NO141017B - Vevet smalvare og fremgangsmaate til veving av samme - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en vevet smalvare

som omfatter varptråder, to fangtråder og en skytteltråd.

Dessuten vedrører den en fremgangsmåte til veving av smalvaren, hvor det anvendes flere varptråder, to fangtråder og en skytteltråd.

Når det gjelder vevete smalvarer har det ofte vært ønskelig å fremstille en vare som har et skiftende fargemønster langs kanten. For å fremstille en slik vare har det vært nødvendig å farge garnene med skiftende farger langs bestemte lengder av garnet. Disse garn ble deretter anvendt som vefttråd langs varens kant. Selv om denne fremgangsmåte var vellykket når det gjaldt å frembringe de ønskete mønstre, var den ytterst kostbar.

Det er også kjent at en vare kan veves ved å trekke en enkelt fangtråd tvers over varpet med en skytteltråd. En slik .. løsning er kjent fra US-patentskrift 671.820. Det er dessuten kjent at ulike mønstre kan veves inn i de indre områder av en vare. En slik teknikk er kjent fra US-patentskrift 3.749.139. Men hittil har ingen vært i stand til å veve et skiftende farge-mønster inn i kanten av en vare.

Fra AT-PS 264.402 er det kjent to skjelldannelsesanord-ninger på en vevstol hvor den andre skjelldannelsesanordning betjenes for jareområdene ved slutten av en syklus, men hvor det ikke bevirkes en individuell bevegelse av trådene.

Fra FR-PS 357.310 er det kjent en skytteltråd som krysser varptråder og danner ytre løkker langs den ene og den annen side, men som bare blir værende i midten. Skytteltråden anvendes ikke for å danne ytre løkker, og varptrådene er ikke vevet sammen med hovedvarptrådene.

Fra DE-PS 379.585 er det likeledes kjent en enkelt tråd som om den ene kant av en vare danner ytre løkker sammen med den tråd som danner løkker om den annen kant og som danner løk- ker med den første tråd. Fra dette patentskrift er det kjent atskilt føring av to skytteltråder på tilsvarende måte, hvorved varpet mangler i midten og det således oppstår knapphull.

En smalvare med vekslende fargemønster langs kantene veves ifølge den foreliggende oppfinnelse ved en fremgangsmåte som kjennetegnes slik som angitt i karakteristikken i krav 2.

Den vevete smalvare ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved det som er angitt i det etterfølgende kravs 1 karakteri-stikk.

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori.: Fig. 1 viser et skjematisk frontoppriss av et veveapparat for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et skjematisk snitt gjennom veveapparatet

i fig. 1.

Fig. 3 viser i skjematisk form en vevet smalvare som er fremstilt ifølge oppfinnelsen. Fig. 4A-14A viser i skjematisk form enderiss av varen i forskjellige trinn av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen...

Fig. 4B-14B viser planriss av tilsvarende fig. 4A-14A.

Fig. 15 viser en typisk smalvare ifølge oppfinnelsen.

Fig. 16 viser et styreprogram for apparatet for frem- ~ stilling av den vevete vare, f.eks. den som er vist i fig. 3.

Under henvisning til fig. 1 og 2 vil et veveapparat bli beskrevet i detalj. Ifølge oppfinnelsen anvendes det fortrinnsvis en skyttelvevstol som er utstyrt med en første skjellstyreanordning 20 og en andre skjellstyreanordning 22. Skjellstyre-anordningene 20 og 22 omfatter fortrinnsvis to dobbelregisterskaftmaskiner henholdsvis 24 og 26. Den første skaftmaskin 24

er hovedskaftmaskinen og anvendes for å styre et antall harnisker 28. Harniskene 28 er ved hjelp av fjærer 29 hektet til et gulv. Veveapparatet omfatter et bakre stativ 30 hvor det er anordnet et antall varpbommer 32. Trådene fra varpbommene 32 føres gjennom harniskene 28 og gjennom en skjeholder 34 på vanlig måte. Skjeholderen 34 omfatter en frontskje (ikke vist) for skilling av varptrådene. Hovedskaftmaskinen 24 omfatter et antall strekkarmer 36 som er forbundet med harniskrammene 28 ved hjelp av et antall løftesnorer 38. Hovedskaftmaskinen 24 styres ved hjelp av en dobbelregisterskaftmaskinstang 4 0 som bestemmer varptrådenes mønster på i og for seg kjent måte.

En veftholder 42 er montert oppå løkkerammen. Et antall garnspoler med fangtråder 44 holdes på plass av veftholderne 42. For den foreliggende oppfinnelse må det anvendes minst to garnspoler med fangtråder 44, og disse garnspoler tilfører fangtrådem som skal anvendes for veving av den vevete smalvare ifølge oppfinnelsen. Fangtrådene 44 føres først gjennom en plateliknende strekkanordning 4 6 som er anordnet på veftholderen 42. Fangtrådene 44 føres deretter gjennom en matestang 48, som er montert på det bakre stativ 30, gjennom en bakre skje 50, under en vipperull 52 og deretter under en regulerbar matestang 54.

Fra matestangen 54 føres fangtrådene 44 gjennom et par slakke-hovler 56 og 58 og deretter gjennom skjeholderen 34.

Den andre skaftmaskin 26 anvendes for å anbringe fangtrådene 44 i overensstemmelse med mønsterstyringen som over-føres til den fra en dobbelregisterskaftmaskinstang 60. Skaftmaskinen 26 er utstyrt med et antall strekkarmer 62 som ved hjelp av løftesnorer 64 er forbundet med slakkhovlene 56 og 58. Det er klart at harnisker vil kunne anvendes istedenfor slakke-hovlene 56 og 58 uten å avvike fra oppfinnelsen. Slakkhovlene 56 og 58 er ved hjelp av fjærer 66 hektet fast til et gulv og er anbrakt slik at de flukter med hver av varens kanter. Vevstolen er dessuten utstyrt med en skyttelspole 68 med en skytteltråd 70.

Et særlig kritisk trekk ved oppfinnelsen er den tids-messige forskyvning av den andre skaftmaskin 26 i forhold til hovedskaftmaskinen 24 og skyttelspolen 68. Graden; av denne tidsforskyvning er avhengig av bredden på den aktuelle vevete vare. De fleste dobbelregisterskaftmaskiner er utstyrt med kjedehjul-drivgear som ved hjelp av en kjede er forbundet med en driv-motor. For å frembringe den ønskete grad av tidsforskyvning er det nødvendig bare å løsne kjeden på skaftmaskinens kjedehjul-drivgear, føre kjedetijTrldrlvgearet fremover slik at den ønskete grad av tidsforskyvning oppnås og deretter stramme til kjeden.

Fig. 3 viser i skjematisk form en vevet vare ifølge oppfinnelsen. Et antall hovedvarptråder 72 som fremskaffes fra varpbommen 32 utgjør hoveddelen av varpet i den vevete vare. Dessuten dannes det første kantvarptråder 74 ved ai første kant på hovedvarpets ene kant og andre kantvarptråder 76 ved hovedvarpets annen kant også fra varpbommen 32. Ifølge dei foretrukne utførel-sesform av oppfinnelsen er varptrådene 72, 74 og 76 elastiske tråder. En første metalltråd 78 er innstukket i varen og holdes på plass av vevstolen mellom hovedvarpene 72 og det første kant-varp 74. En andre metalltråd 80 er innstukket i varen og holdes på plass av vevstolen mellom hovedvarpene 72 og det andre kant-varp 76. I praksis er metalltrådene 78 og 80 stukket ca. 152 mm inn i den vevete vare for å frembringe stivhet i varpets kant. Når varen veves glir den gradvis av trådenes ender som vist ved 82. Det spesielle mønster som veves inn i hovedvarpet i varen begrenser ikke på noen måte den foreliggende oppfinnelse, og i illustrasjonsøyemed er det derfor i fig. 3-14 skjematisk vist meget enkle mønstre. Varptrådene 72 er bare representative for et ubegrenset antall tråder og varpmønstre, og likeledes er kantvarptrådene 74 og 76, som er anbrakt ved varpets første og andre kanter, representative for et vilkårlig antall varptråder og mønstre man velger å benytte.

Som vist i fig. 3 danner skytteltråden 70 et forutbestemt antall første løkker 84 om kantvarptrådene 74 på varpets ene kant. Skytteltråden 7 0 løper deretter tvers over varptrådene innvevet i disse som vist ved 86 og danner deretter et forutbestemt antall andre løkker 88 om kantvarptrådene 76 på varpets andre kant. Skytteltråden 70 løper deretter tvers over varpet 72 innvevet i dette som vist ved 90. Denne anordning av et forutbestemt antall skytteltrådløkker på den ene kant av varen,

en innvevet kryssing til varens andre kant bg et forutbestemt antall andre løkker langs den andre kant gjentas i varens hele lengde. Selv om varen som er vist skjematisk i fig.' 3 omfatter fire løkker 84 på varens ene kant og fem løkker 88 på varens andre kant, er dette vist bare i illustrerende øyemed, og det spesielle antall løkker som skal anvendes i en vare velges av den som bestemmer mønsteret i den vevete vare.

Den første fangtråd 44a løper tvers over varen innvevet

i denne som vist ved 92 og danner løkker om de andre skyttel-trådløkker 88. På liknende måte løper den andre fangtråd 44b innvevet tvers over varen som vist ved 94 og danner løkker om de første fangtrådløkker 84. Skytteltråden 70 og fangtrådene 44a og 44b har fortrinnsvis forskjellige farger slik at det kan veves en vare som har skiftende fargemønster langs hver kant.

Fremgangsmåten ved veving av dobbelfangtrådvevnaden ifølge den foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet i det etterfølgende under henvisning til fig. 4-14. Fig. 4A-14A viser endesnitt av varp- og vevefunksjonen, idet snittet er tatt umiddelbart etter den siste, ferdige skyttelløkke. Fig. 4B-14B viser planriss av vevingen ifølge fig. 4A-14A. Fig. 4 viser skyttelen 68, skyttel-trådene 70, fangtrådene 44a og 44b, hovedvarptrådene 72a og 72b, kantvarptrådene 74 og 7 6 og metalltrådene 78 og 80 i deres respek-tive stillinger ved begynnelsen av en syklus. Skyttelen 68 er nettopp ferdig med den tredje løkke langs varpets ene kant og skal til å begynne syklusen som vil frembringe den fjerde skyt-teltrådløkke. Harniskene 28 er styrt slik at hovedvarptrådene 72a er i deres nedre stilling og hovedvarptrådene 72b i deres øvre stilling. De første og andre kantvarptråder 74 og 76 samt metalltrådene 78 og 80 er i deres nedre stilling. Den andre fangtråd 44b befinner seg i dens nedre stilling, og den første fangtråd 44a, er vist i dens nedre stilling, men den styres faktisk ikke i det hele tatt under denne arbeidsgang, og det er uvesentlig hvilken stilling den befinner seg i. For å holde skjemaene enkle er fangtråden 44a vist i det første sett løkker som er dannet av skytteltråden 70. Men faktisk holdes fangtråden 44a bare på plass under denne del av syklusen ved hjelp av de andre varptråder på varens kant.

Fig. 5 viser apparatet etter at skyttelen har passert gjennom varpet og skjøvet skytteltråden 70 over varptrådene 74, 72a og 76 og over metalltrådene 78 og 8 0 samt fangtråden 44b. På dette punkt i syklusen har skyttelen 68 ennå ikke nådd dens stilling lengst mot høyre. Når skyttelen 68 beveger seg fra venstre mot høyre styres den slik at den gir.ut skytteltråd 7 0 avhengig av strekket på skytteltråden 70 på kjent måte.

Før grensen for bevegelsen lengst mot høyre er nådd av skyttelen 68 og etter at den har passert over den andre fangtråd 44b, beveges den andre fangtråd 44b av slakkehovelen 56

og skaftmaskinen 26 slik at den løftes til dens øvre stilling slik som vist i fig. 6. Løftingen av den andre fangtråd 44b bevirker i begynnelsen litt strekk på skytteltråden 70, noe som bevirker at skyttelen 68 gir ut riktig mengde skytteltråd 7 0

før avslutning av dens bevegelse mot høyre. Viktigere er det at bevegelsen av den andre fangtråd 44b bevirker at ytterligere fangtråd gis ut av garnspolen 44 og muliggjør slakking av fangtråden 44b.

Innstillingen av løftingen av fangtråden 44b er kritisk

for vellykket bruk av apparatet. Ytterligere viktighet av be-

vegelsen eller skjelldannelsen av fangtråden 44b på dette punkt i syklusen fremgår av den etterfølgende diskusjon av vevingen. Det er viktig å understreke at det er vesentlig at fangtråden 44b skal beveges etter at skyttelen 68 har passert den ved dens bevegelse fra venstre mot høyre og før skyttelen 68 har nådd grensen for sin bevegelse mot høyre. For smalvarer vil således et nokså vidt område for innstillingsforskyvning være akseptabel, f.eks. 1-60°. Når det gjelder en bredere vare vil det akseptable område reduseres til f.eks. fra 1-30°.

Etter at skyttelen 68 har nådd den høyre grense for bevegelsen som vist i fig. 7, beveges den aktuelle harnisk 28 av skaftmaskinen 24 slik at de første kantvarptråder 74 og metalltråden 78 løftes til deres øvre stillinger, og syklusen for den andre skaftmaskin 26 er avsluttet. Dersom kantvarptrådene 74 omfatter mange varptråder skjelldannes de, eller deres stillinger reverseres for å innveve og fange skytteltråden 70.

Når skyttelen 68 starter dens bevegelse mot venstre gjennom varpet som vist i fig. 8 styres den slik at den klemmer skytteltråden 70 og derved hindrer at skytteltråden. 70 gir ut.Skyttelen 68 passerer deretter under den andre fangtråd 44b og danner derved en løkke av skytteltråden 70 om fangtråden 44b og trekker fangtråden 44b inn i varpet. Fig. 9 viser skyttelen 68 etter at den har fullført sin bevegelse mot venstre. På dette tidspunkt har skytteltråden 70 passert under de første kantvarptråder 74 og metalltråden 78 og derved dannet den fjerde løkke i sekvensen og har trukket den andre fangtråd 44b helt over varpet og låst den i stilling mot metalltråden 78 og kantvarptrådene 74.

På dette punkt i syklusen aktiveres den aktuelle harnisk

. 28 av skaftmaskinen 24 slik at hovedvarptrådene 72a, metalltråden 80 og de andre kantvarptråder 76 løftes til deres øvre stilling.

Samtidig senkes hovedvarptrådene 72b, metalltråden 78 og de første kantvarptråder 74 til deres nedre stilling.<• I praksis kan aktiveringen av skaftmaskinen 24 inntreffe på et vilkårlig tidspunkt etter at skyttelen 68 har frigjort skytteltråden 70. Når dette er oppnådd aktiveres skjeholderen 34 slik at den beveger seg fremover og trykker fangtråden 44b og skytteltråden 7 0 an mot den tidligere vevete vare. Etter at dette er utført har vevingen den form som er vist i fig. 10.

Teoretisk er alle skytteltrådløkkene like fra fangtråden 44a til metalltråden 78. Men ved aktuell veving har det vist seg at innerkanten ikke alltid befinner seg ved metalltråden 78. Den kan ligge et par varptråder lenger til høyre. Den nøyaktige plassering av den indre løkke er avhengig av hvor langt skytteltråden 70 trekker fangtråden 44b før skaftmaskinen 24 aktiveres slik at skjellet føres tilbake. Denne defekt fremkommer ved fang-trådens 44b ujevne strekk og innstillingen av skaftmaskinen 24 1 forhold til skyttelen 68. Med apparatet sikres anbringelsen av den indre løkke ved metalltråden 78 ved tidsforskyvningen av skaftmaskinen 26 som i begynnelsen bevirker ytterligere av-givelse av fangtråden 44b. Strekket i fangtråden 44b reduseres derved, noe som gjør det mulig for skytteltråden 70 å anbringe den indre løkke riktig før skaftmaskinen 24 veksler skjellet. Idet fangtråden 44b beveges før vendingen av skyttelspolen 68, kan det reguleres hvor mye fangtråden 44b gis'ut ved å regulere tidsforskyvningen av skjellfangtrådens skjell i kombinasjon med stillingen for løftesnoren 64 på strekkarmene 62. Etter at skyttelen har gjort ferdig én mindre enn det forut-bestemte antall første løkker om de første kantvarptråder 74, noe som i dette tilfelle er fire løkker, passerer skyttelen 68 igjen gjennom varpet slik som vist i fig. 11, hvorved den femte løkke dannes og syklusen begynner ved den annen kant. Etter at skyttelen 68 har nådd den høyre grense for bevegelsen slik som vist i fig. 12 løftes og senkes de aktuelle harnisker 28 igjen av skaftmaskinen 24 slik at hovedvarptrådene 72b, de første kantvarptråder 74 og metalltråden 78 løftes til deres øvre stilling, mens hovedvarptrådene 72a, de andre kantvarptråder 76 samt metalltråden 80 senkes til deres nedre stilling. Dette har den virkning at skytteltråden 70 veves inn i varen slik som vist i fig. 12. Det er viktig at på dette punkt i syklusen befinner fangtråden 44b seg ikke i vevnaden. Dersom således fangtråden 44b ikke hadde trukket stramt under -den foregående syklus (fig. 10), vil det kunne danne seg en slakk løkke eller defekt ved et punkt 99. Den fulle betydning av tidsforskyvningen av skaftmaskinen 2 6 er derved klar. Dersom ikke skyttelen 68 hadde gitt ut nøy-aktig riktig mengde av fangtråden 44b under den foregående syklus, ville fangtråden 44b ikke ha trukket stramt og det ville ha ut-viklet seg en defekt ved 99. Tidsforskyvningen i skaftmaskinen 26 som følge av bevegelse eller skjelling av fangtråden 44b bevirker at riktig mengde fangtråd 44b gis ut, noe som på sin side bevirker at fangtråden 44b trekkes stramt av skytteltråden 70.

Apparatet styres nå slik at skyttelen 68 kan bevege seg

fra høyre mot venstre og danne løkke om den første fangtråd 44a og trekke denne inn i varpet. Under denne del av vevingen, når skyttelen beveger seg fra høyre mot venstre, styres den slik at den gir ut skytteltråd 7 0 avhengig av strekket på skytteltråden 70 på kjent måte. I fig. 13 er skytteltråden 70 lagt i løkke om de andre kantvarptråder 76 tre ganger, og skyttelen 68 har passert gjennom varpet fra høyre mot venstre. Den første fangtråd 44a er nå løftet fra dens nedre stilling til dens øvre stilling av hovelen 58 og skaftmaskinen 26 slik at skyttelen 68 gir ut riktig mengde skytteltråd 70 og for å bevirke ytterligere av-givelse av fangtråden 44a. Etter at skyttelen 68 har nådd grensen for bevegelsen mot venstre, løftes den riktige harnisk 28 av skaftmaskinen 24 slik at i sin tur metalltråden 80 og de andre kantvarptråder 76 løftes til deres øvre stilling. Når skyttelen 68 beveger seg gjennom varpet igjen fra venstre mot høyre, klemmer den skytteltråden slik som tidligere, og skytteltråden 70

vil danne løkke om den første fangtråd 44a og trekke denne tvers over varpet inntil den låses i stilling mot metalltråden 80 og de andre kantvarptråder 76. Dette er vist i fig. 14. Som ovenfor trykkes skytteltråden 70 og fangtråden 44a an mot vevnaden ved hjelp av skjeholderen 34.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og med det viste apparat er det således mulig å veve en vare som har et skiftende fargemønster langs begge kanter uten bruk av fargestoffer. Et enkelt eksempel på hvordan en slik vare ville se ut er antydet i fig. 15, hvor de første skytteltrådløkker danner et mønster med en spesiell farge 84 og de andre skytteltrådløkker danner et tilsvarende mønster 88 på varens motstående kant.

Selv om kantmønstrene 84 og 88 er vist slik at de bare løper over en liten del av varens bredde, skal det forstås at dette er gjort bare i illustrerende øyemed. I praksis er det mange muligheter for veving av et kantmønster ifølge den foreliggende oppfinnelse. Ved bare å forandre plasseringen av metalltrådene 78 og 80 (vist i fig. 3) og regulere tidsinnstillingen av skaftmaskinen 26 er det mulig å utvide et gitt kantmønster slik at dette utgjør fra 1 til 99% av varens bredde. Den eneste begrensning ved et mønster vevet ifølge den foreliggende oppfinnelse er at det må løpe fra varens kant.

Fig. 16 viser et enkelt program for styring av det viste veveapparat for veving av vevnaden som er vist i fig. 3. En fullstendig syklus omfatter sytten skudd, og en liten ring i en tilsvarende spalte indikerer at disse tråder skal beveges eller skjelles undercette skudd for skyttelsen. Det er klart at idet tidsinnstillingen av skaftmaskinen 26 er forskjøvet i forhold til tidsinnstillingen av skaftmaskinen 24, vil skjellingen av fangtrådene 44a og 44b styre skjellingen av de øvrige tråder med et fast tidsrom.

Det er således frembrakt en fremgangsmåte for veving av en smalvare med skiftende innvevete kantmønstre. Fremgangsmåten er relativt enkel og bevirker store kostnadsbesparelser i forhold til fremgangsmåter som hittil er blitt benyttet for å oppnå det samme. Dessuten behøver eksisterende skyttelvevstoler bare å modifiseres litt for å omdanne dem til apparatet som anvendes for utførelse av oppfinnelsen. Alt som er nødvendig er at en andre skaftmaskin innstilles med litt forskjøvet innstilling i forhold til den første skaftmaskin og skyttelen. Dette kan lett-vint oppnås i løpet av noen minutter av enhver trenet tekniker ved bare å løsne drivkjeden på den andre skaftmaskin og dreie den manuelt så langt det erønskelig ut av stilling. Dessuten må det anordnes en veftholder oventil i vevstolen for å holde fangtrådene.

Claims (3)

1. Vevet smalvare som omfatter flere varptråder, to fangtråder og en skytteltråd,karakterisert vedat en andre fangtråd (44b) er vevet om flere varptråder på båndets ene kant, mens en skytteltråd (70) er_trukket om.-de— resterende varptråder på båndets annen kant, og at en første fangtråd (44a) er vevet om samme antall varptråder på båndets annen kant, mens skytteltråden (70) er vevet om de resterende varptråder på båndets første kant.

2. Fremgangsmåte til veving av smalvaren ifølge krav 1, hvor det anvendes flere varptråder (72,74,76), to fangtråder (44a,44b) og en skytteltråd (70),karakterisertved at skytteltråden (70) ved skjellveksling av den andre fangtråd (44b) legges om denne og trekker den hårnålsaktig gjennom skjellet hen til den ytterste varptråd på den motstående kant, omslynger denne ytterste varptråd (74) og den utenfor denne liggende første fangtråd (44a) etter skjellveksling, fører den tilbake gjennom det vekslete skjell, ved skjellveksling av den aidre fangtråd (44b) omslynger denne igjen og deretter trekker den hårnålsaktig igjen, og at flere gangers gjentagelse av dette forløp føres skytteltråden (70) sammen med fangtrådene (44a,44b) gjennom det vekslete skjell og etter en ytterligere skjellveksling tilbake gjennom skjellet, samt at den første fangtråd (44a) innbindes hårnålsaktig fra den andre båndkant i varpret-ningen på stedet for den andre fangtråd (44b).

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2,karakterisert vedat den andre fangtråd (44b), etter at skytteltråden er ført henover den, men før den har nådd slutten av sin bevegelse gjennom skjellet, løftes mot skytteltråden (70) (fig. 6A) .