NO140705B - Renseaggregat for vaeskesuspensjoner. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører anordninger for rensing av væskesuspensjoner og angår nærmere bestemt et aggregat av såkalte hydrosykloner for rensing av væsker. Oppfinnelsen tilsik-ter spesielt å tilveiebringe et renseaggregat for fibersuspen-sjoner, hvilket er hensiktsmessig å anvende i f.eks. papirfab-rikker .

Det er innenfor papir- og tremasseindustrien vanlig praksis å anvende hydrosykloner for rensing av vannsuspensjoner av fibermasse for grovere og finere forurensninger og smusspartikler. M.h.t. den ved en vanlig tremasse- eller papirfabrikk meget store gjennomstrømning av fibersuspensjon fordres det for tilstrekkelig rensekapasitet et meget stort antall hydrosykloner, som anordnes parallellkoplede i store enheter eller aggregater.

Man kan anordne et antall hydrosykloner vertikalt ved siden av hverandre med utløpsspissene rettet nedover og med felles inn-løps-, utløps- og avløpskammer i et batteri, slik som f.eks.

vist i svensk patent nr. 314 959, fig. 8. Det forekommer også

at syklonene anbringes i horisontale lag lagt ovenpå hverandre, hvor syklonene i hvert lag anordnes radialt med spissene innad.

Ved anordning av syklonbatterier eller -aggregater

av denne art er det ønskelig at aggregatene inngår i et lukket system, dvs. den suspensjon som skal renses, den rensede suspensjon samt den fraskilte del av suspensjonen, som inneholder smusspartikler - benevnt hhv. injekt, aksept og rejekt - skal ledes hhv. til og fra aggregatene gjennom et sluttet rørlednings-system.

Ovennevnte ønske henfører seg i første rekke til for-holdene ved utstrømningsspissene, der den fraskilte del av suspensjonen, som inneholder smusspartikler, eller rejektet strøm-mer ut. Et lukket system innebærer oftest at rejektutstrømningen må skje direkte i omgivende væske, hvilket medfører fare for tilbakesuging av rejekt inn i syklonen, hvilket erfaringsmessig i høy grad kan forringe renseeffekten.

Kjente aggregater bestående av horisontale, radialt mot et sentrum rettede sykloner kan innkoples i lukkede systemer, men har den ulempe at der skjer en viss tilbakesuging av rejekt, og de kan heller ikke overvåkes visuelt. Syklonbatterier av den art som beskrives i det forannevnte svenske patent, kan drives med rejektutstrømning i fri luft, men deres innkopling i lukkede systemer innebærer visse komplikasjoner.

Oppfinnelsen har således til formål å avhjelpe de to ovenfor angitte ulemper og løse problemet med å tilveiebringe på den ene side fri rejektutstrømning og på den annen side mulighet for tilkopling til lukkede systemer, samtidig som det selvsagte ønsket om en kompakt, plassbesparende konstruksjon må oppfylles. Problemet løses ifølge oppfinnelsen ved et renseaggregat som nærmere angitt i det etterfølgende patentkrav.

Selv om renseaggregatet ifølge oppfinnelsen har vist seg å arbeide så sikkert at overvåking av rejektutløpet ikke er nødvendig, innebærer den konstruksjonsmessige løsning ifølge oppfinnelsen like fullt den fordel at visuell kontroll av ut-strømningen fra rejektutløpet enkelt lar seg utføre, f.eks. ved å gjøre rejektkammerets øvre del helt eller delvis gjennomsiktig.

Noen utførelsesformer for oppfinnelsen vil bli beskrevet i eksemplifiserende øyemed med henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et vertikalsnitt gjennom et syklonaggregat ifølge oppfinnelsen, der snittet er lagt langs linjen I-l i fig. 2, som er et sideriss av aggregatets ene ende med rørtilkoplin-ger. Fig. 3 er et vertikalt detaljsnitt gjennom en enkelt sy-klonmantels øvre ende med tilsluttende organer, mens fig. 4 er et tilsvarende snitt gjennom mantelens nedre ende og med denne samvirkende organer. Fig. 5 er et skjematisk perspektivriss av en del av et renseanlegg omfattende hydrosyklonaggregatet ifølge oppfinnelsen og viser to aggregater med plass for et tredje le-dig aggregat før tilkoplingen. Fig. 6 er et detaljriss av et tilkoplingsparti mellom aggregatene og det faste rørlednings-systemet. Fig. 7 er et til fig. 1 svarende vertikalsnitt, men viser et modifisert aggregat, idet snittet er lagt langs linjen VII-VII i fig. 8, som er et.sideriss av det modifiserte aggre-gats ene ende med rørtilkoplinger. Fig. 9 er et detaljsnitt etter linjen IX-IX i fig. 8 og viser en fastspenningsanordning for aggregatets sykloner. Fig. 10 viser et vertikalsnitt gjennom en del av et med elutriasjonskammer forsynt syklonaggregat ifølge oppfinnelsen, hvor snittet er lagt langs linjen X-X i fig. 11,

som er et sideriss av aggregatets ene ende med rørtilkoplinger.

Fig. 12 er et vertikalt detaljriss gjennom den øvre del av en av de i aggregatet inngående sykloner og viser konstruksjonen av de organer som tjener til utspeing av rejektet. Fig. /3 viser til-slutt et tverrsnitt etter linjen XIII-XIII i fig. 10.

I fig. 1 og 2 vises tilkoplingsdelen av et hydrosykloner omfattende renseaggregat ifølge oppfinnelsen. Aggregatet omfatter et hus eller hylster 10 av rustfritt platemateriale oppdelt i tre kamre, av hvilke det midterste 12 utgjør innløpskammer med et innløp 14 for den væskesuspensjon som skal renses, dvs. injektet. Det nederste kammer 16 mottar den rensede suspensjon, dvs. akseptet, som får strømme ut gjennom et utløp 18. Det øver-ste kammer 20 mottar den del - rejektet - av suspensjonen som inneholder det fraskilte materialet, og dette rejekt forlater kammeret 20 gjennom et utløp 22. De tre kamre er adskilt av mellomvegger eller bunner 24 og 26, slik som figurene viser, og injektkammeret 12 kan på utsiden være forsynt med en forsterknings-ribbe 25. Mellom disse vegger 24, 26 er anbragt et antall, f.eks. tyve, vertikale hydrosykloner 30, som er av i og for seg kjent ut-førelse, men som er vendt med sine utløpsspisser oppover og munnende ut i det oventil liggende rejektkammer 20, som er dekket av et gjennomsiktig lokk 28, f.eks. av pleksiglass.

Under henvisning til fig. 3 og 4 skal det nå beskrives hvordan de enkelte sykloner 30 på en enkel måte kan monteres

i aggregatets hus 10. Hver syklon består på i og for seg kjent måte av en svakt konisk mantel 32 av rustfri stålplate. Ved sin videste ende, innløpsenden, er mantelen forbundet med et lokkelement 34, som,slik det fremgår av figurene, er utformet med et stort sett konisk profilert parti som rager inn i mantelmunnin-gen. Elementet er forsynt med en sentral gjennomgående kanal 36, som danner det såkalte akseptrøret, gjennom hvilket rør den rensede suspensjon strømmer, og som ved 35 munner ut i akseptkammeret 16. Lokkelementet 34 er utformet med en hals 38, som rager ned gjennom en åpning i skilleveggen 24 mellom innløps- eller injektkammeret 12 og akseptkammeret 16 (se fig. 1), idet elementet hensiktsmessig fastholdes i åpningen ved hjelp av en på hal-sen 38 anbragt sporsikring eller akselrytter 40, samtidig som

lokkelementet er avtettet mot veggen 24 ved en O-ringpakning 42. Et tangentialt innløp til syklonmantelen er på en enkel måte anordnet ved at en flik 44 er klippet opp i mantelplaten fra dennes kant og er bukket ut, slik at der dannes en innløpsåpning 45.

Ved sin øvre ende rager syklonmantelen 32 med sin smaleste del opp gjennom en åpning i den øvre mellomvegg 26 mellom rejektkammeret 2 0 og injektkammeret 12. En utvendig gjenget muffe 46 er fastsveiset på mellomveggens overside omkring åpningen, og delenes dimensjoner er således avpasset at syklonmantelens ende rager noe opp over muffen 46. En utløpskjegle 50 av plast er ved sin nedre ende utformet med et sekskantparti 48 eller lignende nøkkelgrep og utformet med innvendige gjenger passende til muffens 46 utvendige gjenger. Utløpskjeglen 50 er påskrudd muffen 46 og inngriper med syklonmantelens 32 øvre ende via en innskjøvet pakningsring 52, idet kjeglen 50 forøvrig har en slik innvendig utforming at den danner en fortsettelse av syklonmantelen 32. Av fig. 3 og 4 fremgår umiddelbart at når utløpskjeglens 50 sekskant- eller mutterparti 48 trekkes til presses mantelen 32 som helhet nedover, hvilket medfører at lokkelementet 34 permanent presses an mot den nedre mellomvegg 24. Som det fremgår av fig. 1 avsluttes utløpskjeglens 50 øvre ende med et i en utløpsspiss 55 uttrukket såkalt rejektmunnstykke 54, som ved hjelp av en passende skrueforbindelse 53 er forbundet med utløpskjeglens øvre ende.

Under drift kommer den væskesuspensjon som skal renses, f.eks. en suspensjon av cellulosefibre, inn gjennom inn-løpet 14 i injektkammeret 12. Herfra strømmer suspensjonen inn gjennom syklonmantelens innløpsåpninger 44 og settes i hurtig

sirkulasjon og underkastes separering på kjent måte. Den rensede suspensjon, akseptet, samles mot sentrum av syklonene og bortfø-res nedad gjennom akseptrøret 36 i lokkelementet 34 til akseptkammeret 16 og videre gjennom utløpet 18. Utseparerte partikler samles mot syklonens innsider og medfølger det gjennom syklonenes spisser eller munnstykker 55 utstrømmende rejektet. Ved normal drift danner det utstrømmende rejekt en parasollignende væske-skjerm omkring munnstykket, og utstrømningsforløpet kan betrak-tes gjennom kassettens gjennomsiktige lokk 28. Denne mulighet innebærer som tidligere angitt en betydelig fordel, ettersom en feil på én eller annen syklon, f.eks. tilstopping, umiddelbart avspeiles i "parasollens" utseende og kan observeres. Ved å

løfte av pleksiglasset 28 blir kjeglene 50 og munnstykkene 54 lett tilgjengelige for utskifting og rengjøring.

Rejektet samles i rejektkammeret 20 og bortføres gjennom rejektutløpet 22. Ifølge oppfinnelsen blir det mulig å utføre rejektkammeret 20 helt lukket og tilkople det til et lukket rørsystem, samtidig som det oppnås at rejektet strømmer ut i luft. Herved elimineres faren for tilbakesuging av rejektet i syklonene, hvilken risiko foreligger når syklonspissene munner ut under en væskeflate. Væskenivået i rejektkammeret 2 0 kan på enkel måte holdes omkring den med linjen X-X markerte stilling ved at utløpet 22 koples til en overløpsanordning eller en vannlås, slik at væskenivået i rejektkammeret 20 ved normal drift inntar en stort sett konstant stilling og et lukket luftrom avgrenses oventil i kammeret, i hvilket rejektet fritt strømmer ut for å samles i kammerets nedre del.

I fig. 5 vises skjematisk hvordan syklonaggregatet ifølge oppfinnelsen kan tilkoples i praksis, f.eks. for rensing av fibersuspensjonen i en papirfabrikk. Hver kassett eller batteri 10 danner en enhet, som kan stilles opp på enkle stativer eller fundamenter 56 for tilkopling til sentrale samleledninger, som strekker seg i tilslutning til stativet, nemlig en akseptled-ning 60, en injektledning 62 for den suspensjon som skal renses samt en rejektledning 64. Kassettens rørstusser 18, 14 og 22 koples til tilsvarende stusser hhv. 18', 14' og 22' på rørled-ningene, f.eks. ved hjelp av en løsbar rørkopling 66, se fig. 6, utført i overensstemmelse med britisk patent nr. 1 288 680. Fortrinnsvis er passende avstengningsventiler 68 innsatt på den ene eller begge sider av rørkoplingen 66 for å muliggjøre hurtig av-stengning og løskopling av en kassett uten å forstyrre systemet forøvrig. Kassettene kan forflyttes ved hjelp av f.eks. gaffel-trucks eller selv være forsynt med hjul. Rejektkammeret tilkoples hensiktsmessig via et rørbend 70, hvorved der dannes en vannlås på en enkel måte for regulering av væskenivået i rejektkammeret 20, fig. 1.

Fig. 5 turde gi en klar oppfatning av de praktiske fordeler med renseaggregatet ifølge oppfinnelsen. Hver kassett, som således kan oppta et stort antall enkelte hydrosykloner, danner en lettmanøvrert og lett tilkoplingsbar samt ytterst kompakt enhet, og i motsetning til alle tidligere kjente syklonanlegg kan driften bekvemt overvåkes visuelt gjennom kassettenes gjennomsiktige lokk 28, ettersom enhver forstyrrelse av den enkelte syklons drift umiddelbart gjenspeiler seg i utseendet av den "rejektpara-soll" som opptrer ved syklonmunnstykkene. Hver kassettenhet kan som fremholdt lett og hurtig koples løs fra systemet for repara-sjonsformål e.l. uten at driften behøver å avbrytes. Selvsagt er det i fig. 5 viste forslag til oppstilling bare et utførelses-eksempel, og aggregatenes orientering i og forflytting til og fra sine rette plasser kan skje på mange andre, enkle måter.

Ved det ovenfor beskrevne renseaggregat er innløps-eller injektkammerets 12 høyde noe større enn rejektkammerets 30, og utløps- eller akseptkammeret 16 har en høyde av en størrelses-orden svarende til halve rejektkammerhøyden, slik det fremgår av fig. 1. Det skal imidlertid fremholdes at det på ingen som helst måte er nødvendig å avpasse kammerenes relative størrelse på denne måte. I innløpskammeret råder et overtrykk, som i enkelte tilfelle kan utgjøre ca. 3 kp/cm 2, og det kan da være hensiktsmessig å redusere injektkammerets dimensjoner, i første rekke dets høyde, hvilket på sin side minsker kravene til avstivning og forsterkning av aggregathuset. En slik tilpasning av kamre-nes relative størrelse lar seg lett utføre, og fig. 7-9 viser et eksempel på en slik utførelse av syklonaggregatet ifølge oppfinnelsen. Samme eller lignende, fra i det foregående beskrevne aggregat "gjengående" deler er gitt samme henvisningsbetegnelser med tillegg av "a".

Som tidligere omfatter aggregatet et hus 10a oppdelt i et øvre rejektkammer 20a med gjennomsiktig lokk 28a og utløp 22a, et mellomliggende injektkammer 12a med innløp 14a samt nederst et utløpskammer eller akseptkammer 16a med utløp 18a. Kamrene er adskilt av mellomvegger 24a og 26a, men som det fremgår er veggen 26a mellom rejekt- og injektkamrene hhv. 20a og 12a plassert betraktelig lavere enn tidligere, slik at injektkammeret 12a blir særdeles kompakt med lav høyde, hvorfor spesielt dette kammers yttervegger utsettes for mindre påkjenninger med mindre risiko for utbuling, brudd e.l. under påvirkning av injekttryk-ket. De enkelte sykloner 3 0a er som før forsynt med lokkelemen-ter 34a ved sin innløpsende og innrettet til å gripe inn i åpninger i skilleveggen 24a mellom injekt- og akseptkamrene, hhv. 12a og 16a, slik som tidligere beskrevet under henvisning til fig. 4. I dette tilfelle presses imidlertid syklonene an mot veggen 24a ved hjelp av en noe annerledes utformet fastspenningsanordning, som er innført i skilleveggen 26a mellom rejekt- og injektkamrene, hhv. 20a og 12a, og som er nærmere vist i fig. 9. De enkelte, koniske syklonmantler 32a passerer gjennom fritt-gående åpninger i mellomveggen 26a, hvilke åpninger dannes av innvendig gjengede bøssinger eller muffer 47, som er fastsveiset i veggen 26a. Kraftige muttere 49, fortrinnsvis av et passende plastmateriale, slik som nylon, er forsynt med utvendige gjenger, som passer til muffenes 47 innvendige gjenger, og har en indre, konisk flate, som passer til den gjennomgående syklons utvendige, koniske mantelflate nettopp på det sted der syklonen passerer gjennom mellomveggen 26a. Mutteren 49 griper således omkring syklonens koniske mantelflate og trekker med seg syklonen nedover når den skrus inn i bøssingen 47, og herved presses også i dette tilfelle syklonens nedre ende til anlegg mot den nedre vegg 24a. Oventil er hver syklon som tidligere forsynt med en utløpskjegle 50a, som ved sin nedre ende har et innvendig gjenget sekskantparti 48a, som imidlertid i dette tilfelle er direkte påskrudd syklonmantelens 32a øvre ende. Denne skrueforbindelse utnyttes således ikke for syklonenes montering i aggregathuset.

Det i fig. 7-9 viste syklonaggregat har således et temmelig omfangsrikt rejektkammer, som imidlertid ikke på noen som helst måte skadelig påvirker aggregatets funksjon og arbeids-måte. Man kan t.o.m. oppnå enda større frihet med å stille inn væskenivået x'-x' i rejektkammeret 20a ved passende plassering av rejektutløpet 22a og tilsluttende overløp, vannlås e.l. Rejektkammerets nedre del kan videre med fordel utnyttes som såkalt "skrotfelle", dvs. tyngre partikler kan passere ut gjennom re-jektutløpet og samles på kammerets bunn, og gjennom en luke i kammerveggen kan de renses ut fra tid til annen.

I fig. 10 - 13 vises et syklonaggregat ifølge oppfinnelsen, som er forsynt med et utspeings- eller elutriasjonskammer. Også her omfatter aggregatet, hvis deler svarer til deler i tidligere utførelsesformer, og er gitt samme henvisningsbetegnelser som disse med tillegget "b", et hus eller hylster 10b av rustfritt platemateriale, som er oppdelt i tre hovedkamre, nemlig et mellomliggende innløpskammer 12b med innløp 14b for den væskesuspensjon som skal renses, dvs. injektet, et nederst liggende akseptkammer 16b med utløp 18b samt et oventil anordnet rejektkammer 20b med av-løp 22b. I dette tilfelle er det imidlertid i tillegg anordnet et mellom injektkammeret 12b og rejektkammeret 20b innkoplet utspeings- eller elutriasjonskammer 110 med et innløp 112 for utspeingsvæske, hvilket kammer når det er tale om rensing av tremassesus-pensjoner inneholder rent vann. Innløpskammeret 12b er adskilt fra akseptkammeret 16b ved en mellomvegg eller bunn 24b og fra elutriasjonskammeret ved en mellomvegg eller bunn 26b. Elutriasjonskammeret er på sin side adskilt fra rejektkammeret ved en mellomvegg eller bunn 114.

I aggregathuset 10b er et antall, f.eks. tyve, vertikale hydrosykloner 30b anbragt, hvilke sykloner som tidligere er anordnet med sine utløpsspisser vendt oppover og således munnende ut i det i aggregathusets 10b øvre del anordnede rejektkammer 20b, som er dekket av et gjennomsiktig lokk 28b.

Hver syklon omfatter på kjent måte en svakt konisk mantel 32b av rustfri stålplate, hvilken mantel ved sin nedadvendte videste ende eller innløpsende er forsynt med et lokkelement 34b, som på tidligere beskrevet måte er presset til anlegg mot mellomveggen 24b.

Ved sin øvre ende (se også fig. 12) rager syklonmantelen 32b med sin smaleste del opp gjennom en åpning i den øvre . mellomvegg 26b mellom injektkammeret 12b og elutriasjonskammeret 110. En utvendig gjenget muffe 46b er fastsveiset på mellomveggens 26b overside omkring åpningen, og en utstrømningskjegle 80 av plast er ved sin nedre ende utformet med et sekskantparti 78 eller lignende nøkkelgrep, som er forsynt med en innvendig gjenge passende på muffens 46b utvendige gjenge. Utstrømningskjeglen 80 er påskrudd muffen 46b og står i inngrep med syklonmantelens 32b øvre ende, idet kjeglen forøvrig har en slik innvendig utform-ning at den danner en fortsettelse oppover på syklonmantelens 32b indre. Når utstrømningskjeglens 80 sekskant- eller mutterparti 78 trekkes til, presses mantelen 32b som helhet nedover (se fig. 10 og 12), hvorved lokkelementet 34b presses til anlegg mot den nedre mellomvegg 24b på samme måte som ved de tidligere beskrevne utførelsesformer.

Som det fremgår av fig. 12 er utstrømningskjeglen 80 oppdelt i en øvre del 84 med en utløpsmunning eller rejektutløp 85 (se fig. 10) samt en nedre del 86 som er stort sett sylindrisk og nedentil avsluttes med det nevnte nøkkelpartiet 78. Mellom kjeglens 80 øvre og nedre deler hhv. 84 og 86 dannes en ansats 88. Dennes høydestilling er .således avpasset (se fig. 12) at den, når utstrømningskjeglen 80 er skrudd på plass, befinner seg omtrent i høyde med skilleveggen 114 mellom elutriasjonskammeret 110 og rejektkammeret 20b. I denne mellomvegg er utformet

åpninger 116 for de forskjellige utstrømningskjegler, idet f.eks. åpningenes kanter kan bøyes noe oppover, slik som vist i fig. 12, slik at en pakningsring 118 kan passes inn mellom ansatsen 88 og den utkragede åpning 116. Et antall distansestenger 120 er hensiktsmessig fordelt sentralt i husets lengderetning og fastsveiset i mellomveggen 26b. Stengenes frie ender er avdreiet og gjenget, slik at der dannes en ansats 122, hvis høyde over mellomveggen 26b svarer til beliggenheten av i husets yttervegg fastsveisede festeflenser 124, som sammen med distansestengenes ansatser 122 avstøtter og orienterer mellomveggen eller bunnen 114 i riktig stilling, hvoretter sistnevnte på vanlig måte fik-seres ved hjelp av dels i flensene 124 inngripende skruer 126, dels på distansestengenes 120 frie ender påskrudde muttere 128. Det skal imidlertid fremholdes at den beskrevne konstruksjon bare er anført som et eksempel, idet fagfolk turde kunne fore-slå mange andre måter å bygge inn et elutriasjonskammer i renseaggregatet.

Fra det mellom veggene 114 og 20b avgrensede elutriasjonskammer 110 får i kammeret 110 gjennom innløpet 112 innført utspeingsvæske, i forekommende tilfelle rent vann, strømme inn i de enkelte sykloners 130 utstrømningskjegler 80 gjennom tangen-tiale innløp 132, som er anordnet i kjeglenes nedre deler 86 rett ovenfor sekskantpartiet 78 (se fig. 12 og 13). Dette inn-løp 132 utgjøres hensiktsmessig av en sirkulær kanal utformet i en vorte eller utbuktning 134 på utstrømningskjeglen, slik det fremgår av de nevnte figurer. Innløpets 132 diameter avpasses etter en etter størrelsesordenen av den tilsiktede innstrømning passende verdi, hvoretter innstrømningens eksakte størrelse be-stemmes ved tilpasning av trykkforholdene i renseaggregatets forskjellige kamre, slik det vil bli beskrevet nedenfor.

Hvis de i rejektkammeret 20b, elutriasjonskammeret 110, injektkammeret 12b samt akseptkammeret 16b rådende trykk (over atmosfæretrykket) betegnes med hhv. pr, pg, <p>^ og pg inn-sees lett at gjennomstrømningen med medfølgende, av væskesirku-lasjonen i syklonene betingede rensevirkning i renseaggregatet blir avhengig av de i de forskjellige kamre rådende trykk i forhold til de forskjellige gjennomløpende dimensjoner. I alminne-lighet er enkelte av kammertrykkene gitt og bestemt av de ytre forhold; f.eks. er overtrykket pr i rejektkammeret 20b ifølge aggregatets prinsipp omkring 0, mens trykket p cli akseptkammeret likeledes er omkring 0 eller noe over 0, nemlig opp til 0,5 kp/ cm 2. M.h.t. trykket i injektet, dvs. overtrykket p^ i injektkammeret 12b, holder dette seg under optimale forhold omkring 2,5 kp/cm 2. Hvis nå utspeingsvæsken innføres i elutriasjonskammeret 110 under et passende valgt overtrykk, la oss si omkring 1 kp/cm 2, tvinges en viss mengde væske inn gjennom det tangenti-ale innløp 132 i utstrømningskjeglen 80 og blander seg med det gjennom kjeglens 80 munning 85 utstrømmende rejekt, hvorved den innledningsvis omtalte utspeingsvirkning oppnås med medfølgende minsket risiko for tilstopping av munningen. Fra tilfelle til tilfelle kan det avstedkommes en hensiktsmessig kontinuitetstil-stand med optimale forhold i ulike henseende ved en enkelt gjen-nomførbar regulering av utspeingsvæskens innstrømning i elutriasjonskammeret 110 og dermed av det overtrykk pg som råder i dette kammer.

En serie av renseaggregater ifølge denne utførelses-form for oppfinnelsen kan innkoples for rensing av f.eks. fibersuspensjonen i en papirfabrikk på den enkle måte som er beskrevet i det foregående, idet der bare kreves en ekstra tilkopling til installasjonssystemet for de forskjellige aggregaters elu-trias jonskammere, mens installasjonen forøvrig kan utformes stort sett slik som vist i fig. 5. I tilfelle renseaggregatet utføres med ekstra lavt injektkammer og dermed et høyt rejektkammer i overensstemmelse med utførelsen ifølge fig. 7-9, kan elutria-sjonen hensiktsmessig avstedkommes ved hjelp av spesielle tilkoplinger, f.eks. av slangetypen, til hver syklon, slik som antydet med strekede linjer i fig. 7. Utløpskjeglenes sekskantpartier 48a er da på oversiden utbygget med utvidede partier 86" forsynt med tilkoplinger for innløpsrør eller -slanger 132' for utspeingsvæske, som innføres tangentialt i utløpskjeglenes nedre deler omtrent på samme måte som beskrevet under henvisning til fig. 12 og 13, og som således blander seg med rejektet før dette strømmer

ut gjennom rejektmunningen 85<*>. Slangene eller rørledningene kan f.eks. være koplet til utløpskjeglene ved hjelp av disses omspen-nende såkalte banjokoplinger eller lignende i og for seg kjente, løsbare koplingselementer.

Claims (1)

1. Renseaggregat for væsker med et lukket system, omfattende flere i og for seg kjente hydrosykloner (30), som hver består av en kappe (34, 32, 50, 54) omsluttende et konisk avsmal-nende syklonkammer, i hvis videste del injektet eller den suspensjon som skal renses ledes inn gjennom et innløp (35) , idet det er anordnet to med kammeret koaksiale utløp, nemlig dels et rejektutløp (55) og dels et akseptutløp (35) ved hhv. syklonkam-merets spiss og videste del, idet et ytre hus (10) opptar et inn-løpskammer eller injektkammer (12), i hvilket hydrosyklonenes innløp (45) befinner seg, et utløpskammer eller akseptkammer (16), i hvilket syklonenes akseptutløp (35) munner ut, samt et avløpskammer eller rejektkammer (20) , i hvilket syklonenes re-jektutløp (55) munner ut, karakterisert ved at hver hydrosyklon som i og for seg kjent er anordnet stort sett vertikalt med akseptutløpet (35) nederst og rejektutløpet (55) øverst, idet sistnevnte utløp munner ut i rejektkammeret (20) hvis øvre del er helt lukket og opptar en fra omgivelsen adskilt, likesom i en trykklokke innestengt luftpute, i hvilken rejektet får strømme fritt ut for oppsamling i kammerets nedre del som er forsynt med et avløp (22) beliggende på et lavere nivå enn re-jektutløpet (55), slik at væskenivået hindres i å stige over samme utløp.