NO141275B

NO141275B - Anordning ved montering av kasselignende konstruksjon

Info

Publication number: NO141275B
Application number: NO771254A
Authority: NO
Inventors: Sven Ivar Dysthe
Original assignee: Sven Ivar Dysthe; Dysthe Christian
Priority date: 1977-04-06
Filing date: 1977-04-06
Publication date: 1979-10-29
Also published as: FR2386716B1; SE416772B; NO141275C; SE7803666L; DK148967C; FI781003A; DE2814340A1; NL180721B; NL7803575A; BE865762A; DE2814340C2; FR2386716A1; FI64227B; NO771254L; DK148967B; DK154078A; FI64227C; NL180721C; ES469373A1; IT1091569B

Description

Trykkfølsomt registrerings- og overføringsark.

Foreliggende oppfinnelse angår registreringsark av den type som er forsynt med et belegg som inneholder små dråper av en væske som inneholder et stoff som kan gi et synlig eller latent bilde ved at det anvendes et press mot belegget som får dette til å briste slik at væsken frigjøres.

Ark som er belagt med materiale som brister ved trykk er kjent, men slike ark var før belagt slik at de bare kunne frembringe et bilde av det område som det ble utøvet et trykk- eller skrivepress mot på den belagte flate.

Det har også tidligere vært kjent ark som er belagt med et belegg som kan briste ved anvendelse av trykk, og som har vært istand til å gi et bilde i det område hvor det har vært anvendt trykk fra trykking eller skriving på et underliggende ark.

Et ark av de to ovennevnte typer har imidlertid ikke vært istand til å gi et bilde av trykkområdet på den motsatte overflate av den belagte.

Det er derfor formålet med den foreliggende oppfinnelse å skaffe et registreringsark som kan briste under trykk og som kan frembringe et bilde av det område som det blir trykket eller skrevet mot, på den overflate som står overfor den belagte flate, og som også kan frembringe et dup-likat av dette bilde på et underliggende mottakerark.

Oppfinnelsen omfatter derfor et registreringsark som har et underlagsmateriale og en trykkgjennomtrengelig matrise som er belagt på en av sidene, karakterisert ved at underlagsmaterialet er porøst og at matrisen inneholder som inkrustert væske en substans som kan frembringe et synlig eller usynlig (latent) bilde, idet et lokalt trykk som utøves på den annen flate av underlaget, bevirker at matrisen brister på det sted hvor trykket utøves, og at den frigitte substans tillater at minst en del av den trenger gjennom porene i underlagsmaterialet for å danne en avbild-ning av trykkarealet.

Det trykkgjenomtrengelige registreringsark ifølge oppfinnelsen er spesielt an-vendelig og hensiktsmessig for trykkeanordninger som bruker bokstavpress eller opphøyete typedeler. En slik anvendelse er ved trykkeanordninger for opphøyede identifikasjoner eller trykkeplater som tillater belastning. I kjente trykkeanordninger av denne type ble platen anbragt i trykkestilling, arket som det skal trykkes på ble anbragt over platen og en trykk-rull ført over arket, idet trykningen ble oppnådd enten ved hjelp av farve som inneholdtes i trykkrullen eller ved hjelp av et farvebånd som anvendtes i forbindelse med rullen. Hvis man ønsket mere enn et kopi, ville den ovenfor nevnte trykning bare gjelde det øverste ark, og det var nød-vendig å innskyte overføringsmateriale mellom de andre ark for å få ytterligere kopier.

I motsetning til dette frembringer registreringsarket ifølge oppfinnelsen den vanligvis oppnådde trykning fra farve-båndet eller farverullen og kan også frembringe trykning på et ytterligere ark som man tidligere fikk ved bruk av innskutt overføringsmateriale.

Det ovenfor nevnte trekk og andre trekk ved den foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet anvendt på et spesielt eksempel og vist på vedliggende tegninger. Fig. 1 viser en planskisse av et sett med to ark, idet det øverste ark har en matrise med beleggmateriale anbragt på ma-trisens underste flate, og det vises trykke-merker på den øverste flate av nevnte ark og tilsvarende merker på den øverste flate av et mottakerark som ligger under. Fig. 2 er et forstørret tverrsnitt av en første utførelse av settet på fig. 1 hvor beleggmaterialet på matrisen inneholder væskedråper av en kulørt farve. Fig. 3 er et tverrsnitt av det øverste ark på fig. 2. Fig. 4 er et forstørret tverrsnitt av en annen utførelse av settet på fig. 1 hvor beleggmaterialet på matrisen omfatter en farveløs farve som for å frembringe ku-lørte merker samarbeider med et særskilt virkende belegg på den øverste flate av det øverste ark og på den øverste flate av det underliggende ark. Fig. 5 er et tverrsnitt av det øverste ark på fig. 4. Fig. 6 er et forstørret tverrsnitt av en tredje utførelse av settet på fig. 1 hvor beleggmaterialet på matrisen inneholder en farveoppløsning og et pigment dispergert i denne. Fig. 7 er et forstørret tverrsnitt av en fjerde utførelse av settet på fig. 1 hvor beleggmaterialet på matrisen består av dråper av et farveløst fototropisk materiale og middel titl å utsette det fototro-piske materiale for elektromagnetisk stråling for å forandre dette materiale til en farvet tilstand. Fig. 8 er en planskisse av en modifikasjon av settet på fig. 1 og hvor beleggmaterialet på matrisen er forsynt med ytter-belegg av strømningsregistrerende (flow-metering) materiale. Fig. 9 er et tverrsnitt av en modifikasjon av den første utførelse som er vist på fig. 2 hvor beleggmaterialet på matrisen er forsynt med et fototropisk lag av et polymert materiale. Fig. 10 er et tverrsnitt av det øvre ark på fig. 9, idet registreringslaget er tilnærmet ugjennomtrengelig for dråpene i matrisebelegget. Fig. 11 er et tverrsnitt av en modifikasjon av den andre utførelse som er vist på fig. 4, hvor den bakre flate av det øverste ark er overdekket med et fototropisk belegg. Fig. 12 er et tverrsnitt av det øverste ark på fig. 11, idet registreringslaget er iilnærmet ugjennomtrengelig for dråpene iv matrisebelegget. Fig. 13 er et tverrsnitt av en modifikasjon av den tredje utførelse som er vist på fig. 6 hvor matrisebelegget er forsynt ned et strømningsregistrerende lag av et polymert materiale. Fig. 14 er et tverrsnitt av en modifikasjon av den fjerde utførelse som er vist på fig. 7, hvor matrisebelegget er forsynt med st lag av et strømningsmålende polymert materiale, hvis dannelse er regulerbar for å skaffe et belegg med den ønskede gjen-nomtrengelighet.

Vi viser til fig. 1. Et øvre ark 10 av et sett er belagt på undersiden med et belegg 11 som inneholder et stort antall meget små dråper av et farvende materiale eller av et materiale som er egnet til å frembringe en farve i en trykkgjennomtreng-bar matrise, idet det øvre ark 10 er anbragt over et kopimottagende ark 12. Vi viser til fig. 8. Et ekstra strømningsregi-strerende belegg 13 av polymert materiale er lagt over belegget 11. Når trykket anvendes på settet på fig. 1 eller 8 ved hjelp av hvilket som helst passende på trykk reagerende trykkmiddel, f. eks. en opphøyet plate, en type, en rissestift eller en penn, vil det bli laget et skarpt tydelig farvet bilde eller et usynlig bilde av trykk-flaten både på den øverste flate av det øverste ark og den øverste flate av mottagerarket, hvilket fremgår klart av nevnte figurer. Det trykkgjennomtrengbare matrisebelegg kan være av en kontinuerlig natur eller diskontinuerlig så som et belegg laget av rik mengde av meget små kapsler i et bindemateriale.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i de-talj med henvisning til de forskjellige ut-førelser og til modifikasjonene av disse ut-førelser.

Første utførelse:

Vi viser til fig. 2. Det øvre ark 10 av det porøse materiale er forsynt med et trykkgjennomtrengbart matrisebelegg 11 som inneholder meget små dråper av et kulørt farvemateriale, og det er lagt over mottagerarket 12. Det øverste ark er tilstrekkelig ugjennomsiktig til å dekke det kulørte belegg og har en slik kulør at det skaffer en god kontrast til den kulørte farve som skal lage merket på det. Når trykket anvendes på den øverste flate av arket 10 ved hjelp av en del f. eks. stiften 14, vil matrisen briste i et område 15 definert av nevnte trykk, og derved frigi de kulørte farvedråper som inneholdes i matrisebelegget. Denne farve er slik beskaf-fen og levert i tilstrekkelig mengde til å trenge gjennom slik som vist i området 16, det porøse underlagsmateriale på det øvre ark 10 at det dannes et kulørt merke 17 på dets øvre flate. Farvematerialoppløsningen er av slik art, som beskrevet senere at det tørker meget hurtig for å hindre sideut-flytning i underlagsmaterialet, slik at det fremkommer et klart definert kulørt trykkemerke på den øvre flate av det øvre ark. En del av f arvematerialet som er frigjort ved bristingen av matrisebelegget i området 15, overføres til den øvre flate av mottagerarket 12 for å lage et klart definert kulørt trykkemerke 18 på dette.

Matrisebelegget 11 som inneholder væskedråper av kulørt farvemateriale, kan påføres det øvre ark 10 ved hjelp av hvilket som helst passende beleggmiddel som oppfanger og beholder dråpene inne i belegget. Et slikt beleggarrangement består av en kjent kontinuerlig polymer film som inneholder det flytende farvemateriale, eller et annet markeringsmateriale i form av inkrusterte dråper, idet dråpene tillates å unnslippe ved lokal bristing av matrisen. Et annet kjent hensiktsmessig arrangement består i små trykkettergivende kapsler fordelt i rikelig mengde i en liten mengde bindemiddel, idet kapslene oppfanger og fastholder det væskeformete farvemateriale eller annet markeringsmateriale, og er av slik størrelse og rikelighet i matrisen at det muliggjøres to trykninger ved lokale brist av matrisen. Fig. 3 viser et lignende arrangement som det på fig. 2, men uten det kopimottagende ark, idet bare det belagte ark 10 brukes som en registre-ringsdel hvori trykkingen 17 kommer til syne på den øverste flate av det belagte ark.

Modifikasjon av første utførelse:

Vi viser til fig. 9. Det øverste ark 10 og det trykkeftergivende matrisebelegg 11 som inneholder dråper, er likedan som de som er vist på fig. 2, er forsynt med et ytterligere belegg 13 av strømningsregi-strerende polymert materiale for å danne et sammenhengende lag over belegget 11. Når det øverste ark 10 er anbragt over det kopimottagende ark 12, virker belegget 13 som et sold for å styre strømmen av ku-lørt farvemateriale fra belegget 11 til den øvre flate av det underliggende ark 12, når nevnte lag 11 brister ved det trykk som anvendes, ved hjelp av et passende tryk-ningsmiddel så som en stift 14.

Ved anvendelse av et passende polymert materiale i riktig mengde, slik det vil bli beskrevet senere, kan gjennomtrenge-ligheten og porøsiteten av det strømnings-registrerende belegg 13 bli selektivt regulert slik at mengden av farvemateriale som overføres fra belegget 11 til arket 12, kan bli variert over et stort område, dvs. fra en meget liten mengde opp til nitti prosent av det flytende farvemateriale som frigis ved anvendelse av trykningspåkjenningen.

Belegget 13 styrer således mengden av farvematerialet som tillates å passere der-igjennom for å danne trykkemerket 18 på mottagerarket 12, som i sin tur styrer mengden av farvemateriale som er tilgjen-gelig til å trenge gjennom det porøse underlagsmaterialet for det øvre ark 10 for å lage trykkemerket 17 på dets øvre flate.

Fig. 10 viser tilnærmet det samme arrangement som det som er vist på fig. 9, unntatt at det kopimottagende ark ikke brukes. Da det belagte ark 10 i dette arrangement bare brukes som en registrerings-del hvorpå trykningen 17 bare opptrer på den øverste flate av nevnte ark, kan det polymere strømningsregistrerende belegg 13 med fordel være laget slik og belagt

slik at det oppnås en tilnærmet ugjennomtrengelig eller tett barriere for strømmen av farvemateriale gjennom det.

Annen utførelse:

Vi viser til fig. 4. Det øverste ark 10 har på sin underste flate et trykkettergivende matrisebelegg 11 som inneholder dråper av et farveløst markeringsmateriale som f. eks. krystallfiolett lakton oppløst i et oppløsningsmiddel, og det har på sin øverste flate et belegg 22 så som attapulgitt leirjordpartikler, som reagerer med nevnte farveløse markeringsmateriale for å frembringe tydelige kulørte merker. Dette dobbeltbelagte ark er også, når det leg-ges over et mottagerark 12 som også er forsynt med et reagerende beleggmateriale 24, istand til å frembringe et trykkemerke, når det kommer i kontakt med det over-førte farveløse markeringsmateriale. Som forklart i forbindelse med fig. 2 vil trykk anvendt på den øverste flate av arket 10 bringe matrisebelegget 15 til å briste og vil derved tillate en del av det farveløse markeringsmateriale som inneholdes deri, å trenge inn i det porøse underlagsmateriale på det øverste ark 10 for å reagere med belegget 22 så det frembringes et trykkemerke 17 på den øverste flate av det øverste ark 10. En del av det farveløse markeringsmateriale som frigis av nevnte trykk avleires på det reagerende belegg 24 for mottagerarket 12 for å frembringe et lignende merke 18 på dette. I denne utfø-relse av oppfinnelsen kan det øvre ark lett dekke det farveløse markeringsmateriale i matrisebelegget, og større avvikelser er mulig av de typer materiale som kan brukes for arket.

Fig. 5 viser et arrangement som ligner det på fig. 4, men uten det belagte kopimottagende ark, idet bare det belagte ark 10 brukes som registeringsdel hvorpå trykningen 17 bare opptrer på det reaktive belegg 22 på den øverste flate av arket 10.

Modifikasjon av annen utførelse:

Vi viser til fig. 11. Det øverste ark 10 er forsynt med øvre og nedre belegg 22 og 11 som er likedan som dem som er vist på fig. 4. I tillegg hertil er det også anordnet et strømningsregistrerende belegg 13 av polymert materiale på matrisebelegget 11. Dette øvre ark 10 er også, når det anbringes over et mottagerark 12 som har et belegg 22 likedan som det som er vist på fig. 4, istand til å danne et farvet merke på mottagerarket, når det farveløse markeringsmateriale berører belegget 22. Når det anvendes trykk for å få den dekkende matrise 11 til å briste i området 15, vil en del av det farveløse markeringsmateriale som inneholdes der, trenge gjennom arket 10 og samvirke med belegget 22 for å lage et merke 17 på den 'øverste flate av det øverste ark. Samtidig vil en del av det farveløse markeringsmateriale som er frigitt av nevnte trykk trenge gjennom de mikroskopiske porer i det polymere strøm-ningsregistrerende belegg 13, og det blir derved overført til flaten med reaktivt belegg 24 for å laget et farvet merke 18 på det.

Fig. 12 viser i det vesentlige samme arrangement som det som er vist på fig. 11 unntatt at det kopimottagende ark ikke er benyttet. I dette arrangement kan det polymere strømningsregistrerende belegg være slik at det er tilnærmet ugjennomtrengelig for strømmen av farveløst markeringsmateriale.

l Tredje utførelse:

Vi viser til fig. 6. Det øverste ark 10 er belagt på sin underste flate med et matrisebelegg 11 som inneholder kulørt mate- i riale i form av væske og bestående av en kulørt farve og et finfordelt kulørt pigment. Dette ark er lagt over et ubelagt mottagerark 12. I dette arrangement vil lokalt trykk anvendt på flaten av det øverste ark 10 bringe belegget i trykkområdet 15 til å briste for å frigi det farvende materiale slik at den kulørte farve vil trenge gjennom arket 10 for å skaffe et tydelig farvet merke 17 på den øverste flate av arket 10, idet kuløren av merket 17 er den som er gitt av farven, idet det meste av pigmentet er blitt filtrert ut av arket 10. En større mengde av det kulørte pigment som inneholdtes i det farvende materiale, sammen med en del av den kulørte farve overføres til mottagerarket 12 og frembringer et tydelig kulørt merke 18 på dette, idet kuløren av merket som er frembragt på denne måte, er slik at den svarer til den av farven og pigmentet sammen dannete kulør.

Det kan således frembringes et merke med en hvilken som helst ønsket kulør på den øverste flate av det øverste ark og også et merke med forskjellig kulør eller samme kulør på overflaten av det kopimottagende ark. Man kan f. eks. ønske å ha et blått merke på overflaten av det øverste ark og et tilsvarende blåsort merke på overflaten av det kopimottagende ark. Et slikt resultat kan lett oppnås med et øverste ark som har et matrisebelegg som oppfanger væskedråper av en blå farve og et sort pigment. Mange andre farvekombinasjoner kan oppnås ved valg av kombinasjon av passende farver og pigmenter.

Modifikasjon av tredje utførelse:

i Vi viser til fig. 13. Det øverste ark 10 er forsynt med et matrisebelegg 11 som inneholder væskeinkrusteringer av farvende materiale som omfatter en kulørt farve og et findelt pigment på sin underste flate, hvilket belegg er likedan som det som er vist på fig. 6. Et annet strøm-ningsregistrerende belegg 13 av polymert materiale er anordnet på matrisebelegget 11. Dette øverste ark 10 vil, når det anbringes på et mottagerark 12, også være istand til å danne forskjellige kulører eller likedan farvede merker på den øverste flate av det øverste ark og på den øverste flate av mottagerarket. Når trykket anvendes på overflaten av det øverste ark LO, brister matrisebelegget 11 ved området L5 for å frigi det flytende kulørte materiale slik at en del av farvematerialet som nneholdes deri, vil trenge gjennom arket 10 for å frembringe et tydelig kulørt merke 17 på dets øverste flate, idet kuløren av merket 17 er slik som farvematerialet, da det meste av pigmentet er filtrert ut av arket 10. Det strømningsregistrerende belegg 13 er laget slik at det frembringer en selektiv gjennomtrengelig barriere, slik at en valgt mengde av det kulørte pigment som inneholdes i farvematerialet, sammen med en del av farvematerialet, overføres til mottagerarket 12 for å skaffe et tydelig merke 18 på dette, idet kuløren .av merket som er frembragt på denne måte er en kulør som tilsvarer den sammensatte ku-lør av farvematerialet og pigmentet.

Fjerde utførelse:

Den utførelse som er vist på fig. 7 er likedan som den som tidligere er beskrevet og vist på fig. 3, unntatt at et farveløst fototropisk farvemateriale som kan bli gitt tydelig kulør ved å utsettes for strålingsenergi brukes istedenfor et kulørt farvemateriale. I denne utførelse er det øverste ark 10 belagt med et matrisebelegg 11 som inneholder dråper av en oppløsning av et fototropisk farvemateriale så som 1,3,3-trimetyl-6'-nitro-spiro (2'H-l'-benzopy-ran-2,2'-indolin) eller andre lignende kjente farver. Når lokalt trykk anvendes på arket 10 blir den farveløse væskeoppløsning frigitt på stedet for trykket og trenger gjennom det porøse ark 10 for å danne et usynlig bilde av trykkområdet, idet nevnte bilde består av den farveløse oljete væske som er blitt frigitt. Det usynlige bilde kan overføres til et synlig kulørt merke 17 ved bestråling fra en hensiktsmessig kilde 20 for ultrafiolett lys.

Modifikasjon av fjerde utførelse: Det arrangement som er vist på fig.

14 er likedan som det som er vist på fig. 7, unntatt at matrisebelegget 11 er belagt med et strømningsregistrerende belegg 13 av polymert materiale. Belegget 13 kan være slik at det er tilnærmet ugjennomtrengelig for passasje av det fototro-piske farvemateriale, eller det kan reguleres til å lå passere enhver ønsket del av nevnte materiale innenfor et område på omtrent 0 pst. til 90 pst. av det materiale som er frigitt ved det anvendte trykk. Foruten dette tilnærmet ugjennomtrenge-lige polymere belegg kan et lignende usynlig bilde som aktiveres til et kulørt merke ved stråling fra en passende kilde 20 med ultrafiolett lys overføres til et mot-

tagerark anbragt i trykkontakt med belegget 13.

For de forskjellige registrerings- og overføringssystemer som er beskrevet og vist skjematisk på fig. 1 til 7, og deres mo-difikasjoner som er vist på fig. 8 til 14 kan utføre de forutsatte funksjoner, er det vesentlig at underlagsmaterialet, de farvende materialer, matrisebelegget og hvor det forekommer, de strømningsregistrerende polymere beleggmaterialer alle tilfredsstiller visse ikke for snevre krav.

I alminnelighet kan ethvert porøst utgangsmateriale anvendes som under-lagsark. Det foretrekkes dog materialer av fibertypen og i alminnelighet av cellulose-art så som papir, da disse materialer sør-ger for en utmerket ensartethet med hen-syn til fiberstruktur og således sørger for en jevn og homogen gjennomtrengning gjennom utgangsmaterialet av det farvende materiale. Lignende resultater oppnås ved bruk av ethvert annet porøst utgangsmateriale som har styrke, adsorbsjon og befuktningsevne for papir såvel som andre karakteristiske egenskaper som ligner papirets. Slike materialer kan være f. eks. cellulose, regenerert cellulose, fiber cellu-loseacetat og passende vevede stoffer avledet av bomull, ull eller lignende naturlige fibre og deres ekvivalenter.

Uansett den spesielle art av det materiale som brukes som grunnlag for arket, må det være slik at det er tilstrekkelig po-røst til å tillate det farvende materiale å trenge lett inn og gjennom tykkelsen av arket. Det må dog være tett og kompakt nok slik at det farvende materiale trenger inn i det på en ensartet måte. Det må også være tilstrekkelig tett og kompakt til å maskere matrisebelegget, som inneholder det farvende materiale, spesielt når slikt belegg inneholder en kulørt farve eller pigment og være av slik farve at det skaffer en skarp kontrast mellom det kulørte merke og grunnarket.

Tykkelsen av det porøse ark kan variere innenfor vide grenser. Som man lett ser, må desto mere farvende materiale frigis fra matrisebelegget jo tykkere det po-røse ark er for å skaffe nok materiale til å trenge gjennom arket og fremdeles frembringe et kulørt merke med optimum kontrast og styrke på den motstående flate av den belagte. I alminnelighet blir mengden av farvende materiale styrt enten ved å variere størrelsen av dråpene av farvende materiale eller av de dråpeinneholdende kapsler eller ved å variere antallet av dråpeinneholdende kapsler pr. flateenhet eller ved å styre begge faktorer. I de til-feller da tykt porøst arkmateriale ønskes, er det å foretrekke at det farvende materiale blir fordelt i et belegg som består av kapsler som er større enn de som ville bli brukt for tynnere ark.

Det vil således ses at beleggvekten og dråpe- og kapselstørrelsen kan varieres mellom vide grenser så lenge mengden av farvende materiale er regulert slik at kra-vene for det spesielle arkmateriale er til-fredsstillet så at tilfredsstillende trykk frembringes på dets øverste flate ved gjennomtrengning av det farvende materiale gjennom arket fra et belegg med væske-enheter av farvende materiale på den motstående flate. Beleggvekter på fra 0,45 til 22,5 kg for 480 ark som måler 61 x 92 cm2 og inneholder kapsler som i størrelse er fra 5 til 500 mikron gir tilfredsstillende resultater. Når normalvektig maskinskrive-papir av sulfittypen f. eks. anvendes som arkmateriale gir beleggvekter av fra 2,25 til 6,75 kg for 480 ark og fortrinsvis 2,25 til 4,50 kg pr. 480 ark med beleggkomposi-sjoner som inneholder kapsler som har en størrelse på opp til 40 mikron, fortrinsvis 5 til 30 mikron, uemerkede trykninger.

Farvematerialet som inneholdes som dråper i matrisebelegget må være av slik flyktighet, viskositet og mengde pr. flateenhet ved frigivningen av det ved bristing av matrisematerialet at det hurtig og lett gjennomtrenger arkmaterialet ved kapilare og andre overflatekrefter til å skaffe et kulørt merke eller usynlig bilde på flaten på den motstående side av arket. Disse karakteristiske trekk meddeles det farvende materiale ved å innbefatte valgte oppløsninger, fortrinsvis meget flyktige, og oppløsningsmidler med liten viskositet. Det er i alminnelighet ønskelig at slike oppløs-ningsmidler er tilstede i store mengder, fortrinsvis en større mengde basert på vek-ten av det farvende materiale. Farvende materialer som er frembragt på denne måte har tilstrekkelig lav viskositet til lett gjennomtrengning gjennom utgangsarket. Skjønt ingen spesiell viskositet er ansett som vesentlig, så er det ønskede resultat oppnådd med en viskositet mellom 0,3 og 20 centipois, fortrinsvis mellom 0,4 og 2,5 centipois. Andre væskeformer som inneholder oppløsningsmidler med lav flyktighet og høy viskositet kan brukes. Når man imidlertid anvender slike oppløsningsmid-ler er det i alminnelighet å foretrekke at væsken omfatter minst 80 vekt-pst. av høy-flyktig oppløsningsmiddel basert på den samlete væskevekt. Det farvende materiale som er laget som ovenfor nevnt, vil lett trenge inn i det porøse arkmateriale og i tillegg hertil, når det når den flate hvorpå merket skal registreres, vil det tørre hurtig på grunn av den hurtige fordamp-ning av nevnte høyflyktige oppløsnings-midler for å tillate det farvende materiale lett å bli absorbert i og/eller absorbert på grunnarket. Dette hindrer effektivt at det farvende materialet sprer seg sideveis når det når den øverste flate av arket og således resulterer i dannelsen av tegn som er skarpt definert, og som nøyaktig repre-senterer det område og den konfigurasjon som er angitt av det anvendte trykkele-ment.

Ethvert flyktig oppløsningsmiddel som tilfredsstiller de ovenfor nevnte krav og

som i tillegg hertil kan oppløse de kulørte og de farveløse oljeoppløselige f arver som er nevnt her, vil gi utmerkete resultater. Selv om tetrakloretylen er det foretrukne opp-løsningsmiddel, vil oppløsningsmidler og oppløsningsblandinger som de følgende gi gode resultater:

Selv om det har vært lagt vekt på bru-ken av oljeoppløselige farver, er oppfinnelsen ikke begrenset til slike, da vann-oppløselige farvematerialer kan innføres i kjente belegg som omfatter en oljeopp-løselig polymer film som har væske-in-krusteringer av f. eks. malakitgrønt.

Som tidligere beskrevet, kan farvematerialet omfatte kulørte farver og pigmenter og farveløse kulørdannende farver alene eller i kombinasjon med kulørte farver overensstemmende med den type med registrerings- og overføringsark som ønskes. Noen passende kulørte farver som kan brukes er «Hysol blått B 200 pst.», «Hysol blått SS» og «oljesort BT» som brukes i eksemplene henholdsvis 1, 4 og 6, som er angitt senere. Også oljeoppløselig Nigrosin

(farveindeks nr. 864), azo blå-sort, azo-olje-blå-sort B, olje-brun LN, sudan II og i sudan III. Kjente farveløse kulørdannende farver som kan brukes med fordel i arrangementene på fig. 4, 5, 11 og 12 er organisk i leukofarvesammensetninger, så som krystall fiolett lakton, benzoyl leuko metylen blått og N-(2,5-diklorfenyl) Leucaramine hvilke sammensetninger opprinnelig er farveløse men som får bestemt kulør når de absorberes på sure leirjordmaterialer, så som attapulgit eller lignende sure sammensatte aluminater, så som naturlige eller kunstige metalliske zeolitmaterialer. Andre kjente kulørdannende sammensetninger som kan brukes er fototropisk far-veløse farver som antar en kulørt form når de aktiveres av strålingsenergi.

Hvis ultrafine pigmenter så som f. eks. kanalsort, en meget fin sot som har par-tikkelstørrelser fra noen få millimikron til omtrent førti millimikron, titanit, phthalo-cyaninblått, metylfiolett og lignende kjente pigmenter blir dispergert i væskebære-ren, eller hvis slike pigmenter blir indivi-duelt innkapslet som væskedispergerte faste stoffer og belagt på det porøse grunnark, mens de er tett tilknyttet adskilte :'nn-kapslete væskeformete farvematerialer, vil bristing av begge slag kapseltyper tillate bæreren som er blitt frigitt på denne måte å trenge inn i det porøse grunnark, og når den gjør det, vil bæreren fortsette funk-sjonen som bærer av en del av slike ultrafine pigmenter til den øvre flate av nevnte ark. Virkningen av slike pigmenter på ku-løren av merket som er frembragt på denne måte vil avhenge av forskjellige varia-ble, idet den viktigste vil være pigmentets størrelse og kulør, kulør og mengde av oppløst farve og karakteristikkene for grunnarket og bæreren.

Som beskrevet her tidligere er det nød-vendig at forskjellige farvematerialer som brukes blir belagt på en overflate av et porøst grunnark. Med dette for øyet vil enhver konvensjonell beleggsmetode så som børsting, sprøyting, dypning, rulling og fortrinsvis kniveggtynt (air-knife)-belegg være tilfredsstillende. Belegget er i alminnelighet av en slik art at det inneholder overveldende stort antall små dråper av væskeformet farvemateriale som fast-holdes i et polymert beskyttende materiale.

En god kapselbeleggssammensetning til bruk sammen med den væskeformete farvemateriale i denne oppfinnelse kan fremstilles overensstemmende med den kjente metode som skaffer en sammensetning som inneholder kapsler som består av en vegg av et hydrofilt filmdannende kolloid-materiale avleiret rundt små dråper av et materiale som ikke kan blandes med vann, idet nevnte avleiringer er frembragt ved hjelp av tett sammenpres-sende (coacervative) krefter.

De følgende eksempler illustrerer forskjellige metoder for innkapsling og som er særlig fordelaktige for innkapsling av de ovenfor nevnte farvematerialer. Det vil forstås at disse eksempler bare er illustra-sjoner på foretrukne metoder og ikke må anses som begrensende for oppfinnelsen til noen spesielle metoder for innkapsling eller til bruk av noe spesielt farvemateriale, spesielt oppløsningsmiddel eller veggdan-nende materiale for kapslene.

Eksempel 1.

En intern fase av en ønsket emulsjon som har følgende sammensetning, blir først forberedt ved å lage en blanding av følgende vektdeler av

48,5 deler xylen 48,5 deler tetrakloretylen

3,0 deler Hysol blå B 200 pst. (1,4-B

n-butylamino) antrakinon farve)

En første oppløsning på 11 vekt-pst. vandig gelatin med iso-elektrisk punkt på pH- 8,9 lages, og pH'en av oppløsningen blir regulert til 9 med 10 pst. vandig NaOH. Derpå blir 96 gram av den interne fase blandet med 109 gram av gelatinoppløs-ningen og emulsjonert til en dråpestørrelse på opptil 10 mikron. En annen oppløsning som består av 11 vekt-pst. vandig gummiarabikum blir også laget. Deretter blir 109 gram av denne andre oppløsning dispergert i 786 gram vann og pH'en av opp-løsningen blir regulert til 9 med 10 pst. vandig NaOH. Temperaturen av emulsjonen og av gummiarabikumoppløsningen blir regulert til 50° C og oppløsningen blir derpå blandet under omrøring ved denne temperatur. Det dannes derved et kom-plekst kolloidrikt sammenpresset materiale avledet fra oppløsningsblandingen, og det bringes til å belegge seg rundt de emul-sjonerte dråper av den interne fase ved å regulere pH'en av blandingen til 4,7 ved langsom tilsetning av 10 pst. vandig eddik - syre ved kontinuerlig omrøring mens temperaturen holdes ved 50° C. Den resulterende væskesammenpressete . (liquid coa-cerrative) vegger som avleires rundt dråpene av den interne fase, størkner ved av-kjøling av systemet til 10° C. Deretter blir 10 ml 25 pst. vandig glutaraldehyd langsomt tilført ved denne temperatur for å gjøre den kolloide kapselvegg hård, idet omrøringen fortsettes i 20 timer.

Et belegg på 4,5 kg pr. 480 ark som er 52 gange 91 cm2, av sammensetningen fra dette eksempel pålegges med en Baker på-legningsanordning på et ark av 5,4 kg fibrøst sulfit pr. 480 ark og derpå tørret. Belegget som påføres er vist som belegg 11 i arrangementene på fig. 2 og 3.

Eksempel 2.

Eksempel 1 gjentas med den følgende interne fase i følgende vektdeler: 2,5 deler benzoyl-leuko-metylen-blått 2,5 deler krystall-fiolett-lakton

95 deler xylen.

Et belegg som består av kapsler som inneholder denne interne fase ble brukt til å lage et system overensstemmende med fig. 4 og 5.

Eksempel 3.

Eksempel 1 ble gjentatt med den føl-gende fase i følgende vektdeler: 3 deler med 2,5-diklorfenyleucauramin

97 deler xylen.

Eksempel 4.

En intern fase av en ønsket emulsjon blir først laget ved å oppløse en farve i et blandet oppløsningsmiddel hvor den en-delige sammensetning bestod av: 3 pst. «Hysol blått SS» (en 50:50 vekt-pst. blanding av 1,4-B (n-butylamin) antrakinon og l-N-metylamin-4-N-isopropylamin antrakinon) 15 pst. «Aroklor 1221» (21 pst. klorert difenyl), 82 pst. tetrakloretylen.

En blanding av følgende lages:

(1) 1260 gr. av en 11 vekt-pst. vandig gum-miarabikumoppløsning, (2) 280 gr. av en 2 vekt-pst. vandig opp-løsning av en kopolymer av polyetylen-maleinsyre-anhydrid som har en spesifik viskositet på 0,6 som en 1 pst. oppløsning i dimetylformamid ved 25° C, som man får ved Ostwalds metode «B». (3) 280 gr. med en 2 vekt-pst. vandig opp-løsning av den samme kopolymer i (2) ovenfor men med en spesifik viskositet på 1,0 når den ble målt slik som beskrevet ovenfor.. (4) 10.500 gr. H,0.

Temperaturen av blandingen reguleres til 40° C og pH'en blir deretter regulert til 9 ved tilføyelse av 10 pst. vandig NaOH.

Derpå blir 1120 gr. av den interne fase emulgert til en dråpestørrelse som ligger mellom ca. 5 mikron og ca. 20 mikron i 1260 gr. av en 11 vekt-pst. vandig gela-ting (isoelektrisk punkt pH 8,9) oppløsning, mens den holdes på 40° C, pH'en er på

forhånd regulert til 9 med 10 pst. NaOH.

Emulsjonen tilføyes derpå til den vandige gummiarabikum polyetylen-maleik-anhydrid polymere oppløsning, idet pH'en reduseres til 7,5 med 10 pst. vandig eddiksyre og med omrøring, hvoretter systemet av-kjøles til 10° C i et isbad og danner størk-nede kapsler. For å gjøre det kapselvegg-materiale hårdt, som er størknet rundt hver av de interne fase dråpene ved hjelp av kjølesystemet, blir 69,3 ml med 25 vekt-pst. vandig glutaraldehyd tilføyet, mens dispersjonen omrøres. Omrøringen fortsettes i omtrent 20 timer, mens temperaturen tillates å stige langsomt til romtempera-tur, ved hvilket tidspunkt dispersjonen av de hårde kapsler blir pålagt på passende stoff materiale på den måte som er angitt i eksempel 1.

Eksempel 5.

Fremgangsmåten og materialene fra det tidligere eksempel ble benyttet unntatt at den følgende interne fase ble sub- ^ stituert for den viste i følgende vektdeler:

2Y\. del benzol leuko metylen blått

214. del krystall fiolett lakton 15 deler Aroklor 1221 (21 pst. klorert

difenyl)

80,5 deler tetrakloretylen.

Den innkapslete farvesammensetning

i dette eksempel ble brukt for å skaffe et belegg 11 i de arrangementer som er vist på fig. 1 og 4.

Eksempel 6.

160 ml av en intern fase som består av følgende vektdeler:

3 deler olje sort BT (kulør indeks nr. 26150) 97 deler tetrakloretylen blir emulgert ved 40° C til en dråpestørrelse på omtrent 10 mikron i 180 gr av en 11 vekt-pst. vandig gelatin (iso-elektrisk punkt ved pH 8,9) oppløsning som er blitt regulert til pH 9 med 10 pst. vandig NaOH. Deretter lages en oppløsning som består av følgende:

(a) 800 ml H.,0

(b) 120 ml 11 vekt-pst. vandig gummiara-bikumoppløsning (c) 50 ml med 1 vekt-pst. vandig polyvi-nyl-metyletermaleik anhydrid kopolymer (spesifik viskositet 0,8—1,2 målt i metyl etyl keton ved 25° C med et modifisert Ostwald viskosimeter)

(ASTM-D445-46T).

Etter regulering av temperaturen av oppløsningen til 50° C og pH'en til 9 med 10 pst. vandig NaOH tilføres den emulsjonen under kontinuerlig omrøring. Til denne blanding, som stadig omrøres, tilføyes 10 pst. vandig eddiksyre for å regulere sy-stemets pH til 4,6 for å danne kapsler med væskevegger, idet systemet derpå avkjøles under kontinuerlig omrøring til en temperatur på 10° C for å størkne kapselveggene. Endelig tillates systemet å stå over natten under kontinuerlig omrøring etter først å ha tilsatt 10 ml 25 pst. vandig glutaraldehyd for å størkne kapslene.

Den innkapslete farvesammensetning belegges på porøst arkmateriale som i eksempel 1.

Eksempel 7.

Eksempel 1 gjentas unntatt at det substitueres følgende interne fase uttrykt i vektdeler for den interne fase som er vist: 3 deler l,3,3-trimetyl-6'-nitro-spiro

(2'H-l'benzopyran-2,2'-indolin)

(l,3,3-trimetylindolin-6'-nitroben-zopyrylospiran) og

97 deler o-dietylbenzol.

Den innkapslete farvesammensetning i dette eksempel belegges som i eksempel 1 for å skaffe belegget 11 som vist på fig.

7. Lokale brist i farver som inneholder

kapsler ved anvendelse av trykk med en opphøyet plate anbragt i trykkontakt med registrerings- og overføringsarket tillater noe av farven som på denne måte blir frigitt å trenge inn i det porøse ark 10 for å danne et usynlig bilde på den øverste flate av arket og samtidig tillate en annen del av farven å danne et tilsvarende usynlig bilde på den øverste flate av mottagerarket.

Bestrålingen av de usynlige bilder som slik er dannet, med ultrafiolett lys i en kort tid, overfører de hittil farveløse usynlige bilder til merker 17 som har en mørk blå kulør.

Eksempel 8.

Eksempel 4 blir gjentatt unntatt at følgende interne fase uttrykt i vektdeler substitueres for den interne fase som var vist der: 3 deler olje sort BT (kulør indeks nr. 26150) 20 deler sot (partikkelstørrelse 1 til 3 mikron)

77 deler xylen.

Denne sammensetning bruktes for å skaffe belegget 11 i arrangementet som er vist på fig. 6.

Eksempel 9.

En intern fase av en ønsket emulsjon som består av en oppløsning av følgende uttrykt i vektprosent: 52,2 deler Aroklor 1242 (42 pst. klorert difenyl)

52,2 deler Cosol nr. 2 (hvit raffinert aro-matisk oppløsningsmiddel som fås ved kulltjæredestillasjon og som har et destinasjonsområde på 155°C til 270°C.

3,03 deler krystallfiolett lakton, og

2,52 deler benzoyl leuko metylen blått til-føyes til en oppløsning som består av

følgende uttrykt i vekt-pst.

164 deler 11 pst. vandig gelatin (iso-elektrisk punkt ved pH 8,9) oppløsning tidligere regulert til pH 6,5 med 20 pst.

NaOH og deretter holdt ved 55° C,

25 deler 2 pst. vandig oppløsning av polyetylen-maleik-anhydrid kopolymer

som definert i eksempel 4 ovenfor

2 deler 5 pst. vandig oppløsning av Armac HT, et dispergerende middel som består av en blanding av 25 pst. heksa-decyl aminacetat og 5 pst. oktadecenyl aminoacetat. Blandingen rystes i passende apparat som f. eks. Waring Blendor, inntil den uoppløselige farve som inneholder dråper av den interne fase reduseres til en størrelse på omtrent 10 mikron eller mindre. Emulsjonen som er dannet på denne måte blandes med en blanding på 124,6 gr av en 11 pst. vandig gummiarabikum-oppløsning som holdes på 55° C, idet pH'en av den tidligere er blitt regulert til 9 med en 20 pst. NaOH, og 700 gr vann. Mens den blir omrørt blir pH'en av den resulterende blanding først regulert til 9 og derpå langsomt redusert til 4,5 ved dråpevis tilsetning av 14 pst», eddiksyre. Derpå blir 9 ml glutaraldehyd tilsatt til blandingen etter at den først er blitt avkjølt til 10° C. En time senere tilsettes 14 ml med 5 pst. vandig metylvinyl eter-maleik anhydrid kopolymeroppløsning som tidligere er regulert til pH 9. Den spesifikke viskositet av de kopolymere områder fra 0,8 til 1,2 når målt i me-tyletylketon ved 25° C med et modifisert Ostwald viskosimeter. (ASTM-D445-46T).

En time etter tilsetningen av den kopo-.lymere blir 20 pst. NaOH langsomt tilsatt

til blandingen under omrøring inntil det oppnås en pH på 9, idet omrøringen fortsetter natten over. De små hårde farve-mneholdende kapsler som er dannet på denne måte blir konsentrert til en dispersjon som inneholder 25 pst. faste stoffer

Et belegg på 6,8 kg pr. 480 ark (63 gange 97 m2) av denne sammensetning ble påført med en Gardener skinne på undersiden av et 4 kilos manifold papir hvis øverste side ble belagt med reaktiv leire f. eks. attapulgitt. Når dette ark ble anbragt med farvebelegget i kontaktregistre-nng med leirbelegget på et annet papir-ark, frembragte bristen av de farveinne-holdende kapsler ved anvendelsen av lokalt trykk på arkene som var anordnet på denne måten, skarpe og tydelige blåfarvede merker på den øverste flate av begge ark, idet arrangementet var som det på fig. 4!

Hvis kapslene inneholder mere enn nok farve til å danne trykningen på den øverste flate av det belagte ark, kan et ytterligere lignende merke bli dannet på et overliggende ark anbragt på toppen av det farvebelagte ark, idet overskuddet av farve blir overført fra den øverste flate på nevnte belagte ark til nevnte overliggende ark.

Som nevnt ovenfor kan flere polymere filmdannende sammensetninger brukes for å lage registreringsbelegg. Noen polymere materialer kan påføres som vandige dispersjoner eller oppløsninger, mens andre med fordel påføres som oppløsninger i organiske oppløsningsmidler.

De følgende eksempler vil illustrere visse ønskelige utførelsesformer for polymere strømningsregistrerende beleggsam-mensetninger, men de må ikke oppfattes som om de begrenser oppfinnelsen til de viste. Alle forholdstall er gitt som vekts-forhold hvis intet annet er nevnt.

Eksempel 10.

Den foretrukne strømningsregistrer-ende beleggsammensetning består av en vandig oppløsning av et polymer frem-stilt på følgende måte: 40 deler styren maleinsyreanhydrid kopolymer (som har en spesifik viskositet på 3,3 til 4,3 eps som en 5 pst. oppløsning av ammoniakk ved pH 8) oppløses full-stendig i 300 deler vann, mens blandingen oppvarmes til en temperatur på 76 til 82° C. Oppløsningen blir derpå regulert til pH 8 med 20 pst. LiOH oppløsning, og det følgende plastiseringsmiddel tilføyes med den angitte mengde: 16 deler polyetylen glykol monolau-rato 400.

Beleggkomposisjonen kan fremstilles med eller uten plastiseringsmiddel, men belegg med plastiseringsmiddel er mer fleksibelt og blir mindre lett krøllet og er derfor å foretrekke.

Istedenfor det nevnte plastiseringsmiddel , kan andre som carbovoks 300, et polyetylen glykol, benyttes. De i vann opp-løselige polymersammensetninger i dette eksempel blir i alminnelighet belagt med en mengde på 0,45 kg pr. 480 ark (63 gange 97 m2 gange 500 ark). Mere eller mindre kan bli belagt, det avhenger imidlertid av den ønskete beleggjennomtren-gelighet av det tørkete belegg.

På lignende måte er andre vannopp-løselige filmdannende polymerer som frembringer hensiktsmessig belegg, f. eks. hydroksyetylcellulose, karboksymetyl-cellulose, modifisert (eterisert) stivelse, så som «Penford Gummi», og oksydert stivelse så som «Stayco M» stivelse.

Eksempel 11.

Dette eksempel viser fremstillingen av en sammensetning som belegges som vandig dispersjon av polymer. For å oppnå dette belegg dispergerer

10 deler polyacrylisk harpiks i

40 deler vann.

Når denne sammensetning belegges på arkmateriale, danner den en diskontinuerlig film av tettpakkete små harpiks-partikler, idet det tette arrangement og tettheten av partiklene sørger for den ønskete skjerming eller registreringsvirk-ning. Porøsiteten av filmen reguleres ved å regulere beleggvekten.

En annen polymer dispersjon eller lateks som frembringer lignende resultater, er en vandig dispergering av en alkali-oppløselig akryl polymer. Det er også mulig å påføre den nevnte polymer som en kontinuerlig film hvis den polymere dispersjon først gjøres alkalisk ved tilsetning av en base så som NaOH til omtrent pH 8. Ved å gjøre det, blir polymeren oppløst av basen, og polymeren kan da belegges som i eksempel 1 som en vandig polymer oppløsning.

Eksempel 12.

Dette eksempel viser en beleggsammensetning hvori polymeret blir oppløst i et organisk oppløsningsmiddel. For å lage dette beleggmateriale oppløses 10 deler oppløsningsmiddel og olje-oppløselig fenolformaldehyd og maleisk glyserin-harpiks i 90 deler toluol.

Istedenfor nevnte harpiks kan det innføres andre i organisk oppløsnings-middel oppløselige harpikser som f. eks. polyakryl ester polymer. Hvis ønskes til-føyes plastiseringsmiddel for å gi fleksi-bilitet til det polymere belegg.

Hvilket som helst av de ovenfor be-skrevne strømregistrerende beleggsam-mensetninger kan belegges som et tynt, mykt lag over de gjennomtrengelige far-veinneholdende belegg ved hjelp av vel kjent beleggteknikk så som de konven-sjonelle metoder som er beskrevet ovenfor.

De sammensetninger som er definert i de ovenstående eksempler kan brukes i hvilke som helst mengde som måtte ønskes for å gi det ønskete resultat avhengig av den beleggporøsitet som er nødvendig for å skaffe den ønskete mengde registre-ring. Den forlangte mengde for å skaffe en tilnærmet ugjennomtrengelig polymer belegging eller den mengde som vil tillate overføringen av en hvilken som helst mengde fra 0 pst. til 90 pst. av den belagte farve, kan lett fastsettes ut fra resultater som er oppnådd med prøvebelegg. I alminnelighet blir registreringsbelegg sammen-setningene i eksempel 10, 11 og 12 påført med en mengde som kan skaffe fra 0,34 til 1,80 kg pr. 480 ark på 63 x 97 cm2 x 500 ark og fortrinsvis i en mengde på 0,45 kg pr. 480 ark for 63 x 97 cm2 x 500 ark.

Eksempel 13.

Det følgende eksempel er en foretruk-ken spesiell utførelse av det strømnings-registrerende belegg når det anvendes som strømfordelingsstyring og registreringsele-ment hvori elementet danner et overliggende lag over et farvebelegg fordelt på en side av en foretrukket form for registrerings- og overførings arkmateriale. Alle deler og forhold er angitt som vektdeler og forhold.

En indre fase av en ønsket emulsjon blir først forberedt ved å blande de føl-gende ingredienser uttrykt i vektdeler: 193 deler perkloretylen og 64,5 deler 2-50-W nafta med høyt flammepunkt (kulltjæredestillat med destinasjonsområde på 158 til 190° C, spesifik vekt på 0,881 og et flammepunkt på 105° C.

Blandingen oppvarmes til 65° C og deri oppløses

7,7 deler Hysol blått B200 pst. 1,4-B

(n-butylamin) antrakinon farve og

5,1 deler olje brun DN (brunazo farve).

En blanding av de følgende ingredi-

enser uttrykt i vektdeler lages:

1) 93,25 deler 11 vektpst. vandig gummi-arabikumoppløsning. 2) 21 deler 2 vektpst. vandig oppløsning regulert til pH 9 av en kopolymer av polyetylen-maleinsyreanhydrid som har en spesifikk viskositet på 0,6 som en 1 pst. oppløsning i dimetyl forma-

mid ved 25° C oppnådd ved Ostwalds

metode «B».

3) 21 deler av en 2 vektpst. vandig opp-

løsning regulert til pH 9 av det sam-

me kopolymer som i 2) ovenfor, men med en spesifik viskositet på 1,0, når

målt som beskrevet ovenfor.

4) 1240 deler med oppløsningsvann.

Etter at temperaturen av blandingen

er regulert til 38° C, tilsettes det til blan-

dingen en emulsjon som er laget ved å

emulgere 129 deler av den ovenfor nevnte interne fase i en blanding på 155 deler vann og 93,25 deler av en 11 vektpst. van-

dig gelatin (isoelektrisk punkt som pH 8,9) oppløsning, idet emulgeringen fortrinsvis utføres i en kolloidmølle inntil disperge-

ringsfasen har oppnådd et størrelsesom-

råde fra ca. 10 til 15 mikron. Den resul-

terende dispersjon blir langsomt avkjølt til 26,5° C, idet kjølingshastigheten styres slik at temperaturen senkes med 11,1° C

for hver IV2 times avkjøling. Når man når temperaturen 25,5° C, blir dispersjonen av-

kjølt hurtig ti len temperatur på 10° C. Sammenpresningen (coacervation) av det

kolloidale polymere materiale blir innle-

det under avkjølingsfasen og fortsetter progressivt i kjølingsperioden. Sammenpresningen (coacervation) er en utskillelse av den vandige blanding av en kolloidrik fase som avleirer seg på de individuelle dispergerte dråper av organisk oppløs-ningsmiddel som inneholder farvemateri-

alene. Når den avkjølte dispersjon har nådd en temperatur på 10° C senkes pH'en til 4,5 ved tilsetning av 14 pst. eddiksyre.

Under denne pH regulerende fase blir sammenpresningen (coacervation) som ble innledet under avkjølingsfasen endelig fullført. På dette tidspunkt er hver av drå-

pene belagt med en frossen vegg av kom-

pleks polymert materiale dannet ved sam-

virke av det kolloidale polymere materiale

avleiret på dråpene under sammenpres-ningsperioden (the period of coacervation). Kapselveggene som er dannet på denne

måte, kan da bli hårde slik at de blir til-

nærmet uoppløselige i vann og istand til å motstå tørringstemperaturer som før slik behandling ville ha gjort dem myke.

Hårdheten oppnås ved tilsetning til dis-

persjonen under omrøring av 5,2 deler glutaraldehyd. Den hårde kapseldispersjon omrøres natten over og tillates å sette seg natten over, og overskuddet av væsken som er dannet, fjernes. Kapslene blir derpå redispergert i et like stort volum friskt vann og igjen tillatt å sette seg over nat-

ten. En kapseldispersjon av passende vis-

kositet for belegning ble oppnådd ved å

fjerne overskuddsvæsken tilstrekkelig til å avslutte med en dispersjon som inne-

holder omtrent 25 pst. faste deler. Denne dispersjon av kapsler belegges med en knivegg med 5,85 kg pr. 480 ark, 43 x 54

cm2 x 500 ark sulfat manifold papir med en hastighet tilstrekkelig til å skaffe en beleggvekt på 25,4 kg pr. 480 ark, 63 x 97

cm'2 x 500 ark.

Etter at beleggingen er tørket ved

hjelp av kjente fremgangsmåter, blir det belagte ark overdekket med den polymere strømningsregistrerende belegging. Den foretrukne polymere registreringssammen-

setning i eksemplene 10 belegges med en knivsegg som et tynt lag som påføres di-

rekte over det først påførte farveinnehol-

dende kapselbelegg i en mengde som skaf-

fer omtrent 0,45 kg pr. 480 ark eller 500

ark å 63 x 97 cm2. Vd tørring av det an-

net belegg vil registrerings- og overførings-

arket som er laget på denne måte, funksjo-

nere på den måte som er beskrevet foran,

hvori det annet og strømregistrerende be-

legg som har en valgt gjennomtrengelig-

het, styrer strømmen og fordelingen av farven i det porøse grunnmateriale og til et mottakerark.

Påføringen av det strømningsregistre-

rende belegg er ikke begrenset til å bli brukt med registrerings- og overførings-

arket ifølge eksempel 13, men kan anven-

des med et hvilket som helst av beleggene i eksemplene 1 til 9 og de arrangementer som foran er illustrert og beskrevet.

Claims

1. Trykkfølsomt registrerings- og overføringsark bestående av en fiberhol-dig bærer hvis ene side er forsynt med et belegg som inneholder små dråper av

et flytende markeringsstoff f. eks. i form av kapsler som kan danne et synlig eller latent bilde når det frigis fra belegget ved hjelp av lokaltrykk, karakterisert ved at markeringsstoffet som frigjøres ved trykk på den belagte side har en slik konsistens at det vil trenge gjennom fib-rene i bæreren og derved danne et synlig eller latent bilde på den ubelagte side, og hvis ønskes, overføres dette til et mottagerark som befinner seg under og i kontakt med registreringsarket.

2. Registreringsark ifølge påstand 1, karakterisert ved at den billedpro-duserende substans består av meget små dråper av minst ett kulørt fargemateri-ale.

3. Registreringsark ifølge påstand 1, karakterisert ved at den billedfrembringende substans består av meget små dråper av et normalt fargeløst far-gereagerende stoff som virker slik at det dannes en farge, når det blir bragt i kontakt med et belegg (22) av et reaksjonsmiddel på den annen side av grunnmaterialet (10) og/eller med et belegg (24) av nevnte reaksjonsmiddel på mottagerflaten av mottagerarket (12).

4. Registreringsark ifølge påstand 1, karakterisert ved at den billedfrembringende substans omfatter et far-geløst fototropisk materiale som på i og for seg kjent måte kan anta en bestemt fargning, når det utsettes for elektromagnetisk stråling.

5. Registreringsark ifølge en hvilken som helst av påstandene 2—4, karakterisert ved den endring at den billedfrembringende substans omfatter fint oppdelte partikler av et fargepigment, slik at de fargede pigmentpartikler som fri-gjøres når beleggmassen (11) brister, hind-res i å trenge gjennom til den andre overflate gjennom porene i grunnmaterialet (10), men overføres til mottagerf laten på mottagerarket (12) i form av et klart, av-grenset mønster, hvorved bildet (17) som er dannet på registreringsarket fåren farge som tilsvarer det billedfrembringende stoff, og bildet (18) som er dannet på mottager arket får fargen av nevnte substans modifisert av fargen av pigmentpartiklene.

6. Registreringsark ifølge en hvilken som helst av de foranstående påstan-der, karakterisert ved at det billedfrembringende stoff inneholdes i en hurtig tørrende væskeformet bærer med lav viskositet og som er istand til å trenge lett inn i porene i grunnmaterialet (10).

7. Registreringsark ifølge påstand 6, karakterisert ved at grunnmaterialet (10) er papir.

8. Registreringsark ifølge påstand 1 og 2—6, karakterisert ved at det ved trykk gjennomtrengbare belegg (11) er forsynt med et overliggende lag (13) av et polymert strømningsregulerende materiale.

9. Registreringsark ifølge påstand 8, karakterisert ved at det strøm-ningsregulerende lag (13) er sammensatt slik og påført i sådan mengde at det selektivt er istand til å tillate passasje av fra 0 pst. til 90 pst. av det billedfrembrin-I gende stoff.

10. Registreringsark ifølge påstand 9, carakterisert ved at det strøm-lingsregulerende lag (13) er dannet av en vandig oppløsning av en styren-maleinsyreanhydrid kopolymer.

11. Registreringsark ifølge påstand 9, karakterisert ved at det strøm-ningsregulerende lag (13) er dannet av en vandig dispersjon av et akrylsyrepolymer.

12. Registreringsark ifølge påstand 9, karakterisert ved at det strøm-ningsregulerende lag (13) er dannet av en oppløsning i et organisk oppløsningsmiddel av en i olje oppløselig fenolformaldehyd-harpiks.

13. Registreringsark ifølge påstand 9, karakterisert ved at det strøm-ningsregulerende lag (13) er dannet av en vandig oppløsning av et basisk salt av en akrylsyrepolymer.