsystemet 8a består av ledninger 21 som utgår i stjerneform fra en fordeler 22a, er avtettende innført gjennom beholderbunnen 9 og som ender i utløpsåpninger 10 på den annen side av denne beholderbunn. Fordeleren 22a som er fastgjort til benet 2, står i forbindelse med ledningen 11. Spylingen foregår i.dette tilfelle gjennom et gjenvinnbart spylehode (ikke vist) som er nedført i benet 2 og som eventuelt også kan tjene for innføring av stenflismateriale. Det kan deretter innføres en vibrator for komprimering av stenflismaterialet. Sementvellingen injiseres

i nedadgående retning fra beholderbunnen 9.

Større høydeforskjeller i havbunnen kan kompenseres

ved hjelp av en anordning som vist i fig. 9. Benet 2 a er i dette øyemed sammensatt av et langt ytterrør 18, og et tele-skopaktig og med vid radialklaring a innført innerrør 29 med en lengde som er betydelig kortere enn lengden av ytterrøret 18. Innerrøret 29 er ved sin åpne ende stivt forbundet med beholderbunnen 9 og er forsynt med de utsparinger 4 som kan stenges på

den tidligere beskrevne måte. Beholderen 5 omslutter innerrøret 29 ovenfor utsparingene 4, på samme måte som vist i fig. 3, og trykkes mot den nedre ende av ytterrøret 18 ved hjelp av wirer 62 som er fastgjort til innerrørets 29 øvre ende og som strekker seg oppad til arbeidsdekket 3. Ytterrørets nedre ende er forsynt med en tetningsring 68 for kontrollert utglidning av innerrøret 29. Ved denne konstruksjon er tverrstreverne 13 og 13a, først overfor beholderen 5, forbundet med benet 2a, d.v.s. med ytter-røret 18.

Som forberedelse for fundamenteringen nedføres inner-røret 29 sammen med beholderen 5 til ønsket dybde. Etter at beholderen 5 er fylt med stenmateriale, innstøpes innerrøret 29 i ytterrøret 18. Klaringen a må være tilsvarende dimensjonert.

Benet 2a kan i tilslutning fylles med grus.

For kompensering av større høydeforskjeller i havbunnen kan benene 2, som vist i fig. 10, også være konstruert for å forskyves i lengderetning. Det er i dette tilfelle mulig å foreta en korrigering etter fundamenteringen, under opptredende setninger i havbunnen. Benene 2 er av denne grunn ikke stivt forbundet med tverrstreverne 13 og 13a, slik som i de tidligere beskrevne til-feller, idet det istedet er anordnet hjelpestivere som i sin tur danner et selvstendig, stivt fagverk la i forening med tverrstreverne 13 og 13a (de sistnevnte er anordnet ovenfor beholderen 5) som utelukkende tjener for føring av benene 2. Denne føring foregår i hylser 63 som med radiell klaring opptar benet 2, og som er anbragt i knuteplater 64 i fagverket la ved de horisontale tverrstreveres 13a krysningspunkter (fig. 11). Mellom to hylser 63 er hver hjelpestiver 30 understøttet i flere punkter ved hjelp av en klave 65 som løst omslutter benet 2 (fig. 12). Bøyepåkjenningen på hjelpestiverne 30 kan dermed settes ut av betraktning.

I forbindelse med fundamenteringen av boreplattformen kan arbeidsdekket 3 innrettes i forhold til fagverket 1 eller la, f. eks. ved hydrauliske midler, hvis det under fundamenteringsarbeidene ikke befinner seg nøyaktig i horisontalstilling.

De tidligere beskrevne forholdsregler i forbindelse med en stiv boreplattform kan også komme til anvendelse, i sin helhet eller delvis, ved slike konstruksjoner som er forsynt med flere ben i form av fagverk som er svingbare i horisontal flytestilling. Fig. 13 og 14 viser en slik boreplattform, hvis fagverk lb selvsagt er smalere enn det fagverk lb som vist i fig. 1. Hvert av fagverkenes lb hovedelementer som i divergerende retninger strekker seg til havbunnen, består i dette tilfelle av tre langsgående, hule hjørne- eller benrør 2 hvis nedre ender er innført i hver sin beholder 5. Fundamenteringsanordningene og deres funksjoner i forbindelse med en slik boreplattform er nærmere forklart i det etterfølgende. Dette utelukker imidlertid ikke, at anordningene også kan anvendes ved stive plattform-konstruksjoner.

Som det fremgår av fig. 15 og 16, er de beholdere 5

som er anordnet ved endene av benene 2 og som i dette.tilfelle er sammenfattet i en tre-elementsgruppe, forbundet med et felles skjørt 6a som omslutter samtlige tre beholdere 5. Yttersiden av skjørtene 6a er ved hjelp av elastiske stropper 40 forbundet med armeringer eller slanger 41 (fig. 18) som er tilknyttet en ringledning 42 som omslutter beholdergruppen. Ringledningen 42 tilføres trykkluft i ett eller flere punkter, hvorved slangene 41 vil utstrekkes og derved gi skjørtet 6a form av brem 43.

Under bukseringen og nedsenkingen er skjørtet 6a opprullet på beholderen 5 og fastgjort i stilling ved hjelp av en løsgjørbar line 44. På grunn av de store dimensjoner er skjørtet 6a oppdelt i mer letthåndterlige segmenter 45 som er innbyrdes forbundet og derved overlapper hverandre i randpartiene. Disse segmenter vil videre lette overgangen til bremform, når slangene 41 utspennes.

Når boreplattformen er nedført, f. eks. på ikke viste avstandsholdere som i nedadgående retning rager ut over beholderens 5 underkant, og renspylingen av havbunnen er avsluttet, løsgjøres det sammenrullede skjørt 6a iflg. fig. 17, og slangene 41 fylles med trykkluft. Skjørtet 6a iflg. fig. 17 vil derved heves til den flytestilling som er vist ved strekede linjer. Slangene 41 er slik dimensjonert, at de ved' å tilføres trykkluft, holder - bremmen 43 i svevende stilling. Slangene hår samtidig tendens til å utrettes. Bremmen 43 vil følgelig utfoldes fritt og nesten horisontalt noen meter- over havbunnen. Deretter av-

ledes trykkluften, hvorved bremmen 43 i stort sett glatt form bringes i anlegg mot havbunnen-. Til sist innføres fyllmatériale.t under fundamenteringsbeholderne."

Alt etter de forhold som;på • forhånd er kjent i forbindelse- méd den:bliveride standplass for -en boreplattform,' dimensjoneres bremmen 43 av skjørtet 6a med-større eller mindre bredde. Den-'blir i ethvert "tilfelle utlagt på" havbunnen ;i slik bredde utenfor den 'avskråddé'fundåmentfylling,' at'deri i tilstrekkelig grad dekker den ;sone hvori det opptrer éri øket under-vannsstrømnirig-"som forårsakes av bétbhgfuhdaméntetv Det vil som regel være tilstrekkelig, at bremmen ;43: har én- bredde'på havbunnen, som motsvarer en tredjedel av grunnflatediaméteren-av: eri-:av ' beholderne 5. Grunriflatediamétéren- er "dérv største og underste diameter av" de enkelte beholdere'5. Bremmen "43 kan om nødvendig utlegges méd' større bredde, eller idens frie rand kan forsynes med tyngder 46 som "forhindrer "at randen løftes av; strømningen. Endene 47 av slangene -41 forløper i dette "tilfelle i T-form i nærhetén av tyngdene "46, for at' randen ikke skal danne overheng når bremmen befinner seg i flytende' stilling.

Skjørtets" '6a segmenter 45' består av eri kraftig "og sjøvannsbestandig plastduk som•er forsterket av et trådriett eller et metallinnlegg 48 av rustfritt stål.

Istédet f or- trykkluft -kan-det også anvendes vann som trykkmedium ;i slangene-41'. Bremmen 43 vil i detté 'tilfelle ut-rulles på havbunnen.

For å forhindre at' beholderne 5 bringes i berøring

med grunnen-, er fagverket lb utstyrt med en stempel liknende del eller avstandsholder 70, hvis endeparti rager nedad under bunn-kanten 71 av beholderne 5. Under fundamentering av boreplattformen vil følgelig "denne avstandsholder 70 som er forenet med fagverket lb, først bringes i anlegg og følgelig overføre opp-leggstrykket direkte til fagverket. Avstandsholderens 70 utad-ragende parti 72 er gjennom en kuleleddliknende anordning 73 forbundet med et vidt trau 74, for såvidt mulig å redusere

avstandholderen 70.

For å forhindre at celleskjærene bøyes idet,de inntrenger i havbunnen, er de seksjoner 87 av ribbene 83 og 83a, som befinner seg mellom krysningspunktene 84, forsterket av profiljern 88 som forløper parallelt med avstandsholderen 70 og som er anordnet dobbelt ved de ytterste, perifere ribber 83a.

Det er anordnet ytterligere forsterkninger i de ytterste, nedre hjørner av cellene 85 (med unntakelse av den innerste cellekrans) for å forsterke det parti av ribbene 83 og 83a (se pilgruppen i fig. 24), som> opptar skyvebelastningen.

Disse forsterkninger består av støtterør 89 og 89a som overspenner hjørnene mellom to naboribber, og hvis to endepartier ligger an mot påsveisede forsterkningsskinner 90 for ribbene.

Skyvekraften som kan påvirke boreplattformen fra alle retninger, påfører de ytterstliggende partier av skyvekraftopp-takerdelene 82 en øket belastning. Disse partier som i fig. 14

er antydet ved doble linjer, er derfor ytterligere forsterket ved at støtterørene 89 i disse soner har større lengde enn støtte-rørene 89a på den motsatte side, slik at naboribbene 83 og 83a avstives på en større spennvidde. Antallet rør i et plan parallelt med avstandsholderen 70 kan derved også økes.

Skyvekraftopptakerdelens 82 inntrenging i havbunnen opphører idet trauet 74a bringes i fullt anlegg, og derved yder en øket motstand mot videre inntrenging. I tillegg til den virkning av skyvekraftopptakerdelen 82, som resulterer i den store motstand mot horisontalkrefter, vil friksjonen mellom betongfundamentet og havbunnen, etter avsluttet hovedfundamentering av boreplattformen, d.v.s. etter utstøping av det fyllmateriale som er utlagt under beholderne 5, anta høye verdier og derved i ytterligere grad sikre boreplattformen mot forskyvning.

Som vist i fig. 25 er de beholdere 5 (bare én er synlig) som er anordnet ved endene av benene 2 og som også i dette tilfelle er sammenfattet i en trillinggruppe, likeledes forsynt med skjørt 6 som også kan være anordnet i form av et felles skjørt 6a som omslutter alle tre beholdere 5. Fagverket lb er samtidig forsynt med en avstandsholder 70a av den tidligere beskrevne type.

Utløpskarialene 10 i de rørsystemer 8 som er tilknyttet ledningene 11 og som innen de bringes i funksjon, som tidligere beskrevet, er plasert umiddelbart ved beholderne 5, hvorfra de kan utskyves, benyttes for spyling av havbunnen, slik at denne forberedes for utlegging av betongfundamentet 76. Det parti av hvert av rørsystemene 8, som omgir ledningen 11, utgjør derved en utskyvbar, selvstendig trykkenediumspyler 91, idet den danner hodet 92 av en pelformet del 93 som dannes av et rør 94

som er teleskopisk innført i ledningen 11. Gjennom dyseformede åpninger 95 kan vann under høyt trykk strømme ut av trykkmediums-spyleren 91, hvorved denne eventuelt under rotasjon, trenger inn i havbunnen og utspyler en hullformet fordypning 96. Åpningene er anordnet skrått oppadrettet og kan, i avvikelse fra tegningen, være plasert over hverandre, for å forhindre at fordypningen 96 atter fylles av det opphvirvlede sediment.

Det i tilslutning nedstyrtede stenflismateriale føres gjennom benene 2 og åpningen 7 i beholdernes 5 kjegleformede bunn 9 til havbunnen og dermed også inn i fordypningen 96, hvilket er mulig på grunn av rørsystemets 8 konstruksjon. Stenflismaterialet avbindes til betong ved hjelp av sementvelling som injiseres gjennom rørsystemet 8 og eventuelt gjennom trykkmediumspyleren 91, slik at det på denne måte dannes dobbeltplugger som, slik det fremgår av tegningen, dels strekker seg inn ..i beholderne 5 og dels inn i fordypningene 96.

Som det fremgår av fig. 26, er den med fagverket lb integrerte avstandsholder 70, hvis nedre endeparti er forbundet med trauet 74, utformet hul for opptakelse av den pelformede del 93, som i dette tilfelle består av en ram-pel 31, Avstandsholderen 70 opptar dessuten et ramlodd 97 som betjenes ved hjelp av en wire 98 og som, slik det fremgår av fig. 27, har stjerneformet tverrsnitt som gir liten strømningsmotstand under drift.

I stedet for ram-pelen 31 er det i avstandsholderen

70, som vist i fig. 29, innført en borstang 99, hvis borkrone 100 er forsynt med slisser 101 som tjener for avgivelse av trykk-vann, hvorved boringen lettes.

Såvel ram-pelen 31 som borstangen 99 er hul og kan derved oppta fyllmateriale 102 for fundamentet 76a for trauet 74. Den nedre åpning 103 på forsiden av avstandsholderen 70

er ved anvendelse av en ram-pel 31 hvis forside likeledes er forsynt med en åpning 104, avstengt ved hjelp av et lokk 105 som er fastgjort til avstandsholderen (fig. 28) og som kan avkastes ved betjening av ramloddet 97, hvorved fyllmaterialet 102 faller

ut innen trauet 74 bringes i anlegg mot grunnen. Ved borstangen 99 er det, nær ved borkronen 100, anordnet en åpning 104a i stangmantelen, som innen borkronen 100 er utskjøvet, dekkes av selve avstandsholderen 70.

For å oppnå sikkerhet mot forskyvning av boreplattformen, nedføres røret 94 med trykkmediumspyleren 91, ram-pelen 31 eller borstangen 99 med borkronen 100 iflg. ovenstående beskrivelse til den dybde under oppleggsplånet for boreplattformen.

Oppleggsplanet bestemmes av de deler av boreplattformen, enten beholderne 5, avstandsholderne henh. 70 og 70a eller rørsystemene 8, såfremt sistnevnte er dimensjonert for i det minste delvis opptakelse av plattformtyngden, som befinner seg i berøring med havbunnen.

Hvis beholderne 5 er utformet som vist i fig. 8, kan det også ved siden av benet 2, være anordnet en ram-pel 31a som neddrives i havbunnen ved hjelp av en ikke vist mekanisme. Ram-pelen 31a er i dette tilfelle innført i en hylse 32 på benet

2, hvis øvre ende er vanntett innført gjennom dekslet 50, mens den nedre ende danner en del av forbindelsen 17.

Som tidligere omtalt, er utførelsesformene iflg. fig. 13 til 29 beskrevet i forbindelse med en boreplattform som er utstyrt med flere, svingbare fagverk lb. Spesielle anordninger for stabilisering av boreplattformen under forfundamenteringsfasen, f. eks. under nedsenkingen, er i dette tilfelle unødvendige,

idet konstruksjonen i utfoldet tilstand hviler flatt på vannet,

og fagverkene kan oppstilles ved nedsvinging. Ved stive konstruksjoner, f. eks. som vist i fig. 30, bør det derimot av sikker-hetsmessige grunner være anordnet stabiliseringsinnretninger,

for at forfundamenteringen av boreplattformen kan foregå ufor-styrret, til plattformen hviler mot havbunnen, f. eks. på avstandsholderne 70.

Disse innretninger 106 er iflg. fig. 30 anordnet i form av otte dysedrivverk 107 som er forankret til arbeidsdekket

3, symmetrisk om boreplattformens vertikalakse.

Dysedrivverkenes 107 strålegeneratorer som bare er enkeltvirkende og som dessuten kan være anordnet med innbyrdes forskyvning i høyderetning, er fritt dreibare i horisontalplanet, slik at det i vilkårlig retning kan utvikles en skyvekraft. Innstillingen av skyveretningen foregår ved hjelp av et regneverk som mottar impulser for stillingsreguleringen. Regneverket kan dessuten styre nedsenkingen av boreplattformen, d.v.s. vann-

fyllingen av beholderne 5, under forfundamenteringsfasen.

Impulsene for stillingsreguleringen utgår fra et stillings-målersystem som først bringes i funksjon når fagverkets 1 helning overstiger en mindre og bestemt gradverdi. Under påvirkning av hjelpeanordninger blir deretter samtlige dysedriv-

verk 107 innstilt slik, at det frembringes et gunstig kontramoment, slik at fagverket 1 atter opprettes. Regneverket, stillings-målersystemet og de nødvendige hjelpeanordninger er ikke vist i tegningen. Da de er kjent i forbindelse med styringsfunksjoner på andre områder, er de heller ikke gjenstand for oppfinnelsen.

For å øke virkningen av innretningene 106, er det på motsvarende konsoller i den nedre ende av fagverket 1 anordnet ytterligere innretninger 108 som likeledes utvikler krefter og derved utøver et dreiemoment mot boreplattformen i samme retning som de dreiemomenter som forårsakes av dysedrivverkene 107.

Disse innretninger 108 styres integrert, på samme måte som

tidligere beskrevet, av det samme regneverk, hvorved kreftenes størrelsesorden likeledes bestemmes gjennom regneverket.

Innretningene 108 består av åtte drivenheter 109 som

hver er forbundet med en skipspropell 110 med vridbare vinger,

som er svingbar i horisontalplanet over noe mer enn 180°.

Drivenhetene 109 er likeledes anordnet symmetrisk om boreplattformens vertikalakse.

I stedet for drivenhetene 109 og 110 kan det være

anordnet gassgeneratorer 111 som hver er tilknyttet en av beholderne 5. Både gassgeneratorene 111 samt drivenhetene 109 og 110 er forsynt med ringer for fastgjøring av trekkmidler,

slik at de kan gjenvinnes, ved å hales opp etter å være løsgjort under vannet.

Ved forbrenning av to komponenter vil gassgeneratorene

111, på korteste tid, utvikle gasser som gjennom et munnstykke 112 innstrømmer i beholdernes indre del, hvor de forårsaker en hurtig trykkøkning. Det tilførte vann som tidligere, under nedsenkningsprosessen, strømmet inn i beholderen 5, blir derved fortrengt til utsiden gjennom de fire åpninger 113 i beholder-

bunnen, hvorved beholderen 5 plutselig får en oppdrift. Samtidig blir trykket plutselig senket i en eller flere av beholderne 5

på den motsatte side. Dette resulterer i en vanninnstrømming

gjennom åpningene 113, med derav følgende reduksjon av beholdernes 5 oppdrift. For oppnåelse av denne trykkreduksjon er det hule ben 2 som strekker seg ut i det fri, i nærheten av beholder-

dekslet forbundet med en hurtiglukkeskyver 114 som samvirker med åpningen 115 i benet 2. Betjeningen foregår ved hjelp av en pneumatisk sylinder 116.

Gassgeneratorene 111 har dessuten den funksjon å tilveiebringe en trykkutjevning innvendig i beholderne 5, ved økende nedsenkningsdybde, uten at dette medfører fortrengning av vanninnholdet i beholderne.

Gassgeneratorenes 111 og hurtiglukkeskyverens 114 funksjoner styres likeledes av det sentrale regneverk. Disse anordninger, men også drivenhetene 109 og 110, kan funksjonsmessig adskilles fra regneverket, hvis det skulle vise seg hensikts-

messig at utelukkende dysedrivverkene 107 bringes i drift.

Fig. 33 og 34 viser en utførelsesform, hvor de nedre

og øvre stabiliseringskrefter utvikles i kabler 117. Det er derved på arbeidsdekket 3 og symmetrisk om boreplattformens vertikalakse forankret otte fortøyningsvinsjenheter 118 som styres av det førnevnte regneverk og som er istand til å opp-rettholde den engang innstilte kabelstrekkraft for fastholding eller stabilisering av boreplattformen, uavhengig av bølge-virkningene, hvilket vil forebygge ukontrollerbare kabelbelastninger.

Hver av vinsjenhetene 118 er forbundet med en

kabelbunt 119 som omfatter to kabelgrupper 119a og 119b som hver består av to kabler 117 (hvorav bare den ene er vist) som er oppspolet separat på hver sin selvstendige trommel 120 i vinsjenheten 118, og hvis frie ender er fastgjort til en av de otte forankringspunkter (f. eks. skjermankrer) på havbunnen.

Disse er i betydelig avstand plasert rundt boreplattformen på

slik måte, at de spente kabelbunters virkningslinjer forløper i stjernform, sett ovenfra, og skjærer hverandre i ett punkt.

For frembringelse av de øvre stabiliseringskrefter forløper kabelgruppene 119a direkte mot forankringspunktet 121.

De nedre stabiliseringskrefter oppstår ved omledning av de

andre kabelgrupper 119b over ruller 122 under hver vinsjenhet 118 i nærheten av beholderne 5.

Firingen og innhalingen av kabelgruppene ved hjelp

av vinsjenhetene 118 styres på slik måte, at båre de for anledningen stabiliserende kabelgrupper 119a og/eller 119b er

høyere belastet.

Som stabiliseringsinnretninger kan det imidlertid

også benyttes hjelpepongtonger 123 som er anordnet ved hvert hjørne av det oppad avsmalnende fagverk 1, som vist i fig. 35

og 36, og som fastholdes i kort avstand fra beholderne 5 ved hjelp av avstandsholdere 124.

Tre av hjelpepongtongene 123 er forsynt med bare

én, i midten beliggende avstandsholder 124, hvis endeparti er forbundet med en profilert rulle 125 som under trykk ligger an mot føringsskinne 126 som er fastgjort til beholderveggen. Føringsskinnen 126 er gjennom et overgangsparti 127 fremført

til benet 2 (fig. 37) og forløper langs dette til et punkt i nærheten av arbeidsdekket 3. Rullen 125 forhindrer at hjelpepongtongene 123 tvinges utad i sideretning.

Den fjerde hjelpepongtong 123 er forsynt med to avstandsholdere 124 som er anordnet til venstre og til høyre for det tilknyttede ben 2, hvorved hver av de tilhørende ruller 125

ligger an mot en føringsskinne 126. Føringsskinnene er montert på vederlag 128 i fagverket 1 og forløper, sett i sideriss,

nøyaktig på samme måte som den enkelte føringsskinne 126 iflg.

fig. 37.

De ender av hjelpepongtongene 123, som er vendt mot hverandre, er innbyrdes forbundet ved en eller flere kabler 129,

idet den frie kabelende derved er forankret til den ene hjelpepongtong 123, mens den annen kabelende er oppspolet på trommelen til en fortøyningsvinsj 130 på den tilgrensende hjelpepongtong 12 3, Hver hjelpepongtong 12 3 er ved dette arrangement til enhver tid utstyrt med to fortøyningsvinsjer 130, hvorav den tilgrensende utelukkende tjener for forankring.

Samtlige hjelpepongtonger 123 er dermed fastspent

rundt fagverket 1 og samtidig forankret stasjonært til benene 2, idet enhver svingning forhindres av vederlagene 128 i samvirkning med spennkraften.

Hver av hjelpepongtongene 12 3 er videre forsynt med

to ytterliger, innbyrdes adskilte fortøyningsvinsjer 131, hvis kabler 132 er forbundet med beholderbunnene til venstre og til høyre for benene 2. Da beholderne 5 bærer plattformtyngden også

i neddykket stilling, blir disse kabler 132 belastet utelukkende med stabiliseringskrefter og bare i det tilfelle at boreplattformen,

på grunn av et interferensmoment, inntar en stilling som avviker fra vertikallinjen.. Som følge av at fortøyningsvinsjene 130 utøver en ensartet strekkraft under hver fase av nedsenkningen, vil hjelpepongtongene 123 presses kontinuerlig mot fagverket 1. Styringen av disse vinsjer 130 og fortøyningsvinsjene 131 foregår i gjensidig tilpasning ved hjelp av et sentralt regneverk.

Hjelpepongtongene 123 kan, etter fundamenteringen

av boreplattformen, lettvint frigjøres fra plattformen og anvendes også ved andre hevearbeider.

Claims (10)

1. Fralands plattform, omfattende et på havbunnen avsettbart fundamentlegeme og en bærekonstruksjon som støtter et.arbeidsdekk og forbinder det med nevnte fundamentlegeme, hvilken bærekonstruksjon er utført som et fagverk og har rørformede ben som fagverkaktig er forbundet med hverandre, og hvor fundamentlegemene er utført som beholdere som kan fylles med et fluidum for nedsenkning på sjøbunnen, og hvor bærekonstruksjonens ben som munner ut i nevnte beholdere, omfatter rom som er passerbare ut fra arbeidsdekket og hvor beholderne er utstyrt med langs omkretsen forløpen-de utkjørbare og innkjørbare skjørt, karakterisert ved at hvert ben (2) er utstyrt med en fylleledning (5 3) for fylling av beholderen (5) som rekker helt ned til benets laveste sted og er tilkoblet et strupbart fylleforråd, at hvert ben (2) er utstyrt med en spyleledning (11) som rekker frem til benets nederste område under beholderen (5) for tilførsel av et spylemedium til et under beholderen anordnet spylesystem (8), og at hvert skjørt (6,6a) er anbragt på en holder (28) og er utført deformerbart og er betjenbart ut fra beholderen (fig. 3;15)-.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at hver holder (28) for skjørtet (6a) er utført med armeringer (41) som kan fylles med et trykkmedium og at disse armeringer i deres strammede tilstand antar form av en rundt beholderen (5) beliggende utkragning (43) for skjørtet og at dette skjørt med en bredde som omtrent svarer til en tredjedel av beholderens basisdiameter, ligger flatt på sjøbunnen (fig. 15,16).

3. Plattform ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at skjørtet (6,6a) er dannet av segmenter (45) (fig. 16).

4. Plattform ifølge krav 2, karakterisert ved at skjørtet (6,6a) er anordnet opprullet på beholderen (5) når armeringene (41) er i trykkløs tilstand (fig. 17).

5. Plattform ifølge krav 2,3 eller 4, karakterisert ved at hver beholder (5) har en sokkel og at det i området for denne sokkel er anordnet på beholderen en ringledning (42) for trykkmediet og at armeringene (41) er koblet til denne ringledning .

6. Plattform ifølge krav 5, karakterisert ved at armeringene (41) er anordnet radialt på ringledningen (42).

7. Plattform ifølge krav 6,karakterisert ved at armeringene (41) er utført som trykkluftledninger.

8. Anordning ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at skjørtet (6a) består av en kunststoffbane med metallinnlegg (48) (fig. 18).

9. Plattform ifølge et av kravene 2-8, karakterisert ved at armeringene (41) er utført som slanger og at disse slanger er festet til utkragningen (43) ved hjelp av elastiske klemmer (40) (fig. 18).

10. Plattform ifølge et av kravene 2-9, karakterisert ved at vekter (46) er anordnet ved utkragningens (4 3) kant (fig. 15-17) .