NO140803B - Fremgangsmaate og anordning for luftvernsskyteoevelser - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte beregnet for anvendelse ved luftvernsbatteri ved utførelse av målskyting mot flyvende mål med simulert ildgivning ved hjelp av laserlys, idet det i luftvernsbatteriet inngår en eller flere luftvernskanoner som er anordnet for å operere i samvirke med en sentralinstrumentering som har et målfølgende sentralsikte, hvor batteriets kanoner er anordnet for ved servostyring i avhengighet av styresignaler fra sentralinstrumenteringen å rettes mot et foranpunkt i nærheten av det flyvende mål, hvor målets momentane stilling i forhold til sentralinstrumenteringens posisjon bestemmes kontinuerlig og foranpunktet beregnes i en i sentralinstrumenteringen inngående regneenhet, samt hvor sentralinstrumenteringen er oppstilt på avstand fra luftvernskanonene, hvilke ved hjelp av nødvendige ildforberedelser er innsitlt ifølge sentralinstrumenteringens posisjon. Videre vedrører oppfinnelsen en anordning for utførelse av fremgangsmåten ved hvilken anordning i nærheten av hver kanons ildrør er anbragt en blindskytingsanordning omfattende en ved hjelp av kanonavfyringsmekanismen aktiverbar lasersender og en lasermottager, hvilke begge har sin optiske akse parallell med ildrøret og er orientert fremover i skyteretnincen,

idet retroreflekterende anordninger som er anordnet for å reflektere innfallende laserlys tilbake langs innfallsretninaen til respektive kanons lasermottager, er festet på anordningens mål.

Et luftvernsbatteri omfatter en eller flere luftvernskanoner,

som er anordnet for å operere i samvirke med en sentralinstrumentering som har et målfølgende sikte. Batteriets kanoner er anordnet for ved hjelp av servostyring i avhengighet av styresignaler fra sentralinstrumenteringen å rettes mot et punkt i nærheten av det flyvende mål. Dette punkt er det foran flyet liggende forventede treffpunkt og skal i det etterfølaende for korthets skyld benevnes "foranpunktet". Målets momentane stillincr i forhold til sentralinstrumenteringens posisjon bestemmes kontinuerlig og foran-

punktet beregnes i en i sentralinstrumenteringen inngående regneenhet. Sentralinstrumenteringen er oppstilt på avstand fra luftvernskanonene som ved hjelp av nødvendige ildforberedelser slik som feltmåling, horisontering og parallellstilling er innstilt ifølge sentralinstrumenterinaens posisjon.

Opprinnelsens fremgangsmåte og anordning er spesielt beregnet for utforelse av en kvalitativ summeringskontroll av foran nevnte ildforberedelser, sentralsiktets målfolging samt "hvorledes den simulerte ildgivning utfores ved luftvernskanonene.

Skarpskyting og dermed forbundne militære ovelser utgjor en betydningsfull del i utdannelsen av luftvernsforsvarets personell. I de fleste tilfeller kan imidlertid skarpskyting ikke utfores på steder nær bebyggelse hvor luftvernsbatteriet skal være gruppert for å fylle sin virkelige oppgave ved krigstil-stand, men den må foregå på ett eller annet skytefelt eller annet avsperret område.

For å få en form av kontroll av personellets opptreden ved

et angrep på batteriet eller den bebyggelse som luftvernskanonene i virkeligheten skal beskytte, utfores derfor såkalte praktiske ovelser. Ved disse utsettes batteriet eller bebyggelsen for fingerte flyangrep med målfly. Kanonene som er ladet med blind ammunisjon, er ved tidligere nevnte ildforberedelser innstilt ifolge sentralsiktets posisjon. Da ingen treff ved denne fremgangsmåte kan registreres i målet, beregnes kanonenes treffvirkning utelukkende på grunnlag av en ved batteriets skarpskyting oppnådd treffsannsynlighet. Som variabel ved beregningen anvendes avstanden fra sentralinstrumenteringen til foranpunktet, ved ildåpningen.

Alle slag av slike gisningsmetoder er selvsagt utilstrekkelige, særlig om man derved antar at både sentralsiktets målfolging og ildforberedelsene er korrekt utfort.

For å konstatere den aktuelle retningsnoyaktighet fordres derfor ifolge tidligere gjorte forsok ekstra hjelpemidler, f.eks. i form av en på sentralsiktet anbragt kontrollkikkert eller et TV -x ivÆ-ra. Me-5 3isse fås en retningsnoyaktighetskonrroll, som bare gir et kvantitativt godhetstall og dessuten er såvel subjek-

tiv som vanskelig og kostbar.

Endelig kan den nodvendige kontroll av ildforberedelsene bare bestå i en ytterligere, tidskrevende gjennomgang av disse og kan av praktiske grunner på grunn av tidsnod ikke bli særlig omfattende. Den er derfor av begrenset verdi.

Resultatet blir at det ifolge ovenstående beregnede treffresul-

tat som jo burde være en kvalitativ summeringskontro11 av nøy-aktigheten i ildforberedelsene, sentralsiktets målfolging og den simulerte ildgivning av kanonene, får en meget vanskelig bestemmelig virkelighets tilknytning.

Foreliggende oppfinnelse har til formål i det vesentlige å av-hjelpe de foran nevnte ulemper ved å tilveiebringe en for militær utformning anvendelig fremgangsmåte og anordning, ved hjelp av hvilken nevnte kvalitative summeringskontroll av en simulert ildgivning mot flyvende mål kan fåes. Ved oppfinnelsens til-pasning efterkommes et behov, idet de nye fremgangsmåtetrinn,

resp. den nye konstruksjon oppnås ved en forbedring av eksister-ende utrusting og at sistnevnte kan anvendes som tidligere

.ved virkelig skarpskyting.

Ifølge et formål med oppfinnelsen foreslås en fremgangsmåte for anvendelse ved luftvernskanoner for utførelse av målskyting mot flyvende mål med simulert ildgivning, som beskrevet i den innledende del av beskrivelsen. Fremgangsmåten er stort sett kjennetegnet ved at foranpunktet i sentralinstrumenterin<q>ens regneenhet beregnes slik at det alltid faller sammen med sentralsiktets retningspunkt som ved siktingen skal holdes på målet,at ildgivningen simuleres ved at det fra kanonene mot målet utsendte laserlys utgjøres av et laserpulstog,ett pulstog for hver kanonavfyring, hvert av hvilke tog omfatter et på forhånd bestemt antall laserpulser samt har en kort varighet sammenlignet med tidsintervallet mellom to etter hverandre følgende avfyringer, og at ved treff i målet reflekteres de utsendte pulstog helt eller delvis tilbake og mottas ved den kanon fra hvilken de utsendes, idet treffresultatet for hver kanonavfyring bestemmes av det antall laserpulser fra denne som er mottatt fra målet. Ved denne metode fåes en kontroll av nøyaktigheten av den simulerte ildgivning, ikke bare av sentralsiktets mål-følging og utførelsen av kanonenes ildgivning, men også av nøy-aktigheten av de tidligere nevnte spesielle ildf orberedelser som utføres før ildgivningen kan finne sted.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en anordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Denne anordning kjennetegnes ved at det i sentralinstrumenteringens regneenhet er organ som tillater at den ordinære foranpunktberegningen kan gjøres ved skarpskytingsøvelser og som for gjennomførelse av den simulerte ildgivning er anordnet for i denne beregning å danne og innsette en konstant prosjektilflukttid som settes lik null.

Ytterligere trekk ved fremgangsmåten og anordningen ifølge oppfinnelsen vil fremaå av.de etterfølgende patentkrav samt av den etterfølgende beskrivelse i forbindelse med en utførelsesform av anordningen som er vist på tegningene. Fig. 1 er et perspektiv av en til en sentalinstrumentering koblet luftvernskanon som rettes mot et flyvende mål. Fig. 2 viser i et blokkskjerna, i anordningen inngående enheter og disses prinsipielle forbindelser. Fig. 3-5 viser den geometri som anvendes ved sentralinstrumenteringens beregning av foranpunktet. Fig. 6 er et forenklet blokkskjema over nevnte foranpunktberegning. Fig. 7 viser en luftvernkanon forsynt med en anordning ifolge oppfinnelsen for simulert ildgivning mot målet med laserlyspul-

ser samt mottagning av målreflekterte laserlyspulser.

Fig. 8 viser et lengdesnitt gjennom den i fig. 7 viste laserlyssender/mottager. Fig. 9 og 10 viser i diagramform eksempler på av senderen/mottag-eren utsendte resp. mottatte laserlyspulser. Fig. 11 er et forenklet blokkdiagram som viser samvirkende enheter i det apparat i hvilket treffresultatet av laserpulsild-givningen behandles logisk, hvorved en sannsynlighetsberegning utfores for å bestemme om treffresultatet skulle svare til en virkelig målnedkjemping eller ikke ved en simulert tilsvarende virkelig skarpskyting. Fig. 12 - 15 er tabeller som viser et siffereksempel på nevnte logiske behandling.

På tegningen betegner 1 en luftvernskanon som, oppstilt i nærheten av en bebyggelse 2, ved hjelp av elektriske ledninger 3 er koblet til en sentralinstrumentering 4 av kjent slag. Sentralinstrumenteringen omfatter et ikke nærmere i detalj vist sentralsikte. Ved hjelp av et periskop 5 og manuell styring eller med en radarantenne 6 og automatisk styring kan siktet styres i hoyde- og sideretning for å folge et flyvende mål 7.

Luftvernsbatteriets kanoner er anordnet for å servostyres i hoyde- og sideretning ved hjelp av kanonstyringsservomotoren 8

i avhengighet av fra sentralinstrumenteringen avgitte styresignaler, som på kjent måte beregnes i en i sentralinstrumenteringen inngående regneenhet 4a. Kanonene rettes da ved skarpskyting mot et av regneenheten beregnet foranpunkt Ffp.

På kanonens ildror 9 er festet en vinkelrett ut til hoyre ragende rorkonsoll 10, i hvis ytre ende er anordnet et dreinings-lager 11 med dreiningsaksen sammenfallende med rorkonsollens akse. I dreiningslagerets bevegelige del er festet en vinkel-konsoll 12 som har en parallelt med rorkonsollen forlopende gren 13. En kombinert laserlyssender/mottager 14 er anbragt på en nedadgående roraksel 15, hvis nedre ende er drei- og låsbart lagret i grenen 13, slik at rorakselen danner rett vinkel med rorkonsollen 10. E* låseratt 15 låser rorakselen 15 til grenen 13. På sistnevnte er det en nedadgående stopper 17 som låses i innstilt stilling mellom et par stillskruer 18 som er gjenget i på rorkonsollen 10 festede konsoller. ;Ved hjelp av de beskrevne lagrings- og låseanordninger kan den kombinerte laserlyssender/mottager innstilles med sin optiske akse i*a parallell med kanonens ildror. Et på senderen/mottag-eren festet kikkertsikte 19 letter denne innstilling.

Som det nærmere fremgår av fig. 8 er den kombinerte laserlyssender/mottager 14 innesluttet i en beskyttende kasse 20, i hvis forreste ende er anbragt en fokuseringsoptikk som omfatter to bak hverandre konsentrisk anordnede linser 21, 22. Til den mindre bakenforliggende linse" 22 er koblet en i en konisk kappe 23 innesluttet laserlyssender 24. Denne er anordnet for å sende laserlys 25 ut gjennom optikken. Bak laserlyssenderen er ved kassens bakre vegg konsentrisk med senderen anbragt en laserlysmottager 26, til hvilken gjennom linsen 21 utenfor lasersenderen innfallende laserlys 27 fokuseres. Laserlyssenderen er således anordnet og koblet til luftvernskanonens avfyrings-mekanisme 28, at den ved kanonens blindavfyring for hvert skudd sender ut en pulsgruppe 29 omfattende et på forhånd bestemt antall, f.eks. seksten, så korte tett efter hverandre folgende laserlyspulser 30, at de mellom pulsgruppene av intervallene mellom skuddene bestemte tidsmellomrom 29a er betydelig meget lengre enn tiden for selve pulsgruppens utsending.

På det flyvende mål 7 er anbragt én eller flere laserlysreflek-terende anordninger 31, som hver omfatter et antall i forskjellige retninger vendte retro-reflekterende prismer 32.

Laserlysmottageren 26 omfatter en detekteringsenhet 33 som er anordnet for å registrere antall mottatte pulser 30 i hvert mottatt pulstog 29, samt når dette antall er likt eller storre enn et på forhånd bestemt minimumsantal1, f.eks. åtte, avgi en lyspulstreff-elektrisk puls dels til en treffvirkning beregnende logikkenhet 34 og dels til en lysindikeringsanordning 35 og en lydindikeringsanordning 36. Disse tre sistnenvnte enheter er anbragt på kanonens lavett lett iakttagbare og horbare for kanonens personell, men det er underforstått at de også kan an-bringes på annen måte, f.eks. i sentralinstrumenteringen 4. I fig. 10 vises tre forskjellige i laserlysmottageren mottatte pulstog. Pulstogene 37 og 38 indikeres som treff , puls-toget 39 som bom da dets pulsantall er mindre enn den kritiske minimumsverdi for et lyspulstreff.

Sentralinstrumenteringen omfatter videre, slik det skjematisk fremgår av det forenklede regneskjema i fig. 6, en styredel 40 som kan manovreres såvel manuelt sammen med periskopet 5 via en ikke vist retningsspak RS og håndratt HW, eller automatisk ved en likeledes ikke vist radarenhet RA og dens retningsan-tenne 6. Den avgir da ved målfolging til regneenheten 4a inn-gangsverdien av sidevinkel sv^, hoydevinkel hv^ og målavstand Al^ i form av elektriske signaler. Regneenheten omfatter et antall regneblokker 41-49, som er anordnet for å beregne de storrelser som fremgår av regnestrommen i fig. 6, geometrifigu-rene 3-5 samt folgende tabell.

Geometriske og ballistiske betegnelser på figurene 3- 6

I forbindelsesledningen mellom blokkene 44 og 45 er ifolge det primære kjennetegn for oppfinnelsen anbragt en bryter 50 med hvis hjelp, ved praktisk ovelse t -signalene fra tellerne 44 og 45 kortsluttes til jord, slik at den i blokken 44 beregnede pro-sjektil-flukttid t ikke innfores i foranpunktberegningen,

dvs. settes =0. I forbindelsen mellom blokkene 41 og 42, 43

er der en annen bryter 51 som i tilslått stilling muliggjor automatisk tilbakestyring av målfolgingen ved hjelp av en servo-motor, for å lette denne. Under målets innfangningsfase, som går for målfolgingen, er denne bryter fraslått.

Virkemåten for anordningen ifolge oppfinnelsen skal nu beskriv-

es nærmere i korthet i forbindelse med et luftvernsbatteris praktiske ovelse med simulert ildgiving mot et angripende flyvende mål.

Ved de feltmessige ildforberedelser, dvs. innretting av sentralinstrumenteringen og luftvernskanonen på samme fjernpunkt, horisontering samt parallellstilling, dvs. bestemmelse av storrelsene Ahp, Hp og båp ifolge fig. 4, er luftvernskanonen 1 innstilt ifolge sentralinstrumenteringens 4 posisjon. Det angripende flyvende mål 7 fanges av sikteren ved sentralinstrumenteringens sentralsiktes manuelle manovrering inn i periskopet 5 og folges så med dettes trådkors.

Sentralinstrumenteringen er med bryteren 50 ikke ledende signalet

t til jord, dvs. i dens normale posisjon for skarpskyting på

kjent måte anordnet tii utgående fra sin posisjon å

beregne det foranpunkt Ffp mot hvilket luftvernskanonen skal rettes, på grunnlag av målets bevegelseselement og prosjektil-

banen ifolge nedenstående forenklede beskrivelse. Fra styre-

delen 40 fåes ved målfolgingen kontinuerlig sidevinkelen sv^, hoydevinkelen hv^ og den hellende avstand Al^ til målet.

Sistnevnte er f.eks. beregnet av et radarekko og innstilt i styredelen med håndrattet HW. I regneblokken 41 beregnes målets polære hastigheter sv^, hv^ og Al^. I blokken 4 2 skjer, forut-

satt at bryteren 50 er tilslått, en tilbakestyringsberegning, i

o O

blokken 43 en beregning av målets hastighetsvektorer Ah , At, og H^. Blokken 44 er anordnet for å beregne prosjektilflukttiden

ts, avdrift Cs og oppsetting U. I blokken 45 utfores en multi-plisering av målets hastighetsvektorer med ts. Blokken 46 er anordnet for å beregne den horisontale og vertikale avstand Ah^

resp. til målet. 1 blokken 47 skjer en addering av kanonens parallakser Ahp, Hp og båp samt div. andre tilskudd til Ah^ og H^. Blokken 48 er anordnet for å beregne sidevinkelen sv^ for siktelinjen mellom sentralinstrumenteringen og målet samt eleva-

sjon E og hellende avstand til målet A^. I blokken 49 utfores til slutt beregningen av styresignalene for sideskalavinkelen ssv.

Til kanonens servomotorer utgår fra sentralinstrumenteringen

således skyteelementenes styresignaler ssv og E for innretting av kanonen mot det beregnede foranpunkt Ffp. Selve skyteforldp-

et ved kanonen skjer efter kommando fra luftvernsbatteriets

ildleder, som bl.a. gir ordre om når ild skal åpnes og hvor lenge den skal pågå. Det antas nu at en simulert ildgiving mot

et flyvende mål skal finne sted og at bryteren 50 i sentralinstrumenteringens regneenhet 4a, ifølge det karakteristiske trekk for den nye fremgangsmåte og anordning, er stilt i jordet stilling. Derved kommer den i blokken 44 beregnende prosjektilflukktid t

til å settes konstant = 0. Dette forårsaker at også C s- oa u-sianalene blir =0. I Blokken 45 multipliseres da målets hastighetsvektorer med 0, dvs. foranpunktet Ffp vil falle sammen med målet Fp. Hver kanon i luftvernbatteriet vil således innrettes mot samme punkt som sentralsiktet, hvorved, forutsatt at ildforberedelsene, mål-følgingen og skyteforløpet ved luftvernskanonen er korrekt utført,

den på kanonen anbragte laserlyssender/mottager kan treffe målet med sine ved den simulerte ildgivning avfyrte, foran beskrevne lyspulser og få disse reflektert av målet samt mottatt og indikert som treff i målet, på den tidligere beskrevne måte.

Et "treff" blir derved registrert i enheten 34 for hver simulert avfyring som folges av et ved kanonen mottatt laserpulstog for så vidt pulsantallet er likt eller storre enn tidligere bestemt minimumsantall, mens hvis antall oppfangede pulser er lavere ikke noe signal- utgår til trefftelleren og "skuddet" altså be-

tegnes som bom.

Valget av det antall pulser som inngår i de utsendte laserpuls-

tog samt det for treffregistrering kritiske minimumsantall bor baseres på kjente tekniske data angående lasersystemet samt de variable ytre omstendigheter under hvilke dette skal anvendes,

slik at grensen mellom "treff" og "bom" settes med hensyn tatt ikke bare til selve apparaturen men også til den ndyaktighet våpensystemet antas å ha hvis det gjaldt virkelig skyting.

Man kan således på grunn av uunngåelige ufullkommenheter i apparaturen ikke for "treff" fordre at antall mottatte pulser skal ligge i nærheten av antall pr. skudd avgitte pulser, og på den andre side bor man, hvis kravet til personellets nøyak-

tighet skal være omtrentlig like strengt som ved virkelig skyting, ikke som "treff" akseptere mottagelse av bare en brok-

del av de utsendte pulser. Da det videre foreligger en risiko for at et slikt lasersystem kan påvirkes av atmosfæriske forstyrrelser, f.eks. tordenvær, som kan gi falske pulser, eller med-

fore at mot målet innfallende pulser går tapt på veien tilbake til kanonen, er det å anbefale at lyspulstogene har et forholds-

vis hoyt antall pulser, i det minste et lO-tall. Hvis den kri-

tiske grense for "treff" representeres av flere mottatte pulser, fortrinnsvis halvparten av antall utsendte, kan man regne med at forstyrrelser og andre feil ikke forrykker resultatet.

Slike ved simulert ildgiving registrerte lyspulstreff/bommer,

i det efterfolgende benevnt "treff/bommer" bor imidlertid ikke få gjelde for å være virkelige treff eller bom i målet ved en virkelig skarpskyting utfort under samme skyteomstendigheter.

Sannsynligheten for å få et enkelt "treff" er nemlig for hby sammenlignet med virkelig skyting, i fdrste rekke avhengig av folgende omstendigheter. 1) Da ved lyspulsskytingen prosjektilflukttiden t ssettes = 0, og foranpunktet dermed bringes til å falle sammen med retnings-punktet vil kanonenes dynamiske innrettingsfeil i forhold til sentralsiktets målfolgingsforlop ikke svare til feilen ved virkelig skyting, men blir mindre enn dette. 2) Kriteriet for "treff" er at målflyet med sin lyspulsreflek-terende anordning befinner seg innenfor den av laserlyssender og -mottager definerte folsomhetskurve. Dette faktum medforer da at sammenligningsvis storre retningsfeil, regnet i meter nær målet, blir akseptert for lange skyteavstander sammenlignet med ved korte, altså stikk imot forholdet ved virkelig skyting. 3) Ved lyspulsskyting foreligger heller ikke den av avstanden avhengige tilfeldige prosjektilbanespredning som ved lange skyteavstander reduserer sannsynligheten for treff ved virkelig skarpskyting med prosjektiler.

For å få et mere objektivt og sannsynlig svar på sporsmålet

om god treffvirkning, dvs. om nedkjemping av det beskutte luftmål ville ha skjedd ved virkelig skarpskyting da jo flere skudd avfyres i en salve i rask rekkefolge, fordres en logisk behandling av det registrerte lyspulstreffresultat, som tar hensyn til foran nevnte dynamiske folgefeil og skyteavstandseffekter. En slik logisk behandling utfores ifolge et typisk trekk ved oppfinnelsen i en forbedret utfdrelsesform av logikkenheten 34, som da også er anordnet for å beregne sannsynligheten for virksomt treff. Enheten omfatter i denne utforelse som det fremgår av det forenklede blokkskjema i fig. 11, fra inngangssiden regnet folgende enheter. Et til lyspulsmottagerens 26 detekteringsenhet 33 koblet treff/bom-skifteregister 52 fulgt av en treff-fdlgebedommer 53 og en til såvel detekteringsenheten som lys-pulssenderen 24 koblet avstandsberegner 54 fulgt av et skyteavstandsregister 55. De nevnte to skifteregistre er koblet til en treffsannsynligheten bestemmende tabelIhukommeIse 56 av såkalt ROM-type. Denne er sammen med en slumpgenerator 57 koblet til en komparator 58. Slumpgeneratoren, sammenligneren og de to skifteregistre mottar klokkepulser, i figuren betegnet

k, i takt med "avfyringene" i lasersenderen 24.

Det logiske resonnement og behandlingen av "treff"-resultatet med sikte på å gi et sannsynlig svar på om ved virkelig skarpskyting det beskutte luftmål ville blitt nedkjempet eller ei, foregår prinsipielt slik at hvert registrert treff tilskrives et visst "treffpoeng" avhengig dels av kanonens dynamiske fblge-noyaktighet i forhold til sentralsiktet, dels av skyteavstanden og til slutt av en antatt slumpmessig prosjektilbanespredning. "Treffpoenget" er et mål for sannsynligheten av at det enkelte lyspulstreff ville ha innebåret et virksomt treff i målet. Hvert registrert lyspulstreff blir så gjenstand for en slumpbe-handling og derved benyttes "treffpoenget" for bestemmelse av det sannsynlige resultat av hele skuddserien.

Logikkenhetens virkemåte skal nu beskrives i forbindelse med

et i tabellform i figurene 12-15 opptegnet eksempel på simulert ildavgivning omfattende 24 skudd. Informasjonen om "treff/bom" betegnet T/B for en slik skuddserie samt avstanden R til målet ved treff, mates inn i treff/bom-skifteregisteret 5 2 resp. skyteavstandsregisteret 55. Skyteavstanden R beregnes da i avstandberegneren 54 på grunnlag av flukttiden for en viss avgitt/mottatt lyspuls. Ved hjelp av skuddfrekvensen k gis ethvert losnet "skudd" et skuddnummer n for identifisering under den logiske behandling. Treff/bom-skifteregisterets 52 datainnhold muliggjor dermed et "studium" av de "treff" som er kommet for resp. efter hvert enkelt treff i skuddserien. Dette studium skjer i treff-fblgebedommeren 53 idet utseendet eller treffbildet av treffene i et antall skudd for og efter hvert skuddnummer iakttas og treffbildetallet f bestemmes for alle

treff i salven. Derved tas hensyn til så mange omgivende skudd at dette svarer til tidskonstanten i sentralinstrumenteringens 4 ordinære foranpunktberegning multiplisert med skuddfrekvensen k. I fig. 13 vises hvorledes, ved en tidskonstant på 0,75 sek. og skuddfrekvensen k = 4 skudd/sek., treffbildetallet f bestemmes for skudd nr. sytten ved addisjon av de samvirketall A f som er tildelt de tre nærmest foregående og de tre nærmest folgende treff.

6 an; tidig me a oeregningen av t ref Cbilde t.aile t bestemmes avstands-tallet a for hvert treff i "salven". Dette utfores i skyteavstandsregisteret 55 ved hjelp av en tabell som er programmert i registeret som vist i fig. 14.

Med veiledning av således oppnådde treffbildetall f og avstands-tall a bestemmes et treffpoeng P fra tabellhukommelsen 56 for hvert treff, idet en tabell som delvis vises i fig. 15 kommer til anvendelse. Treffpoenget er et tall mellom 0,00 - 1,00 og benyttes som mål på sannsynligheten for at et visst lyspulstreff svarer til et virksomt prosjektiltreff i målet. I tabellhukommelsen ligger således for hver kombinasjon av tallene a og f lagret et treffpoeng P som er bestemt med hensyn til de foran nevnte tre hovedsakelige forskjeller mellom lyspuls- og skarpskyting. Tabellen i fig. 15 er basert på en antatt normal-for.delt prosjektilspredning, en sirkulær målflate med kjent storrelse samt en sirkulær lyspulskurve med en viss diameter og videre på "et antatt lineært avhengighetsforhold mellom treffbildetall og bomavstand (dvs. avstanden i sideretning mellom mål og treffpunkt) slik at et tref.fbildetall = 7 svarer til en bomavstand = 0, og et treffbildetall = 0 svarer til en bomavstand = lyspulskurvens diameter.

Slumpgeneratoren 57 er således anordnet at den med ensartet sannsynlighetsfordeling avgir tilfeldig et tall S mellom 0,00 og 1,00 for hvert lyspulstreff. Treffpoenget P sammenlignes i komparat<p>ren 58 med det tilfeldig avgitte tall S, og hvis P er lik eller storre enn sjansen S utfaller lyspulstreffet som et sannsynlig, virksomt treff i målet, hvorved treffet gis en verdi V = 1. For hvert skudd hvis P-verdi er mindre enn dets sjanse-verdi S ansees virkning ikke å ha inntruffet og det settes en null i V-kolonnen. Det må påpekes at man ved å innfore et slikt tilfeldig avgitt tall og gjore en sammenligning i forhold til dette får en like stor sannsynlighet for utfallet "virkning" for et enkelt lyspulstreff som dets treffpoeng P.

De,t resultat som fåes. av den logiske behandling av den simulerte ildgivnings; detekterte "treff/bommer" kan for oversiktens skyld registreres, f.eks. i den form som det er vist i fig. 12. Lo-gik-kenfoeten: 3.4 kobles i e-t slikt tilfelle til en logikkrediger-ende skriver.

Uten å avvike fra den foreliggende oppfinnelsestanke kan den logiske behandling av de ved simuleringen mottatte "treff" og "bommer" utfores på flere andre måter. I en slik alternativ måte kan de forskjellige treff's P-verdier summeres sammen, isteden-for å slumpbehandles, og treffpoengsummen, som er lik det statisk antatte antall virksomme prosjektiltreff for den aktuelle "salve", anvendes derved direkte for vurdering av skyteresul-tatet.

Av det foregående vil det forstås at den for oppfinnelsen typiske vurdering av det simulerte treffresultat, særlig ved den logiske sannsynlighetsberegning, medforer at personellet under simuleringen tvinges til å iaktta samme regler og noyaktighet som fordres for å kunne oppnå virkning i målet under en tilsvarende skarpskyting, hvorfor fremgangsmåten og anordningen vesentlig forbed-rer mulighetene for effektivt å trene luftvernets personell.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte beregnet for anvendelse ved luftvernsbatteri ved utfdreise av målskyting mot flyvende mål (7) med simulert ildgivning ved hjelp av laserlys, idet det i luftvernsbatteriet inngår én eller flere luftvernskanoner (1) som er anordnet for å operere i samvirke med en sentralinstrumentering (4) som har et målfølgende sentralsikte (5), hvor batteriets kanoner er anordnet for ved servostyring i avhengighet av styresignaler fra sentralinstrumenteringen å rettes mot et foranpunkt (Ffp) i nærheten av det flyvende mål, hvor målets momentane stilling i forhold til sentralinstrumenteringens posisjon bestemmes kontinuerlig og foranpunktet beregnes i en i sentralinstrumenteringen inngående regneenhet (4a), samt hvor sentralinstrumenteringen er oppstilt på avstand fra luftvernskanonene, hvilke ved hjelp av nødvendige ildforberedelser er innstilt ifølge sentralinstrumenteringens posisjon, karakterisert ved at foranpunktet (Ffp) i sentralinstrumenteringens (4) regneenhet. (4a) beregnes slik at det alltid faller sammen med sentralsiktets retningspunkt (Fp), som ved siktingen skal holdes på målet (7); at ildgivingen simuleres ved at det fra kanonene mot målet utsendte laserlys

utgjøres av et laserpulstog (29), ett pulstog for hver kanonavfyring, hvert av hvilke tog omfatter et på forhånd bestemt antall laserpulser (30) samt har en kort varighet sammenlignet med tidsintervallet (29a) mellom to efter hverandre følgende avfyringer; og at ved treff i målet reflekteres de utsendte pulstog helt eller delvis tilbake og mottas ved den kanon fra hvilken de utsendes, idet treffresultatet for hver kanonavfyring bestemmes av det antall laserpulser fra denne som er mottatt fra målet.

2. Anordning for utførelse av fremgangsmåten som angitt i krav 1, ved hvilken anordning i nærheten av hver kanons ildrør (9) er anbragt en blindskytingsanordning (14) omfattende en ved hjelp av kanonavfyringsmekanismen (28) aktiverbar lasersender (24) og en lasermottager (26) , hvilke begge har sin optiske akse parallell med ildrøret og er orientert fremover i skyte-retningen, idet retroreflekterende anordninger (31) som er anordnet for å reflektere innfallende laserlys tilbake langs inn-fallsretningen til respektive kanons lasermottager, er festet på anordningens mål (7), karakterisert ved at det i sentralinstrumenteringens (4) regneenhet (4a) er organ (50) som tillater at den ordinære foranpunktberegningen kan gjøres ved skarpskytingsøvelser og som for gjennom-førelse av den simulerte ildgivning er anordnet for i denne beregning å danne og innsette en konstant prosjektilflukttid (ts) som settes lik null.

3. Anordning som angitt i krav 2, ved hvilken det til laser-mottakeren (26) er koblet en logikkenhet (34) som beregner treffvirkningen, hvilken logikkenhet (34) er anordnet for å beregne hvorvidt en skuddrekkefolge av lyspulstog avfyrt mot målet, hvis den hadde vært virkelig skarpskyting, ville ha truf-fet det flygende målet (7) eller ikke, karakterisert ved at logikkenheten innbefatter:organ (52, 53) som er anordnet for å registrere og vurdere en serie treff/bom (T/B) mottatt i lasermottageren (26) slik at et treffbildetall (f) hvis storrelse er avhengig av antallet treff som oppnås i en skudd-rekkef olge nærmest for og etter et aktuelt treff, kan bestemmes for hvert treff i serien; organ (54, 55) som er anordnet for å beregne aktuell skyteavstand samt for å bestemme et tilsvarende skyteavstandstall (a) for hvert treff i serien; organ (56) anordnet for å bestemme, for hvert treff ved hjelp av deres treff - bilds- og skyteavstandstall, et treffpoeng (P) mellom to forut-bestemte grenseverdier, f.eks. 0,00 og 1,00; en slumpgenerator (57) som er anordnet for å slumpe, for hvert treff med like-formet sannsynlighetsfordeling, et tall (S) mellom samme forut-bestemte grenseverdier som gjelder for treffpoengene» samt en komparator (58) som er anordnet til å sammenligne treffpoengene med slumptallet og hvis P^ S for et treff, registrere denne som et sannsynlig virksomt treff i målet.

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at organene (52, 53) som bestemmer treffbildetallet (f), er anordnet for å danne, for hvert aktuelt treff innenfor et gitt antall nabotreff som kommer for og etter det aktuelle treffet i skuddrekkefolgen, en sum av vektfaktorer angitt for disse nabotreff, hvilke vektfaktorer oker i verdi med tiltagende nærhet i skuddrekkefolgen i forhold til det aktuelle treffet, hvor dette gitte antall nabotreff er bestemt med hensyn til skuddfrekvensen og tidskonstanten i den ordinære foranpunktberegningen, og at organene (54, 55) som bestemmer skyteavstandstallet (a), innbefatter et skyteavstandsregister (55) anordnet -for utifrå en deri lagret tabell over skyteavstander trinnvis gruppert ved hjelp av skyteavstandstall, å avgi det skyteavstandstall som tilsvarer den beregnede skyteavstanden for aktuelt treff.

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at organet (56) som bestemmer treffpoengene (P), ut-gjores av en tabellhukommelse i hvilken det for hvert skyteavstandstall (a) er lagret en serie av samhorende verdier for treffbildetall (f) og treffpoeng (P), som er beregnet for en laserkurvediameter tilhorende skyteavstandstallet samt et antatt målområde.