NO140796B - Fremgangsmaate for aa omdanne d-glukose til d-fruktose - Google Patents

Description

Glider for glidelås.

Den foreliggende oppfinnelse går ut på

en glider for en bøyelig glidelås av den art som kan anvendes ved lukning av en åpning langs kanten av en pung, mappe eller konvoluttlignende beholder, og som består av to parallelle, motliggende bøyelige lukkestrimler som kan komme i låsende inngrep med hinannen og er dannet av plast eller lignende egnet materiale. Hver av strimlene består av et låsende kantparti og et baneparti. Kantpartiet på den ene strimmel er anordnet i forlengelsen av det tilhørende baneparti, mens den annen strimmels kantparti er anordnet som en klaff ved siden av sitt baneparti og er forbundet med dette ved et bøyelig, hengseldannende steg ved overkanten av strimlene. Glideren omfatter et åkparti som kan gli langs overkanten av strimlene, to motstående sideplater som står i hovedsakelig rett vinkel på åkpartiet og kan gli langs yttersiden av strimlene for å presse disse sammen, og en skilletapp som strekker seg ned fra den ene ende av åkpartiet og mellom sideplatene.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaf-

fe en glider som er egnet til åpning og lukning av en bøyelig glidelås av den nevnte type, og som har en forbedret utførelse som gjør den pålitelig i bruk og enkel og billig i fremstilling.

En ytterligere hensikt er å skaffe en slik glider som kan presses istedenfor å støpes.

En annen hensikt med oppfinnelsen er

å skaffe en glider av den ovennevnte art og

av forbedret utførelse med hensyn til for-sterkning av skilletappen som skiller glide - låsstrimlene.

Ifølge oppfinnelsen kan i det minste skilletappen eller en av sideplatene ha en sideveis utragende del med en oppadvendende flate som har anlegg mot en nedadvendende ansats på en av strimlenes kantpartier, og videre er hele glideren tildannet av ett eneste plate-emne.

Andre trekk og fordeler vil fremgå nærmere i forbindelse med belysning av de prinsipper som ligger til grunn for oppfinnelsen, i forbindelse med redegjørelsen for de foretrukne utførelser i beskrivelse, påstander og tegning. Fig. 1 er et oppriss av et omslag eller en mappe forsynt med en glidelåslukning med en glider utført i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et perspektivisk utsnitt av mappen, overskåret hovedsakelig langs linjen II—II på fig. 1. Fig. 3 er et snitt hovedsakelig etter linjen III—III på fig. 1. Fig. 4 er et enderiss av glideren sett fra

venstre på fig. 2.

Fig. 5 er et enderiss av glideren sett fra

den motsatte ende.

Fig. 6 er et grunnriss av glideren.

Fig. 7 er et perspektivriss av en bøyelig glidelås med en glider av en annen utførel-

se, og med glidelåsstrimlene overskåret.

Fig. 8 er et vertikalt snitt tatt hovedsakelig langs linjen VIII—VIII på fig. 7. Fig. 9 er et enderiss av glideren sett fra dennes innløpsende.

Fig. 10 er et bunnriss av glideren.

Fig. 11 er et forstørret tverrsnitt gjen-nom skilletappen, tatt hovedsakelig etter linjen XI—XI på fig. 9.

På fig. 1 betegner 10 en mappe eller et omslag hvor der langs overkanten er anordnet en glidelås eller lukkeanordning 11 til lukning og åpning av mappen 10.

Den på fig. 1 — 6 viste glidelås 11. omfatter en første og en annen bøyelig lukkestrimmel 12 og 13 som vist på fig. 2 og 3. En glider 14 som er glidbart anordnet på lukkestrimlene, beveges i en åpningsretning (mot høyre på fig. 2) for å skille lukkestrimlene 12 og 13 eller i en lukkeret-ning (mot venstre på fig. 2) for å forene lukkestrimlene 12 og 13.

Lukkestrimmelen 12 innbefatter et baneparti 15 og et kantparti 16 som strekker seg hovedsakelig parallelt med og ut-gjør en forlengelse av banepartiet.

Lukkestrimmelen 13 har et baneparti 17 og et kantparti 18. Ved denne annen lukkestrimmel er kantpartiet bøyet inn eller lagt dobbelt, slik at det ligger langs banepartiet 17. Kantpartiet 18 og banepartiet 17 er forbundet med hinannen ved et steg 21 som kan være utformet med avrundede innskjæringer, slik at man unngår dannelse av en skam materialsammenføyning, noe som ville svekke strimmelen 13.

Lukkestrimlene 12 og 13 er passende festet ved de øvre kanter av sideveggene 19 og 20 av mappen 10. Veggene er fremstillet av et egnet materiale som f. eks. plast, og banepartiene 15 og 17 av lukkestrimlene er passende festet til veggene, f. eks. ved en sveisebinding eller ved at de er sydd fast til kantene av veggene 19 og 20 av mappen. Mappeveggene er forbundet med hinannen ved kantene som vist ved 10a, 10b og 10c på fig. 1. slik at der dannes et flatt lukket omslag. Det vil forstås at utførelsen av mappen ikke er vesentlig for oppfinnelsen, og at lukkestrimler med en glider i henhold til oppfinnelsen kan anvendes også i andre forbindelser.

Lukkestrimlenes kantpartier 16 og 17 er forsynt med mot hinannen vendende låsende organer til forening av strimlene. De foretrukne låseorganer er vist i form av i hinannen innpassende ribber og riller eller kanaler. Den viste lukkestrimmel 12 er forsynt med ribber 22 med utvidede hoder, slik at der mellom ribbene dannes kanaler 23. Ribber 24 på lukkestrimmelen 13 rager låsende inn i disse kanaler. Ribbene 24 har utvidede hoder slik at der dannes kanaler 25 mellom dem, og i disse kanaler rager ribbene 22 på den første lukkestrimmel 12 låsende inn. Ved den viste anordning har hver av ribbene et utragende parti langs sin ene side slik at der dannes en låseflate som kommer i inngrep med en tilsvarende låseflate på et utragende parti av ribben på den annen lukkestrimmel.

Låseorganene på de mot hinannen vendende sider av låsestrimlene låses automatisk som en følge av utøvelse av et sideveis trykk som tvinger dem sammen, og de skilles ved hjelp av en skillende kraft som utøves mellom de mot hinannen vendende overflater, slik at disse trekkes fra hinannen.

Strimlene kan passende fremstilles av en plast som egner seg til utsprøytning og

er bøyelig. Egnede materialer til fremstilling av lukkestrimlene 12 og 13 innbefatter termoplastiske og varmeherdende organis-ke kunstharpikser. Av særlig betydning til dette bruk er vinylplastene, som f. eks. polyvinylklorid, polyvinylacetat, sampolyme-risater av polyvinylklorid og polyvinylacetat og lignende vinylplaster somt polyete-ner. Hverken naturgummi eller kunstgum-mi utgjør noe foretrukket materiale, fordi det når det gjelder gummi, er vanskeligere å beherske stivhetsgraden av låseinngrepet mellom strimlene. Ved riktig sammenset-ning og vulkanisering av gummien lar det seg imidlertid gjøre å regulere stivhetsgraden for å gjøre det mulig å anvende gummi i lukkestrimler med en glider i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse. Materialet for omslaget kan utgjøres av den samme eller av en annen plast.

Glideren 14 kan også dannes av plast som er tilstrekkelig ikke-fjærende slik at sidene ikke vil bendes fra hinannen ved motstanden fra lukkestrimlene. Det fore-trekkes å utpresse glideren av metall, skjønt en ikke-fj ærende plast under visse omstendigheter kan være egnet.

Glideren 14 glir langs lukkestrimlene og holdes i stilling ved inngrep med avsat-ser på strimlene. Den første lukkestrimmel 12 har et kantparti som er tykkere enn banepartiet 15 og er forskutt slik at der fremkommer en holdeavsats 26. Kantpartiet 18 av lukkestrimmelen 13 er likeledes tykkere enn banepartiet for passende å kunne utforme ribbene og kanalene. På ytterflaten av lukkestrimmelen 13 er der en vulst 27 med en nedadvendende avsats 28 som sammen med avsatsen 26 holder glideren ned over lukkestrimlene slik det vil bli beskrevet.

Den på fig. 2 — 6 viste glider 14 har et par overfor hinannen liggende sideplater 29 og 30 med mot hinannen vendende luk-kende innerflater 31 og 32 til å ligge an mot yttersiden av lukkestrimlene og presse disse sammen slik at ribbene og kanalene låser seg i hverandre. Lukkeflatene 31 og 32 konvergerer fra en innløpsende 33 til en lukke-ende 34 hvor de står tilstrekkelig nær hinannen til å presse lukkestrimlene 12 og 13 sammen slik det er vist på fig. 3. Overflatene er fortrinnsvis hovedsakelig plane og vertikale, men ifølge en alternativ ut-førelsesform kan de være svakt krummet.

Ved toppen av glideren er der et åkparti 35 som er utført i ett med sidene 29 og 30 og holder disse i fast stilling sideveis.

Ved innløpsenden 33 av åkpartiet 35 er der en skilletapp 38. Skilletappen har et øvre utragende parti 38a og et nedadrettet fingerparti 38b som tjener til å tvinge lukkestrimlene fra hinannen når glideren beveges i åpningsretningen (mot høyre på fig. 2). Det utragende parti 38a kan sløyfes slik at fingerpartiet fastgjøres direkte til åkpartiet 35.

Glideren er forsynt med holdeorganer til å holde den på strimlene. Ved underkan-ten av hver av sidestykkene 29 og 30 er der anordnet innadbøyde holdeflenser 36 og 37 som rager inn under avsatsene 26 og 28 og holder glideren på lukkestrimlene.

Ved betjening av den anordning som er vist på fig. 1 — 6, beveger brukeren for å lukke beholderen glideren 14 mot venstre (ifølge fig. 2) langs beholderen 10, og de konvergerende motliggende sider 29 og 30 beveger lukkestrimlene sammen og tvinger ribbene 22 og 24 inn i rillene 25 og 23 fra den stilling som er vist på fig. 2, hvor strimlene er adskilt ved den ene ende, til låsestillingen på fig. 3. For å åpne lukkestrimlene 12 og 13 og gjøre mappens indre tilgjengelig beveger man glideren 14 mot høyre på fig. 2, og skilletappen 38 skiller strimlene. Det vil forstås at mellomrum-mene mellom lukkestrimlene 12 og 13, mellom kantpartiet 18 og banepartiet 17 og mellom lukkestrimmelen 13 og innersiden av glideren 14 er overdrevet på fig. 3, og gapet mellom lukkestrimlene vil praktisk talt elimineres når strimlene presses sammen.

Glideren på fig. 7 — 11 arbeider etter det samme prinsipp. Disse figurer viser en annen form av kombinasjonen glidelås — glider, og glidelåsen innbefatter en første og en annen bøyelig låsestrimmel 112 og 113 (fig. 7 og 8) som f. eks. ved sveising eller liming kan fastgjøres til kantene av en mappe eller pung eller lignende innretning hvor der kreves en lukning. En glider 114 er glidbart anordnet på lukkestrimlene på en slik måte at den rager ned på hver side av disse, og for å skille lukkestrimlene 112 og 113 beveges glideren i en åpningsretning (mot høyre på fig. 7) mens den for å forene lukkestrimlene 112 og 113 beveges i en luk-keretning (mot venstre på fig. 7).

Lukkestrimmelen 112 innbefatter et baneparti 115 og et kantparti 116 som strekker seg hovedsakelig parallelt med og utgjør en forlengelse av banepartiet.

Lukkestrimmelen 113 har et baneparti 117 og et kantparti 118. Kantpartiet 118 er vist innbøyet eller lagt dobbelt slik at det ligger langs banepartiet. Et steg 121 for-binder kantpartiet 118 med banepartiet 117, og dette steg 121 kan utformes med avrundede kanter slik at der ikke dannes skarpe overganger som ville kunne gi opp-hav til riss og svekke strimmelen 113.

Lukkestrimlene 112 og 113 kan anvendes på forskjellige måter og f. eks. være fastgjort til kantene av veggene av en ikke vist mappe. Mappen åpnes eller lukkes ved forskyvning av glideren 114.

Det vil være innlysende for fagfolk at glideren kan tilpasses lukkestrimler med andre utførelser av lukkeorganene.

Kantpartiene 116 og 118 av lukkestrimlene er forsynt med mot hinannen liggende låseorganer til forening av strimlene. Låseorganene er vist i form av sammenpassen-de ribber og riller eller kanaler. Den viste lukkestrimmel 112 er forsynt med ribber 122 med utvidede hoder slik at der mellom ribbene dannes kanaler 123. Ribber 124 på låsestrimmelen 113 rager låsende inn i disse kanaler. Ribbene 124 har utvidede hoder slik at der mellom ribbene dannes kanaler 125 som ribbene 122 på den første låsestrimmel 112 rager låsende inn i. Ved den viste anordning har hver av ribbene et utragende parti langs sin ene side slik at der dannes en låseflate som kommer i inngrep med en tilsvarende låseflate på det utragende parti av ribben på den annen lukkestrimmel, og de overfor hinannen stående låse-flater er vist i inngrep med hinannen ved 126.

Lukkestrimlene skiller seg automatisk ved hjelp av en skillekraft som utøves mellom de motliggende overflater slik at disse trekkes fra hinannen. Glideren 114 har til oppgave å utøve trykkene eller kreftene til sammenlåsning eller adskillelse av strimlene.

Glideren 114 er fortrinnsvis dannet av metall for å være stiv og enkel å utforme og kan dannes ved presseoperasjoner. Andre ikke-fj ærende materialer kan under visse omstendigheter være egnet, således plast eller gummi av egnet styrke.

Glideren 114 har sideplater 130 og 131

som strekker seg ned over kanten av strim-

lene og har overfor hinannen liggende luk-

kende innerflater 132 og 133. Sideplatene og overflatene 132 og 133 konvergerer fra innløpsenden 114a mot lukke-enden 114b for å skaffe et lukketrykk mot yttersidene 127 og 128 av strimlene når glideren be-

veges i lukkeretningen (mot venstre på fig.

7). Sideplatene er fast anbragt på et åk-

parti 134 som sammen med sidene kan være dannet av et sammenhengende plate-

materiale, idet sideplatene bøyes ned ho-

vedsakelig i rett vinkel til åkpartiet 134.

I hver av sideplatene 130 og 131 er der

nær lukkeenden 114b av glideren dannet en vertikal låseribbe henholdsvis 135 og 136. Ribbene kan passende dannes ved at der i ytterflaten av sideplatene 130 og 131

trykkes inn en vertikal rille. Ribbene 135

og 136 skaffer på innerflaten av sidepla-

tene et avrundet fremspring som glir langs lukkestrimlene og presser dem kraftig sam-

men. Lukkestrimlene ligger an mot rib-

bene 135 og 136 som presser det fjærende materiale innover. De konvergerende side-

plater 130 og 131 bringer naturligvis strim-

lene tilstrekkelig kraftig sammen til at de låses til hinannen, men trykket fra ribbene sikrer at strimlene vil holde sammen i låse-

stilling. Dette ytterligere trykk influerer ikke på låsevirkningen av gliderens side-

plater og tillater større toleranser ved fremstillingen av både glideren og strim-

lene. Ribbene bevirker også en viss for-

sterkning av sideplatene 130 og 131.

Ved innløpsenden 114a av glideren 114

er der en skilletapp 137 som er utført i ett med åkpartiet 134 og strekker seg ned fra dette mellom strimlene for å skille disse når glideren beveges i åpningsretningen (mot høyre på fig. 7).

Ved den nedre ende av tappen 137 er

der en plate eller tunge 139 som har konvergerende sidekanter og strekker seg mot gliderens lukke-ende. Tungen rager ut un-

der lukkestrimlenes kantpartier 116 og 118

og glir langs underflaten av et fremspring 129 på strimmelen 112, slik at glideren hol-

des på plass over strimlenes kanter. Tun-

gen 139 kan også bistå tappen 137 i å skille lukkestrimlene når glideren beveges i åpningsretningen.

Tappen 137 er utformet med en rille

138, idet den er bøyet slik at tappen for-

sterkes og bøyning eller forvridning unn-

gås selv når tappen presses kraftig mot strimlene. Rillen 138 strekker .seg opp i åk-

partiet 134 og ned i tungen 139. Dette bi-

drar til å holde tappen fast i forhold til glideren og styrker forbindelsen mellom tappen 137 og tungen 139.

Som vist på fig. 11 er innersiden av

tappen utformet med en kam 140 som er rettet mot gliderens lukke-ende. Glideren og skilletappen 137 er fortrinnsvis dannet av platemateriale, og ved presningen av platen for dannelse av rillen 138 dannes kammen 140 automatisk. Kammen forster-

ker tappen, og de skrånende sider på begge sider av kammen 140 skaffer en egnet over-

flate til inngrep med strimlene 112 og 113

for adskillelse av disse når glideren beveges i åpningsretningen.

Skjønt tegningen viser den foretrukne utførelsesform, vil det forstås at skilletap-

pen 137 kan være av enkel utførelse uten rille og kam på samme måte som tappen 38

på fig. 2, 4 og 5, samtidig som der ved tap-

pens nedre ende er anordnet en tunge 139.

Likeledes kan tappen 137 være utformet

med rille og kam uten at der finnes noen tunge 139. Ytterligere kan de vertikale rib-

ber 135 og 136 anvendes ved en utførelses-

form som den der er vist på fig. 1 — 6, på

samme måte som ved utførelsesformen ifølge fig. 7 — 11.

Ved bruk beveges glideren 114 i lukke-,

retningen (mot venstre på fig. 7) så lukke-

strimlene 112 og 113 presses sammen for å

låse strimlene sammen langs overflatene 132 og 133, og de vertikale ribber 135 og 136

sikrer låsende inngrep av strimlene. Når glideren 114 beveges i åpningsretningen (mot høyre på fig. 7) blir strimlene skilt av tappen 137, som er forsterket mot bøyning ved hjelp av knekken ved 138.

Det vil således ses at der er skaffet en

glider som i forbindelse med lukkestrimler av den angitte art danner en forbedret lukkeanordning for en beholder eller lignende gjenstand med adskilte kanter. Glideren er enkel i utførelse og kan lett fremstilles og påsettes lukkestrimlene. Lukkestrimlene er fortrinnsvis utsprøytet i sin lengderetning og skåret til riktig lengde før de festes til mappen, og glideren anbringes deretter på

strimlene. Glideren er vel egnet til lettvint å gripes og beveges av brukeren og skaffer en liten, sammentrengt og lett enhet som kan bæres på mappen eller omslaget hvor lukkestrimlene anvendes. Enhetene kan fremstilles lett og billig og er vel egnet til å

bli fremstillet fra relativt billig materiale ved hjelp av metoder og prosesser som eg-

ner seg for mappeproduksjon.

Claims (5)

1. Glider til å lukke og åpne to paral-

lelle motliggende bøyelige glidelåsstrimler som kan komme i låsende inngrep med hinannen og er av den art som består av et låsende kantparti og et baneparti, og hvor kantpartiet på den ene strimmel er anordnet i forlengelsen av det tilhørende baneparti, mens det annet kantparti er anordnet som en klaff ved siden av sitt baneparti og er forbundet med dette ved et bøyelig, hengseldannende steg ved overkanten av strimlene, og hvor glideren omfatter et åkparti som kan gli langs overkanten av strimlene, to motstående sideplater som står i hovedsakelig rett vinkel på åkpartiet og kan gli langs yttersidene av strimlene for å presse disse sammen, og en skilletapp som strekker seg ned fra den ene ende av åkpartiet og mellom sideplatene, karakterisert ved at i det minste skilletappen (38, 137) eller en av sideplatene (29, 30, 130, 131) har en sideveis utragende del (36, 37, 139) med en oppadvendende flate som har anlegg mot en nedadvendende ansats (26, 28, 129) på en av strimlenes kantpartier, og at hele glideren er tildannet av ett eneste plateemne.

2. Glider som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den sideveis utragende del har form av en plate eller tunge (139) som strekker seg fra tappens (137) ende parallelt med åkpartiet (134).

3. Glider som angitt i påstand 2, karakterisert ved at tungens sidekanter konvergerer mot gliderens lukker-ende.

4. Glider som angitt i en av de foregå-ende påstander, karakterisert ved at tappen er forsterket ved at den er bøyet til vinkeltverrsnitt, slik at den på yttersiden har en rille (138) og på innersiden en kam (140).

5. Glider som angitt i en av de foregå-ende påstander, karakterisert ved at der i hver sideplate ved lukkeenden er tildannet innadvendende ribber (135, 136) som strekker seg hovedsakelig vinkelrett på åkpartiet.