NO140448B - Befestigelsesanordning med laasefunksjon for en elektrisk enhet paa en baereskinne - Google Patents

Abstract

Bef estigelsesanordning med låsef uriks jon for en elektrisk enhet på en bæreskinne.

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av en luftholdig fettfri spiseis.

Ved fremstilling av iskrem tilstreber

man at det under frysingen innføres en betydelig mengde luft i findispers form.

Herved oppnås en volumforøkelse, den så-kalte svulming, som fortrinnsvis bør være av størrelsesorden 40—150 pst. Ved svul-mingen tilsikter man å gi den frosne masse en lett, bløt og samtidig glatt konsistens, hvorved man dessuten unngår tilbøyelig-heten til dannelse av store krystaller under produktets oppbevaring i kjølerom, og oppnår at isen blir behagelig å bite i, og at den frosne masse lar seg skjære med en kniv eller kanten av en skje, selv i relativt kold tilstand.

Disse egenskaper har hittil i det vesentlig bare kunnet oppnås ved fettholdige iskremprodukter, særlig utpreget ved sterkt fettholdige produkter, f. eks. fløteis. Imidlertid er et høyt fettinnhold ikke alltid øn-skelig, idet f. eks. en fruktsmak kommer desto sterkere frem jo fettfattigere isen er. Man har derfor også fremstilt fettfat-tige iskremmasser, f. eks. sherbet, som imidlertid på grunn av den vanskelige fremstilling. og fordi de bare dårlig tåler sterk nedfrysning (ved herdning og ved langvarig oppbevaring i kjølerom) har vunnet liten utbredelse i handelen.

Også helt fettfrie iskremprodukter,

såkalt vannis, har vært kjent, herunder den vannistype som har et innhold av oppløst kulldioksyd («sodavannis»). Disse produkter har allikevel i beste fall, nemlig når de fremstilles i husholdningen eller i konditoriet, umiddelbart før konsumerin-gen en grynet karakter, mens de, når de fremstilles fabrikkmessig, er hårde og ve-

sentlig bare egnet til å inntas ved slik-king, på den måte at den ved avsmeltnin-gen fremkomne saft fortæres etterhvert som den smelter av. Da har intet eller bare et ytterst lite emulgert luftinnhold, er massen størknet til et kompakt islegeme, i hvilket iskrystallene bare adskilles nød-tørftig av innefrosset sukker og kolloider. Ved fremstillingen er det som regel renon-sert på å forsøke å innføre luft i produk-tene, ved å anvende en iskremfryser til frysningen, og det ville forøvrig bare i sjeldne tilfelle kunne oppnås annet enn grove, dårlig fordelte luftbobler og i beste fall en svulming på 10—15 pst., som er util-strekkelig til oppnåelse av en vesentlig konsistensforbedring. Slik vannis fremstilles i alminnelighet ved at en saftopp-løsning inneholdende glukose og rørsukker samt et fortykkelsesmiddel slik som gela-tin, karboksymetylcellulose eller alginat direkte fryses i form.

Den foreliggende oppfinnelse går i motsetning til dette ut på å fremstille en fettfri spiseis, som inneholder fint disper-gert luft eller gass i liknende mengder som de ovennevnte fettholdige iskremer, og som har en liknende lett, bløt og glatt konsistens, således at det kan bites i den, og den lar seg skjære, selv i relativt kold tilstand.

Fremgangsmåten er av den art, ved hvilken det fryses en saft, som foruten vann, smakstoffer og sukker inneholder en vanlig stabilisator, og karakteriseres ifølge oppfinnelsen ved at det til nevnte saft settes en liten mengde av et i det vesentlige fett- og kaseinfritt melkeprotein eller eggehvite, og at frysningen på den fra fremstillingen av fettholdige iskremer kjente måte skjer i en iskremfryser eller et. liknende til innføring av luft under frysningen egnet apparat.

På grunn av innholdet av det fettfrie og kaseinfrie melkeprotein kan saften, som det har vist seg, bringes til på liknende måte som en av de kjente fettholdige iskremmasser, å oppta luft under frysningen i f. eks. en iskremfryser og derved svulme i et omfang av 50 pst. eller mer. Luften opptas i findispers form, og det re-sulterende ferdige produkt har den oven-for karakteriserte ønskelige struktur.

Ifølge en utførelsésform for oppfinnelsen er melkeproteinet i det vesentlige melkealbumin, hvilket produkt har den nevnte egenskap og går i handelen som et slikt.

Melkeproteinet anvendes ifølge oppfinnelsen i mengder på 0,05—1 pst. av blandingens totale vekt, fortrinsvis i mengder på 0,1 til 0,5 pst., best 0,1 — 0,2 pst.

Av de kjente stabilisatorer har det vist seg at gelatiner og liknende nitrogen-holdige stabilisatorer vanskelig lar seg bringe til å gi de ønskede resultater, idet viskositeten av en saft av den her om-handlede art ved anvendelse av disse stabilisatorer blir for liten, mens det røres i saften, selv om de forøvrig gelerer til-fredsstillende, når røringen holder opp. Det er derfor ifølge oppfinnelsen hensiktsmessig som stabilisator å anvende en med kullhydratene beslektet nitrogenfri poly-hydroksyforbindelse, slik som pektin, alginat eller karboksymetylcellulose.

Ennvidere er det ifølge oppfinnelsen hensiktsmessig i saften å inkorporere en liten mengde kalsiumdihydrogenfosfat, hvorved man oppnår å gjøre den av slike stabilisatorer dannede gel kort.

Dersom det i saften i stedet for melkeprotein anvendes eggehvite, skal også denne anvendes i små mengder, nemlig regnet som tørrstoff i samme mengde som melkeprotein.

Eksempel 1.

I en sukker- og saftholdig vandig opp-løsning inneholdende f. eks. 200 g rør-sukker, 30 g glukose og 200 g ukonsentrert fruktsaft pr. liter oppløses: 0,4 pst. pektin, 0,4 pst. alginat, 0,15 pst. melkealbumin, 0,1 pst. monokalsiumfosfat.

Oppløsningen kjøles og helles i en iskremfryser, hvori den svulmes og fryses. Den frosne, 75 pst. svulmede blanding tøm-mes ut i en beholder og helles fra denne på vanlig måte i ispinneformer eller begre, avkjøles hurtig og henstilles i herderom. Det fås et produkt, som i konsistens ligner fettholdig iskrem, men som har smak som ren vannis, uten som denne å være enten grynet eller hård..

Eksempel 2.

Som eksempel 1, men i stedet for 0,4 pst. alginat anvendes 0,2 pst. alginat og 0,3 pst. natriumkarboksymetylcellulose.

Eksempel 3.

Som eksempel 1, men tilsetningen av melkealbumin forhøyes til 0,2 pst. og algi-nattilsetningen nedsettes til 0,3 pst. Dessuten endres mengdeforholdet mellom sukker og glukose fra 200 : 30 til 150 : 100, hvorved produktet blir mindre søtt, hvilket særlig kan være ønsket ved søte frukt-safter.

Eksempel 4.

Som eksempel 3, men med ytterligere tilsetning av 0,2 pst. johannesbrød-gummi, hvorved stabiliteten av den svulmede blanding økes noe.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av luftholdig vannis ved frysing av en saft som foruten vann, smakstoffer og sukker inneholder en vanlig stabilisator, karakterisert ved at det til nevnte saft settes en liten mengde av i det vesentlige fett- og kaseinfritt melkeprotein eller eggehvite, hvorpå frysningen skjer på den fra fremstillingen av fettholdige iskremer kjente måte i en iskremfryser eller et lig-nende apparat egnet til innføring av luft under frysningen.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at melkeproteinet er melkealbumin.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1—2, karakterisert ved at melkeproteinet eller eggehviten anvendes i en mengde på 0,1 til 0,5 pst.,, fortrinsvis 0,1 til 0,2 pst. regnet som tørrstoff på den til frysning be-stemte ferdigblandede saft.

4. Fremgangsmåte ifølge en hvilken :som helst av påstandene 1—3, karakterisert ved at det til saften settes |en liten mengde kalsiumdihydrogenfos-Ifat.