NO151015B - Fallelaas med dobbelt laasefunksjon - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en lås av den art som omfatter fortrinnsvis to faller som er bevegelige i en låskasse,

og hvorav en vriderfalle er vriderpåvirket og en låsfalle ved hjelp av en fjær er automatisk bevegelig til en sperrestilling og ved hjelp av minst ett nøkkelpåvirket manøvreringsorgan kan føres tilbake til sin frigivelsesstilling.

Der er tidligere kjent låser av denne art hvor den nøkkel-påvirkede låsfalle inntar full låsestilling uten påvirkning av nøkkelen når døren smekkes igjen.

Ved denne type låser finner der således ikke sted noen tvangsstyrt låsing av låsfallen ved hjelp av en nøkkel, noe som i praksis kan medføre at låsfallen ved gjensmekking av døren ikke inntar full låsestilling, f.eks. som følge av at spill eller unøyaktigheter mellom låsfallen og sluttstykket hindrer låsfallens frie bevegelse. Det har til og med inntruffet at en innbruddstyv eller en annen inntrenger når døren er åpen har anbragt en tyggegummi eller lignende i sluttstykket, slik at reilens fulle utslag og dermed sikring i denne stilling hindres. Ved et etterfølgende innbrudds-forsøk har det vært usedvanlig enkelt å dirke opp låsfallen og dermed komme inn i leiligheten.

Fra SE-PS 73 09187-8 er det videre kjent en reilelås hvor

der bare kreves én eneste omdreining av den tilhørende nøkkel for å sikre at låsens reile inntar full låsestilling. En slik lås oppviser således den fordel i forhold til den ovennevnte lås at man etter dreining av nøkkelen en omdreining kan være sikker på at reilen virkelig har inntatt full låsestilling. Imidlertid oppviser denne låsanordning den ulempe at man alltid må anvende nøkkel for

å oppnå tilfredsstillende låsing av døren. Ved slik reilelås må man således anvende nøkkel for å låse døren selv om man bare behøver å forlate leiligheten for en kort stund.

Eksempler på tidligere kjente låsanordriinger som mangler automatisk sperring i den låsestilling som fallen inntar når døren smekkes igjen, eller som oppviser andre av de ovennevnte ulemper, kan finnes i US-PS 1 007 649, 1 309 300, 1 557 347, 2 121 515, DE-PS 369 098 og FR-PS 1 045 572.

Der er tidligere kjent en Yale-lås hvor fallen sperres ved en liten dreining av nøkkelen resp. vrideren og samtidig føres frem ca. 2 mm. Dette er et utslag som er for lite til at fallen kan tjene som sikkerhetsreile. Videre skaffes der ingen sperring av fallen i deri automatisk inntatte stilling. Dette innebærer således at låsen er utilfredsstillende i den forstand at det alltid er nødvendig med en nøkkel- eller vri-derpåvirkning for at selv den minste grad av sikkerhet skal kunne oppnås. Uten en slik nøkkelpåvirkning innebærer det jo overhodet intet problem vecl hjelp av en lommekniv eller lignende å påvirke fallen fra utsiden og på denne måte åpne døren.

I SE patentsøknad 7402679-0 er der beskrevet en lås av en annen art enn i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Låsen forutsetter således anvendelse av en separat reile.

Videre holdes fallen - slik det fremgår av linjene 4-7 i hovedkravet - sperret i den første automatisk inntatte sperrestilling bare når døren er åpen. Når døren er stengt fåes der derimot ingen blokkering av fallen, som tvertimot under påvirkning av en fjær automatisk forskyves til den fullstendige sperrestilling.

Ved stengt dør holdes ikke fallen sperret i den første automatisk inntatte sperrestilling, og den ytterligere forskyv-' ning av fallen oppnås ikke ved vridning av nøkkelen en omdreining, dvs. ved en bevisst handling.

Det kjente låsarrangement oppviser heller ikke noe stopporgan i form av en fjær som holder fallen i en første automatisk inntatt sperrestilling.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å eliminere ulempene ved tidligere kjente låser og skaffe en dobbeltfunk-sjonslås som har en automatisk låsfunksjon for såkalt daglå-sing, dvs. frembyr en normalt helt tilfredsstillende låsing når man kortvarig forlater boligen, men som dessuten gir en vesentlig økt sikkerhet mot innbrudds- resp. oppbrytningsforsøk i forhold til tidligere kjente låser, hvis man forlater boligen for len-

gre tid.

Låsen ifølge den foreliggende oppfinnelse er karakterisert

ved at låsemekanismen har et stopporgan i form av en fjær som er innrettet til ettergivende å holde låsfallen tilbake i den sperrestilling som den inntar automatisk, og i hvilken låsfal-

len er blokkert mot tilbakebevegelse når døren er stengt, idet låsfallen ved dreining av nøkkelen en omdreining under overvinnelse av stopporganets fjærvirkning kan føres videre fra sperrestillingen til en sikkerhetsstilling hvor fullt forreilingsutslag av låsfallen er sikret.

Foruten den automatiske låsfunksjon med sperring i den inntatte låsestilling oppviser således en lås av denne art dessuten en sikker tvangsstyrt låsing hvor man etter dreining ikke kan ta nøkkelen ut av låsen med mindre fullt forreilingsutslag av låsfallen er oppnådd.

Sagt på en annen måte medfører låsen ifølge oppfinnelsen at en lås med en automatisk sperret sylinderfalle ved hjelp av en nøkkel kan låses slik at den om nødvendig danner en tvangsstyrt reilelås .

Herunder foretrekkes det at nøkkeldreiningen medfører bevegelse av et separat sperreorgan til en sperrestilling hvor sperreorganet dels sørger for at låsfallen har inntatt fullt forreilingsutslag, dels holder låsfallen sikret i denne stilling.

Hvis sperreorganet ikke har inntatt sin sperrestilling,

er det på denne måte ikke mulig å ta ut nøkkelen, noe som således innebærer at den som utfører låseoperasjonen, blir klar over at fallemekanismen av en eller annen grunn er hindret i å utføre fullt utslag.

Anordningen er fortrinnsvis slik utformet at et sikringsorgan, f.eks. en sperrehake, som sikrer låsfallen i den automatisk inntatte sperrestilling, ved låsfallens bevegelse til fristilling bringes ut av sperrestilling av et separat organ.

Ved vanlige fallelåser anvendes der ofte en sperrehake som påvirkes av en sperrefalle og normalt holder låsfallen sikret i den automatisk inntatte låsestilling. Hvis imidlertid fallen ikke inntar full låsestilling, vil heller ikke sperrehaken funksjonere på ønsket måte, og ved automatiske låser finnes der ingen mulighet for å kontrollere dette. Ved at sperrehaken eller et lignende organ ved låsen ifølge den foreliggende oppfinnelse bringes ut av funksjon ved låsing til full låsestilling, samtidig som sperrefunksjonen overtas av et organ hvis bevegelse til sperrestilling skjer tvangsstyrt ved påvirkning av nøkkelen, unngås den nevnte alvorlige ulempe ved hittil kjente fallelåser.

Ved en i praksis foretrukket utførelsesform er låsfallen innrettet til ved nøkkeldreining å forskyves tvangsstyrt fra den automatisk inntatte sperrestilling til den stilling som svarer til fullt forreilingsutslag. Den tvangsstyrte forskyvning skjer herunder fortrinnsvis ved hjelp av låsemekanismens utvekslingsorgan.

I denne forbindelse kan den automatiske sperrestilling i praksis f.eks. svare til et utslag på 11-17 mm av låsfallen, fortrinnsvis ca. 14 mm, mens fullstendig forreiling kan tilsvare et utslag på 18-24 mm, fortrinnsvis ca. 21 mm.

En særlig hensiktsmessig utførelsesform av låsen, hvor utvekslingsorganene omfatter et manøvreringsorgan som kan dreies under innvirkning av låssylinderen, og som under en del av sin dreiebevegelse er innrettet til å påvirke et fortrinnsvis i rett linje bevegelig manøvreringselement mellom forskjellige stillinger, samtidig som manøvreringselementet samvirker med ytterligere utvekslingsorganer, er karakterisert ved at manøvreringsorganet er innrettet til å samvirke med minst tre forskjellige partier av manøvreringselementet, nærmere bestemt et parti til forskyvning av låsfallen fra den automatiske sperrestilling til den stilling som tilsvarer fullt forreilingsutslag, et parti til tilbakeføring av låsfallen fra den automatiske sperrestilling til frigivelsesstilling og et parti til tilbakeføring av låsfallen fra den stilling som tilsvarer fullt forreilingsutslag, til den automatiske sperrestilling .

Med en låsmekanisme av denne art blir det med enkle midler mulig å oppnå de angitte dobbelte låsfunksjoner samt bevegelse av låsfallen fra dennes forskjellige låsestillinger til frigivelsesstillingen.

Ved nøkkelpåvirkning av låsfallen fra den automatiske sperrestilling til den låsestilling som tilsvarer fullt utslag, vil man videre kunne kjenne at låsfallen virkelig utfører den tilsiktede

spesielle forreilingsbevegelse .

Ved en låsmekanisme av den angitte art hvor manøvrerings-elementet har tenner og samvirker med et utvekslingselement som kan dreies om en aksel og har tenner, fås der en spesielt enkel låsmekanisme hvis utvekslingselementet oppviser et organ til påvirkning av en sperrehake som samvirker med låsfallen.

Utvekslingselementet kan videre oppvise det ovennevnte sperreorgan, som i denne forbindelse hensiktsmessig har form av en stift som er bevegelig i et utsnitt i låsfallen og i en stilling holder fallen sikret i den forreilingsstilling som tilsvarer fullt utslag.

Det nevnte utvekslingsorgan bør være slik innrettet at låsfallens bevegelse fra den automatisk inntatte sperrestilling til den stilling som tilsvarer fullt forreilingsutslag, skaffes med en eneste omdreining av nøkkelen.

Ved en hovedutførelsesform omfatter tilbakeholdelsesorganet en fjær som er ført rundt en tapp på låsfallen og har større fjærkraft enn fjæren til forskyvning av låsfallen til den automatisk inntatte sperrestilling.

En i forhold til denne utførelse modifisert lås er isteden karakterisert ved at tilbakeholdelsesorganet omfatter en arm som er lagret på en tapp på låsfallen og i den automatiske sperrestilling er hindret i å dreie seg i en retning ved inngrep med en ansats på fallen, hvorved fallen holdes tilbake i den nevnte sperrestilling, og at dreining av nøkkelen medfører svingning av armen mot virkningen av den fjær som har ført armen og låsfallen til den nevnte sperrestilling, hvorved fullt utslag av fallen bevirkes.

Den sistnevnte modifikasjon oppviser den ytterligere fordel at når låsfallen ved dreining av nøkkelen føres til frigivelsesstilling, vil et spesielt organ på utvekslingselementet via ytterligere organer påvirke vriderfallen slik at også denne samtidig føres til sin frigivelsessstilling.

To utførelsesformer av oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet nedenfor under henvisning til tegningen. Fig. 1 er et oppriss, delvis i snitt, av en med to faller forsynt lås ifølge oppfinnelsen, idet den øvre falle holdes sperret i den automatisk inntatte låsestilling av en sperrefalle. Fig. 2 er et riss svarende til øvre del av fig. 1, hvor døren forutsettes å være åpen slik at sperrefallen befinner seg i sin

frigivelsesstilling.

Fig. 3 er et riss i likhet med fig. 2 av den øvre fallemekanisme med døren i stengt stilling og låsfallen forskjøvet ved hjelp av nøkkelen til den forreilingsstilling som tilsvarer fullt falleutslag. Fig. 4 er et riss i likhet med fig. 2 av en modifisert utførelsesform hvor også den nedre fallemekanisme er synlig. For tydelighets skyld er døren på samme måte som på fig. 1 tenkt å befinne seg i åpen stilling, dvs. at låsmekanismens sperrefalle ikke er påvirket. Fig. 5 er et riss i likhet med fig. 4 av den øvre og nedre fallemekanisme med døren i stengt stilling og den øvre falle forskjøvet ved påvirkning av nøkkelen til den forreilingsstilling som tilsvarer fullt falleutslag. Fig. 6 viser den øvre og den nedre fallemekanisme etter samtidig forskyvning til frigivelsesstilling under påvirkning av nøkkelen. Døren forutsettes også her å være åpen, dvs. at sperrefallen ikke er påvirket.

Deler som svarer til hverandre på de forskjellige figurer,

er gitt samme henvisningsbetegnelser på henholdsvis fig. 1-3 og 4-6. For de deler hvor der forekommer visse ulikheter, er imidlertid henvisningsbetegnelsen i utførelsesformen på fig. 4-6 forsynt med en apostrof.

En på fig. 1-3 vist fallelås med dobbelt sperrefunksjon er forsynt med en låskasse 1 som rommer en konvensjonell falle 2 som har en skråflate 2a, og som på vanlig måte er påvirket av en vrider (ikke vist).

Over vriderfallen 2 er der ytterligere en falle 3 som har

en skråflate 3a og er påvirket av en forreilingsmekanisme som vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Mellom de to faller 2, 3 finnes der en sperrefalle 4 med mer eller mindre konvensjonell funksjon. Over den øvre falle 3 foreligger der en holdesperre 5 som har et gjennom låsstolpen 6 utragende, fingerpåvirket sperreorgan 5a og et nedadrettet sperreorgan 5b som på vanlig måte samvirker med en uttagning 3b i låsfallen 3 når denne skal holdes sikret i sin frigivelsesstilling.

Sperrefallen 4 samvirker med en fjær 10 som står i inngrep med en sperrehake 11. Hvis sperrefallen 4 trykkes inn, svinges sperrehaken 11 til sperrestilling og holder låsfallen låst mot en støtteplate 25. Dette finner sted når låsfallen 3 befinner seg i den stilling som er vist på fig. 1, dvs. den forreilingsstilling som automatisk inntas når døren smekkes igjen. Låsfallen 3 påvirkes til denne stilling av en drivfjær 21 som dessuten motvirker låsfallens bevegelse til frigivelsesstillingen.

I en del av låskassens endevegg som er betegnet med 14, er

der dreibart opplagret en fallefører 15 som på vanlig måte er påvirket av låssylinderen i en sylinderlås. Falleføreren har et hjerteformet mahøvreringsorgan 15a som ved dreining med eller mot urviseren medfører en rettlinjet forskyvning av et manøvreringselement 16 i den ene resp. den annen retning. Manøvreringselementet 16 er bevegelig i rett linje, og bevegelsen styres av et spor 14a i delen 14. Oversiden av manøvreringselementet 16 er hovedsakelig U-formet, hvorved det blir mulig for manøvreringsorganet 15a å samvirke med tre forskjellige partier 16a, 16b og 16c på manøvreringselementet.

Når manøvreringsorganet 15a dreies med urviseren fra den stilling som er vist på fig. 2, vil det komme til anlegg mot over-flaten 16b på manøvreringselementet 16, hvorved manøvreringselementet vil bevege seg til venstre til en endestilling (ikke vist) hvor låsfallen 3 er trukket inn fra den stilling som er vist på fig. 2,

til frigivelsesstillingen.

Om falleføreren 15 og dermed manøvreringsorganet 15a isteden dreies mot urviseren fra den stilling som er vist på fig. 2, vil manøvreringsorganet komme til anlegg mot partiet 16a på manøvrerings-elementet, hvorved manøvreringselementet forskyves mot høyre til den på fig. 3 viste stilling. Låsfallen 3 inntar herunder den sperrestilling som er vist på fig. 3, og som svarer til fullt forreilingsutslag.

Hvis manøvreringsorganet endelig dreies med urviseren fra

den på fig. 3 viste stilling, vil det komme til anlegg mot partiet 16c på manøvreringselementet 16, hvorved låsfallen 3 trekkes inn fra den stilling som er vist på fig. 3, til stillingen på fig. 1, hvorfra den ved fortsatt bevegelse av manøvreringselementet 16 kan trekkes inn til sin frigivelsesstilling.

Et utvekslingselement 17 har en tapp 17b som ved låsfallens bevegelse fra den stilling som er vist på fig. 1, til frigivelsesstillingen kommer i inngrep med sperrehaken 11 og fører denne ut av dens sperrestilling. Ved låsfallens bevegelse fra stillingen på fig. 1 til stillingen på fig. 3 overtas sperrefunksjonen av en stift 18 som er anbragt på utvekslingselementet 17, og som er bevegelig i en uttagning 3d i fallestammen 3 og ved låsfallens bevegelse til fullt utslag inntar den pe fig. 3 viste stilling. I denne stilling blir låsfallen således sikret av sperrestiften 18.

Hvis låsfallen 3 av en eller annen grunn, f .eks. fordi en uvedkommende gjenstand er anbragt i sluttstykket, ikke kan innta den på fig. 3 viste forreilingsstilling, vil den som ved hjelp av en nøkkel vrir falleføreren 15, med det samme legge merke til dette, da nøkkelomdreiningen ikke kan fullføres, idet sperrestiften 18

ikke kan anta den på fig. 3 viste stilling.

Sperrestiften 18 vil således dels sikre at låsfallen har oppnådd fullt forreilingsutslag, dels holde låsfallen sikret i denne stilling.

Låsfallens utslag i den stilling som er vist på fig. 1 og 2, er ca. 14 mm, mens det fulle utslag som er vist på fig. 3, er ca. 21 mm.

I den utførelsesform som er beskrevet ovenfor i tilknytning til fig. 1-3, holdes låsfallen tilbake i den automatisk inntatte sperrestilling ved hjelp av et særskilt organ som i denne utførelses-form består av en fjær 20 som er ført rundt en tapp 12 på låsfallen, og hvis ene ende står i inngrep med låsekassens fremre endevegg i området for låsstolpen 6. Fjæren 20 har større fjærkraft enn fjæren 21 som skaffer forskyvningen av låsfallen til den automatisk inntatte sperrestilling. Når låsfallen forskyves til den på fig. 3 viste fulle forreilingsstilling ved hjelp av en omdreining av nøkkelen, overvinnes således kraften fra fjæren 20.

I forbindelse med låsfallens forskyvning finner der sted en viss svingning av fjæren 20, slik at dennes øvre ende inntar den stilling som er vist på fig. 3.

I den modifiserte utførelsesform som er vist på fig. 4-6, finner forskyvningen av låsfallen 3' til den automatiske sperrestilling også sted under innvirkning av en fjær som her er betegnet med 21'. Fjæren 21' har en helt annen stilling enn fjæren 21 og er isteden ført rundt en tapp 27 som er ført gjennom en uttagning i låsens holdesperre 5.

I utførelsesformen på fig. 4-6 har tilbakeholdelsesorganet ikke form av en fjær, men består av en arm 20' som er opplagret på en tapp 12'. på låsfallen 3'. Armen 20' holder således låsfallen løsbart tilbake i den automatisk inntatte sperrestilling, og til dette formål samvirker armen 20' med fjæren 21'. Ytterligere utskyvning av låsfallen hindres ved at armen 20' kommer til anlegg mot låskassens fremre endevegg, dvs. mot innersiden av låsstolpen 6. I denne stilling ligger tilbakeholdelsesorganet 20' an mot en ansats 3'f på låsfallen.

Ved nøkkelpåvirkning for å skaffe full forreiling vil tappen 18' på utvekslingselementet 17' på lignende måte som beskrevet ovenfor i tilslutning til fig. 1-3 bevege seg inn i uttagningen 3'd (se fig. 5) i låsfallen 3' og forskyve denne til den nevnte stilling hvor forreiling er oppnådd. Armen 20' dreier seg samtidig med urviseren omkring tappen 12'. Under denne bevegelse overvinnes fjærkraften fra fjæren 21'.

Hvis låsfallen ved stengt dør beveger seg inn i et slutt-stykke (ikke vist på fig. 4), vil sperrefallen 4' bli forskjøvet inn i låshuset og derved frigjøre sperrehaken 11' som ved påvirkning fra fjæren 10'b svinger opp i sperrestilling hvor dets sperreorgan 11'a står i inngrep med uttagningen 3'g på undersiden av låsfallen 3'. I denne stilling holdes således låsfallen sperret mot forskyvning innover f.eks. ved hjelp av et verktøy som føres inn gjennom dørsprekken.

Når låsfallen 3' ved nøkkelpåvirkning føres til den på fig. 6 viste frigivelsesstilling, vil et fremspring 17'e på utvekslingselementet 17' først komme i inngrep med sperrehaken 11' og føre denne ut av sperrestilling, hvoretter tappen 18' på utvekslingselementet 17' ved fortsatt bevegelse ved påvirkning av en medbringer-arm 22 sørger for at den nedre vriderpåvirkede falle 2 trekkes inn til den på fig. 6 viste frigivelsesstilling. Ved vridning av nøkkelen vil således begge fallene 3' og 2 bringes til samtidig å innta frigivelsesstilling.

Ved ytterligere en alternativ utførelsesform (ikke vist) inntar låsfallen 3 automatisk fullt forreilingsutslag, f.eks. ca. 20-22 mm. I denne forbindelse kan der foreligge en mekanisme av lignende

eller annerledes utformning enn manøvreringselementet 16 og utvekslingselementet 17 for ved dreining av nøkkelen å føre et sperreorgan som svarer til organet 18, til en sperrestilling som sikrer at låsfallen virkelig har oppnådd fullt utslag og holder låsfallen sperret i denne stilling inntil låsen påny åpnes av en nøkkel.

Låsmekanismen kan fra den annen side påvirkes av ytterligere en låssylinder eller en knappvrider eller lignende.

Prinsippet ifølge oppfinnelsen kan også anvendes ved en tilholderlås, hvor en nøkkelaksel direkte eller via et utvekslingsorgan påvirker låsfallen.

Claims (12)

1. Lås omfattende fortrinnsvis to faller (2, 3) som er bevegelige i en låskasse (1), og hvorav en vriderfalle (2) er vriderpåvirket og en låsfalle (3) ved hjelp av en fjær (21) er automatisk bevegelig til en sperrestilling og ved hjelp av minst ett nøkkelpåvirket manøvreringsorgan (15) kan føres tilbake til sin frigivelsesstilling, karakterisert ved at låsemekanismen har et stopporgan i form av en fjær (20) som er innrettet til ettergivende å holde låsfallen (3) tilbake i den sperrestilling som den inntar automatisk, og i hvilken låsfallen er blokkert mot tilbakebevegelse når døren er stengt, idet låsfallen ved dreining av nøkkelen en omdreining under overvinnelse av stopporganets fjærvirkning kan føres videre fra sperrestillingen til en sikkerhetsstilling hvor fullt forreilingsutslag av låsfallen er sikret.

2. Lås som angitt i krav 1, karakterisert ved at nøkkeldreiningen medfører en bevegelse av et separat sperreorgan (18) til en sperrestilling hvor sperreorganet dels sørger for at låsfallen (3) har inntatt fullt forreilingsutslag, dels holder låsfallen sikkert i denne stilling.

3. Lås som angitt i krav 2, karakterisert ved at et sikringsorgan, f.eks. en sperrehake (11), som sikrer låsfallen i den automatisk inntatte sperrestilling, ved låsfallens bevegelse til fristilling bringes ut av sperrestilling av et organ (17).

4. Lås som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at låsfallen (3) er innrettet til ved nøkkeldreining å forskyves tvangsstyrt fra den automatisk inntatte sperrestilling til den stilling som svarer til fullt forreilingsutslag .

5. Lås som angitt i krav 4, karakterisert ved at den tvangsstyrte forskyvning finner sted ved hjelp av låsemekanismens utvekslingsorganer (16, 17).

6. Lås som angitt i krav 5, hvor utvekslingsorganene omfatter et manøvreringsorgan (15a) som kan dreies under innvirkning av låssylinderen, og som under en del av sin dreiebevegelse er innrettet til å påvirke et fortrinnsvis i rett linje bevegelig manøvreringselement (16) mellom forskjellige stillinger, samtidig som manøvreringselementet samvirker med ytterligere utvekslingsorganer (17), karakterisert ved at manøvreringsorganet (15a) er innrettet til å samvirke med minst tre forskjellige partier (16a, 16b, 16c) av manøvreringselementet (16), nærmere bestemt et parti (16a) til forskyvning av låsfallen fra den automatiske sperrestilling til den stilling som tilsvarer fullt forreilingsutslag, et parti (16b) til tilbakeføring av låsfallen fra den automatiske sperrestilling til frigivelsesstilling og et parti (16c) til tilbakeføring av låsfallen fra den stilling som tilsvarer fullt forreilingsutslag, til den automatiske sperrestilling.

7. Lås som angitt i krav 6, hvor manøvreringselementet har tenner (16d) og samvirker med et utvekslingselement (17) som kan dreies om en aksel (17a) og har tenner (17d), karakterisert ved at utvekslingselementet bærer et organ (17) til påvirkning av en sperrehake (11) som samvirker med låsfallen.

8. Lås som angitt i krav 7, karakterisert ved at utvekslingselementet har et organ (18) som er bevegelig i et utsnitt (3d) i låsfallen (3) og i en stilling holder fallen sikret i den forreilingsstilling som tilsvarer fullt utslag.

9. Lås som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at låsemekanismen er innrettettil ved en enkel omdreining av nøkkelen å sikre fullt forreilingsutslag av låsfallen (3).

10. Lås som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den automatiske sperrestilling mot-svarer et utslag på 11-17 mm, fortrinnsvis ca. 14 mm, av fallen.

11. Lås som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at låsfallens sikkerhetsstilling mot-svarer et utslag på 18-24 mm, fortrinnsvis ca. 21 mm.

12. Lås som angitti et av kravene 1-11, karakterisert ved at tilbakeholdelses!jæren (20) er ført rundt en tapp (12) på låsfallen og har større fjaerkraft enn fjæren (21) til forskyvning av låsfallen til den automatisk inntatte sperrestilling.