NO140703B - Dialyseapparat for regulert bloddialyse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et dialyseapparat for regulert bloddialyse og som omfatter en dialysator med gjennomløpskanaler for henholdsvis blod og dialysevæske, som er innbyrdes adskilt ved halvgjennomtrengelige skillevegger for overføring av væske fra blodet til dialysevæsken, idet blod og dialysevæske drives gjennom sine respektive tilordnede kanaler ved hjelp av hver sin pumpeanordning.

Dialyseapparater av denne art gjør fortrinnsvis tjeneste som kunstige nyrer, idet avfallsstoffer trekkes ut fra blodet til en pasient oppløst i den væske som overføres fra blodet til dialysatvæsken gjennom nevnte halvgjennomtrengelige skillevegger. Disse skillevegger kan være utført på mange forskjellige måter, f.eks. som semi-permeable membraner mellom kammere som henholdsvis er fylt av blod og dialysevæske, eller som tynnveggede rør som fortrinnsvis på innsiden gjennomstrømmes av dialysevæske og på utsiden overrisles av blod.

Ved dialyse av en pasients blod på denne måte er det i den

senere tid funnet at det er avgjørende for dialyseprosessens effektivitet og pasientens velbefinnende at den væskemengde,

det såkalte ultrafiltrat, som trekkes ut av pasientens blod er gjenstand for kontinuerlig overvåkning og hensiktsmessig regu-lering. En sådan bestemmelse av den uttrukkede væskemengde fra pasientens blod er prinsipielt forholdsvis lett å utføre i dialyseapparater med resirkulerende dialysevæske, og den nød-vendige mengdemåling kan f.eks. utføres ved å foreta en kontinuerlig avtapping av enhver tilskuddsvæske til det resirkulerende

væskevolum i en sluttet krets, som forutsettes fylt med væske. Hvis ingen lekkasje forekommer, vil da det avtappede væskevolum til enhver tid være like stor som volumet av den væskemengde som tilføres kretsen fra pasientens dialysebehandlende blod,

og denne væskemengde vil med andre ord være et direkte mål for den uttrukkede ultrafiltratmengde fra blodet. Hvis det derimot forekommer lekkasjer, eller oppløste gasser i dialysevæsken fri-gjøres under innflytelse av det undertrykk som er påkrevet for å opprettholde ultrafiltrat-uttrekket, vil imidlertid den avtappede væskemengde kunne gi et falskt bilde av vedkommende ultrafiltratmengde, idet en del av den avtappede væskemengde kan være erstattet av luft eller gass i sirkulasjonskretsen i-stedet for ultrafiltrat.

Fra norsk patentskrift nr. 137.812 er det også kjent å veie væskeinnholdet i en sluttet strømningskrets for dialysatvæsken, således at tilskuddet av ultrafiltrat til denne væskemengde under en dialyseprosess til enhver tid kan fastlegges. Denne fremgangsmåte har den fordel at den ikke påvirkes av varierende innhold av gass eller luft i strømningskretsen, men krever for-øvrig betydelig mer komplisert måle- og reguleringsutstyr enn den ovenfor angitte mengdebestemmelse ved volummåling.

Videre er det i et dialyseapparat av den innledningsvis omtalte type prinsipielt kjent å utføre pumpeanordningen for dialysevæske slik at den omfatter to slangepumper med samme omdreiningstakt og anordnet på henholdsvis innløpssiden og utløpssiden av dialysatorens gjennomløpskanal for dialysevæske, mens et tappeuttak forbundet med utstyr for bestemmelse av utappet væskemengde er anordnet i tilslutning til denne gjennomløpskanal mellom de to slangepumper.

Da de to pumpeenheter har prinsipielt samme pumpekapasitet, antas det at dialysevæske nødvendigvis vil bli fjernet fra dialysatorens utløpsside i samme takt som sådan væske tilføres inngangssiden av dialysatorens gjennomløpskanal for dialysevæske. Den væskemengde som tappes ut gjennom tappeuttaket mellom de to slangepumper, burde således tilsvare det ultrafiltrat som trekkes ut fra blodet i dialysatoren mellom pumpene.

Det er således bare det som skjer mellom slangepumpene som har betydning for den væskemengde som uttappes og måles, og even-tuelle driftsforstyrrelser, f.eks. lekkasjer, i de øvrige komponenter i dialysevæskens strømningskrets, f.eks. varme-veksler, konsentrasjonsmåler, ventilinnretninger eller rense-innretninger for dialysevæsken, vil ikke ha noen innflytelse på måleresultatet, uavhengig av om strømningskretsen er åpen eller lukket.

Da det imidlertid normalt foreligger et undertrykk i forhold

til atmosfæretrykket i dialysatorens gjennomløpskanal for dialysevæske, har det faktisk ofte vist seg i praksis at slangeavsnittet på innløpssiden av den slangepumpe som er anordnet på gjennomløpskanalens utløpsside, klemmes noe sammen av den nevnte trykkforskjell og således får mindre strømningstverrsnitt og dermed mindre pumpekapasitet enn slangepumpen på innløpssiden av dialysatoren. Under slike forhold vil ikke den uttappede væskemengde fra gjennomløpskanalen fullt ut tilsvare den ultrafiltratmengde som trekkes ut fra blodet i dialysatoren, og måleresultatene vil bli usikre og unøyaktige.

Det er et formål for foreliggende oppfinnelse å overvinne denne ulempe, og dette oppnås ved hjelp av et dialyseapparat hvis sær-trekk i henhold til oppfinnelsen består i at det slangeavsnitt som påvirkes av den slangepumpe som er anordnet på utlopssiden av gjennomløpskanalen for dialysevæske, i det minste på pumpens innløpsside er omgitt av en tett kappe, hvis indre står i åpen forbindelse med det indre av nevnte slangeavsnitt, idet kappen er dimensjonert og utført slik at den under innflytelse av trykkforskjellen mellom den ytre atmosfære og kappens indre ikke ut-øver noen deformerende virkning på det omgitte slangeavsnitt.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere forklart ved hjelp av et utfør-elseseksempel under henvisning til den vedføyde tegning, hvorpå:

Fig. 1 skjematisk viser et dialyseapparat av foreliggende art,

og

Fig. 2 viser den foreslåtte forbedring i henhold til oppfinnelsen.

I fig. 1 er det vist en dialysator D med en gjennomløpskanal

B for blod og en gjennomløpskanal G for dialysevæske, idet de

to kanaler er adskilt av en halvgjennomtrengelig skillevegg som tillater uttrekk av væskeløsning, som inneholder gift- og avfallsstoffer, fra blodet for overføring til dialysevæsken i strømningskanalen G, således at dialysatoren gjør tjeneste som en kunstig nyre.

En pumpeanordning Pl, P2 sørger for å drive dialysevæske gjennom dialysatorens strømningskanal G og omfatter en pumpeenhet Pl på dialysatorens innløpsside og en pumpeenhet P2 på dens ut-løpsside. De to pumpeenheter utgjøres av helt like slangepumper på en og samme drivaksel, og et tappeuttak T fra dialysevæskens strømningskanal er anbragt mellom dialysatoren D og den ene slangepumpe P2.

For tilsiktet korrekt virkemåte av dialyseapparatet er det vik-tig at de to slangepumper Pl og P2 har samme pumpekapasitet,

idet det derved sikres at dialysevæske i samme strømningstakt tilføres og tas ut fra dialysatorens gjennomstrømningskanal G. Det ultrafiltrat som av dialysevæsken trekkes ut fra blodet som strømmer gjennom kanalen B, må da nødvendigvis avgis gjennom tappeuttaket T. Strømningstakten for den uttappede væske kan lett måles ved hjelp av vanlige kjente strømningsmålere, eller væsken kan oppsamles for å bestemme den totale uttappede væskemengde i løpet av et fastlagt tidsrom.

Den uttappede væskemengde kan også reguleres ved hjelp av en ytterligere slangepumpe U som virker på tappeuttaket. Denne vil da trekke ut væske fra gjennomløpskanalen G gjennom tappeuttaket T i en bestemt innstilt takt. Hvis denne takt er større enn uttrekkstakten for ultrafiltrat fra blodet, vil trykket i gjennomstrømningskanalen G avta, og den uttrukkede ultrafiltratmengde pr. tidsenhet vil derved øke inntil det opprettes like-vekt mellom uttrukket ultrafiltrat og avtappet væskemengde. Den motsatte automatiske innstillingsprosess vil finne sted hvis den innstilte avtapningstakt for pumpen U i et visst øyeblikk er mindre enn den overførte ultrafiltratmengde fra blodet til dialysevæsken.

Da det normalt foreligger et undertrykk i strømningskanalen for dialysevæske mellom de to slangepumper, vil imidlertid slangeavsnittet S på innløpssiden av slangepumpen P2 være klemt sammen til noe nedsatt strømningstverrsnitt, og for å unngå

at de to slangepumper Pl og P2 derved får forskjellig pumpekapasitet, er nevnte slangeavsnitt S utført slik som vist i fig. 2. Som antydet på denne figur er det berørte slangeavsnitt S forsynt med en tett ytre kappe K, hvis indre gjennom hull H står i forbindelse med det indre av vedkommende slangeavsnitt. Da det således vil foreligge samme trykk inne i og utenpå slangeavsnittet S, vil dette slangeavsnitt ikke bli sammenklemt, således at pumpeenheten P2 kan opprettholde full pumpekapasitet.

Forutsetningen for dette er naturligvis at kappen K har til-strekkelig omfang og stivhet til at den ikke utøver noen deformerende virkning på det innenforliggende slangeavsnitt S, under innflytelse av den foreliggende trykkforskjell mellom den ytre atmosfære og kappens indre.

Ved et dialyseapparat utført i henhold til oppfinnelsen oppnås således en nøyaktig og driftssikker angivelse av uttrukket ultrafiltrat fra en pasients blod, enten vedkommende dialyseapparat benytter seg av resirkulerende eller gjennomløpende dialysatvæske.

Claims (1)

1. Dialyseapparat for regulert bloddialyse og som omfatter en dialysator (D) med gjennomløpskanaler (B, G) for henholdsvis blod og dialysevæske, som er innbyrdes adskilt ved halvgjennomtrengelige skillevegger for overføring av væske fra blodet til dialysevæsken, idet blod og dialysevæske drives gjennom sine respektive tilordnede kanaler ved hjelp av hver sin pumpeanordning, og pumpeanordningen for dialysevæske omfatter to slangepumper (Pl, P2) med samme omdreiningstakt og anordnet på henholdsvis innløpssiden og utløpssiden av gjennomløpskanalen (G) for dialysevæske, mens et tappeuttak (T) forbundet med utstyr for bestemmelse av uttappet væskemengde er anordnet i tilslutning til denne gjennomløpskanal mellom de to slangepumper,karakterisert ved at det slangeavsnitt (S) som påvirkes av den slangepumpe (P2) som er anordnet på utløps-siden av gjennomløpskanalen (G) for dialysevæske, i det minste på pumpens innløpsside er omgitt av en tett kappe (K) hvis indre står i åpen forbindelse (H) med det indre av nevnte slangeavsnitt (S), idet kappen (K) er dimensjonert og utført slik at den under innflytelse av trykkforskjellen mellom den ytre atmosfære og kappens indre ikke utøver noen deformerende virkning på det omgitte slangeavsnitt (S).