NO142935B - Trykknappmekanisme. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår ■ en trykknappmekanisme omfat-

tende en trykknapp og et fjærorgan, hvor trykknappen har en over-

del som er innrettet til å bli påvirket av et fingertrykk, og en underdel, som er innrettet til dels å ligge an mot fjærorganet og dels å påvirke et aktiveringsorgan, som fortrinnsvis er en elektrisk kontakt, og hvor fjærorganet tjener til å tilbakeføre trykknappen med en fjærkraft som under trykknappens forskyvning fra sin upåvirkede stilling har en avtagende fjærkonstant, idet fjærorganet ligger an mot et kilelegeme på trykknappens underdel og fortrenges'sideveis i et plan vinkelrett til trykknappens skyveretning, og kilelegemets kilevinkel der det skjærer planet for fjærorganet målt i forhold til trykknappens skyveretning er større før inntrykkingen av trykknappen enn efter inntrykkingen.

Slike trykknappmekanismer er f.eks. kjent fra tastaturer på elektriske skrive- og regnemaskiner, hvor de som følge av fjærkraftens avtagende fjærkonstant får en gjennomtrykksvirkning som gir operatøren en fornemmelse av at fingertrykket er utøvet tilstrekkelig. En kjent trykknappmekanisme av denne art omfatter en trykk-knapp som ligger an mot et fjærorgan i form av en svakt hvelvet, sirkulær, tynn metallplate som, når den via trykknappen nedtrykkes og passerer et punkt hvor metallplaten er praktisk talt plan, plutselig utøver mindre motstand mot nedtrykningen og derfor beveges et kort stykke med større hastighet, som gir operatøren et svakt mekanisk støt gjennom fingeren samtidig med at metallplaten eventuelt utsender en klikkende lyd under passasjen av nevnte stilling. Når fingerens påvirkning av trykknappen opphører, vil den sirkulære plate springe tilbake til sin utgangsstilling, samtidig med at den tilbakefører trykknappen.

Videre viser britisk patent 1.155.505 en temmelig komplisert fjærkonstruksjon for påvirkning av et kilelegeme, og fjærkraften vil der opphøre ved nedtrykning forbi et kritisk punkt og tjener således ikke til tilbakeføring av trykknappen. For dette formål anvendes en spesiell fjær.

U.S.-patent 3.732.347 beskriver en konstruksjon med et kilelegeme som har kontinuerlig avtagende kilevinkel. Det kan derfor ikke skje noen plutselig endring av fjærvirkningens loddrette komponent. Konstruksjonen anvender en toroidfjær som selvsagt må være an-ordnet individuelt for hver trykknapp.

Svensk patent 29.622 anvender også en toroidfjær og kilelegemet

er ikke formet slik at det efter inntrykning av trykknappen fø-

rer denne tilbake. Det er derimot tale om en omskiftning mellom to stillinger slik at hver omstilling krever trykk på trykknappen i skiftevis den ene og den annen retning.

På ovenstående bakgrunn er trykknappmekanismen ifølge denne oppfinnelse karakterisert ved at fjærorganet består av minst én fjærtråd som strekker seg på tvers av kilelegemet, og at kilelegemets kilevinkel forandres plutselig fra en første verdi 3 til en annen verdi a målt i forhold til trykknappens forskyvningsretning og slik at 8 > et > 0.

En fjærtråd er et ytterst enkelt og billig fjærelement som dess-uten på grunn av trådformen kan strekke seg langs et antall tryk-knappunderdeler og betjene disse under ett. Videre kan den i trykknappens bevegelsesretning virksomme tilbakestillingskraft nøy-aktig avpasses efter kravene i hvert enkelt tilfelle ved valg av helningsvinklene for de skråflater som danner kilelegemet. Når fjærtråden passerer overgangsstedet mellom disse to skråflater, endrer fjærkraften seg ikke, 'men den kommer plutselig til å virke på en i forhold til bevegelsesretningen mindre hellende flate,

og dens komponent i bevegelsesretningen, som utgjør tilbakestillings-fjærkraften, altså motstanden mot videre nedtrykning av trykknappen, faller derfor rykkvis. Hvis trykket på trykknappen fortsettes, skjer det derfor en gjennomtrykning, dvs. trykknappen beveger seg med stor hastighet, inntil fjærkraftens komponent i bevegelsesretningen atter er vokst til en verdi svarende til fingertrykket på trykknappen. Fortrinnsvis er anordningen slik at trykknappen har utøvet sin påvirkning av aktiveringsorganet før det sistnevnte trinn nås. En ytterligere fordel ved mekanismen ifølge oppfinnelsen er at da fjærtråden til stadighet utøver et fjærtrykk på trykknappens underdel, hvilket fjærtrykk i trykknappens normalstilling virker som forspenning, kan inntrykning av en tast i et tastatur ikke bringe de andre taster til å rasle, hvorved det unngås en unødig slitasje og en ubehagelig lyd.

Ifølge oppfinnelsen kan to fjærtråder med fordel ligge symmetrisk

an mot underdelen fra hver sin side.

Ved en utførelsesform for en trykknappmekanisme ifølge oppfinnelsen består underdelens kilelegeme eller skråflater av kjeglestumplignende flater med sirkulært eller elliptisk tverrsnitt. Ved denne utformning står fjærtråden og skråflatene i punktberøring med hverandre, hvorved overgangen fra den nestsiste til den siste skråflate og dermed gjennomtrykningen blir meget markant. Når det benyttes kjeglestumplignende flater med sirkulært tverrsnitt, og trykknappens vinkelstilling i forhold til dens akse er uten betydning, kan trykknappen være dreibart lagret. Den kan da dreie seg fritt under bruk, hvorved slitasjen på underdelen fordeles over hele dennes omkrets. Hvis det på den annen side forskrives en bestemt vinkelstilling av trykknappen, f.eks. fordi denne er forsynt med på-skrift, kan trykknappens overdel ha en ikke sirkulær, f.eks. en firkantet tverrsnittsform og være lagret i en tilsvarende formet åpning i tastaturets dekkplate,hvorved en dreining av trykknappen unngås. Hvis de kjeglestumplignende flater har elliptisk tverrsnitt, bidrar fjærtrådens kontakt med disse flater til å holde trykknappen i en bestemt vinkelstilling.

Ved en annen utførelsesform for trykknappmekanismen ifølge oppfinnelsen er underdelen formet som en plate, hvor i det minste den ene sidekant danner skråflåtene. I dette tilfelle kan platen tjene til å -holde trykknappen i en foreskrevet vinkelstilling, og i sammenligning med den ovenfor beskrevne utførelsesform oppnås en materialbesparelse.

Ved en foretrukket utførelsesform er fjærtråden rettlinjet i fri tilstand og lengdeforskyvbart fastholdt i avstand fra berørings-stedet med underdelen og har ved sine ender stopporganer. Herved oppnås det en meget enkel montasje ved hvilken fjærtrådens fjær-egenskaper kan innstilles meget nøyaktig. Videre kan en slik fjærtråd være felles for et antall trykknapper som ligger i rekke, hvorved montasjen av et fullstendig tastatur lettes vesentlig.

Fjærtråden eller hver fjærtråd kan hensiktsmessig være dreibart lagret om sin lengdeakse. Derved blir slitasjen på fjærtråden fordelt over hele dens omfang, og også slitasjen på underdelens skråflater kan nedesettes ved fjærtrådens rullende anlegg mot skråflåtene.

Ved en ytterligere utførelsesform for en trykknappmekanisme ifølge oppfinnelsen er hver fjærtråd utformet som en ring med hovedsakelig firkantet form med avrundede hjørner, og hvor alle fire sider av ringen ligger an mot trykknappen eller, i randsonene av et tastatur, mot faste støtteorganer. Når en slik fjærtråd ligger an mot fire trykknapper og en av disse trykknapper nedtrykkes, tjener de tre andre trykknapper som understøttelse for fjærtråden,

slik at det ikke kreves særskilte organer til dette.

Med fordel kan fjærtråden være av elastisk eftergivende,. fortrinnsvis rustfritt tråd- eller stangformet materiale med en glatt overflate og en sirkulær eller delvis avrundet tverrsnittskontur i det minste der den ligger an mot trykknappens underdel. Herved blir friksjonen mellom fjærtråden og trykknappens underdel lav.

Videre kan trykknappens underdel i det minste der den ligger an mot fjærorganet, ha en glatt overflate og være av et plastmateriale med lav statisk og dynamisk friksjonskoeffisient til fjærorganets materiale, hvilket plastmateriale er utvalgt fra gruppen omfattende polyacetal, polyamid og fluorplast. På grunn av de slitefaste egenskaper av såvel fjærtråden som trykknappen oppnås en lang leve-tid av konstruksjonen.

Fortrinnsvis ligger forholdet mellom helningene av den siste og

den nestsiste skråflate, målt som tangens til helningsvinklene med trykknappens bevegelsesretning, i størrelsesorden 1:3. Dette medfører at f jærmo^standen mot nedtrykking av trykknappen på overgangsstedet mellom den nestsiste og den siste skråflate plutselig faller til en tredjedel (når man ser bort fra friksjon). Det er konstatert at det derved fås en tydelig og tilstrekkelig gjennom-trykningsvirkning, mens det på den annen side efter den full-stendige nedtrykking av trykknappen, stadig er en tilstrekkelig tilbakestillingskraft til stede. Egnede helningsvinkler er for den siste skråflate fra 10-40°, fortrinnsvis omtrent 30°, og for den nestsiste skråflate fra 40-80°, fortrinnsvis omtrent 60°. Velges de foretrukne verdier av vinklene, blir forholdene mellom helningene av de to skråflater

altså samme verdi som ovenfor angitt.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli nærmere forklart i forbindelse med noen utførelsesformer og under henvisning til tegningen,

hvor

fig. 1 viser et tastatur med flere trykknappmekanismer

ifølge oppfinnelsen, sett ovenfra,

fig. 2 viser det på fig. 1 viste tastatur sett fra siden,

fig. 3 viser en utførelsesform for en trykknapp med to skråflater for tilbakeføring ved hjelp av en enkelt fjærtråd, sett fra siden,

fig. 4 viser den på fig. 3 viste trykknapp, sett fra venstre, fig. 5 viser en utførelsesform for en trykknapp, hvor skråflatene består av koniske flater for tilbakeføring ved

hjelp av to fjærtråder,

fig. 6 viser en utførelsesform tilsvarende den på fig. 5,

hvor de koniske flater har avrundede konkave overganger ved den ende som vender bort fra den innbyrdes

skjæringskurve,

fig. 7 viser en rettlinjet fjærtråd samt to rettlinjede fjærtråder som ved sine ender er innbyrdes forbundet,

fig. 8 viser et snitt langs I-l på fig. 1 i større målestokk

gjennom en trykknappmekanisme ifølge oppfinnelsen,

fig. 9 viser et snitt langs II -II på fig. 8, hvor f jærorganene består av to rettlinjede fjærtråder som er felles for

flere trykknapper,

fig. 10 viser et snitt langs III-III på fig. 2, som ligger i samme nivå som snittet Il-il på fig. 8 gjennom tastaturet, hvor hvert fjærorgan består av fire integrerte rettlinjede fjærtråder,

fig. 11 viser et snitt gjennom en trykknapp og viser noen av en

fjærtråds stillinger under trykknappens nedtrykking.

fig. 12 viser et snitt langs IV-IV på fig. 11 og viser skjematisk fjærtrådens utbøyning i de på fig. 11 viste stillinger,

og

fig. 13 viser en avbildning av fjærorganets tilbakeføringskraft som funksjon av trykknappens nedtrykking for en utførelses-form av skråflatenes helning.

på fig. 1 sees et tastatur som omfatter et hus 1 forsynt med flere trykknapper av firkantet form, og hvis overdeler 2 ligger i tilsvarende utformede åpninger i huset 1. Fig. 2 viser tastaturet sett fra sin ene ende med trykknappenes overdeler 2 ragende ut av huset 1. På den i fig. 3 viste trykknapps overdel 2, som er beregnet

til a bli påvirket av et fingertrykk, er anbragt en underdel 3,

eller et kilelegeme

som er formet som en plate t/hvis ene sidevendte kant er sammensatt av to i forhold til trykknappens forskyvningsretning A forskjellig hellende skråflater 5 og 6 som har en innbyrdes skjæringslinje 4,

hvor det første skråplan 5 har en helningsvinkel b med forskyvningsretningen A og det annet skråplan 6 har en heldningsvinkel a med forskyvningsretningen A. Platen er ved sin motsatt overdelen 2 anbragte ende forsynt med en fremspringende tapp 7 som tjener til

å påvirke et aktiveringsorgan 16 når trykknappen er nedtrykket, og langs platens sider er det, som det tydeligere fremgår av fig. 4, anbragt to forsterkningsribber 11.

En annen utførelsesform for trykknappen sees på fig. 5, hvor skråflatene 5 og 6 består av kjeglestumpflater, som likeledes

med trykknappens påtenkte forskyvningsretning A danner vinkler, henholdsvis b og a. Denne utførelsesform er også velegnet til

runde trykknapper, som ikke skal stå i en bestemt vinkelstilling og derfor ikke behøver å hindres i dreining om sin akse, hvorved slitasjen av skråflatene 5 og 6 vil bli jevnt fordelt over kjegle-stumpflåtene, slik det vil fremgå av det følgende. Skråflåtenes skjæringskurve 4 er her en sirkel, men dersom skråflatene 5, 6

i stedet består av flater på kjeglestump av elliptisk tverrsnitt, blir skjæringskurven 4 naturligvis en ellipse. Fig. 6 viser en ytterligere utførelsesform for trykknappen, hvor kjeglestumpflåtenes skjæringskurve 4 er bibeholdt, men hvor de nevnte flaters ender som vender bort fra skjæringskurven, har avrundede overganger 8,9

til henholdsvis overdelen 2 og tappen 7. Trykknappmekanismen ifølge oppfinnelsen omfatter foruten selve trykknappen et fjærorgan,

av hvilket det i fig. 7 er vist to utførelseseksempler som består av henholdsvis en enkelt rettlinjet fjærtråd 10 og to rettlinjede fjærtråder 10 som er innbyrdes forbundet ved endene.

På fig. 8 og 9 sees to snitt gjennom trykknappmekanismen i dens upåvirkede stilling, hvor to fjærtråder 10 er lengdeforskyvbart anbragt i holdeorganer 12 på en bæreplate 20, som er festet til huset ved hjelp av notganger 15 og holdetapper 13 og er utformet med åpninger som trykknappens underdel 3 kan passere gjennom. Fjærtrådene 10 er hindret av endestopp 14 ved begge ender mot å

gli ut av inngrep med holdeorganene 12. I den viste utgangsstilling ligger fjærtrådene 10 an mot underdelens 3 tapp 7 og første skrå-

flate 5 og holdes av sistnevnte an mot bæreplaten 20- Når trykknappen av operatørens finger trykkes i den første av sine for-skyvningsretninger, glir eller ruller fjærtrådene 10 først langs skråflaten 5, samtidig med at de spennes i retning bort fra hverandre og operatøren føler den voksende fjærkraft inntil begge fjærtråder 10 passerer skjæringsstedene 4 mellom skråflatene og derpå glir eller ruller langs skråflaten 6,under hvilken passasje motstanden mot forskyvning faller plutselig og derefter igjen begynner å vokse, men mindre enn før, samtidig med at aktiveringsorganet 16 påvirkes. Denne endring i motstanden mot forskyvning fornemmes tydelig i operatørens finger, og dette gir operatøren en bekreftelse på at trykkpåvirkningen er tilstrekkelig til aktive-ring av aktiveringsorganet 16. Operatøren fjerner derpå fingeren fra trykknappen, som på grunn av fjærtrådene 10 og skråflåtenes helning føres tilbake til den i fig. 8 viste utgangsstilling. Trykknappen kan være utformet i et plastmateriale med lav friksjonskoeffisient til fjærtrådenes materiale, og dette plastmateriale kan være utvalgt fra gruppen omfattende, polyacetal, polyamid og fluorplast eller lignende materialer med lav friksjons-koef f isient og høy slitestyrke overfor fjærtrådens materiale,

som kan være en metallegering, såsom rustfritt stål eller fjær-bronse. Som det fremgår av fig. 9, betjener hver fjærtråd flere trykknapper.

Fig. 10 viser en annen utførelsesform, hvor fjærorganet har form som en ring 18 med i hovedsaken firkantet form med avrundede hjørner, og hvor hver fjærtråd har sine rettlinjede stykker liggende an mot enten trykknappenes tapper 7 eller mot husets 1 holdetapper 13 for bæreplaten 20. Derved overflcdiggjøres de tidligere nevnte endestopp 14 og holdeorganer 12, idet trykknappenes tapper 7 og husets holdetapper 13 overtar deres funksjon. Fig. 11 viser en fjærtråds 10 stillinger 21-24 i forhold til trykknappens underdel 3 under forskyvningen fra sin upåvirkede stilling til sin fullstendig påvirkede stilling, under hvilken operatøren utøver en trykkraft P i retningen x, mens fjærtråden hele tiden ligger an mot platen 20 og en av skråflatene 5, 6. Fig. 12 viser skjematisk fjærtrådenes 10 utbøyning fra sin hvile-stilling 21, som er vist fullt opptrukket, til sin fullt påvirkede stilling 24, som er vist stiplet, og de to mellomliggende stillinger 22, 23 "henholdsvis like før og like efter skjæringskurvens 4 passasje av fjærtrådene 10 er antydet med strek-prikkede linjer som symboliserer fjærtrådenes nøytrallinjer. Det sees også at tappen 7 er elliptisk i tverrsnitt, hvorved fjærtrådene gir trykknappen en bestemt orientering, hvilket kan ha betydning hvis trykknappen ikke på annen måte er sikret mot dreining om sin lengdeakse, især hvis det på trykknappens overdel 2 er påtrykt en sig-natur. Til hver av de i fig. 11 og 12 viste stillinger svarer en loddrett tilbakeføringskraft R som utøves av trykkfjærene, hvilken tilbakeføringskraft må overvinnes av operatørens trykkpåvirkning P, og i fig. 13 er tilbakeføringskraften R som funk-

sjon av trykknappens .nedtrykking avbildet grafisk. Det fremgår av kraftforløpet at tilbakeføringskraften faller helt plutselig når underdelens 3 skjæringskurve 4 passerer fjærtrådene 10, hvor-efter tilbakeføringskraften på ny stiger, men med mindre tilvekst pr. forskyvningsenhet. Det viste kraftforløp er bare orienterende, idet det er sett bort fra de opptredende friksjonskrefter og fra fjærtrådenes 10 nedbøyning i bæreplatens 20 åpninger for trykknappens underdel 3. Skråflatene 5, 6 kan uten å avvike fra opp-finnelsens prinsipp erstattes av konkavt forløpende flater som møtes i minst én skjæringskurve, da en slik konkav flate svarer til et uendelig antall efter hverandre anbragte skråflater med forskjel-lige helninger, bare bør de angjeldende flater, hvor det ønskede fall i tilbakeføringskraft skal skje, ha en skjæringskurve ved hvilken de angjeldende flater danner vinkler a, b med forskyvningsretningen, som er egnet for tilveiebringelse av det plutselige fall i tilbakeføringskraften. Man har funnet at et egnet forhold mellom helningene umiddelbart efter og før passasjen av skjæringskurven, målt som tangens til helningsvinklene, er 1:3. Hensiktsmessig kan a være fra 10 til 40° og b fra 40 til 80°, hvor a knytter seg til den flate som fjærtrådene 10,18 bringes i anlegg mot umiddelbart efter flaten som danner vinkelen b med forskyvningsretningen A under trykknappens nedtrykking. I en foretrukket utførelsesfox-m er :a 30° og b 60°, idet det herved teoretisk skjer et fall i fjærtrådenes tilbakeføringskraft A under passasje av skjæringskurven 4 under trykknappens nedtrykking på ca. 66%, hvilket er mer enn rikelig til sikring av operatørens fornemmelse av at hans trykkpåvirkning er tilfredsstillende avgitt.

Trykknappmekanismens prinsipp kan også anvendes til andre mekanismer hvor gjennomtrykksfunksjonen eller momentomskifterfunksjon ønskes. Således kan den anvendes til å påvirke aktiveringsorganer, såsom pneumatiske eller hydrauliske ventiler eller elektriske kontakter, hvor omskifterfunksjonen skal skje momentant når et styresignal overskrider en viss verdi. Her erstattes trykknappens overdel med et stempel som kan drives av et signaltrykk, en signalbevegelse eller en elektrisk signalstrøm gjennom en spole. Som eksempler på slike aktiveringsorganer kan nevnes pressostater, termostater, hi-fi reléer og gass- eller luftomskifterventiler.

De i trykknappen anvendte skråflåters helning og beliggenhet, fjærtrådenes dimensjoner og fysiske egenskaper samt friksjons-koeffisienten for friksjonskreftene, som opptrer mellom trykknappens underdel og fjærtrådene, må avpasses avhengig av den oppgave trykknappmekanismen ifølge oppfinnelsen skal anvendes til, og av prak-tiske grunner bør skråflatene med fjærtrådenes<1>anlegg mot disse værende del ha en friksjonskoeffisient under 0,15.

På hver fjærtråd kan det hensiktsmessig være dreibart lagret en kort rulle på det sted hvor fjærtråden er nærmest trykknappens

k

underdel. Rullen bevirer at skråflatene og især deres skjærings-sted lettere passerer forbi fjærtråden. Videre behøver kun rullens materiale ha en lav friksjonskoeffisient med fjærtrådens materiale, mens trykknappens underdel kan være av et vilkårlig stift materiale. Hvis rullens rulleflate er konkav i lengdesnitt, holdes den ved sitt inngrep med underdelen automatisk på plass på fjærtrådene.

Claims (13)

1. Trykknappmekanisme omfattende en trykknapp og et fjærorgan, hvor trykknappen har en overdel (2) som er innrettet til å bli påvirket av et fingertrykk, og en underdel (3) som er innrettet tii dels å ligge an mot fjærorganet og dels å påvirke et aktiveringsorgan (16), som fortrinnsvis er en elektrisk kontakt, og hvor fjærorganet tjener til å tilbakeføre trykknappen med en fjærkraft som under trykknappens forskyvning fra sin upåvirkede stilling har en avtagende fjærkonstant, idet fjærorganet ligger an mot et kilelegeme på trykknappens underdel og fortrenges side-veis i et plan vinkelrett til trykknappens skyveretning, og kilelegemets kilevinkel der det skjærer planet for fjærorganet målt i forhold til trykknappens skyveretning er større før inntrykkingen av trykknappen enn efter inntrykkingen, karakterisert ved at fjærorganet består av minst én fjærtråd (10) som strekker seg på tvers av kilelegemet (5, 6), og at kilelegemets kilevinkel forandres plutselig fra en første verdi 8 til en annen verdi a målt i forhold til trykknappens forskyvningsretning og slik at > a > 0.

2. Trykknappmekanisme ifølge krav 1, karakterisert ved at to fjærtråder (10) ligger symmetrisk an mot underdelen (3) fra hver sin side.

3. Trykknappmekanisme ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at underdelens (3) kilelegeme. har skråflater (5, 6) som dannes av kjeglestumplignende flater med sirkulært eller elliptisk tverrsnitt.

4. Trykknappmekanisme ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at underdelen (3) er formet som en plate hvor i det minste den ene sidekant danner skråflatene.

5. Trykknappmekanisme ifølge minst et av kravene 1-4, karakterisert ved at fjærtråden (10) er rettlinjet i fri tilstand, er lengdeforskyvbart fastholdt (12) i avstand fra berøringsstedet med underdelen (3) og ved sine ender har stopporganer (14).

6. Trykknappmekanisme ifølge krav 5, karakterisert ved at fjærtrådene eller hver fjærtråd (10) er felles for en rekke- trykknapper.

7. Trykknappmekanisme ifølge krav 6, karakterisert ved at fjærtråden (10) er lagret dreibart om sin lengdeakse.

8. Trykknappmekanisme ifølge minst et av kravene 1-5, karakterisert ved at fjærtråden har form som en ring (18) av i hovedsaken firkantet form med avrundede hjørner, og at alle fire sider av ringen ligger an mot trykknapper eller i randsonene av et tastatur med faste støtteorganer (13).

9. Trykknappmekanisme ifølge minst et av kravene 1-8, karakterisert ved at fjærorganet (10,18) er av elastisk eftergivende, fortrinnsvis rustfritt tråd- eller stangformet materiale med eh glatt overflate og en sirkulær eller delvis avrundet tverrsnittskontur i det minste hvor det ligger an mot trykknappens underdel (3).

10. Trykknappmekanisme ifølge minst ett av kravene 1-9, karakterisert ved at trykknappens underdel (3) i det minste der den ligger an mot fjærorganet (10,18), har en glatt overflate og er av et plastmateriale med lav statisk og dynamisk friksjonskoeffisient til fjærorganets (10,18) materiale, hvilket plastmateriale er utvalgt fra gruppen omfattende polyacetal, polyamid og fluorplast.

11. Trykknappmekanisme ifølge et hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at forholdet mellom helningene av den siste og den nestsiste skråflate, målt som tangens til helningsvinklene i forhold til trykknappens bevegelsesretning, ligger i størrelsesorden 1:3.

12. Trykknappmekanisme ifølge krav 11, karakterisert ved at helningsvinkelen for den siste skråflate er 10-40°, fortrinnsvis 30°, og for den'nestsiste skråflate er 40-80°, fortrinnsvis 60°.

13. Trykknappmekanisme ifølge minst et av kravene 1-12, karakterisert ved at fjærtråden (10,18) bærer en kort, eventuelt med konkav omdreiningsflate utformet rulle, via hvilken fjærtråden ligger an mot underdelen (3).