NO140799B - Fremgangsmaate for fremstilling av fettsyrer og harpikssyrer eller en blanding av disse syrer, samt et hardt bek av enk ny type, fra det ved talloljedestillasjonen dannede tallbe - Google Patents

Description

Ved foredling av rå talloje ved destillering oppnås vanligvis fire hovedprodukter: forolje (5-10%), tallfettsyre og en liten mengde harpiksholdige oljer (30-35%), tallharpiks (30-35%)

og som destillasjonsrest, tallbek (tall oil pitch) (20-30%).

Kun de to mellomste produkter er verdifulle råstoffer som an-

vendes av den kjemiske industri. Ved de fleste destillasjons-

anlegg brennes minst hovedparten av foroljen og beket.

Sulfatcelluloseindustrien har i de seneste år øket anvend-elsen av løvtrær, spesielt bjørk, betydelig for fremstilling av cellulose. Dette har ført til en reduksjon av råtalloljens kvalitet. I destillasjonsanleggene merkes dette blant annet ved en økning av bekutbyttet, noe som selvfølgelig gjør hele destillasjonen mindre lønnsom.

Fra US-patent nr. 2.591.895 er det kjent å behandle tall-

bek med natronlut, i den hensikt å fjerne de frie fett- og harpikssyrer fra beket,slik at man får esterene og de uforsåpbare bestanddeler tilbake. Alkalimengden og reaksjonsbetingelsene velges altså slik at man i det vesentlige bare får overført syrene til vannløslige natriumsalter, i hvilken form de kan fjer-

nes. I dag er imidlertid forholdet det, at storparten av syr-

ene i tallbeket foreligger i bundet form. Denne fremgangsmåte er derfor ikke lenger lønnsom.

Ved fremgangsmåten ifølge GB-patent nr. 695.702 går man

ikke ut fra tallbek, men fra alkalisåper av rå tallolje, som behandles med overskudd av alkali i en "Varrentrapp"-reaksjons-prosess. Herved blir de umettede fettsyrene isomerisert og av-bygget til mettede fettsyrer med kortere karbonkjeder, hovedsak-

elig palmitin- og myristinsyre, og harpikssyrene blir stabili-

sert, idet antallet dobbeltbindinger blir redusert.

Gjenstanden for foreliggende oppfinnelse er således en fremgangsmåte for fremstilling av fettsyrer og harpikssyrer eller en blanding av disse syrer, samt et hardt bek av en ny type, fra det ved talloljedestillasjonen dannede tallbek ved behandling med alkalier ved forhøyet temperatur, og denne fremgangsmåte karak-teriseres ved at man a) behandler tallbeket ved 200-300°C, eventuelt oppløst i et oppløs.ningsmiddel, med 5-25%, beregnet på bekmengden, av et alkalisk forsåpningsmiddel, inntil de ved forsåpningen av fett- og harplkssyreesterene frigjorte steroler for størstedelen er dehydratisert til hydrokarboner, b) surgjør reaksjonsproduktet, slik at det danner seg en olje med syretall på 50-150 og c) destillerer denne olje ved et trykk på mindre enn 50 mm Hg, hvorved, man oppnår 10-70% destillat med syretall på 100-190 og

en destillasjonsrest som har et mykningspunkt (kule/ring) på minst 50°C.

Foreliggende oppfinnelse åpner nye muligheter for økonom-isk utnyttelse av tallbek. Fra vanlig tallbek oppnås ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen 30-40% av et destillat som er egnet til.videre-foredling, og videre oppnås det som destillasjonsrest 60-70% hårdt bek av en helt ny type hvis mykningspunkt (kule/ ring) er 60-90°C, hvilket bek eventuelt kan fåes askefritt. Destillatets typiske analyse er følgende:

Oppfinnelsen baserer seg på at forskjellen mellom tall-bekets .forsåpnings- og syretall er bemerkelsesverdig stor. Denne forskjell, som også kalles estertallet, fremgår av følgende tabell, der det vilkårlig er valgt en kvalitetsprøve av bek som er fremstilt fra tre europeiske talloljedestillasjonsanlegg:

Den egentlige opptakt til foreliggende oppfinnelse skjedde dog først på grunnlag av den iakttagelse at når forsåpningen av tallbeket utføres under spesielt strenge betingelser, f.eks. ved behandling av beket med 10-15% alkali i 2 timer ved 2 30°C, så skjer det en overraskende rikelig befrielse av slike sterkt bundne syrer som ikke i nevneverdig grad påvirkes av en mild eller normalt sterk forsåpning, slik det f.eks. skjer ved bestemmelsen av forsåpningstallet. Som en følge av nevnte kraftige behandling' frigjøres syrer i så sterk grad at bekets virkelige forsåpningstall stiger til ca. 120-140.

Hva er da disse vanskelige dekomponerbare stoffer? En

del av dem er åpenbart slike som allerede i den opprinnelige rå-tallolje opptrer i forbindelser som betinaelsene under sulfat-cellulosekokingen ikke har kunnet nedbryte. Det er dog meget sannsynlig at spesielt harpikssyrenes binding til tungt forsåp-bare forbindelser skjer ved talloljedestilleringens første trinn, i en såkalt bekkolonne, i henhold til følgende mekanisme: Som et første mellomtrinn dannes det på grunn av den høye temperatur der vannet avspaltes, harpiksanhydrider som i sin tur lett rea-gerer med alkoholer, slik at anhydridenes ene halvpart forestres med alkohol og den andre halvpart frigjøres som harpikssyre:

De rester av svovelsyre som råtallojen inneholder, akseler-erer katalytisk denne reaksjon. Den anførte reaksjonsmekanisme støttes av den iakttagelse at tallbeket på tross av gunstige betingelser praktisk talt ikke inneholder harpikssyreanhydrider. Dette beror på at harpikssyreanhydridene kun er et ubestandig mellomprodukt som umiddelbart etter sin dannelse deltar i den ovenfor angitte forestringsreaksjon. Først når de alkoholer som beket inneholder er brukt opp, begynner det å oppstå bestandige anhydrider.

Følgende tabell viser hvordan forsåpningsbetingelsene inn-virker på frigjøringen av disse fast bundne syrer.

Den foretrukne temperatur for bekets forsåpning er 220-250°C. Ved lavere temperaturer blir forsåpningen ufullstendig,

og ved temperaturer under 200°C blir den nesten umulig. Ved temperaturer over 250°C skjer forsåpningen hurtigere, men samtidig blir syrenes dekarboksylerings- og spaltningsreaksjoner kraftigere.

For den rene forsåpning skulle også en reaksjonstid under

2 timer være tilstrekkelig. Betydningen av den lange reaksjonstid ligger i at det herved skjer en bemerkelsesverdig dehydratisering av de alkoholer, nærmere, bestemt steroler, som frigjøres fra estrene, hvorved det fra disse når vannet spaltes av, oppstår hydrokarboner som ikke mer kan bindes til syrene slik som de frie steroler ville kunne.

Den nødvendige alkalimengde avhenger i noen grad av bek-typen og er vanligvis 10-15% av bekmengden. Alkali kan til-

føres enten som sådant eller f.eks. i 50% vannoppløsning. Tilsetningen kan etter behov påbegynnes allerede ved 100-150°C. Etterhvert som tilsetningen skrider frem, forhøyes temperaturen

i beket så mye at den økede viskositet ikke vanskeliggjør bland-ingen. Alkaliet kan likevel tilsettes først ved reaksjonstempera-turen, f.eks. 230°C. Alkalitilsetning i form av vannfritt pul-ver er fordelaktig av den grunn at det herved ikke oppstår skumming i samme grad som ved anvendelse av en vannoppløsning av alkali.

Surgjøring av den oppnådde beksåpe for frigjøring av fett-og harpikssyrer kan utføres enten i varm tilstand eller slik at såpen avkjøles og oppløses i knust form i varmtvann før surgjør-ingen.

Ved utnyttelse av det første alternativ er det fordelaktig å avkjøle beksåpen umiddelbart etter forsåpningsreaksjon-

en slik at omblandingen akkurat så vidt kan utføres, vanligvis ved ca. 200°C. Surgjøringen kan utføres f.eks. med 30-50% svovelsyreoppløsning. Reaksjonsblandingens viskositet begynner å synke hurtig allerede ved en liten syretilsetning, og således kan temperaturen under surgjøringen senkes slik at den ved sur-gjøringens slutt kan være f.eks. 150°C. Når temperaturen synker, blir det vanskeligere å fjerne vannet ved fordampning, og derfor er det ved slutten fordelaktig å benytte vakuumtørkning. Av to grunner lønner det seg å anvende syre i en mengde som ligger noe under den teoretiske: En overskuddsmengde av svovelsyre forår-

saker korrosjon, og på den annen side katalyserer den en ny forestring av de frigjorte syrer.

Den sistnevnte surgjøringsmåte som skjer i vannop<p>løs-ning ved 100°C, er mer fordelaktig enn den foregående, fordi det herved ikke oppstår skummingsvanskeligheter, og fordi isomer-isering av produktene, nærmere bestemt harpikssyrer, er mindre.

En tredje mulighet er å utføre bekets alkalibehandling i et egnet oppløsningsmiddel, f.eks. dietylenglykol, hvorved reaksjonsblandingens temperatur uten hindring av viskositeten kan senkes til under 100°C før surgjøringen påbegynnes.

Den fortsatte prosess ifølge oppfinnelsen kan i sin enkleste form anordnes slik at oljen som oppnås ved surgjøringen etter alkalibehandlingen, og som inneholder det ved surgjøringen dannede alkalisalt, avdestilleres i en hurtig vakuumdestillasjon (f.eks. 1-5 mm Hg), hvorved det oppnås 30-40% destillat, mens bunntemperaturen stiger til ca. 300°C. I bunntemneraturområdet 300-330°C oppnås ennå ca. 10% destillat, beregnet på bekmengden, hvilket inneholder ca. 50% nøytralstoffer, blant annet hydrokarboner som er oppnådd fra sterolene ved dehydratisering. Alkali-saltet forblir i destillasjonsresten hvorfra det ved behov kan regenereres, f.eks. ved forbrenning, noe som lett kan utføres blant annet i' sulfatcellulosefabrikker.

Hvis ønskelig kan alkalisaltet skilles ut før destillasjonen, hvorved det som destillasjonsrest oppnådde hårde bek er fritt for aske. Således kan fast, krystallisert Na.,S04 for det meste fjernes fra den tørkede olje ved dekantering eller sentrifugering. Også vannvasking av oljen ved 90°C fjerner mesteparten av alkalisaltet, men separeringen av sjiktene er på grunn av oljens relativt høye viskositet langsommere og mer ufullstendig enn ved vasking av rå tallolje.

Den mest effektive måte for fjerning av alkalisaltet er å oppløse den ved surgjøringen frigjorte olje i et egnet oppløs-ningsmiddel hvis polaritet er tilstrekkelig til fullstendig å opp-løse oljen. Fra dette oppløsningsmiddel med lav viskositet kan alkalisaltet lett fjernes ved sentrifugering, filtrering eller vannvasking.

Som et typisk resultat av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, oppnås det fra tallbeket 30-40% destillat, hvilket på basis av en gravimetrisk separasjonsanalyse (alkaliekstraksjon og selektiv forestring) inneholder 35-40% fettsyre, 40-50% harpikssyrer og 12-16% nøytralstoff.

Sammensetningen i fettsyredelen (bestemt ved gasskromato-grafi) er meget spesiell, idet talloljens typiske flerumettede fettsyrer (linol-, cis-5,9,12-oktadekatrien- og cis-5,11,14-ikosatriensyre) ved alkalibehandlingen er gått over nesten kvantitativt.til sine isomerer med et konjugert diensystem. Ifølge UV-analyse inneholder fettsyredelen 30-40% konjugert dien og under 1% konjugert trien.

Den tilsvarende harpikssyreandel er ifølge gasskromato-grafianalysen normal, bortsett fra at forholdet abietin-/de-hydroabietinsyre er mindre enn 1, mens det i normale tall-harpikser vanligvis er større enn 1.

Nøytralstoffene inneholder to hovedgrupper hvilke ved en temperaturprogrammert gasskromatografianalyse (SW 30 kolonne), fremtrer meget godt. Den ene gruppe utgjøres av de hydrokarboner som er oppstått som et resultat av syrenes dekarboksyler-ing, og andre lavtkokende spaltingsprodukter. Den andre gruppe dannes av de hydrokarboner som er oppstått som dehydrerings-produkter av de fra sterolestrene frigjorte steroler. Åpenbart skjer dehydratiseringen av sterolene såvel under alkalibehandlingen som ved surgjøringen, da svovelsyre betegnes som en effektiv dehydratiseringskatalysator for sekundære alkoholer ved 200°C. Hovedkomponenten i disse hydrokarboner er A^'^-dien-C29<H>48' som ^annes av 3-sitosterol og som på grunn av sin reaktive, konjugerte dienstruktur er interessant også i teknisk henseende, idet den f.eks. ved hjelp av en Diels-Alder-reaksjon kan tilføres maleinsyreanhydrid eller fumarsyre, hvorved det oppnådde produkt utgjør et anvendbart tilsetningsstoff f.eks.

for papirlim (paper size).

For å oppnå en videreforedling av destillatet er det

mest nærliggende med en fraksjonert destillasjon ved redusert trykk. Denne kan utføres enten som en helt egen linje, hvorved de spesielle egenskaper i den oppnådde fettsyre og harpiks kan utnyttes, eller alternativt kan bekdestillatet innføres i destillasjonen av den normale tallolje, enten i råtalloljen eller i destillatet etter bekkolonnen. Egenskapene i de således oppnådde produkter avviker kun svakt fra kvaliteten av vanlige talloljeprodukter.

De lette hydrokarboner går ved fraksjonert destillasjon så og si helt opp i fordestillatet. Likeledes anrikes de fargegivende komponenter kraftig i fordestillatet• Fra fett-syrefraksjonen oppnås derfor lett et lyst produkt med høyt fett-syretall og liten uforsåpet andel. De hydrokarboner som oppstår fra sterolene ved dehydratisering, går ved fraksjonsdestiller-ingen hovedsakelig opp i harpiksen, i tilfelle harpiksen tas ut som en destillasjonsrest. Hvis harpiksen også tas ut som destillat, blir en betydelig del av de angjeldende hydrokarboner i destillasjonsresten.

Utover de ovenfor nevnte oppnås det fra tallbeken samtidig et annet interessant produkt for videreforedling, nemlig et hårdbek som oppnås som destillasjonsrest. I et typisk tilfelle er egenskapene i dette produkt følgende:

Dette produkt kan, spesielt på grunn av det høye mykningspunkt, finne utstrakt anvendelse, da det jo er kjent at hind-eret for en videre anvendelse av tallbeket først og fremst har vært bekets mykhet.

Den økonomiske betydning av den foreliggende oppfinnelse ligger deri at man har et billig og lett tilgjengelig tallbek som til nå hovedsakelig er blitt brent; men som ved kjemisk behandling kan spaltes slik at man ved enkel destillasjon oppnår 30-40% destillat, som kan videreforedles med fraksjonert destillasjon til fettsyrer og harpiks, og at det ved prosessen samtidig oppstår 60-70% såkalt hårdt bek av helt ny type.

I industriell skala er det fordelaktig å utføre varmfor-såpningen, surgjøringen og destillasjonen av tallbeket ifølge foreliggende fremgangsmåte så langt som mulig i form av en kontinuerlig prosess. På denne måte kan man bedre beherske de vanskeligheter som forårsakes av skumming, og på den andre side blir den fornyede binding av de frigjorte syrer mindre når oppholdstidene forkortes. Den kontinuerlige destillasjon bør utføres ved lavest mulig trykk og i ethvert tilfelle under 50 mm Hg.

Eksempel

Det tallbek som ble anvendt i de følgende eksempler, hadde syretallet 39 og forsåpningstallet 96. Ved analyse ble harpikssyreandelen bestemt ifølge Linder-Persson-fremgangsmåten, mykningspunktet med kule/ring-fremgangsmåten og fargen i Gardner-enheter.

Eksempel 1

100 g tallbek ble tilført til en kolbe utstyrt med røre-verk og termometer. Bekets temperatur ble hevet til 150°C. Det ble tilsatt 50 g NaOH i form av 50% vannoppløsning, hvorved temperaturen ble tillatt å stige under tilsetningen til 200°C. Temperaturen ble forhøyet til 230°C, og omrøringen ble fortsatt

i 2 timer. Den dannede beksåpe ble avkjølt til 200°C og surgjør-ing utført med 50% l^SO^-oppløsning. Etterhvert som surgjøringen skred frem, sank reaksjonsblandingens viskositet, og således

kunne temperaturen samtidig senkes. Surgjøringens slutt-temperatur var 160°C og ved denne temperatur var fjerningen av vann ennå tilfredsstillende. Den oppnådde reaksjonsblanding ble tørket i vakuum og destillert som sådan ved redusert trykk (2-4 mm Hg). Det ble tilsammen oppnådd 50% destillat, og dette ble tatt ut som to fraksjoner:

Fraksjon 1 representerer det egentlige produkt med høy kvalitet, egnet til videreforedling. Når bunntemperaturen overstiger 300°C, destilleres det rikelig med nøytralstoffer over slik som det fremgår av analysen av fraksjon 2.

Eksempel 2

100 g tallbek ble oppvarmet til 200°c. Det ble tilsatt

15 g NaOH som 50% vannoppløsning mens temperaturen under tilførselen ble hevet til 23 0°C. Den oppståtte beksåpe ble avkjølt til 200°C. Deretter ble den surgjort med 30% H2S04-oppløsning og slutt-temperaturen var 160°C. Den oppnådde olje ble oppløst i 100 ml eter.

Den Na2S04 som oppsto ved surgjøringen, ble vasket bort med vann og eteren ble dampet av. Oljens syretall var 119, forsåpningstallet 124 og harpikssyreinnholdet 31%. Ved destillasjon av oljen ved redusert trykk (3 mm Hg) ble det oppnådd 40% destillat med en analyse som følger:

Samtidig ble det oppnådd 60% destillasjonsrest med følg-ende analyse:

Eksempel 3

Forsåpning og surgjøring av tallbek ble utført slik som angitt i eksempel 2, bortsett fra at den 2 timer lange varmforsåp-ning ble utført ved en lavere temperatur, nemlig 200°C. Destillasjon ble ikke gjennomført da den oppnådde oljens syretall kun var 72, forsåpningstallet 99 og harpikssyreinnholdet 20%. Dette viser at de anvendte forsåpningsbetingelser var for milde.

Eksempel 4

100 g tallbek ble oppvarmet til 200°C. Til beket ble det

i små mengder tilført tilsammen 10 g fast oppmalt NaOH mens temperaturen samtidig ble forhøyet til 250°C. Omrøringen ble fortsatt i 2 timer ved 250°C hvoretter en vakuumdestillasjonsapparatur ble til-sluttet til reaksjonsbeholderen i 15 minutter. I løpet av dette tids-rom ble det destillert over 2% lett nøytralstoff fra reaksjonsblandingen. Beksåpens surgjøring og fjerning av NaSO^ ble utført slik som angitt i eksempel 2. Den oppnådde oljes syretall var 105 og harpikssyreinnholdet 28%. Ved oljens destillasjon (3 mm Hg) ble det oppnådd 37% destillat med følgende analyse:

Samtidig ble det oppnådd 63% destillasjonsrest med følg-ende analyse:

Eksempel 5

100 g tallbek ble behandlet på samme måte som angitt i eksempel 1. Til oljen som ble oppnådd etter frigjøring, ble det inn-ført 100 ml oppløsningsbensin (kokepunkt 150-200°C, 14% aromater) og den Na2S04 som oppsto ved surgjøringen, ble vasket bort med vann. Ved destillasjon som ble utført ved redusert trykk (3 mm Hg), ble det oppnådd 35% destillat:

Destillasjonsresten utgjorde ca 65% og analysen var følg-ende:

Eksempel* 6

100 g tallbek, 100 ml dietylenglykol og 15 g NaOH ble til-ført til én reaksjonskolbe med røreverk og termometer. Blandingens temperatur bie forhøyet til 230°c,og omrøringen fortsatte i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 90°C, og beksåpen ble gjort sur med 30% ^SO^-oppløsning. Glykolene ble vasket bort med vann. Den oppnådde oljes syretall var 96.

Eksempel 7

2500 g tallbek ble tilført til en 5 1 reaksjonskolbe utstyrt med røreverk og termometer. Bekets temperatur ble hevet til 230°C, og i løpet av ca 1/2 time ble det tilsatt 250 g NaOH

i pulverform. Omrøringen ble fortsatt i 2 timer ved 230°C. Reaksjonsblandingen ble ved 230°C helt i en aluminiumfolieform og av-

kjølt. Den stivnede hårde beksåpe ble knust og oppløst i ca. 5 1 vann.

Oppløsningen skjedde lett ved oppvarmning. Den oppnådde såpeoppløs-ning ble gjort sur med 30% H2S04~oppløsning og den dannede olje vasket med vann (3 ganger 2 1). Den oppnådde oljes syretall var 104 og inneholdet av aske var 5%, da Na2S04~vaskingen ikke tilnærmelses-vis var fullstendig. Ved destillasjon ble det oppnådd 35% destillat med en analyse som følger:

Samtidig ble det oppnådd 65% destillasjonsrest hvis mykningspunkt var 7 0°c, og inneholdet av aske 7,7%.

200 g av det oppnådde destillat ble fraksjonsdestillert ved redusert trykk (1-2 mm Hg) i en fylt kolonne hvis høyde var 25 cm og diameter 3,5 cm uten retur. Ved destillasjon ble det tatt ut følgende fraksjoner:

Allerede et så enkelt fraksjoneringsforsøk som dette

viser at nøytralstoffene og de fargegivende komponenter anrikes i fordestillatet og i destillasjonsresten, hvorfor det fra de egentlige produkter, fettsyren og harpiksen/ i en effektiv fraksjons-destilleringsapparatur med letthet oppnås produkter med høy kvalitet.

Eksempel 8

Behandling av tallbek ifølge foreliggende oppfinnelse ble gjennomført i halvteknisk skala på følgende måte: 1200 kg tallbek (syretall 25, forsåpningstall 109) ble pumpet inn i en reaktor på 3 m 3. Bekets temperatur ble regulert til 250°C,og til beket ble det tilsatt 120 kg NaoH i 50% vanno<p>pløsning. Til å begynne med kunne lutoppløsningen tilføres hurtig, men etter hvert ble beksåpens skumning kraftigere,og vannfjerningen ble gjort vanskeligere som en følge av den økede viskositet så luttilsetningen måtte skje langsommere. Ved en forhøyning av reaksjonsblandingens temperatur til 260-270°C og ved en økning av røreverkets omdreinings-tall, kunne skumningen dog med letthet beherskes. Luttilførselen tok ca. 4 timer.

Etter tilførsel av lut ble reaksjonen tillatt å fortsette i ca 1/2 time ved 260°C. Den smeltede beksåpe ble ved 250°c tømt gjennom reaktorens bunnventil og en rørtilslutning til en lavere-liggende beholder utstyrt med røreverk inneholdende ca. 2000 1 vann med en temperatur på ca. 30°c. Beksåpen ble hurtig og fullstendig oppløst i vannet. Det oppsto ingen skumning eller uklarhet. Slutt-temperaturen i den oppståtte beksåpeoppløsning var ca. 90°C.

Beksåpeoppløsningen ble gjort sur med en ekvivalent mengde 30% svovelsyre. Det Na2S04-holdige vannskikt og den ved surgjøringen oppståtte olje ble hurtig og skarpt separert fra hverandre ved 90°C. Ca 90% av den ved surgjøringen oppståtte Na2S04 ble fjernet med vannskiktet.

Fordi skiktenes separering ved den påfølgende vannvasking på grunn av den reduserte densitetsforskjell var langsom, ble det tilsatt 400 1 xylen i oljen. Etter dette skjedde separeringen av olje- og vannskiktet uten vanskelighet. Oljens xylenoppløsning ble vasket i to omganger med 1000 1 vann.

Xylenet ble fjernet fra oljen ved destillasjon ved ca.

100 mm Hg. Samtidig ble oljen fullstendig vannfri da vannresten ble destillert bort samtidig med xylenet. Den oppnådde oljes analyse var følgende:

Oljen ble matet til en kontinuerlig arbeidende destilla-sjonskolonne. Innmatningshastigheten ble variert i området 40-70 kg/ time. Trykket i kolonnens topp var 2-4 mm Hg og ved bunnen 5-7 mm Hg. Dertil ble det i kolonnen innført vanndamp i en mengde på 2-3% av den innmatede mengde. Destillatet ble tatt ut i en mengde på gjennom-snittlig 30% av innmatningen. Destillatets analyse var i gjennomsnitt følgende:

I TV/» ✓ ✓

Som destillasjonsrest ble det i gjennomsnitt oppnådd 70%

hårdt bek hvis typiske analyse var følgende:

Hvis destillatets mengde hadde kunnet heves til 35%/ville det som destillasjonsrest oppnådde bek vært enda hårdere. Oppvarm-ingssystemet ved den anvendte destillasjonsapparatur hindret dog dette.

På basis av det ovenfor angitte forsøk kan man med hen-blikk på gjennomføring av fremgangsmåten ifølge-oppfinnelsen i teknisk målestokk fastslå følgende: For å spare tid bør man gjennomføre lutbehandlingen i temperaturområdet 250-300°C, selv om det i en viss grad innenfor dette området skjer spaltingsreaksjoner.

Innføring av beksåpesmelten i vann f.eks. ved 2 50°C, er en åpenbart enkel og hurtig samt varmeøkonomisk fordelaktig måte for fremstilling av en for surgjøring egnet vannoppløsning av beksåpe.

Ved overdestillering av oljen som oppnås ved surgjøring, er det fordelaktig å benytte en destillasjonsapparatur der trykk-tapet mellom bunnen og toppen er lite. Innmating av vanndamp til destillasjonsapparaturen er fordelaktig, da dette reduserer de

syrebindingsreaksjoner som skjer under destillasjonen (forestring, anhydriddannelse osv.)

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av fettsyrer og harpikssyrer eller en blanding av disse syrer, samt et hardt bek av en ny type, fra det ved talloljedestillasjonen dannede tallbek ved behandling med alkalier 'ved forhøyet temperatur, karakterisert ved at man a) behandler tallbeket ved 200-300°C, eventuelt oppløst i et oppløsningsmiddel, med 5-25%, beregnet på bekmengden, av et alkalisk forsåpningsmiddel, inntil de ved forsåpningen av fett-og harpikssyreestrene frigjorte steroler for størstedelen er dehydratisert til hydrokarboner, b) surgjør reaksjonsproduktet, slik at det danner seg en olje med syretall på 50-150, og c) destillerer denne olje ved et trykk på mindre enn 50 mm Hg, hvorved man oppnår 10-70% destillat med syretall på 100-190 og en destillasjonsrest som har et mykningspunkt (kule/ring) på minst 50°C.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at man foretar behandlingen ifølge punkt a) ved 230-280°C og med 7-20% alkali, leder den dannede beksåpesmelte ned i vann, og b) surgjør beksåpeoppløsningen, slik at det dannes en olje.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1-2,karakterisert ved at den olje som dannes ifølge punkt b), befris for salt på i og for seg kjent måte, eventuelt etter fortynning med et oppløsningsmiddel.