NO143636B - Oljelense. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en oljelense, særlig havgående oljelense beregnet for store bølgehøyder og innrettet til å slepes i, eller eventuelt forankres i, et Ut-formet forløp på sjøoverflaten, omfattende en tett duk som med innbyrdes horisontale mellomrom understøttes av stavformete støtteorganer i en oppadstående stilling i sjøen og ved hjelp av en rekke flottører holdes flytende med et betydelig fribord over sjøoverflaten og duken oventil er forbundet med et langsgående øvre tau og nedentil, via et vanngjennomstrøm-mende skjørtparti, er forbundet med et langsgående bunntau.

Når det gjelder havgående lenser eller for så vidt en hvilken som helst lense som skal brukes under ugunstige forhold på åpent hav eller under tilsvarende ugunstige vind- og bølgeforhold i kystfarvann, er det funnet å være av avgjørende betydning at lensen har en hurtig vertikal reaksjonsevne samtidig som den må kunne oppta forholdsvis store horisontale belastninger uten at dette går ut over muligheten til å kunne beveges forholdsvis fritt og forholdsvis raskt i vertikal retning. Videre er det av betydning at lensens fribord, både i passiv slepetilstand og under sterk belastning (sterk strøm i sjøen, bølgebelastning m.m.) alltid får en mest mulig tilsiktet oppadstående (vertikalstillet) stilling i sjøen. Videre er det av betydning at fribordshøyden er tilstrekkelig stor til at man kan hindre overskvetting samt å tillate at flottørene intermittent kan dukke ned i sjøen ved ekstreme bølgebevegelser, uten at bølgen derved slår over fribordet. Det er også av største betydning at lensen har en tilstrekkelig sterk konstruksjon, slik at den i praksis kan tåle de store fysiske belastninger som materialet utsettes for under dårlige værforhold i åpent hav. Det må imidlertid tilføyes at det samtidig må tas hensyn til at lensen må kunne utsettes og inntrekkes på forholdsvis lettvint måte.

Hittil har man hatt til disposisjon oljelenser som hovedsakelig kan brukes i smulere kystfarvann og særlig til innenskjærs bruk, idet de kjente oljelenser har vært nærmest ubrukelige eller iallfall dårlig egnete til bruk ved store bølgehøyder og ved kraftig vind. Den senere tids oljeaktivi-tet utenfor kysten i åpne havområder har imidlertid skapt et behov for bedre oljelenser som også kan brukes under forholdsvis ugunstige vind- og bølgeforhold.

På et tidligere tidspunkt forsøkte man lensekonstruksjo-ner som hadde vertikale flytelegemer. Dette ble gjort for om mulig å kombinere flyteegenskapene og stivheten hos flytelegemene til å oppnå vertikal stivhet i lensens fribord-parti, idet man raskt innså at det var av betydning å skaffe et betydelig fribord ved lensens øvre kant for å hindre at olje skulle skylles over eller skvette over lensens øvre kant. Det viste seg imidlertid at forsøkene med vertikale flytelegemer ikke ga den tilsiktete vertikale stabilitet, og dersom lensen ikke ble holdt stram ved lensens øvre kant, oppsto det lett uønskete nedbøyninger eller nedbuktninger mellom flytelegemene.

I praksis viste det seg gunstig å benytte horisontalt-løpende flottører istedenfor vertikaltløpende flottører, idet man derved oppnår bedre oppdrift. Tendensen har vært at man har gått over fra forholdsvis små flottører til forholdsvis store flottører. Tidligere har man benyttet flottører med en lengde på omtrent 50-100 cm med et volum på opptil 100 liter, mens man nå har funnet det gunstig med to til tre ganger så stor lengde og med tilsvarende større volum. Det er også funnet gunstig å benytte en mer eller mindre sammenhengende lenke av flottører, hvor flottørene er leddet sammen endeveis med forholdsvis liten avstand mellom flottørene.

Istedenfor å avstive lensen med oppadstående flottører har man festet oppadstående, stavformete støtteorganer til lensen i leddpunktene mellom flottørene. Støtteorganene er oventil festet til et topptau og er nedentil via skjørtpartiet forbundet med et bunntau.

Hittil har man antatt at det var nødvendig, selv ved vanlige lenser, men spesielt ved havgående lenser, i tillegg til støtteorganene å avstøtte duken på baksiden ved hjelp av notlin eller liknende maskeformet materiale, slik at den vesentlige belastning på dukmaterialet kan oppfanges av notlinet eller liknende materiale. Dette fremgår bl.a. av norsk

patentskrift 136.761. Praktiske forsøk har imidlertid vist at det ikke er avgjørende hvorvidt det benyttes notlin eller liknende materiale på dukens bakside. Det er tvert imot funnet at man uten problemer kan utelate notlinet på dukens bakside.

En oljelense ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved

at duken, iallfall over en vesentlig del av dens vertikale utstrekning, er understøttet av et gitterverkdannende avstivningsorgan omfattende et øvre og et nedre støttetau, hvortil det er stasjonært fastgjort med innbyrdes mellomrom de stavformete støtteorganer med flottørene fastgjort til støtte-organene i mellomrommene mellom disse, fortrinnsvis omtrent ved midten av støtteorganene,

at bunntauet, som er kortere enn lensens overflate-parti, er belastet med .den vesentligste andel av den totale lengdeveis strekkbelastning som utøves i lensen, mens de øvrige tau er belastet med en vesentlig mindre andel av nevnte strekkbelastning,

at avstanden mellom dukens nedre kant og bunntauet er minst lik halve og høyst lik det dobbelte av avstanden mellom dukens øvre og nedre kant, fortrinnsvis omtrent like stor som avstanden mellom dukens øvre og nedre kant,

idet skjørtpartiet, som overfører strekkbelastningen fra bunntauet til det gitterverkdannende avstivningsorgans nedre parti, iallfall i U-formens bunnparti, løper stort sett rettlinjet i skrått oppad og bakover rettet retning.

Ifølge oppfinnelsen har man oppnådd flere gunstige forhold.

En vesentlig bruksmessig fordel består i at man kan sikre en gunstig stilling på duken i sjøen uavhengig av de strekkrefter som utøves i lensens lengderetning og så å si uavhengig av sjøens bevegelser.

Ifølge oppfinnelsen kan man således ve<3 hjelp av enkle midler sikre at duken inntar en ønsket oppadstående stilling i sjøen, mens lensens skjørtparti inntar en skrått nedadløpende stilling. Den ønskete stilling for duken og den ønskete stilling for skjørtpartiet kan man således lettvint regulere ved å utøve et ønsket største strekk lengdeveis i bunntauet og et mindre strekk lengdeveis i topptauet. Strekket i topptauet kan være av en slik størrelse at det riktignok holder lensens øvre kant stramt utspent, men likevel ikke større enn at det kan tillates visse lokale buktninger i topptauet i forhold til horisontalplanet som følge av lensens bølgebevegelser på sjøoverflaten. Ved å benytte en forholdsvis stor avstand mellom topptauet og bunntauet kan man som følge av sjøens bølge-bevegelser tillate lokale bevegelser i lensen, det vil si det kan tillates lokale bevegelser i topptauet i forhold til bunntauet så vel i vertikal retning som i horisontal retning, slik at bunntauet kan holdes stramt utspent og forholdsvis i ro i et bestemt nivå i sjøen, mens topptauet lokalt kan følge bøl-gebevegelsene i større grad ved å fremkalle lokale endringer

i skjørtpartiets skrå-vinkel. Alt etter bølgeforholdene og de strekkrefter som opptrer lengdeveis i bunntauet og lengdeveis i topptauet samt høydeveis mellom bunntauet og topptauet, vil man imidlertid også-kunne tillate visse lokale bevegelser i bunntauet, uten at dette i vesentlig grad innvirker på bunntauets nivå i sjøen.

Ifølge oppfinnelsen har det vist seg avgjørende at avstanden fra dukens nedre kant til lensens nedre kant i forhold til avstanden fra dukens nedre kant til dens øvre kant har det bestemte forhold som er angitt ovenfor. På den ene side vil man ved å velge et forhold mindre enn \:1 få problemer med å få lensen til å følge bølgebevegelsene på tilsiktet måte, slik at lensen enten kan trekkes lokalt under sjøen eller at den oppsamlete oljemengdé kan unnslippe lokalt på lensens overside eller underside. På den annen side vil man ved å velge et forhold større enn 2:1 få problemer med generell nedtrekking av lensen som følge av opptredende strekkforhold i lensen og opptredende strømningsforhold ved lensen og gjennom lensen.

I praksis har det vist seg at det er bølgene med høy frekvens som er vanskeligst å følge med en lense, idet den høye bølgefrekvens krever en tilsvarende rask reaksjonsmulig-het i lensen, det vil si en stor bevegelighet i vertikal retning og tilsvarende rask reaksjon. De mer' lavfrekvente bølgene er derimot lettere å følge, idet lensen da vil ha mer tid til å følge bølgebevegelsene selv med de mer tregt bevegelige deler av lensen. Ifølge oppfinnelsen oppnår man et effektivt samvirke mellom de mer lettbevegelige øvre dukpartier av lensen og de tregtbevegelige nedre partier av lensen, innbefattet bunntauet.

Ved tidligere kjente lenser hvor flottørene er anbrakt på forsiden av duken, det vil si på den side som vender mot den ansamlete olje, har man fått en ugunstig pumpeeffekt fra flottørene som følge av den bølgende (vippende) bevegelse som disse underkastes dels fra bølgene og dels fra tilstøtende flottører eller tilstøtende andre deler av lensen. Ifølge oppfinnelsen unngår man disse problemer ved å anbringe flot-tørene på baksiden av duken. I tillegg oppnår man ved en slik plassering at duken avstøttes på effektiv måte mot flottørene.

Det er imidlertid også mulig, dersom forholdene ellers tilsier det;å benytte lensen også fra motsatt side mot flot-tørene på forsiden.

Ved å utelate den ellers vanlige notlin bak duken oppnår man en betydelig vektbesparelse på lensens øvre parti, slik at dette kan gis en bedre reaksjonsevne for bevegelse vertikalt i sjøen. I tillegg oppnår man visse besparelser i produksjons-kostnader og materialkostnader. Disse besparelser vil i betydelig grad kunne kompensere for kostnadene i forbindelse med de relativt større avstander som kreves i skjørtpartiet mellom bunntauet og duken ifølge oppfinnelsen.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen og ytterligere for-deler i denne forbindelse vil fremgå av den etterfølgende be-skrivelse under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser i et planriss en oljelense ifølge oppfinnelsen j vist i et typisk U-formet forløp på sjøoverflaten. Fig. 2 viser et vertikalriss av lensen ifølge en første utførelse av oppfinnelsen. Fig. 3 viser samme som i fig. 2 ifølge en annen utfø-relse av oppfinnelsen. Fig. 4 viser et vertikalsnitt av lensen i bunnen av U-formen og viser lensen under tauing mens den utsettes for mo-Fig. 5 viser samme som i fig. 4, men med forholdsvis store bølgebevegelser i sjøoverflaten og viser med strekete linjer lensen ved bunnen av en bølgedal og med fullt opptrukne linjer lensen ved toppen av en bølgetopp. Fig. 6 viser skjematisk et bølgespektrum med kort bølge-frekvens. Fig. 7 viser et bølgespektrum med lang bølgefrekvens. Fig. 8 viser et bølgespektrum satt sammen av bølger med kort og lang bølgefrekvens.

En oljelense 10 ifølge oppfinnelsen er vist i utspent bruksstilling i et U-formet forløp, mens den trekkes langs sjø-overflaten 11 av to paralleltløpende fartøyer som antydet med piler 12a og 12b.

Oljelensen (se fig. 2 og 3) har et øvre parti av tett dukformet materiale 13 som danner lensens oljeoppsamlingsparti, og har et nedre parti av vanngjennomstrømmende materiale 14. I det viste utførelseseksempel i fig. 2 består det vanngjennom-strømmende materiale av sikk-sakk-løpende taulengder, mens det i fig. 3 består av notlin.

Langs toppkanten er lensen utstyrt med et topptau 15, og langs bunnkanten er lensen utstyrt med et bunntau 16, og i et passende nivå under topptauet er lensen utstyrt med et støtte-tau 17. Mellom topptauet 15 og støttetauet 17 løper det med passende horisontale mellomrom vertikaltløpende, stive støtte-staver 18. Omtrent ved midten av støttestavenes 18 høyde lø-per det en rekke horisontale innbyrdes sammenleddete flottø-rer 19. Hver flottør 19 løper i mellomrommet mellom to staver 18 og er hver for seg leddforbundet med de tilhørende staver, og som vist kan flottørene 19 være leddforbundet med hverandre i et felles leddpunkt på den tilstøtende stav. Ved hjelp av topptauet 15, støttetauet 17, stavene 18 og flottø-rene 19 dannes det en støttekonstruksjon med leddforbindelser som tillater lengdeveis sammenrulling av lensen når denne er ute av bruk. Når lensen er i bruk i sjøen i ønsket utstrukket tilstand med en viss strekkbelastning lengdeveis på topptauet, oppnår man en forholdsvis stiv støttekonstruksjon, men ved opptredende lokale sideveis eller vertikale forskyvninger av visse flottører tillates allikevel visse buktninger og bøyninger i lensen. Dette skal vi komme tilbake til nedenfor.

I det i fig. 2 viste utførelseseksempel samt det i

fig. 3 viste utførelseseksempel løper dukmaterialet 13 fra topptauet 15 via et festepunkt 20 på støttetauet 17 et stykke videre nedenfor støttetauet til et festepunkt 21 i det vann-gjennomstrømmende parti 14. Høyden på dukmaterialet 13 er vist en god del kortere enn høyden på det vanngjennomtrenge-lige materiale 14. Som vist i fig. 2, er taulengder 14a festet med en ende til bunntauet 16 og med den motsatte ende til støttetauet 17 i forlengelse av en tilhørende stav 18. Det er vist skråttløpende taulengder 14a som danner et sikk-sakk-forløp i lensens lengderetning, men det er også mulig å la taulengdene 14a løpe parallelt med hverandre mellom bunntauet og støttetauet eller på annen passende måte, men fortrinnsvis i forlengelse av hver sin stav 18. Som vist i fig.- 3, er notlinets 14b øvre kant festet direkte til støttetauet 17 maske for maske i samme festepunkter 20 som dukmaterialet er festet til støttetauet i, mens dukmateriale tilsvarende kan være festet til notlinets øvre parti i festepunkter 21 tilsvarende maske for maske. Hovedhensikten med det dannete skjørtparti av vanngjennomtrengende materiale 14 er å kunne utøve et forholdsvis jevnt strekk i lensens høyderetning,

det vil si mellom bunntauet 16 og topptauet 15 via støtte-tauet 17 og de tilhørende staver 18.

I forbindelse med bunntauet 17 er det festet en bly-line 22 eller liknende vektdannende synkemiddel, slik at bunntauet 16 gis en nedadrettet belastning i sjøen.

Som vist i fig. 4, er bunntauet 16 anbrakt i et laveste nivå i sjøen som følge av vektbelastningen fra blylinen 22 eller liknende synkemiddel, men er samtidig trukket et vesentlig stykke foran lensens øvre parti, regnet i trekkret-ningen, idet det utøves en største lengdeveis trekkraft i bunntauet 16 og en vesentlig mindre lengdeveis" trekkraft i topptauet 15 samt en minimal trekkraft i støttetauet. Trekkref-tene avpasses i praksis slik at stavene 18 får et så å si vertikalt forløp i sjøen, mens det nedre parti av lensen, det vil si det skjørtdannende parti 14 løper skrått oppad og bakover fra bunntauet 15 mot støttetauet 17. I det viste utførelses-eksempel er det vist et vinkelforløp på omtrent 30° i forhold til horisontalplanet, men i praksis kan det benyttes mindre vinkler eller vinkler helt opp mot 80-90°, alt i avhengighet av skjørtpartiets dimensjon i lensens høyderetning, trekkastigheten på lensen samt størrelsen på trekkraften i bunntauet i forhold til størrelsen på trekkraften i topptauet osv.

I det viste utførelseseksempel er det benyttet et forhold mellom høyden på dukmaterialet og høyden på skjørtpartiet på 1:1, men alt etter forholdene i det sjøområde som lensen er beregnet for å skulle brukes i kan man benytte avvikende, det vil si noe større eller noe mindre forhold. Det er imidlertid funnet at det er gunstigst med et forhold på mellom 2/3:1 og 2:1. I visse tilfeller kan man imidlertid også benytte et forhold på omtrent \ :2 . For at man skal oppnå den tilsiktete virkemåte for lensen på fullt tilfredsstillende måte er det av vesentlig betydning at forholdet er mellom h:l og 2:1.

I utførelseseksemplet i fig. 4 er det vist dukmaterialet i et tilnærmet S-formet forløp i tverrsnitt, det vil si dukmaterialet løper i en forholdsvis markert konveks bue over flottørens midtparti, men med en mindre markert konveks bue ved flottørens ender og ved støttestavene 18 (ikke nærmere vist i fig. 4) nedad til festepunktet på støttetauet 17. Det nederste parti av dukmaterialet 13, det vil si det parti som rager nedad under støttetauet 17, løper derimot med en konkav bue eller mer eller mindre avvinklet til samme skråvinkel som skjørtpartiet 14. Det konvekst buete parti av dukmaterialet har i praksis overraskende nok vist seg å være gunstig for oppsamling av olje innenfor lensen, mens det konkave eller avvinklete parti av dukmaterialet er gunstig for å hindre at olje skal unnslippe ved dukmaterialets nedre kant. Som antydet med pilen 23, er det vist en gunstig hvirveleffekt som oppstår like ved dukmaterialets nedre kant og som medvirker til a holde den oppsamlete olje på plass ovenfor dukmaterialets nedre kant.

Det vil også fremgå at dukmaterialet på effektiv måte kan understøttes direkte mot flottørene over et betydelig parti av dukens høydeutstrekning omtrent ved midten av dukmaterialets høyde. I praksis har det vist seg at denne støt-ten av flottørene gjør det overflødig med ytterligere av-støtning av duken. Tidligere har man antatt at det var nød-vendig med notlin eller liknende avstøtning for duken, men med den foreliggende løsning kan man med fordel utelate slik notlin eller liknende avstøtning for duken. Ved å utøve et passende strekk i lensens topptau 15 henholdsvis i støtte-tauet 17 kan man sikre at dukmaterialet inntar den ønskete og viste opprettstående stilling i sjøen, idet hovedbelast-ningen overføres til bunntauet 16 ved å utøve et motsvarende større strekk i bunntauet.

I det foreliggende tilfelle er lensen konstruert slik

at man under sleping av lensen automatisk får det største strekk i bunntauet 16 og et passende mindre strekk i topptauet 15 samt et ytterligere mindre strekk i støttetauet 17. Dette er oppnådd ved å benytte en hanefotforbindelse 24 (fig. 1) mellom en trekkline 25 og de tre parallelle tau

15, 16, 17. Det er imidlertid også mulig å regulere strekket i de to øverste tau 15, 17 med en første trekkline og det nederste tau 16 med en separat trekkline (ikke nærmere vistj .

I praksis benytter man en moderat og forholdsvis nøy-aktig tilpasset: høydeutstrekning på duken mellom topptauet og støttetauet, slik at den støtter seg uten strekkbelastning mot de tilhørende flottører og bare med en minimal posedannelse mellom flottøren og støttetauet. I dukens lengderetning er det imidlertid sørget for at dukmaterialet har vesentlig større lengde enn topptauet og støttetauet, slik at man får en viss tilsiktet rynkedannelse i dukens lengderetning og derved hindrer at det oppstår uønskete strekkbelastninger i dukens lengderetning.

I fig. 5 er det vist en spesiell effekt som oppnås ved lensen ifølge oppfinnelsen, ved forholdsvis store bølgebeve-gelser. Til venstre i fig. 5 er det med strekete linjer vist lensen 10 i normal trekkstilling under bevegelse til høyre på tegningen som vist med pilen 26, mens en bølge 27 er vist med pilen 28 i bevegelse mot venstre på tegningen. I stillingen til venstre i fig. 5 er flottøren 19 plassert et stykke opp fra bølgebunnens bunnparti, og i stillingen som vist med fullt opptrukne linjer til høyre i fig. 5 er det vist flott-tøren like ved bølgetoppens topparti. Som følge av skjørt-partiets 14 skråvinkel i stillingen til venstre i fig. 5 kan man, mens man beholder bunntauet i ett og samme nivÅ i sjøen, kompensere for bølgebevegelsene ved å la flottøren bevege seg vertikalt og sideveis (i retning av pilen 26 ved bevegelse langs en oppadstigende bølge og i motsatt retning ved bevegelse langs en nedadstigende bølge) . Dette er gjort mulig ved å sørge for en betydelig utstrekning på skjørtpartiet 14 i lensens høyderetning. Imidlertid vil det også være mulig å

la bunntauet 16 følge med i bølgebevegelsene ved bevegelse i retning av pilene 29, men denne bevegelse skjer vanligvis noe tregere enn flottørenes bevegelser som følge av det forholdsvis store strekk i bunntauet og den ekstra vektbelastning i dette. Det vil imidlertid fremgå at man ved å endre den vertikale avstand mellom bunntauet og topptauet får en motsvarende endring av den horisontale avstand mellom bunntauet og topptauet dersom forholdene tilsier dette. Det vil også fremgå at det vil oppstå et samvirke mellom de langsgående strekkrefter som utøves i de forskjellige tau 15, 16, 17 og de tversgående strekkrefter som utøves mellom topptauet 15 og bunntauet 16 via stavene 18 og skjørtpartiet 14.

I fig. 6 er det antydet skjematisk et bølgespektrum

som er sammensatt av flere bølger med forskjellig, forholdsvis høy frekvens, idet tiden (i sekunder) er vist i den horisontale akse og bølgehøyden er vist i den vertikale akse. I fig. 7 er det tilsvarende skjematisk antydet et bølgespektrum av en bølge med forholdsvis lav frekvens. I fig. 8 er det vist et bølgespektrum sammensatt av bølger med høy frekvens og bølger med lav frekvens. Ved bevegelse av lensen langs et

slikt sammensatt bølgeforløp som bare viser bevegelsene i ett og samme vertikalplan, er det innlysende at lensen underkastes forskjellige påvirkninger og beveges på forskjellig måte i de enkelte lokale partier av lensen. Som følge av utformingen av lensen og spesielt skjørtpartiet med stor utstrekning i høyde-retningen har man mulighet for å kompensere lokalt for slike sammensatte bølgeforløp ved å tillate at flottørene kan bevege seg horisontalt og vertikalt i forhold til bunntauet. Dette kan utnyttes i hele lensens lengderetning som følge

av den innbyrdes sammenledding av flottørene 19 samt som følge av avstivningen av tauene 15, 17 via flottørene 19 og stavene 18, idet det tillates på i og for seg kjent måte en oppad og nedad gående samt sideveis bevegelse av leddpunktene

mellom flottørene og en motsvarende bevegelse i tauene 15 og 17 i avhengighet av strekket som utøves lengdeveis i tauene 15 og 17 i avhengighet av strekket som utøves lengdeveis i tauene 15, 17 og i tauet 16 samt det medfølgende sideveis rettete strekk mellom bunntauet 16 og støttetauet 17. Man vil kunne sikre en rask bevegelse av lenseveggen oppad og nedad i sjøen i forhold til bunntauet styrt av oppdriften i flottørene henholdsvis av strammingen høydeveis i skjørtpartiet som følge av bunntauets ekstra strekkraft i lengderetningen samt bunntauets ekstra vektbelastning. Denne raske bevegelse av lenseveggen er muliggjort ved at vannmassen forholdsvis uhindret kan unnslippe på undersiden av dukmaterialet. Praktiske prøver har vist at bølger som bryter et stykke foran oljeansamlingen i lensen vil dempes ved oljeansamlingen, men fortsetter å bryte like bak lensen.

Lensen er utstyrt med oppblåsbare flottører, slik at lensen i uvirksom tilstand kan oppta minst mulig volum i sammenklappet tilstand. Det er tatt sikte på å foreta opp-blåsingen av flottørene etter hvert som lensen settes ut i sjøen. I praksis kan man fylle flottørene gruppevis, og når man utsetter den ene gruppe, kan den neste gruppe fylles med luftj Hver gruppe kan for eksempel omfatte tolv flottører som fylles samtidig fra en felles trykk-luftkilde via felles fylleledninger og felles stengeventil som inngår i lensen. Det er særlig gunstig å la hver annen flottør i gruppen være tilkoblet en første fylleledning med separat stengeventil og de øvrige flottører i gruppen være tilkoblet en annen fylleledning med tilsvarende separat stengeventil. Dersom en av flottørene skulle punktere under bruk, vil ikke dette få vesentlige praktiske ulemper, idet bare hver annen flottør innenfor den tilhørende gruppe derved vil settes ut av bruk, mens de øvrige flottører vil kunne virke etter hensikten.

Claims (5)

1. Oljelense, særlig havgående oljelense beregnet for store bølgehøyder og innrettet til å slepes i, eller eventuelt forankres i, et U-formet forløp på sjøoverflaten, omfattende en tett duk (13) som med innbyrdes horisontale mellomrom under-støttes av stavformete støtteorganer (18) i en oppadstående stilling i sjøen og ved hjelp av en rekke flottører (19) holdes flytende med et betydelig fribord over sjøoverflaten og duken oventil er forbundet med et langsgående øvre tau (15) og nedentil, via et vanngjennomstrømmende skjørtparti (14), er forbundet med et langsgående bunntau (16), karakterisert ved at duken, iallfall over en vesentlig del av dens vertikale utstrekning, er understøttet av et gitterverkdannende avstivningsorgan omfattende et øvre og et nedre støttetau (15, 17), hvortil det er stasjonært fastgjort med innbyrdes mellomrom de stavformete støtteorganer (18) med flottørene (19) fastgjort til støtteorganene i mellomrommene mellom disse, fortrinnsvis omtrent ved midten av støtteorganene, at bunntauet (16), som er kortere enn lensens overflate-parti, er belastet med den vesentligste andel av den totale lengdeveis strekkbelastning som utøves i lensen, mens de øvrige tau (15, 17) er belastet med en vesentlig mindre andel av nevnte strekkbelastning, at avstanden mellom dukens (13) nedre kant og bunntauet (16) er minst lik halve og høyst lik det dobbelte av avstanden mellom dukens øvre og nedre kant, fortrinnsvis omtrent like stor som avstanden mellom dukens øvre og nedre kant, idet skjørtpartiet (14), som overfører strekkbelastningen fra bunntauet (16) til det gitterverkdannende avstivningsorgans (15-19) nedre parti, iallfall i U-formens bunnparti, løper stort sett rettlinjet i skrått oppad og bakover rettet retning.

2. Oljelense i samsvar med krav 1, karakterisert ved at skjørtpartiet (14) utgjøres av not og/eller av tau-verk som løper skrått oppad i innbyrdes kryssende retninger.

3. Oljelense i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at lensen (10), iallfall i U-formens midtparti, har stort sett V-formet tverrsnitt, idet V-formens ene ben, hvori det inngår det gitterverkdannende avstivningsorgan (15, 17, 18, 19) og iallfall hoved-andelen av duken (13), er innstillet i rett oppadstående stilling, mens V-formens annet ben, hvori det inngår bunntauet (16) og skjørtpartiet (14) samt eventuelt et nedre parti av duken (13), er innstillet i skrått nedad løpende retning fra V-formens nevnte ene ben.

4. Oljelense i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at duken (13) har tilnærmet S-formet tverrsnitt, idet duktverrsnittets øvre hovedparti løper i en konvekst krummet bue mot lensens indre, mens duktverrsnittets nedre flikparti løper i en konkav bue mot lensens indre.

5. Oljelense i samsvar med et av de foregående krav 1-4, karakterisert ved at duken (13) løper på innersiden av lensen og danner støtte mot flottørene (19) omtrent ved midten av dukens høyde eller omtrent midt mellom topptauet (15) og et nedenfor lig-gende støttetau (17).