NO143283B - Fremgangsmaate til aa indikere om en doerlaas er sperret fra den ene eller den annen side, samt doerlaas for utoevelse av fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til

ved en dørlås å indikere om låsen er sperret fra den ene eller den annen side av døren, idet en bevegelig del av låsen ved manøvrering for låsning fra den ene side av, døren, men ikke fra den annen, påvirker en giver f.eks. en elektrisk bryter til et indikeringsorgan.

Behovet for en slik indikasjon foreligger f.eks. ved hotell-låser, hvor man i resepsjonen ønsker å vite om gjesten befinner seg på sitt rom eller ikke.

Tidligere har der vært foreslått forskjellige anordninger, blant annet slike som arbeider på elektrisk vei, for å indikere om låsen er sperret fra den ene eller den annen side. Disse anord-ningers meldingsgivere har befunnet seg i låskassen og som regel direkte registrert om påvirkning med nøkkel er foregått fra den ene eller den annen side. Anordningene er forholdsvis kompliserte, men arbeider allikevel ikke fullt tilfredsstillende. Det siste gjelder også en utførelse av den innledningsvis angitte art, som er kjent fra norsk utlegningsskrift 129 698, og hvor der blant annet benyttes en mikrobryter som påvirkes av en knappvrider,

og hvorfra ledninger til indikeringsorganet må føres ut fra døren på hengslingssiden.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved

at låsens sleide, når der låses fra den ene side, ved hjelp av et sperreorgan hindres i å innta full låsestilling, mens sperreorganet ved låsning fra den annen side føres til en frigivningsstilling så sleiden ved låsning inntar full låsestilling^

Oppfinnelsen gir en både enkel og pålitelig løsning av det foreliggende problem. Således kan sperreorganet få forholdsvis enkel form og på en naturlig måte innordnes i låskassen blant de øvrige deler i denne. Giveren kan befinne seg i låskassen og påvirkes av sperreorganet ved dettes bevegelse eller befinne seg i sluttstykket og påvirkes av sleiden når denne utfører fullt utslag. Isåfall unn-går man at ledningene fra givere blir skadet som følge av utmatting ved åpning og lukning av døren.

At reilesleiden ved låsning fra den ene side ikke utfører ful-lt utslag, innebærer ingen avgjørende ulempe, da det utslag av reilen som sperreorganet kan bringes til å tillate, er fullt tilstrekkelig. F.eks. kan det fulle utslag av reilen svare til en strekning på 20 mm, mens det begrensede utslag andrar til ca. 16 mm. Forskjellen på 4 mm er fullt tilstrekkelig til å tillate påvirkning av en giver, f.eks. en bryter for et indikeringsorgan, uten at låsens sikkerhet mot oppbrytning kommer i fare.

Ifølge en foretrukken utførelsesform blir sperreorganet ført til frigivningsstilling med bistand av et svingbart organ.

Det svingbare organ påvirkes da f.eks. av en låssylinder til-hørende låsen eller en på sylinderen montert forlengelsesdel, fortrinnsvis ved inngrep i en utfreset del av låssylinderen, resp. forlengelsesdelen, hvorunder det svingbare organ bringes til å utføre en svingebevegelse som via en aksel som går inn i låskassen og bærer det svingbare organ, blir overført til sperreorganet.

Ved at et svingbart organ plasert utenfor låskassen blir be-nyttet til å frembringe den bevegelse som fører sperreorganet til frigivningsstilling, unngås kompliserte inngrep, resp. tilleggs-anordninger, i selve låskassen. Sylinderkjernen for vedkommende låssylinder eller forlengelsesdel kan således selv direkte bidra til å frembringe en svingebevegelse som overføres til sperreorganet i låskassen, slik at det blir frigitt.

I den forbindelse blir det foretrukket at svingebevegelsen overføres til sperreorganet via et medbringerelement som er anbragt på akselen, og som får inngrep med sperreorganet og svinger dette til en frigivningsstilling mot virkningen av en fjær.

Oppfinnelsen går også ut på en dørlås som er innrettet til ved utførelse av den ovennevnte fremgangsmåte å tillate en indikasjon av om låsen er sperret fra den ene eller den annen side. En slik dørlås innbefatter en låskasse med en reilesleide som påvirkes av en medbringer via utvekslingsorganer, f.eks. tannhjulsegmenter, og et på hver side av låskassen anordnet manøvreringsorgan* f.eks.

en låssylinder, eventuelt forsynt med en forlengelsesdel, til å påvirke medbringeren. Låsen karakteriseres i det vesentlige ved et med reilesleiden samvirkende sperreorgan som får inngrep med reilesleiden slik at denne ved låsning fra en side hindres i å

innta full låsestilling, og et med sperreorganet samvirkende frigivningsorgan som ved låsnin<q> fra den annen side frtrer sperreorganet til en frigivningsstilling, hvor fullt utslag av reilesleiden tillates.

Ytterligere foretrukne særtrekk ved fremgangsmåten og

dørlåsen er angitt i underkravene,.

En utførelses form for oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrev^

Fig. 1 er et sideriss av en dørlås forsynt med en anordning ifølge oppfinnelsen og med låskassens nærmestliggende sidevegg delvis brukket bort. Anordningen innbefatter et sperreorgan i virksom stilling. Fig. 2 er et riss tilsvarende øvre del av fig. 1, med sperreorganet svunget til frigivningsstilling. Fig. 3 er et oppriss av den øvre del av en låskasse som vist på fig. 1 og 2, hvor mekanismen kan påvirkes med en låssylinder eller annet manøvreringsorgan fra hver side.

Den viste dørlås 1 omfatter en låskasse 2 forbundet med en frontplate 2a. En reilesleide 3 er på vanlig måte ført gjennom en uttagning i frontplaten. Reilesleiden påvirkes likeledes på vanlig måte av en sylindermanøvrert medbringer 4 med et tannhjulsegment 4a som samvirker med et ytterligere tannhjulsegment 5a samt en med-føringsarm 6.

Reilesleiden 3 har en avsats 3a, og mot denne ligger der an et anslagsparti 8a av et sperreorgan 8 som kan svinges om en aksel 9 mot virkningen av en fjær 10.

På fig. 1 er det anskueliggjort hvorledes sperreorganet 8 forhindrer fullt utslag av reilesleiden ved sperring fra den ene side, f.eks. innsiden, av den dør låsen sitter i. Reilesleiden 3 tillates således bare å utføre et noe kortere slag enn maksimalt.

På fig. 2 er det anskueliggjort hvorledes sperreorganet 8 ved låsning fra den annen side, altså f.eks. utsiden av døren, dvs. ved påvirkning av den lås-sylinder 15 som sitter til venstre på fig. 3, svinger til frigivningsstillingen, hvor det tillater reilesleiden å utføre fullt utslag, f.eks. på 20 mm. Reilesleiden 3 kan da påvirke en bryter 26 som sitter i låsens sluttstykke 25, som antydet strek-punktert på fig. 1 og 2. Alternativt kan sperreorganet 8 ved sin svingebevegelse påvirke en bryter 26' i låskassens øvre del.

Sperreorganet 8 svinger til frigivningsstilling under virkningen av et medbringerelement 11, anbragt på en aksel 12. Akselen 12 strekker seg ut av låskassen og bærer på dettes utside (fig. 3) et svingbart organ i form av en arm 13 som går inn i et utfreset parti 16a av en forlengelsesdel 16 påmontert låssylinderen 15.

Ved påvirkning av sylinderkjernen 15a med nøkkel vil armen

13 ved sitt inngrep med den utfresede del i området for medførings-elementet 16a av forlengelsesdelen 16 utføre en svingebevegelse som via akselen 12 og medbringeren 11 blir overført til sperre-

organet 8 slik at dette vil innta frigivningsstillingen på fig. 2.

På fig. 3 betegner 20 en låssylinder som foruten med en

nøkkel 21 kan påvirkes med en dreieknapp 22. 23 betegner et vrider-skilt. Låsen er forsynt med en indikator 27 som i et indikatorskilt 28 viser når låsen er sperret fra innsiden. Dette arrangement er kjent og utgjør ikke noen del av den foreliggende oppfinnelse.

Reilesleiden kan også på forskjellige andre måter enn den beskrevne forhindres fra å utføre fullt utslag ved låsning fra den ene side av døren. Den beskrevne metode, hvor der benyttes et sving-

bart organ som sitter på utsiden av låskassen og direkte får inngrep med et utfreset parti av låssylinderen, resp. en forlengelsesdel av denne, er imidlertid meget hensiktsmessig i praksis.

I sluttstykket 25 kan der istedenfor en bryter 26 være an-

ordnet en giver av annen type, f.eks. en (ikke vist) som avføler det reduserte reilesleide-utslag og da indikerer at låsen er sperret fra den ene side, f.eks. innsiden av døren. Likeledes kan der være anordnet flere enn én giver i sluttstykket samtidig. Alternativt,

eller i tillegg, kan medbringerelementet 11 istedenfor sperreorganet 8 påvirke, en giver i låskassen.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til ved en dørlås å indikere om låsen er sperret fra den ene eller den annen side av døren, idet en bevegelig del av låsen ved manøvrering for låsning fra den ene side av døren, men ikke fra den annen, påvirker en giver f.eks. en elektrisk bryter til et indikeringsorgan, karakterisert ved at låsens sleide, når der låses fra den ene side, ved hjelp av et sperreorgan hindres i å innta full låsestilling, mens sperreorganet ved låsning fra den annenside føres til en frigivningsstilling så sleiden ved låsning inntar full låsestilling.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert ved at sperreorganet føres til frigivningsstilling med bistand av et svingbart organ.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2,karakterisert ved at det svingbare organ påvirket av en låssylinder for låsen eller en på sylinderen montert forlengelsesdel, fortrinnsvis ved inngrep i et utfreset parti av låssylinderen, resp. forlengelsesdelen, bringes til å utføre en svingebevegelse som via en aksel som går inn i huset og bærer det svingbare organ, blir overført til sperreorganet.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3,karakterisert ved at svingebevegelsen overføres til sperreorganet via et medbringerelement som er anbragt på akselen, og som får inngrep med sperreorganet og svinger det til dets frigivningsstilling mot virkningen av en fjær.

5. Dørlås, innrettet til ved utførelse av en fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-4 å tillate indikasjon av om låsen er sperret fra den ene eller den annen side, innbefattende en låskasse (2) med en reilesleide (3) som påvirkes av en medbringer (4) via utvekslingsorganer, f.eks. tannhjulsegmenter (4a, 5a), et på hver side av låskassen (2) anbragt manøvreringsorgan, f.eks. en låssylinder (15, 20), eventuelt forsynt med en forlengelsesdel (16), til påvirkning av medbringeren (4), og en i låsekassen (2) eller i låsens sluttstykke (25) anbragt giver, f.eks. en elektrisk bryter (26*, 26'), til et indikeringsorgan, karakterisert ved et med reilesleiden (3) samvirkende sperreorgan (8) som får inngrep med reilesleiden slik at denne ved låsning fra en side hindres i å innta full låsestilling, og et med sperreorganet (8) samvirkende frigivningsorgan (11) som ved låsning fra den annen side fører sperreorganet til en frigivningsstilling hvor fullt utslag av reilesleiden tillates.

6. Dørlås som angitt i krav 5,karakterisert ved at frigivningsorganet (11) samvirker med et utenfor låskassen plasert organ (13) som påvirket av en låssylinder (15) eller av en på denne påsatt forlengelsesdel (16), fortrinnsvis ved inngrep i et utfreset parti (16a) av sylinderen, resp. forlengelsesdelen (16), ved dreining av sylinderkjernen (15a) utfører en svingebevegelse som overføres til frigivningsorganet ■ (11), hvorved sperreorganet føres til frigivningsstilling.

7. Dørlås som angitt i krav 6,karakterisert ved at frigivningsorganet (11) sitter på samme aksel (12) som det utenfor låskassen anbragte organ (13).

8. Dørlås som angitt i krav 7,karakterisert ved at frigivningsorganet har form av en medbringer (11) anbragt på akselen (12).

9. Dørlås som angitt i et av kravene 5-8, karakterisert ved at sperreorganet (8) er svingbart lagret i låskassen og bevegelig til frigivningsstilling mot virkningen av en fjær (10).

10. Dørlås som angitt i et av kravene 5-8, karakterisert ved at reilesleiden (3) oppviser en avsats (3a) som sperreorganet (8) får inngrep med.