NO142963B

NO142963B - Pulverformig, alkalisk grovvaskemiddelblanding

Info

Publication number: NO142963B
Application number: NO277/72A
Authority: NO
Inventors: James Francis Davies; Charles Rowland Gauterin; Philip Alan Gilbert
Original assignee: Unilever Nv
Priority date: 1971-02-05
Filing date: 1972-02-03
Publication date: 1980-08-11
Also published as: FR2124448A1; CH567570A5; AT327358B; ZA72683B; IT951118B; CA959371A; DE2204865A1; BE779007A; GB1374983A; DE2204865C3; ES399472A1; DE2204865B2; NL169611B; SE413325B; NO142963C; NL169611C; NL7201452A; ATA80872A; FR2124448B1

Description

Oppfinnelsen vedrører en pulverformig, alkalisk grov-vaskemiddelblanding som omfatter et vaskeaktivt/overflateaktivt byggersystem, og eventuelt vanlig benyttede vaskemiddelbestanddeler.

Vaskemiddelblandinger omfatter vanligvis syntetiske vaskeaktive forbindelser sammen med vaskeevnebyggere. Konvensjonelle vaskeevnebyggere er vanligvis uorganiske materialer, spesielt kondenserte fosfater, f.eks. natriumtripolyfosfat. Det har imidlertid vært antydet at anvendelsen av fosfat-vaskeevnebyggere kan bidra til eutrofieringsproblemene. Alternative organiske vaskeevnebyggere som har vært foreslått, f.eks. natriumnitriltriacetat (NTA) og syntetiske polyelektrolytt-materialer, er gjerne mer kostbare eller mindre effektive enn fosfat-vaskeevne-byggerne, eller de er på annen måte utilfredsstillende av en eller annen grunn. Eksempelvis inneholder NTA nitrogen som også kunne være en bidragytende faktor ved eutrofieringen, og de syntetiske polyelektrolytt-byggere som er foreslått, har tendens til å være hygroskopiske og stort sett ikke-biologisk nedbrytbare.

I henhold til oppfinnelsen er det funnet at vannløselige salter av laurinsyre kan anvendes som vaskeevnebyggere i kombinasjon med visse andre vaskemiddelbestanddeler.

Vaskemiddelblandingen i henhold til oppfinnelsen inneholder 30-100 vekt% av et byggersystem som består av 21-82 vekt%

vannløselig natriumlaurat, 12-58 vekt% av minst én mono-anionisk vaskeaktiv forbindelse, samt 6-21 vekt% alkalisk natriumsilikat, idet de angitte mengdeforhold er regnet på byggersysternet.

Det er tidligere blitt foreslått å anvende blandinger

av syntetiske vaskeaktive forbindelser og såper i vaskemiddelblandinger, spesielt i såpestykker. Således er f.eks. små mengder av syntetiske vaskeaktive forbindelser blitt tilsatt til talgsåpe-produkter, spesielt såpestykker, for dispergering av den kalksåpe som danner seg ved anvendelse av disse i hardt vann. Imidlertid har slike blandinger hittil ikke vært kommersielt tilfredsstillende, og det har ikke vært ansett mulig å oppnå akseptable vaske-egenskaper med blandinger av syntetiske vaskeaktive forbindelser

og såper i fravær av konvensjonelle vaskeevnebyggere. Men produktene i henhold til oppfinnelsen har overraskende gode vaskeevne-verdier som er generelt sammenlignbare med verdiene for kommersielt tilgjengelige vaskemiddelblandinger med natriumtripolyfosfat som vaskeevnebygger. Videre unngår man ved anvendelse av egnede salter av laurinsyre sammen med de anioniske vaskeaktive forbindelser problemer forbundet med lav løselighet, kalksåpedannelse og dårli-g skummeevne som finnes hos såper med lengre kjeder, f .eks. talgsåper, som av og til anvendes for tøyvasking.

Det er tidligere blitt foreslått å blande såper og anioniske vaskeforbindelser og at såpene kan inneholde andeler av natriumlaurat. Imidlertid er det ikke tilveiebragt pulverformi-ge, alkaliske vaskemiddelblandinger som .er egnet for tøyvaskefor-mål som inneholder de andeler som er angitt i foreliggende søk-nad' . Spesifikt beskriver US-patent nr. 2 390 295 såpeblandinger som er egnet for anvendelse i hardt vann eller sjøvann, som inneholder en anionisk vaskeforbindelse sammen med såpen, men det finnes intet forslag om at såpen må inneholde en stor mengde av natriumlaurat, og ingen av eksemplene inneholder mer enn et meget lavt nivå av denne kortkjedede såpe. US-patent nr. 3 247 121 ved-rører såpestykker for personlig hygiene, som inneholder en anionisk forbindelse for forbedring av de smørende egenskaper og for nedset-telse av kalksåpedannelse, men slike produkter må være praktisk talt nøytrale for kontakt med huden og er utilfredsstillende for grov-vaskemidler for tøy. Eksemplene i det nevnte patent lider alle av denne mangel.

I produktene i henhold til oppfinnelsen virker saltene

av laurinsyre som effektive vaskeevnebyggere ved dannelse av uløse-. lige salter med kalsiumionene, og i mindre utstrekning med magne-siumionene, som er til stede i hardt vann. Valget av salter av laurinsyre som vaskeevnebyggere er spesielt fordelaktig ved det at man unngår eventuelt bidrag til eutrofieringsproblemet hva an-går tilsetning av fosfor eller nitrogen, mens materialene er biologisk sikre og nedbrytbare. Selv om saltene av laurinsyre ikke i seg selv er gode vaskeaktive forbindelser, gir deres anvendelse som byggere utmerkede fordeler med hensyn til vaskeevnen til blandingene, noe som skal beskrives mer detaljert i det følgende.

De syntetiske vaskeaktive forbindelser som kan anvendes i blandingene i henhold til oppfinnelsen, er anioniske vaskeaktive forbindelser, og overveiende anioniske blandinger av slike, som har kalsiumsalter med større løselighet enn kalsiumlaurat. Sagt med andre ord, må de anioniske vaskeaktive forbindelser ikke danne uløselige kalsiumsalter i vandig løsning i nærvær av en kalsiumionekonsentra-sjon på mindre enn ca. 10 ^ mol/liter som er det tilnærmede nivå til hvilket kalsiumionekonsentrasjonen nedsettes i nærvær av et overskudd av laurinsyre eller et alkalimetallsalt av denne. Mono-anioniske vaskeaktive forbindelser av hvilke kalsiumsaitene har løselighets-produkter på ikke mindre enn ca. 10 -12, er velegnet i denne henseende.

Det skal forståes at hvis en anionisk vaskeaktiv forbindelse

med uegnede kalsiumsaltløselighetskarakteristika skulle brukes, ville saltet bli utfeldt fremfor kalsiumlaurat, og fjerne den vaskeaktive forbindelse fra løsningen. Da laurat-vaskeevnebyggeren ikke er noen effektiv vaskeaktiv forbindelse, ville de resulterende blandinger ha dårlig vaskeevne, selv i nærvær av høye konsentrasjoner av vaskeevnebyggeren, med mindre det ble brukt meget store mengder av anionisk vaskemiddel. Når det gjelder blandede anioniske vaskeaktive forbindelser hvor noen komponenter har utilstrekkelig løselige kalsiumsalter, er det nødvendig at det er komponentmengder til stede som danner mer løselige kalsiumsalter i den hensikt å oppnå den ønskede vaskeytelse.

Egnede anioniske vaskeaktive forbindelser er lett tilgjengelige og relativt billige og er vanligvis vannløselige alkalimetallsalter av organiske sulfater og sulfonater med alkylradikaler som inneholder fra ca. 8 til ca. 22 karbonatomer, idet betegnelsen alkyl her skal inkludere alkyIdelen av høyere acylradikaler. Kjedeleng-dene til de vaskeaktive forbindelser for anvendelse i produktene i henhold til oppfinnelsen utvelges i den hensikt å gi de forlangte løselighetskarakteristika.

Eksempler på syntetiske anioniske vaskeaktive forbindelser er natrium- og kalium-alkylsulfater, spesielt slike som fåes ved sulfa-tering av høyere alkoholer som er fremstilt syntetisk, f.eks. ved OXO- eller Ziegler-prosessen, eller ved reduksjon av glyceridene av talg- eller kokosnøttolje; natrium- og kalium-alkylbenzensulfonater, spesielt natrium-lineær-sekundær alkyl (c,.-C,_)benzensulfonater;

10 15

natrium-alkylglyceryletersulfater, spesielt slike etere av de høyere alkoholer som stammer fra talg- eller kokosnøttolje og syntetiske alkoholer som stammer fra petroleum; natrium-kokosnøttoljefettsyre-^

monoglyceridsulfater og -sulfonater; natrium- og kaliumsalter av svovelsyreestere av høyere (Cg-C^g)-fettalkoholalkylenoksyd-, spesielt etylenoksyd-reaksjonsprodukter; reaksjonsproduktene av rett-syrer, f.eks. kokosnøttfettsyrer, forestret med isetionsyre og nøy-tralisert med natriumhydroksyd; alkalimetallalkansulfonater, f.eks. slike som stammer fra omsetning av a-olefiner med natriumbisulfitt og slike som stammer fra omsdning av paraffiner med SC^ og og deretter ..hydrolyse med en base for fremstilling av et randomisert sulfonat; og olefinsulfonater, idet denne betegnelse anvendes for å betegne materialet som fremstilles ved omsetning av olefiner, spesielt a-olefiner, med SO^ og deretter nøytralisasjon og hydrolyse av reaksjonsproduktet. De foretrukne anioniske vaskeaktive forbindelser er alkalimetall-alkylbenzensulfonatene, spesielt natrium-lineær-sekundær alkyl (ciq-C15)-benzensulfonatene, som er spesielt effektive i kombinasjon med lauratsalt-vaskeevnebyggeren i henhold til oppfinnelsen.

Blandinger av vaskeaktive forbindelser, f.eks. blandede anioniske eller blandinger av anioniske og ikke-ioniske forbindelser,

kan brukes i vaskemiddelblandingene, spesielt for å gi regulerte lavtskummende egenskaper. Dette er spesielt nyttig for produkter som skal brukes i automatiske vaskemaskiner som er intolerante over-for skum.

Eksempler på ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser som kan anvendes i slike blandinger med anioniske forbindelser, omfatter reaksjonsproduktene av alkylenoksyder, vanligvis etylenoksyd, med alkyl-(C,-C, O-fenoler, generelt 5-25 EO, dvs. 5-25 enheter etylenoksyd pr. molekyl; kondensasjonsproduktene av alifatiske (Cg-C^g)-alkoholer med etylenoksyd, generelt 6-30 EO, og produkter fremstilt ved kon-sensering av etylenoksyd med reaksjonsproduktene av propylenoksyd og etylendiamin. Andre ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser omfatter langkjedede tertiære aminoksyder, langkjedede tertiære fosfin-oksyder og dialkylsulfoksyder.

Visse mengder av amfotære eller zwitterioniske vaskeaktive forbindelser kan også anvendes i produktene i henhold til ogfinnelsen, men dette er normalt ikke ønskelig på grunn av deres relativt høye pris. Hvis man skulle bruke noen amfotære eller zwitterioniske vaskeaktive forbindelser, ville det vanligvis være i små mengder i blandinger som er basert på anioniske eller blandede anioniske og ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser. Spesifikke eksempler på amfotære og zwitterioniske vaskeaktive forbindelser er hydroksyalkyl-N-metyl-rauriner og N-alkyldimetylsulfobetainer.

Ytterligere eksempler på anioniske, ikke-ioniske, amfotære og zwitterioniske vaskeaktive forbindelser&an finnes i litteraturen, f.eks. i boken "Surface Active Agents and Detergents", bind I og II av Schwartz, Perry og Berch.

Mengden av den eller de syntetiske vaskeaktive forbindelser som anvendes, er i området fra ca. 10 til 50%, men er vanligvis ikke mer enn ca. 40%, og^ortrinnsvis ca. 15 til 30%, i vekt av vaskemiddelblandingene, avhengig av de ønskede egenskaper. De vaskeaktive forbindelser kan i sin helhet være anioniske eller av blandede anioniske og andre vaskeaktive forbindelser, men i sistnevnte tilfelle er den eller de anioniske forbindelser fremherskende i blandingen, dvs. at de anioniske forbindelser bør utgjøre minst halvparten av eventuelle slike blandinger.

Det vannløselige salt av laurinsyre er fortrinnsvis et alkalimetallsalt, f.eks. natrium- eller kaliumsaltet, men ammonium- og substituerte ammonium-, f.eks. alkyl- eller alkylolammoniumsalter, eller blandinger av noen av disse salter, kan også brukes. Normalt brukes saltet som sådant i blandingene, men det vil forståes at det ville være mulig i noen tilfelle å ha minst en del av vaskeevnebyggeren til stede som laurinsyre selv og å nøytralisere syren fullstendig når blandingen brukes, ved også å inkludere i blandingene et alkalisk salt, f.eks. natriumkarbonat.

Det vannløselige salt av laurinsyre kan være det eneste salt

av en alifatisk karboksylsyre som er til stede i vaskemiddelblandingen, eller det kan være én komponent i en blanding av salter av alifatiske karboksylsyrer, f.eks. kokosnøttfettsyrer eller herdede kokosnøttfettsyrer, som normalt omfatter ca. 50 vekt% laurinsyre, eller fettsyrer fra andre nøtteoljer, f.eks. palmekjerneolje, som også inneholder store andeler av laurinsyre. Laurinsyren kan også stamme fra syntetiske kilder om ønskes, i hvilket tilfelle den vanligvis vil være blandet med andre syntetiske fettsyrer med kortere og/ eller lengre kjedelengde, som kan være lineære eller forgrenede fettsyrer. Mens førstnevnte kan bidra til vaskeevne, synes fettsyrer med forgrenet kjede som inneholder mindre enn ca. 16 karbonatomer ikke å gjøre dette, sannsynligvis på grunn av den større løselighet av deres kalsiumsalter.

Det er ønskelig å unngå nærvær av betydelige mengder av vannløse-lige salter av fettsyrer som har en karbonkjedelengde på mindre enn

10 eller mer enn 16 karbonatomer, i blandingene. I førstnevnte

tilfelle er kalsium og magnesiumsaltene til fettsyrene vannløselige, slik at anvendelsen av materialene ikke bidrar til vaskeevnen til blandingene, mens i sistnevnte tilfelle kalsium- og magnesiumsaltene er uløselige, slik at det forekommer noe bidrag til vaskeevnen, men den økede ekvivalentvekt av de høyere fettsyrer betyr at de er relativt ineffektive og at deres salter er mindre vannløselige, hvilket gir langsom oppløsning av vaskemiddelblandingene i vann, mens kalsium- og magnesiumsaltene har tendens til å danne flokkulente flyt-ende kalksåpeskum. Kokosnøtt- og herdet kokosnøttfettsyrer har generelt ikke mer enn ca. 20 vekt% av fettsyrer som inneholder enten mindre enn 10 eller mer enn 16 karbonatomer, hvilket er helt aksep-tabelt, selv om det foretrekkes å ha så høy prosentdel som mulig av laurinsyre og i mindre utstrekning myristinsyre in de anvendte fettsyrer .

Mengden av det eller de vannløselige salter av laurinsyre lig-

ger normalt i området fra ca. 15 til ca. 80%, fortrinnsvis minst ca. 30%, i vekt av blandingen, avhengig av produktets ønskede egenskaper. Når laurinsyresaltet er én bestanddel av en blanding av såper, f.eks.

i en kokosnøttsåpe, foretrekkes det å ha mer enn 50% og opp til ca.

70% av de blandede fettsyrer til stede, slik at det blir minst 25%

av laurinsyresaltet i hele blandingen. En viktig fordel ved å bruke de mer effektive salter aylaurinsyre istedenfor andre alifatiske karboksylsyrer, er å gi tilstrekkelig plass i vaskemiddelblandingene for andre ønskede ingredienser. De nødvendige mengder av den syntetiske vaskeaktive forbindelse og av de vannløselige salter av laurinsyre for tilfredsstillende vaskeevne er imidlertid avhengig av bruks-betingelsene, spesielt konsentrasjonen av vaskemiddelblandingen i vaskeløsningen og hardheten av deVtilgjengelige vann. Spesielt, når blandingene anvendes i lave konsentrasjoner, f.eks. i området fra ca. 0,05 til ca. 0,20 vekt/volum%, hvilket ofte er tilfellet i automa-■ tiske husholdningsvaskemaskiner, som er vanlig brukt i Nord-Amerika,

er det å foretrekke å ha høyere mengder av de vannløselige salter av laurinsyre til stede, f.eks. minst ca. 35% og fortrinnsvis ca. 40

til 60%, i vekt, i blandingene.

Det er en betydelig fordel ved oppfinnelsen at anvendelsen som vaskeevnebyggere av salter av laurinsyre istedenfor salter av høyere alifatiske karboksylsyrer gir adekvat vaskeevne under lave bruks-konsentrasjoner i hardt vann, mens hvis man f.eks. skulle anvende salter av olein- elJar stearinsyrer som vaskeevnebyggere, kunne adekvat vaskeevne ikke oppnåes selv hvis de ble brukt i en konsentrasjon4v 80% i blandingene, hvilket ikke ville gi plass til det ytterligere nærvær av de andre ingredienser som vanligvis brukes i tøyvaske-midler.

Selv om det er mulig å anvende ett eller flere vannløselige salter av laurinsyre, enten alene eller - hvilket er mindre å foretrekke - i blanding med salter av andre alifatiske karboksylsyrer, som eneste vaskeevnebygger i en vaskemiddelblanding, er det mulig at det er til stede mengder av andre vaskeevnebyggere. Eksempler på slike materialer omfatter natriumnitriltriacetat, natriumcitrat, natriumkarboksymetyloksysuksinat, natriumalkenylsuksinater, natriumtripolyfosfat, natrium- og kaliumpyrofosfat, natriumortofosfat, natriumkarbonat og polyelektrolytt-byggere, f.eks. natriumpolyakrylat, natriumpolymaleat og natrium-kopolyetylenmaleat. Ytterligere typer på vaskeevnebyggere som kunne anvendes, kan finnes i litteraturen, f. eks., i boken "Surface Active Agents and Detergents", bind I og II av Schwartz, Perry og Berch.

Det er fordelaktig å anvende små mengder av alkaliske silikater i produktene i henhold til oppfinnelsen, som hjelper til med pH-reguleringen og gir smussbærende effekt og som kan forbedre vaskeevnen til produktene, spesielt i vann som inneholder betydelige mengder av magnesiumsalter. Mengden av alkalisk silikat er vanligvis minst ca. 6 vekt%, f.eks. opp til ca. 15 vekt%.

I tillegg til de essensielle ingredienser i vaskemiddelblandingene kan andre eventuelle ingredienser tilsettes, f.eks. parfyme, farvemidler, tøymykningsmidler, fungicider, germicider, enzymer, fluorescerende midler, smussbærende midler, f.eks. natriumkarboksymetyl-cellulose, og hydrotroper. Andre ingredienser, f.eks. blekemidler, f.eks. natriumperborat, med eller uten nærvær av persyre-forløpere, klorfrigivende blekeforbindelser og uorganiske salter, f.eks. natriumkarbonat, natriumsulfat og natriumklorid, kan også.være til stede om så ønskes. Produktene inneholder også vanligvis visse mengder av ab-sorbert vann, f.eks. i området fra ca. 5 til 15 vekt% i de pulveri-serte vaskemiddelblandinger.

Produktene i henhold til oppfinnelsen fremstilles i pulverform, idet denne betegnelse omfatter partikkelformede og granulære produkter, ved hvilket som helst av de konvensjonelle prosesser, f.eks.

ved tørrblanding eller forstøvningstørking av vandige oppslemminger for fremstilling av vaskepulvere. På bakgrunn av deres generelt høye organiske innhold kan det imidlertid være nødvendig å ta spesielle

foranstaltninger for å unngå brann eller eksplosjonsfare under for-støvningstørkingen. En egnet fremgangsmåte for forstøvningstørking av pulvere med høyt organisk innhold under milde betingelser som unngår slik risiko, er beskrevet i søkerens norske oatent nr. 135 .830.

Selv om blandingene er av spesiell nytte på tøyvaskeområdet, kan de også brukes for generelle rengjøringsformål.

Produkter i henhold til oppfinnelsen er illustrert av de følg-ende eksempler hvor alle deler angir vekt med mindre annet er angitt.

EKSEMPEL 1.

En pulverformet vaskemiddelblanding ble fremstilt ved å lage

en vandig oppslemming av vaskemiddelingrediensene med 25 til 30% vann og forstøvning av oppslemmingen ved 155°C i et tårn gjennom en motstrøms luftstrøm ved 200°C, hvorved man oppnådde et off-white pulver med romvekt 312,36 kg/m<3> og tilfredsstillende flyt- og sammen-pressbarhetsegenskaper. Blandingen hadde følgende sammensetning:

. Vaskeevnen til produktet ble så bestemt i Terg-O-Tometer-testen ved anvendelse av en 65% "Dacron" polyester/ 35% bomull-tøyprøve som var tilsmusset med støvsugerstøv. Vaskingen ble utført i vann av 50°c og 180 ppm hardhet (2:1 kalsium/magnesium) ved pH 10 ved bruk av en spesifisert konsentrasjon av blandingen i vaskeløsningen. Vaskeevnen til produktet ble bestemt ut fra lysrefleksjonsverdiene til tøyprøven før og etter vask. Resultatene er gjengitt nedenunder ved forskjellige produktkonsentrasjoner for produktet i eksempelet og for et sammenligningsprodukt A hvor natriumlauratet var erstattet med natriumtripolyfosfat.

EKSEMPEL 2.

Fremgangsmåten fra eksempel 1 ble gjentatt med unntagelse av at 55% natrium-kokosnøttsåpe som inneholdt 50% natriumlaurat(dvs. 27,5% natriumlaurat i blandingen), ble brukt istedenfor rent natriumlaurat som vaskeevnebygger, og at mengden av natriumsulfat ble tilsvarende senket til 10,5%. Vaskemiddelblandingen hadde en romvekt på 320,37 kg/m 3 og tilfredsstillende flyt- og sammenpressbar-hetsegenskaper. % vaskeevne til blandingen under varierende betingelser, i sammenligning med verdiene for det konvensjonelle produkt A, var som følger:

Det ble oppnådd meget like resultater da kokosnøttsåpen ble

erstattet med herdet kokosnøttsåpe.

Eksemplene 1 og 2 viser at produktene i henhold til oppfinnelsen er generelt sammenlignbare med natriumtripolyfosfat-byggede produkter, spesielt ved produktkonsentrasjoner på 0,15% og høyere.

EKSEMPEL 3.

I den hensikt å sammenligne vaskeevnebyggeegenskapene til natriumsalter av alifatiske karboksylsyrer ved forskjellige produkt-konsentras joner ble det fremstilt en rekke blandinger som inneholdt 20% natrium-sek.-lineær alkyl (C]_]_~cj_5) benzensulfonat, 55% av nat-riumsaltet av den utvalgte fettsyre og 8% av alkalisk silikat, idet resten var vann. Fettsyrene var alle overveiende lineære, mettede

karboksylsyrer med 9, 11, 12, 13 eller 14 karbonatomer, som stammet fra syntetiske kilder ved OXO-prosessen og som i hvert tilfelle inneholdt ca. 25% fettsyrer med forgrenet kjede (hovedsakelig a-metyl). Vaskeevnene til produktene var som følger:

Dette viser natriumlauratbyggerens overlegenhet, spesielt i konsentrasjonsområdet 0,05-0,15% produkt, selv om (^-resultatene var lavere enn for et sammenligningsprodukt som var bygget med natriumtripolyfosfat ved de to lavere produktkonsentrasjoner, hvilket betydde at materialet med forgrenet kjede var ineffektivt.

EKSEMPEL 4.

En vaskemiddelblanding av samme resept som i eksempel 3, men inneholdende bare 50% natriumlaurat som vaskeevnebygger og i tillegg inneholdende 15% natriumsulfat, ble sammenlignet med hensyn på vaskeevne med et produkt B hvor 70% natriumlaurat ble brukt som kombi-nert vaskeaktiv forbindelse og vaskeevnebygger, igjen med 8% alkalisk silikat og 15% natriumsulfat. Vaskeevnen til blandingen fra eksempel 4 ved 0,15% konsentrasjon var 58,0%, mens den for sammenlignings-produktet B uten separat anionisk vaskeaktiv forbindelse bare var 16,3% ved bruk av den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 1.

Enda en sammenligningstest med et produkt C som inneholdt 20% natriumlaurat og 50% natriumtripolyfosfat, hadde også meget lav vaskeevne, hvilket viste at natriumlaurat ikke funksjonerer som effektiv vaskeaktiv forbindelse.

EKSEMPEL 5.

Fremgangsmåten fra eksempel 4 ble gjentatt med unntagelse av at vannet som ble brukt for fremstilling av vaskemiddelløsningene var bløtt vann (dvs. 0°H). vaskeevnen til produktet i henhold til oppfinnelsen var 45,6% mens den for produkt B bare var 26,3%.

Eksemplene 4 og 5 viser at natriumlauratet funksjonerer effektivt bare som vaskeevnebygger.

EKSEMPEL 6.

Det ble fremstilt et vaskepulver ved konvensjonell metode med følgende sammensetning: forts...

Vaskeevnen til denne blanding ble testet i en automatisk husholdningsvaskemaskin som ble tilført vann av 11° fransk hardhet (Ca:Mg = 4:1). 2,7 kg skitne klesplagg fra en vanlig husholdning ble vasket og viste seg å være sammenlignbare eller litt bedre av utseende enn plagg fra en lignende tilsmusset vask som var vasket under identiske betingelser med en konvensjonell tøyvaskemiddel-blanding ved bruk av en blanding av natriumtripolyfosfat og natrium nitriltriacetat-vaskeevnebygger. I begge tilfeller var konsentrasjonen av blandingen i vaskevæsken ca. 0,6%. Dessuten hadde blandingen i henhold til oppfinnelsen fullstendig tilfredsstillende skummeegenskaper for bruk i vaskemaskiner som er intolerante over-for skum.

EKSEMPEL 7.

Det ble foretatt en sammenlignende vaskeevnetest ved bruk av tre blandinger hvorav den ene ble fremstilt i henhold til oppfinnelsen og de andre var sammenligningsprodukter D og E.

Vaskeevnene til blandingene ble bestemt under de samme betingelser som i eksempel 7 ved produktkonsentrasjoner på 0,1 og 0,15%. Resultatene var som følger:

Disse resultater viser at produktet i henhold til oppfinnelsen er bedre ved den laveste produktkonsentrasjon, men sammenlig-ningsproduktet E gir beste vaskeevne ved den høyeste produktkonsen-tras jon hvor overskuddet av talgsåpe bidrar til vaskeevnen. Imidlertid betyr anvendelsen av 70% talgsåpe i produkt E mot bare 50% natriumlaurat i eksempel 7 at det i praksis ville være utilstrekkelig plass i produkt E for de andre essensielle ingredienser for et kommersielt produkt, f.eks. blekeingredienser, fluorescerende midler, og smussbærende midler. Dessuten ville det i praksis være meget van-skelig å lage et tilfredsstillende pulver med bare 5% restvann i det.

EKSEMPEL 8.

Det ble foretatt enda en test for å bestemme effekten av kar-bonkjedelengden på vaskeevnebyggeegenskapene til såper, som i eksempel 2, med unntagelse av at det ble brukt et videre område med 6 kjedelengder og at fettsyrene alle var av naturlig herkomst med like karbontall. Sammensetningen var som følger i hvert tilfelle:

Vaskeevnene til de 6 blandinger var som følger, idet den testmetode som er beskrevet i eksempel 1, ble brukt.

Disse tall var alle lave, sannsynligvis på grunn av at det ble brukt et mer skittent tøyprøvestykke enn vanlig, men den opti-male karbonkjedelengde viser seg igjen å være C^2-

EKSEMPLER 9 til 11.

En rekke vaskemiddelblandinger ble fremstilt med varierende forhold mellom en alkylbenzensulfonat-vaskeaktiv forbindelse og natriumlaurat, og det ble fremstilt to sammenligningsprodukter F og G med bare én av disse ingredienser hver, idet- den totale mengde aktive ingredienser var 75%, inklusive 5% alkalisk silikat i hvert tilfelle. Blandingene og deres vaskeevner, bestemt ved den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 1, var som følger:

EKSEMPLER 12 til 29-

Det ble fremstilt en rekke vaskemiddelblandinger med én av

tre anioniske vaskeaktive forbindelser og enten 0, 20%, 40%, 50% eller 60% natriumlaurat eller 50% natriumtripolyfosfat som vaskeevnebygger. Sammensetningene er vist i tabell I nedenunder med resultatene av vaskeevnetestene utført under de betingelser som er beskrevet i eksempel 1.

Disse resultater viser økende vaskeevne med økende natrium-lauratinnhold opp til de fullstendig hyggede betingelser i området 50-60% natriumlaurat, hvor blandingene i henhold til oppfinnelsen var minst ekvivalente med de konvensjonelle natriumtripolyfosfat-byggede produkter. Det dårlige resultat i eksempel 20 kan skyldes vekselvirkning mellom det anvendte natriumalkylsulfat og det utfeld-te kalsiumlaurat i akkurat den under-byggede situasjon som ikke ville oppstå i praksis.

Claims

Pulverformig, alkalisk grov-vaskemiddelblanding som omfatter et vaskeaktivt/overflateaktivt byggersystem, og eventuelt vanlig benyttede vaskemiddelbestanddeler, karakterisert ved at blandingen inneholder 30-100 vekt% av et overflateaktivt byggersystem bestående av 21-82 yekt% av et vann-løselig natriumsalt av laurinsyre og 12-58 vekt% av minst én av mono-anioniske forbindelser som er vannløselige alkalimetallsalter av. organiske sulfater og sulfonater som har alkylradikaler som inneholder 8-22 karbonatomer, og hvis kalsiumsalter har et løse--12

lighetsprodukt på ikke mindre enn 10 , eller en blanding av slike anioniske vaskeaktive forbindelser, og 6-21 vekt% alkalisk natriumsilikat, regnet på byggersystemet.