NO140451B - Preparat til bekjempelse av sopper og midder - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår nye preparater til selektiv bekjempelse av sopper og midder, omfattende en væskeformet eller fast bærer og en effektiv mengde av et sopp- og middmiddel. De

.organismer som preparatene er effektive mot, er ansvarlige for en betydelig del av den årlige skade på avlinger i landbruket, spesielt på tomater, epler og ris. Etterhvert er sopper og midder blitt resistente mot mange kjemikalier som tidligere var effektive for bekjempelse av disse organismer. Utviklingen av resistente stammer har nødvendiggjort ny leting etter midd- og sopp-drepende midler. Noen triorganotinn-forbindelser holder disse skadeorganismer effektivt nede, men med få unntagelser er denne klasse av forbindelser relativt lite selektive ved påføring på de ønskede planteavlinger, idet de foruten å bekjempe de organismer som angriper planten, ofte dreper eller sterkt skader selve planten. Det er nå funnet at visse nye tris(cykloheksylalkyl)tinn- derivater med formelen

effektivt bekjemper sopper og midder og allikevel ikke vesentlig skader planter som har fått påført virkningsfulle mengder av disse forbindelser. I den foregående formel er hver R hver for seg valgt blant hydrogenatomer og lineære og forgrenede alkylradikaler med 1-8 karbonatomer. X betyr et klor-, brom-, fluor-, hydroksyl-, karboksylat-, fenoksy-, alkoksy- (-0R<1>) eller merkaptidradikal (-SR'),

hvor R' er et alkylradikal med 1-12 karbonatomer. Y betyr et oksygen-, svovel- eller sulfat-radikal, og n betyr et helt tall fra 1 til 5.

I preparatet ifølge oppfinnelsen er således sopp- og middmiddelet en av de ovennevnte tris(cykloheksylalkyl)tinn-derivater.

De triorganotinnforbindelser hvor X er brom, kan hensiktsmessig fremstilles ved omsetning av den passende tris(cykloheksylalkyl)-monoorganotinn-forbindelse med brom. Dette er en velkjent reaksjons-type som har vært beskrevet i den kjemiske litteratur for fremstilling av en rekke andre triorganotinnderivater.

Tetraorganotinn-forbindelser som kan anvendes ved fremstilling av forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse, har følgende formel

hvor Z er et hydrokarbon-radikal valgt blant alkyl og alkenyl med 1-8 karbonatomer og fenyl. Tetraorganotinn-forbindelsen blir fortrinnsvis oppløst i et egnet oppløsningsmiddel eller en blanding av oppløsningsmidler som gradvis får tilsatt bromoppløsningen. Egnede oppløsningsmidler omfatter alkoholer med 1-8 karbonatomer og halogenerte hydrokarboner. Enhver væske som ikke fryser ved reaksjonstemperaturen og ikke reagerer med brom, kan anvendes som et oppløsningsmiddel for tetraorganotinn-forbindelsen. Temperaturen av reaksjonsblandingen holdes under omgivelsestemperatur, fortrinnsvis på mellom -30 og 25°C under bromtilsetningen for å styre graden av hydrokarbonradikal-kløving og derved skaffe et maksimalt utbytte av det ønskede produkt. Reaksjonen menes å finne sted i overensstemmelse med følgende formel

De resulterende tris(cykloheksylalkyl)tinn-bromider er væsker eller faste stoffer ved omgivelsestemperatur og kan lett omdannes til andre derivater som f.eks. oksydet eller hydroksydet, acetatet og sulfatet under anvendelse av kjente reaksjoner. Det ønskede anioniske radikal kan føres inn ved omsetning av det motsvarende bromid, oksyd eller hydroksyd med en reagens som angitt i følgende tabell.

Reaksjonsbetingelsene, f.eks. foretrukne oppløsningsmidler, temperaturer og reaksjonstider ved fremstilling av de derivater som er angitt i den foregående tabell, er kjent i faget og behøver derfor ikke å angis detaljert i den foreliggende beskrivelse. En uttømmende behandling av spørsmålet er inneholdt i en artikkel av R. K. Ingham et al. i Chemical Reviews, p.p. 459 - 539 (oktober 1960).

Tris(cykloheksylalkyl)tinn-derivatene som benyttes i preparatene ifølge den foreliggende oppfinnelse, har formelen

hvor hver R hver for seg er valgt blant hydrogenatomer og lineære eller forgrenede alkylhydrokarbon-radikaler med 1-8 karbonatomer, X er et enverdig radikal valgt blant klor, brom, fluor, hydroksyl, karboksylat

alkoksy (-OR'), merkaptid (-SR'),

og fenoksy hvor R<1> er som angitt tidligere, Y er et toverdig oksygen-, svovel- eller sulfatradikal og n er et helt tall fra 1 til 5.

Forbindelsene er væsker eller faste stoffer ved omgivelsestemperatur, avhengig av arten av de substituenter som er angitt ved R, Y og Z og verdien av n.

De ovenfor angitte triorganotinn-forbindelser bekjemper effektivt en lang rekke uønskede organismer, herunder midder og sopper, uten vesentlig å skade de planter som får påført forbindelsene. En eneste anvendelse av et preparat som inneholder en slik forbindelse, kan gi restvirkninger og langvarig herredømme over sopper, midder og andre organismer i et tidsrom hvis varighet til en viss grad er avhengig av mekaniske og biologiske innflytelser, herunder været, men som undertiden kan være så langt som flere måneder.

Ved fremstilling av preparatene ifølge oppfinnelsen for. påføring på plantene blir tinnforbindelsen ofte kombinert med en eller flere vanlig anvendte plantemiddeltilsetninger eller -hjelpe-midler, herunder organiske op<p>løsningsmidler, vann og andre flytende bærere, overflateaktive dispergeringsmidler eller partikkelformede og findelte faste stoffer. Avhengig av konsentrasjonen av tinnforbindelsen i preparatet, kan dette anvendes direkte for bekjempelse av uønskede sopper, midder og andre organismer, eller som et konsentrat som senere fortynnes med ytterligere inert bæremateriale for å gi den ferdige behandlingssammensetning. I preparater som skal anvendes som konsentrater, kan det tinnholdige giftstoff være tilstede i en konsentrasjon på omtrent 5-98 vektprosent. Lokkemat, tiltrekkende midler o.l. kan også innlemmes når det gjelder å bekjempe midder. Andre biologisk aktive stoffer som er kjemisk forenlige med de foreliggende tinnforbindelser, kan også tilsettes.

Den optimale konsentrasjon av tinnforbindelser som skal anvendes i et preparat som skal påføres organismen direkte eller under anvendelse av dens tilholdssted eller næringsmiddel som bærer, kan variere forutsatt at organismen bringes i berøring med en effektiv dose av giften. Den virkelige vekt som utgjør en effektiv dose av forbindelsen, kan variere og er i første rekke avhengig av en be-stemt organismes følsomhet overfor tinnforbindelsen. Vanligvis oppnås der gode resultater med flytende preparater som inneholder minst 0,003 vektprosent giftstoff. Preparater som inneholder så meget som 90.vektprosent giftstoff, kan undertiden anvendes ved behandling av omgivelser eller lokkemat for midder. Med pulvere oppnås gode resultater under anvendelse av preparater som inneholder 0,01 - 80 vektprosent eller mer av giftstoffet. Når preparatene skal påføres levende planter, foretrekkes det at giftstoffet er tilstede i en mengde på mellom 20 og 90 vektprosent i flytende preparater og mellom ca. 5 og 80% i pulvere.

Ved fremstilling av pulverpreparater kan tinnforbindelsen blandes med mange vanligvis anvendte, findelte, faste stoffer som f.eks. valkejord, atta<p>ulgit, bentonit, pyrofyllit, vermikulit, diatoméjord, talkum, kalk, gips, sagflis o.l. I disse tilfeller blir den findelte bærer malt eller blandet med giftstoffet eller fuktet med en dispersjon av giftstoffet i en flyktig væske. Avhengig av forholdet mellom bestanddelene kan disse preparater anvendes som konsentrater og senere fortynnes med ytterligere faste stoffer av den angitte art for oppnåelse av den ønskede mengde aktiv be-standdel i et findelt preparat som er egnet til bekjempelse av skadeorganismene. Slike konsentrerte pulverpreparater kan også innlemmes i intim blanding med overflateaktive dispersjonsmidler som f.eks. ioniske og ikke-ioniske emulgerings- eller dispergeringsmidler for å danne sprøytekonsentrater. Slike konsentrater kan lett dispergeres i væskebærere for å danne sprøytesammensetninger eller flytende preparater som inneholder giftstoffene i en hvilken som helst ønsket mengde. Valget av overflateaktivt middel og den anvendte mengde av dette bestemmes av middelets evne til å lette dispergering av konsentratet i væskebæreren for å gi det ønskede væskepreparat. Egnede væskebærere omfatter vann, metanol, etanol, isopropanol, metyletylketon, aceton, metylenklorid, klorbenzen, toluen, xylen og jordolje-destillater. Blant de foretrukne jordolje-destillater er de som koker nesten fullstendig under 204°C ved atmosfæretrykk og har et flammepunkt på over ca. 27°C.

Alternativt kan giftstoffet blandes med en egnet organisk væske som ikke er blandbar med vann, og et overflateaktivt disper-geringsmiddel for å gi emulgerbare konsentrater som kan fortynnes ytterligere med vann og olje for å danne sprøyteblandinger i form av OV-emulsjoner. I slike preparater omfatter bæreren en vandig emul-sjon, f.eks. en blanding av med vann ikke blandbart oppløsnings-middel, emulgeringsmiddel og vann. Foretrukne dispergeringsmidler som kan anvendes i disse preparater, er oljeoppløselige og inneholder kondensasjonsprodukter av alken-oksyder med fenoler og organiske og uorganiske syrer, polyoksyetylen-derivater av sorbitan-es tere, alkylarylsulfonater, komplekse eter-alkoholer, mahogny-såper o.l. Egnede organiske væsker som kan anvendes i preparatene, omfatter jordolje-destillater, heksanol, flytende halogenhydrokarboner og syntetiske organiske oljer. De overflateaktive dispergeringsmidler anvendes vanligvis i de flytende dispersjoner og vandige emulsjoner i en mengde på ca. 1 - 20 vektprosent av den samlede vekt av dis-pergeringsmiddelet og det aktive giftstoff.

Ved bekjempelse av organismer som sopper og midder blir et preparat som inneholder tinnforbindelsen( påført direkte på den uønskede organisme når det dreier seg om midder, eller på deres oppholdssted eller næringssubstans på en hvilken som helst egnet måte, f.eks. ved hånddusjere eller s<p>røyteapparater eller ved enkel blanding med det næringsmiddel som skal inntas av middene. Påføring på plantenes bladverk kan passende utføres ved anvendelse av pulver-dusjere, stangsprøyter og sprøytedusjere. Av hensyn til plantene bør de anvendte preparater ikke inneholde vesentlige mengder for-tynningsmidler som er giftige for plantene. Ved drift i større målestokk kan pulvere eller tåker med lite volum påføres fra et fly.

De følgende eksempler belyser de beste utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse som nå er kjent, og gir anvisning på hvorledes de skal anvendes.

EKSEMPEL 1

Dette eksempel viser fremstillingen av tris(cykloheksylmetyl) tinn-bromid.

A. Fremstilling av tetrakis(cykloheksylmetyl)tinn.

En porsjon på 14,4 g (0,6 mol) magnesium-spon ble anbragt i en reaktor forsynt med et motordrevet røreverk, tilbakeløpskon-densator, tilsetningstrakt, termometer og nitrogen-innløp. En 10 cm 3's porsjon av en oppløsning som inneholdt 88,5 g (0,5 mol) cykloheksylmetyl-bromid og 250 cm <3> tørt tetrahydrofuran ble deretter tilsatt reaktoren, hvoretter blandingen ble oppvarmet til 40°C og reaksjonen startet ved tilsetning av noen få dråper eten-dibromid. Resten av cykloheksylmetyl-bromid-oppløsningen ble tilsatt dråpevis i løpet av en en-times periode, hvorunder reaksjonsblandingen ble oppvarmet til tilbakeløpstemperatur. Oppvarmingen ble fortsatt i 0,75 timer etter fullført tilsetning, hvoretter 156 cm 3 tørt tetra-hydrof uran ble tilsatt for å hindre utfelling av produktet (cykloheksylmetyl-magnesium-bromid) og innholdet av reaktoren ble tillatt å kjølne. Væskefasen av reaksjonsblandingen ble overført til en reaktor utstyrt som beskrevet foran. En oppløsning inneholdende 26,1 g (0,1 mol) stanniklorid og 250 cm 3 vannfritt toluen ble gradvis tilsatt innholdet av reaktoren i løpet av en time mens temperaturen ble holdt på mellom 25 og 40°C. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til tilbakeløpstemperatur i to timer etter fullført tilsetning og deretter tillatt å kjølne til omgivelsestemperatur. Deretter ble en oppløsning inneholdende 35 g sitronsyre og 250 cm 3 vann tilsatt. Den organiske fase ble separert og tørket under anvendelse av vannfritt magnesiumsulfat, hvoretter væsken ble konsentrert under redusert trykk for å gi 51,0 g (100% teoretisk utbytte) av en farge-løs viskøs væske som ved analyse ble funnet å inneholde 22,82 vektprosent tinn. Det teoretiske tinninnhold av tetrakis(cykloheksyl-

metyl) tinn,

er 23,39%.

B. Fremstilling av tris(cykloheksylmetyl)tinn-bromid ved brom-kløving.

En oppløsning inneholdende 16,0 g brom, 50 cm 3 metanol og

50 cm 3 kloroform ble dråpevis tilsatt en oppløsning inneholdende 50,7 g av det produkt som ble oppnådd ovenfor under A, 35 cm metanol og 90 cm 3 kloroform. Tilsetningen krevde 3,25 timer, og i dette tidsrom ble temperaturen av reaksjonsblandingen holdt på 0°C. Hver dråpe brom ble tilsatt først etter at den farge som den foregående dråpe hadde medført, var forsvunnet. Etter fullført tilsetning ble den resulterende oransje oppløsning konsentrert under redusert trykk. Det faste residuum ble findelt og vasket under anvendelse av 250 cm 3 metanol. Det faste materiale som ble tilbake etter separering av metanolen, hadde hvit farge og veide 41,0 g (83,7% av teoretisk utbytte). Etter en rekrystallasjon fra etanol smeltet materialet ved mellom 80 og 81°C og ble funnet å inneholde 24,45 vektprosent tinn (teoretisk verdi for tris(cykloheksylmetyl)-tinn-bromid = 24,22%) og 16,22% brom (teoretisk verdi = 16,30%).

EKSEMPEL 2 - Fremstilling av bis tris(cykloheksylmetyl)tinn-oksyd og tris(cykloheksylmetyl)tinn-acetat.

Det tilsvarende oksyd ble fremstilt ved tilsetning av en oppløsning som inneholdt 4,0 g (0,1 mol) natrium-hydroksyd, 50 cm<3 >vann og 50 cm 3 metanol, til en kokende oppløsning inneholdende 24,5 g (0,05 mol) tris(cykloheksylmetyl)tinn-bromid og 200 cm 3metanol. Etter fullført tilsetning ble den resulterende blanding oppvarmet til kokepunktet i to timer og deretter tillatt å kjølne til omgivelsestemperatur. Den resulterende, av to faser bestående væskesammensetning ble ekstrahert under anvendelse av 2 porsjoner på 100 cm'* dietyl-eter og de kombinerte eterskikt tørket under anvendelse av vannfritt magnesiumsulfat. Eteren ble deretter fjernet under redusert trykk, hvorved der ble oppnådd en viskøs olje som ble funnet å inneholde 27,84 vektprosent tinn (teoretisk verdi for oksydet er 28,38%). Resultatene av en potensiometrisk titrering viste en produktrenhet på 98,6%.

Acetat-derivatet ble oppnådd ved blanding av 8,36 g (0,01 mol) av det foran nevnte oksyd med 1,89 g (0,015 mol) iseddiksyre. Reaksjonsblandingen ble deretter lagret i 72 timer under redusert trykk i en beholder som inneholdt en viss mengde natrium-hydroksyd, i den hensikt å absorbere og nøytralisere overskytende eddiksyre.

Under lagring ble reaksjonsblandingen omdannet til et tørt, hvitt, fast stoff, som etter en rekrystallisering fra metanol oppviste et smelteområde på mellom 82 og 84°C og et tinninnhold på 25,52 vektprosent (teoretisk verdi for acetatet = 25,29%).

EKSEMPEL 3 - Fremstilling av tris(cykloheksylpropyl)tinn-derivater.

Tris(cykloheksylpropyl)tinn-bromid,

ble fremstilt ved omsetning av den tilsvarende tetrakisforbindelse med brom. Tetrakisforbindelsen ble i sin tur oppnådd ved omsetning av cykloheksylpropyl-magnesium-bromid med stanniklorid under anvendelse av de betingelser som er beskrevet i eksempel 1-A, med unntag-else av at reaksjonsblandingen som ble oppnådd ved tilsetningen av stannikloridet, ble holdt på omgivelsestemperatur i ca. 16 timer, hvoretter den ble oppvarmet til koking i ca. 1 time. Tetrakisforbindelsen ble omsatt med brom som beskrevet i eksempel 1-B. Etter fullført bromtilsetning ble reaksjonsblandingen konsentrert under redusert trykk. Det fjernede materiale innbefattet 4,5 g cykloheksylpropyl-bromid dannet som et biprodukt av reaksjonen. Den gjenværende rest etter konsentrasjonsprosessen ble kombinert med 75 cm 3 benzen og 1 g aktivert trekull og o<p>pvarmet til koking i ca. 15 min. Den varme blanding ble deretter filtrert og benzenet fjernet

under redusert trykk. Der ble oppnådd 19,4 g (98% utbytte) av en klar, gul væske som ble funnet å inneholde 20,83% tinn (teoretisk verdi, fox bromidet = 20,60%).

BIOLOGISK AKTIVITET AV TRIS( CYKLOHEKSYLALKYL) TINN- DERIVATER

1. Generell bedømmelsesmetode.

Triorganotinnforbindelsene ifølge denne oppfinnelse ble bedømt i form av sprøytbare preparater fremstilt ved oppløsning eller dispersjon i en blanding av vann og aceton i vektforholdet 90:10, inneholdende en liten mengde av et ikke-ionisk overflateaktivt middel. Den resulterende lageroppløsning eller -dispersjon ble deretter fortynnet under anvendelse av en blanding av vann og overflateaktivt middel for oppnåelse av den ønskede konsentrasjon av tinnforbindelse, idet konsentrasjonen av overflateaktivt middel ble holdt på 100 deler per million (ppm). Prøver som viste seg vanske-lige å emulgere, ble homogenisert under anvendelse av en kolloid-mølle eller vevhomogenisator. 2. Bedømmelse av effektiviteten av tris(cykloheksylalkyl)tinn-forbindelser mot spesielle organismer.

Virksomheten av triorganotinnforbindelsene ifølge oppfinnelsen som soppdrepende og middrepende midler ble undersøkt, og resultatene er oppsummert nedenfor. De anvendte prøveorganismer var: Sopp: bønnemeldugg, bladflekksyke hos ris (helminthosporium), eplemeldugg og epleskurv.

Midd: to-prikket spinnmidd.

Det vurderingssystem som ble anvendt for å bestemme herre-dømmet over organismene, var basert på en tallskala hvor en verdi på 10 anga 100% beherskelse (ingen overlevende organismer) og en verdi på 0 anga ingen beherskelse, dvs. at planten var sterkt infisert med organismen. Den verdi som ble anvendt for sopp, er en funksjon av den andel av det samlede bladareale som er upåvirket av soppen.

A. Bønnemeldugg

Spede grønne bønneplanter med fullt utviklede primærblader blir innpodet med sporer av meldugg (erysiphe polygon!) 48 timer før påføringen av tris(cykloheksylmetyl)tinn-bromid. Tinnforbindelsen påføres med de konsentrasjoner som er angitt i den etterfølgende tabell, ved at plantene anbringes på et dreiebord og sprøytes med preparatet inneholdende triorganotinnforbindelsen. Når sprøytepre-paratet tørker, blir plantene anbrakt i et veksthus i 7-10 dager, hvoretter mengden av meldugg på primærbladene bedømmes. Planter som ikke er behandlet med noen av preparatene, tjener som sammenlignings-eksempel og har en verdi på 0. De utprøvde <p>reparater inneholdt 100, 50 og 25 ppm tris(cykloheksylmetyl)tinn-bromid.

Tris(cykloheksylpropyl)tinn-bromid viste en bekjempelsesverdi på 8 ved konsentrasjoner på 100 ppm.

Ingen av de utprøvde preparater skadet bønneplantene i noen vesentlig grad.

B. Bladflekksyke hos ris ( helminthosporium)

Risplantene sprøytes med et preparat inneholdende 100 ppm tris(cykloheksylmetyl)tinn-bromid. Så snart det påsprøytede stoff har tørket, blir plantene podet med en sporesuspensjon av helminthosporium og anbrakt i et inkubasjonskammer i 24 timer, hvoretter de fjernes og oppbevares inntil skader har utviklet seg. Som under A tjente planter som ikke var behandlet med preparatet, som sammenlig-ningsprøver og oppviste en bekjempelsesverdi på 0, mens de behand-lede planter hadde en bekjempelsesverdi på 9.

C. Eplemeldugg

Eplekjerner som var blitt lagret ved 4°C i 60 dager ble plantet i pasteurisert jord. Da spirene var på det femte bladtrinn, ble plantene sprøytet med preparater inneholdende tris(cykloheksylmetyl) tinn-bromid, hvoretter de ble anbrakt blant epleplanter som var sterkt angrepet av meldugg. De sprøytede planter ble bedømt med hensyn til mel luggutviklingen 15 dager etter at de først var utsatt for meldugg, hvoretter plantene igjen ble sprøytet. Ytterligere bedømmelser ble utført 20 og 35 dager etter den første sprøyting.

D. Epleskurv

Frosne epleblad som var infisert med conidia-sporer, ble bløtet i kaldt vann i ca. 30 min., hvoretter væskefasen ble filtrert gjennom et eneste skikt av osteklede. Et antall eple-frøplanter på det femte bladtrinn ble sprøytet med vannet inneholdende de disper-gerte conidia-sporer. Frøplantene ble lagret i en omgivelse med høy fuktighet (relativ fuktighet = 100%) ved omgivelsestemperatur i to dager, hvoretter de ble lagret ved en temperatur på 24<i>3°C i 7 dager, deretter i en omgivelse med høy fuktighet i mellom 1 og 2 dager og tilslutt ved 24-3 C i 10 til 15 dager. I løpet av det siste tidsrom ble de infiserte blader høstet inn. Bladene ble ekstrahert med kaldt vann for å fremstille en lageroppløsning som ved betraktning under et mikroskop ved 100 X forstørrelse viste et felt som ikke inneholdt mindre enn 20 conidia-sporer.

Plantene som skulle prøves, ble sprøytet med et væskepreparat inneholdende tris(cykloheksylmetyl)tinn-bromid. Preparatet ble fremstilt som beskrevet tidligere. Etter at oppløsningsmiddelet hadde fordampet, ble bladene sprøytet med suspensjonen av conidia-sporer fremstilt som beskrevet i det foregående avsnitt. Plantene ble deretter anbrakt i en atmosfære med høy fuktighet (10 0%) ved omgivelsestemperatur i 2 dager, hvoretter de ble lagret ved omgivel-sesfuktighet og en temperatur på 24-3°C inntil tegn på epleskurv ble iakttatt på den ubehandlede sammenligningsprøve. Slik skurv vises av brunlige skader på bladene. Resultatene av forsøkene er oppsummert nedenfor.

E. To- prikket spinn- midd

Bønneplanter ble sprøytet med preparater inneholdende tris-(cykloheksylmetyl)tinn-bromid i konsentrasjoner på 50 og 200 ppm. Mellom en og tre dager etter sprøytingen ble et antall midder på nymfestadiet og voksne spinn-midder overført til den øvre flate av plantebladene. Plantene ble levnet uforstyrret ved 24-3°C i 12-14 dager etter at de var utsatt for middene, og etter denne tid ble de prosentuelle mengder av døde nymfer og voksne midder observert og resultatene nedtegnet som resultatet av en første bekjempelsesprøve. Langtidsvirkningen av tinnforbindelsen ble bedømt ved anbringelse

av en ny forsyning med voksne midder og midder på nymfestadiet på bønneplantebladene etter den første bedømmelse. Ytterligere triorganotinn-forbindelse ble ikke påført. Den prosentuelle andel av døde nymfer og voksne midder ble igjen observert 12-14 dager etter den annen tilførsel av spinn-midder og resultatene notert ned som resultatet av restvirkningsprøven.

A = voksne midder; N = midder på nymfestadiet.

Ingen av de sprøytepreparater som ble anvendt i noen av de foregående prøver, forårsaket vesentlig skade på plantene. Skjønt alle de forbindelser som ble anvendt for å fastslå den biologiske aktivitet, var triorganotinnbromider, kan andre derivater, herunder fluorider, klorider, hydroksyder, karboksylater, merkaptider, alkok-syder, fenoksyder, oksyder, sulfider og sulfater ventes å være minst like virkningsfulle for bekjempelse av sopper og midder, idet det er påvist at det anioniske radikal (representert ved X og Y i de foregående generelle formler) i de foreliggende triorganotinnforbindelser har liten om overhodet noen virkning på graden av den biologiske aktivitet som forbindelsen oppviser, med mindre anionet selv har vesentlig biologisk aktivitet.

Claims (2)

1. Preparat til bekjempelse av sopper og midder, omfattende en væskeformet eller fast bærer og en effektiv mengde av et sopp- og middmiddel, karakterisert ved at sopp- og middmiddelet har formelen -. hvor hver R hver for seg er valgt blant hydrogenatomer og lineære og forgrenede alkyl-radikaler med 1-8 karbonatomer, X betyr et enverdig klor-, brom-, fluor-, hydroksyl-, karboksylat-, fenoksy-, alkoksy- (-0R<1>) eller merkaptidradikal (-SR'), hvor R' er et alkyl-radikal med 1-12 karbonatomer, Y betyr et oksygen-, svovel- eller sulfat-radikal og n betyr et helt tall fra 1 til 5.

2. Preparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at X er et acetat-radikal.