NO140368B - Anordning til filtrering av slam. - Google Patents

Abstract

Anordning til filtrering av slam.

Description

Fremgangsmåte for preservering av dyrevev og -celler.

Foreliggende oppfinnelse angår preservering av dyrevev og -celler, f. eks. sed, blodceller, benmarg o. 1.. Spesielt angår oppfinnelsen bruk av visse karbohydratalkoholer, f. eks. sukkeralkoholer eller aldi-toier, og cyklitoler og cyklitolderivater for preservering av dyreceller og -vev. Oppfinnelsen skal beskrives mer detaljert i forbin-delse med preservering av dyresed, da resultater på dette undersøkelsesområde kan bestemmes og vurderes hurtigere og lettere. Det er imidlertid klart at preserveringsma-terialet og fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen ikke er begrenset til. denne ene anvendelse.

Kunstig befruktning av dyr, spesielt

melkekuer, er nu meget brukt. Det finnes tallrike avlslag hvis formål er størst mulig utnyttelse av gode stammer for å opprettholde og heve kvegkvaliteten. Under vanlige kjølelagringsforhold har dyresed for-holdsvis kort levetid. Befruktnings- og bevegelsesevnen for spermceller avtar så raskt at det har vært vanlig å kaste all oksesed som ikke er brukt 48 timer etter utstøt-ningen. Ved bruk av foreliggende oppfinnelse har det overraskende vist seg at spermer kan holdes i betraktelig lengre tid uten at befruktnings- eller bevegelsesevnen re-duseres merkbart.

Kunstig befruktning har hittil for en

stor del vært begrenset til hornkveg fordi det ikke har vært mulig å opprettholde effektiviteten for sed fra andre dyrearter til-strekkelig lenge til: å gjøre kunstig befruktning praktisk mulig. Foreliggende oppfinnelse gjør det mulig å bruke kunstig befruktning også for andre dyrearter.

Det har tidligere vært foreslått at sed-plasma fra visse pattedyrarter inneholder små mengder av sukkeralkoholet sorbitol og cyklitolet inositol. Det har imidlertid ik-ke vært tidligere foreslått at ekstra mengder av disse og andre polyhydroksylalkoho-ler har en overraskende og uventet stabiliserende eller preserverende virkning på spermceller, hvormed den tid som sed behandlet på denne måte kan utnyttes for kunstig befruktning blir vesentlig forlenget.

Når det gjelder preservering av blod medfører de metoder som nu benyttes stort tap av oppsamlet blod. Det økende behov for lagret blod har gjort de nuværende metoder for preservering umoderne. De mange blodbanker og forskningslaboratorier som har studier av blod til. oppgave har skapt et behov for bedre lagringsmetoder for å unngå den nedsatte effektivitet for fagfolk og de strenge begrensninger som de nuværende metoder har gjort nødvendig når det gjelder blodfors;kning.

Blodforskning er stort sett rettet på studier av blodsammensetning, forholdet mellom blodsammensetning og forskjellige patogene og patologiske egenskaper og forhold, forholdet mellom blodsammensetning og forskjellige sunne, fysisk livlige tilstan-der osv. Slike studier krever oppsamling og lagring av store mengder blodprøver. Ved de nuværende metoder for biodlagring opp-står hemolyse i løpet av 2—4 dager, hvilket gjør de røde celler ubrukelige for de fleste formål. Stadig flere undersøkelser utføres på andre legems-vev og -celler, og banker for benmarg og lignende materialer blir opprettholdt. De samme problemer foreligger for oppbevaring av disse vev og celler i sunn, brukbar forfatning i lengre tid.

Ytterligere problemer ved preservering av dyrematerialer foreligger i forskjellige vev-banker, f. eks. margbanker, muskel-banker, arteriebanker o. 1. hvor den brukbare levetid for materialene er begrenset av de nuværende metoder for preservering og lagring.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en fremgangsmåte for preservering av dyreceller og -vev ved suspendering i en opp-løsning som inneholder karbohydrat- eller sukkeralkoholer (alditoler), eller cyklitoler eller derivater derav.

Videre går oppfinnelsen ut på en fremgangsmåte for preservering av dyre-sed ved suspendering i en oppløsning som inneholder karbohydratalkoholer eller cyklitoler eller derivater derav.

Ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende beskrivelse.

For å nå disse og beslektede formål' omfatter oppfinnelsen de trekk som skal beskrives fullstendig nedenfor, idet den føl-gende beskrivelse angir i detalj visse illu-strerende utførelsesformer for oppfinnelsen. Disse eksempler er imidlertid bare en antydning om noen av de mange måter oppfinnelsens prinsipp kan utnyttes på.

Effektiviteten av en foretrukket utfø-relsesform for oppfinnelsen ved forlengelse av den brukbare levetid for hornkveg-sed, sammenlignet med fortynnere i vanlig bruk, er vist på vedlagte kurveblad.

De karbohydratalkoholer som har vist seg å være nyttige for forlengelse av levetiden for dyresed er sukkeralkoholer med formelen CnHn^(OH)n hvor n er et helt tall fra 4 til 7. Eksempler på disse alkoholer er erytritol, treitol, arabitol, ribitol, xylitol, mannitol, sorbitol (glucitol),-, dulcitol, iditol og sedoheptitol. De sykliske polyoler eller cyklitoler som kan benyttes har formelen C0HB(OH)(.. Eksempler på cyklitoler og derivater omfatter meso-inositol og iso-merer, pinitol (dekstro-monometyleter av meso-inositol), kvebrakkitol (leve-monometyleter av meso-inositol), konduritol, skyllitol, epl-meso-inosose, dekstro-kverci-tol, betitol og mytitol.

For benyttelse fremstilles de stabiliserende alkoholer som vandige oppløsnin-ger. Vann er det vanlige oppTøsningsmiddel, men for befruktningsformål kan det benyttes melk eller andre i det vesentlige vandige væsiker. De stabiliserende alkoholer kan benyttes hver for seg eller i kombinasjon. Alkoholoppløsningene blir benyttet i konsentrasjoner mellom ca. 0,1 % (100 mg %) og konsentrasjoner som nærmer seg den isotone grense for det dyrematerial som skal1, stabiliseres. I allminnelighet vil den fulle mengde tilsatt alkohol ikke overskride 1,5—2 !% (1500—2000 mg %). Fortrinnsvis foreligger de tilsatte alkoholer i mengder på 0,5—1,5 % (500—1500 mg •%), i den fulle konsentrasjon.

Med disse konsentrasjoner foreligger det tilsatte alkohol i mengder som er mange ganger større enn den mengde som er naturlig tilstede i fortynnet sed. Oksesed inneholder eksempelvis alkoholer i en gjen-nomsnittlig mengde på 0,1 % (100 mg %). For befruktning blir oksesed vanligvis fortynnet 1 : 100. Derved nedsettes den natur-lige alkoholkonsentrasjon til 1/100 av den opprinnelige konsentrasjon eller til 0,001 % (1 mg %). Hvis fortynner en inneholder alkohol med en konsentrasjon på 1 % (1000 mg %) er det tilsatte alkohol tilstede i en mengde som er 1000 ganger større enn den naturlig tilstedeværende mengde.

Den alkoholinneholdende sedfortynner-oppløsning inneholder vanligvis et buffermiddel for å beskytte oppløsningen mot hurtige og vesentlige forandringer i hydro-genjonkonsentrasjon. Buffermaterialene er slike som vanligvis brukes for dette formål og omfatter oppløselige salter, f. eks. alka-limetalicitrater, -fosfater, -acetater, -kar-bomater o. 1. Ved preservering av blodceller virker alkalimetallcitrater også som anti-koaguleringsmidler. Buffermidlene kan benyttes hver for seg eller i kombinasjon. Eksempelvis kan både et alkalimetallcitrat og et alkalimetallfosfat være tilstede, eller det kan benyttes et natriumcitrat og et kaliumcitrat. Bufferen er vanligvis tilstede i mengder på fra 0,025—1,5 % (250—1500 mg%).

Sedf ortynneroppløsningen i henhold til oppfinnelsen kan også inneholde hvilket som helst av et stort antall stoffer som hax vært benyttet i tidligere sedf ortynnere. Disse omfatter stoffer som helmelk, skummet melk, glycerol, eggeplomme, gelatin, glukose, fruktose (som tillegg til den naturlig forekommende fruktose i sed) lecithin, li-poproteiner, antibiotika som streptomycin og penicillin, og lignende stoffer. Sukker kan være tilstede i mengder på 0,125— 0,75 % (125—750 mg%).

Det er kjent at visse polyhydroksyalko-holer har en hemmende eller motvirkende effekt på antibiotika. Av denne grunn er det ønskelig når det antas at syk organisme er tilstede i seden at seden først behandles med antibiotika over en tid på ca. 6 timer og at den stabiliserende alkohol deretter tilsettes. -

På grunn av at celler, som f. eks. spermceller i sed, er utsatt for mekanisk sjokk bør f ortynmeren fortrinnsvis også inneholde et vannoppløselig kolloidalt sjokkstabilise-ringsmiddel som f. eks. gelatin, agar, guar-gummi, tragakant, gummi arabicum, dek-strin, gummi ghatti o. 1. Det er ønskelig 'at sjokkstabilisatoren er tilstede i mengder på 0,1—1,0 ■% (100—1000 mg %). Det er ønskelig at den fortynnede sedblanding har et osmotisk trykk på 200—350 milliosmol, fortrinnsvis ca. 300 milliosmol.

Hornkvegseden blir vanligvis fortynnet med fra ca. 10—200 deler fortynneroppløs-ning. Fortynningsgraden er avhengig av faktorer som konsentrasjonen av spermceller i seden som kreves for befruktning. Disse faktorer varierer for de forskjellige arter. Eksempelvis inneholder oksesed vanligvis mellom 600 og 1200 millioner spermceller pr. cm<3>. Det antas at ca. 10 millioner spermceller er nødvendig for å sikre befruktning, og det kreves et volum på minst 1 cm-'1 sed. Hornkvegsed kan altså fortyn-nes med en fortynneroppløsning som inneholder stabiliserende alkoholer slik at det dannes et produkt som inneholder minst 10 millioner spermceller pr. cm<3>. Ut fra forsiktighetshensyn er det vanlig praksis å fremstille den utvidete sed med minst dob-belt så sterk spermcellekomsentrasjon.

Værsed inneholder vanligvis ca. 800— 4000 millioner spermceller pr. cm3 og det antas at minst 25 millioner spermceller' i y2 cm<3> sed er nødvendig for å sikre befruktning. Villsvinsed inneholder vanligvis 25— 1000 millioner spermceller, eller gjennom-snittlig 400 millioner spermceller pr. cm<3>. 50—70 cm<3> sed som inneholder minst 2 bil-lioner spermceller antas å være nødvendig for å sikre befruktning. Hanesed inneholder vanligvis opp til ca. 60 millioner spermceller pr. cm<3>, og det antas at det er nød-vendig med et volum på ca. 0,1 cm<3> som inneholder minst 6 millioner spermceller for å sikre befruktning.

Foretrukne karbohydratalkoholer som har vist seg å være heldige for forlengelse av levetiden for dyresed er. sorbitol (D-Glukitol) og mannitol, brukt enten hver for seg eller i kombinasjon. Den totale konsentrasjon av disse karbohydratalkoholer bør i de fleste tilfeller ikke vesentlig overskride 1,5—2,0 % (1500—2000 mg %). En så lav total konsentrasjon som 0,1—0,5 %

(100—500 mg %), kan benyttes, men det er ønskelig at karbohydratalkoholene er tilstede i en konsentrasjon på ca. 1 % (1000 mg %). Selv om det er ønskelig å benytte materialene i omtrent like mengder når de benyttes1 i kombinasjon, har det vist seg de kan benyttes sammen med gode resultater med forhold som ligger mellom 70 % sor-bitol—30 % mannitol og 30 % sorbitol—70

% mannitol. Bare små forskjeller i resultater vil sees når karbohydratalkoholkonsen-trasjonen forandres innenfor disse grenser. Karbohydratalkoholene er oppløst i vandig oppløsning. Vann kan brukes som oppløs-nlngsmiddel eller det kan benyttes melk eller andre i det vesentlige vandige væsker.

I ien utførelsesform blir vev- og celle-preserverende material fremstilt i tørr, pul-verisert form for transport og lagring i for-sieglede pakker hvis innhold settes til et forut bestemt volum av fortynnervæske, f. eks. vann, for så å forbindes med seden eller et annet dyre-material. Det er ønskelig at blandingen omfatter det preserverende al-koholmaterial, et buffermiddel, et sukker-nærlngsmiddel og en kolloidal stabilisator. Et eksempel på en blanding inneholder 0,25 —0,75 vektdeler sorbitol, 0,25—0,75 vektdeler mannitol, 0,25—0,75 deler fruktose, 0,05 —0,15 deler natriumcitrat, 0,05—0,15 deler kaliumcitrat, 0,05—0,15 deler kaliumhydro-genfosfat, og 0,1—0,5 deler kolloidal stabilisator, f. eks. av en av de ovenfor nevnte typer. Eventuelt kan blandingen også inneholde 1—3 deler tørrpulverisert melk og/ eller ca. 8—10 deler tørirpulverisert eggeplomme. Når det er ferdig for bruk blir ma-terialet bare oppløst i 100 deler destillert vann og tilsatt seden eller annet dyrevev eller -celler for å frembringe den ønskede fortynning.

Meget sed for kunstig befruktning blir preservert ved frysing. Frysing er en effek-tiv preserveringsmetode, men det er de samme problemer med hensyn til å beholde potensen etter tining som for frisk sed, bortsett fra at levetiden for seden etter tining er enda kortere. Når fortynnet med forlengere av de typer som er i vanlig bruk har frossen sed en levetid på bare seks timer etter tining. Når seden er tilsatt for-tynningsoppløsning som inneholder stabiliserende alkoholer i henhold til foreliggende oppfinnelse er den effektive levetid forlenget til fire-fem dager.

I tillegg til å kunne benyttes som fortynner for sed for kunstig befruktning kan slike oppløsninger også benyttes for å danne mer fordelaktige omgivelser for naturlig befruktning. Det er kjent at for mange hunner er den tidsperiode hvor befruktning er mulig kort. Befruktning er avhengig av nærvær av levedyktig sed i de fall-opianske rør i denne periode. For å forlenge den tid hvor sed er tilgjengelig for impreg-nering, kan det administreres en buffer-oppløsning av karbohydratalkoholer før innføringen av seden i hunorganene.

Effektiviteten for de foretrukne preserverende materialer i henhold til foreliggende oppfinnelse, når benyttet for forlengede av levetiden for hornkvegsed, sammenlignet med andre forlengende stoffer i vanlig bruk er vist i .vedlagte kurveblad. Effektiviteten er målt ved observasjon av virkningen av lagringstid på sed under kjølete forhold ved 5° C mot % bevegelighet for spermcellene. Det vil legges merke til at når det benyttes vanlige fortynnere, som f. eks. glycerolisert helmelk, eggeplomme-citrat, kjernemelk, helmelk, skummet melk-eggeplomme-glycerol, faller sperm-bevegeligheten hurtig og er mindre enn 50 % den 2.—5. dag. Disse observasjoner er gjennomsnittlige resultater basert på seks uttøm-ninger.

Ved bruk av vanlige fortynnere er det vanlig praksis å kaste seden som ubrukelig etter to dager. Når spermbevegeligheten er mindre enn 50 % er returgraden så stor at brukbarheten ikke er av praktisk betydning. Det fremgår av kurvebladet at etter 7—11 dager er omtrent alle spermceller suspendert i vanlige fortynnere ikke-beve-gelige. I motsetning hertil viser spermer fortynnet med oppløsninger av karbohydratalkoholer (spesielt en fortynneroppløs-ning som inneholder like mengder mannitol og sorbitol med total konsentrasjon på 1 %) omtrent uminsket bevegelighet i mer enn to uker under kjølet lagring, og når så bevegeligheten begynner å avta er forand-ringen gradvis slik at etter 26—27 dagers lagring er fremdeler 50 % av cellene beve-gelige. Den kurve som viser den preserverende virkning av karbohydratalkoholtil-setning er basert på de gjennomsnittlige resultater fra 26 prøver på uttømt sed.

Oppfinnelsen skal ytterligere beskrives ved hjelp av de følgende^eksempler.

Eksempelt:

En sedfortynner ble fremstilt ved blanding av 30 vektdeler eggeplomme og 25 deler helmelk, varmebehandlet ved å heve tem-peraturen til 90° C i to minutter. Til denne blanding ble det tilsatt 0,25 deler gelatin, 0,5 deler D-glukitol, 0,5 deler D-mannitol, 0,5 deler D-fruktose, 0,1 deler kaliumcitrat, 0,1 deler natriumcitrat og 0,1 deler kalium-dihydrogenfosfat. 45 deler vann ble tilsatt. Streptomycin ble tilsatt i en mengde på 500 mikrogram pr. ml oppløsning sammen med 500 enheter penicillin pr. ml oppløsning. Oppløsningen hadde en endelig pH på 6,4, og et osmotisk trykk på 300 milliosmol.

Eksempel 2:

Ved en feltprøve med fortynneroppløs-ningen fra eksempel 1, inneholdende karbohydratalkoholer, ble en prøve på horn kvegsed fra en okse delt og den ene halvpart ble fortynnet 1 : 71 i oppløsningen fra eksempel 1, mens den annen halvpart, som ble benyttet som kontroll, ble fortynnet med glycerolisert helmelk i de samme mengdeforhold. Den glyceroliserte helmelk var melk som var varmebehandlet ved at temperaturene ble hevet til 92° C i to minutter hvortil 10 % glycerol var tilsatt. Den fortynnete sed som ble oppnådd på denne måte ble fordelt til 100 personer og 334 kuer ble betjent med den. AU sed benyttet på den 3. dag etter oppsamling. Den sed som inneholdt karbohydratalkoholer ble brukt på 192 kuer. Av disse ble 147 kuer (76,6 %) befruktet ved første forsøk. Den sed som var fortynnet med glycerolisert helmelk ble brukt på 142 kuer, og av disse 90 (63,4 %) befruktet. Graden av heldig befruktning var således 13,2 % høyere ved bruk av sed inneholdende karbohydratal-kohol.

Eksempel 3:

Ved en ytterligere sammenlignende feltprøve ble seden fra en vanligvis lav-mottagelig okse delt. En del ble behandlet med vanlige fortynnere og resten ble behandlet med sedfortynner som inneholdt karbohydratalkoholer som i eksempel 1. En kontrollgruppe på 246 kuer ble betjent under bruk av bare to dager gammel sed, og av denne gruppe ble 202 (82,1 %)i befruktet. En forsøksgruppe på 287 kuer ble betjent med karbohydratalkoholbehandlet sed den 4. dag, og i alt ble 224 kuer (78 %) befruktet. En ytterligere gruppe på 99 kuer ble betjent med karbohydratalkoholbehandlet sed den 5. dag, og ialt ble 79 (79,7 %) befruktet. Selv om antallet ikke oppnådde be-fruktninger i forsøksgruppen var noe større (men statistisk uten betydning) enn i kontrollgruppen var den sed som ble benyttet i forsøksgruppene to og tre dager eldre enn den som ble benyttet i kontrollgruppen og ville vanligvis bli ansett å ha så lav be-fruktningsevne at den ville være praktisk talt ubrukelig for kunstig befruktning.

Eksempel 4:

Nok et sammenlignende forsøk ble gjen-nomført. En prøve av oksesed ble delt, og en del som ble benyttet som kontroll ble fortynnet med en vanlig fortynner og brukt for betjening av 166 kuer. Av disse ble 149 (89,7 %) befruktet. Kontrollpartiet av seden ble benyttet den 2. dag. Hesten av seden ble fortynnet som i eksempel 1 med kar-bohydratalkoholinneholdende væske. Dette material ble lagret og ble ikke brukt før den 5. dag. Forsøksgruppen omfattet 275 kuer og av disse ble 232 (84,3 ■%), befruktet. Selv om antallet ikke oppnådde befrukt-ninger i forsøksgruppen var noe større (om enn uten statistisk betydning) var den sed som ble benyttet for forsøksgruppen tre dager eldre enn den vanlige maksimale alder på sed for bruk ved kunstig befruktning. Befruktningsevnen for fem dager gammel sed ville normalt ventes å være tilnærmet null.

Eksempel 5:

Nok en feltprøve ble gjennomført med 10 dager gammel sed fortynnet med mate-rialet fra eksempel 1 og holdt.under kjø-ling inntil bruksøyeblikket. En forsøksgrup-pe på 22 kuer ble betjent og av disse ble i alt 15 kuer (70 %) befruktet.

Eksempel 6:

Ved feltprøver hvor det ble benyttet bare sorbitol som stabiliserende sukkeral-kohol, ble en fortynneroppløsning fremstilt i det vesentlige' i overensstemmelse med eksempel 1 bortsett fra at det i stedet for 0,5 deler mannitol ble benyttet sorbitol slik at det ble en total sorbitolkonsentrasjon på 1 %. Oksesed ble fortynnet 1 : 75 med denne oppløsning. Denne fortynnete sed ble frukt den 4. dag for 586 kuer og av disse ble 483 (74,7 %) befruktet ved første forsøk.

Eksempel 7:

Virkningen av mannitol alene ble på lignende måte påvist ved feltprøver. En for-tynneroppløsning ble fremstilt i det vesentlige i overensstemmelse med eksempel 1 bortsett fra at det i stedet for 0,5 deler D-glukitol ble benyttet D-mannitol. Fire dager gammel oksesed fortynnet 1 : 75 med denne oppløsning ble brukt for betjening av 465 kuer, og av /disse ble 313 (67,3 %) befruktet ved første forsøk. Ved en sam-tidig feltprøve ble 325 kuer behandlet med oksesed i en fortynneroppløsning innehol dende 1 % mannitol, og av disse ble 72,4 % befruktet.

Eksempel 8: Bevegelighetsstudier ble gjenniomført med sed fra andre dyrearter. Sed fra svin, vær, geit, kanin, hund og katt ble fortynnet med oppløsningen fra eksempel 1 som fortynner. For svin viste det seg at seden etter 14 dagers lagring hadde over 50 % bevegelighet. For andre dyrearter hadde seden over 50 % bevegelighet etter følgende lagringstider: vær — 20 dager, geit — 12 dager, kanin — 6 dager, hund — 10 dager og katt — 5 dager.

Eksempel 9: Bevegelighetsstudier ble gjennomført med oksesed under bruk av forskjellige alkoholer i forskjellige konsentrasjoner. En standard bufferoppløsning inneholdende 2,9 % natriumcitrat (2900 mg %), ble brukt som kontroll. Seden ble fortynnet til en konsentrasjon på 20 millioner spermceller pr. cm<3>. For de forskjellige konsentrasjoner

av alkohol ble mengden av buffermiddel

redusert i en grad som svarer til mengden av tilsatt alkohol for at det osmotiske trykk skulle holdes omtrent konstant. Dette var et aksellerert eksperiment og spermleveti-den var vesentlig redusert på grunn av at

det ikke var tilsatt vanlige spermnærings-midler.

Observasjoner ble gjennomført mikro-skopisk for å komme frem til sperm-bevegeligheten. Resultatene er gjengitt i den følgende tabell hvor det er vist antall timer med mer enn 50 % bevegelighet, antall timer med mer enn 25 % bevegelighet og den totale levetid i timer. Observasjonene ble avsluttet etter 192 timer. På denne tid hadde noen av prøvene fremdeles noe bevegelighet og disse er betegnet med en stjerne (<*>). Andre prøver hadde betraktelig bevegelighet etter 192 timer og disse er betegnet med to stjerner (<*>).

Eksempel 10: Ytterligere bevegelighetsstudier ble gjennomført med fjærkresed. Ved bruk av ikke fortynnet hanesed som kontroll viste det seg at spermcellene var 52 % bevege-lige etter en dags lagring og at ingen spermer levet etter tre dager lagring. I motsetning hertil viste det seg at den samme sed fortynnet med en oppløsning av sorbitol og mannitol i en konsentrasjon på 500 mg % hadde en bevegelighet på 64 % etter 7 dagers lagring og en bevegelighet på 51 % etter 14 dagers lagring. Kalkunsed fortynnet med den samme fortynneroppløsning inneholdende sorbitol og mannitol hadde 55 % bevegelighet etter 7 dagers lagring og 25 % bevegelighet etter 14 dagers lagring.

Eksempel 11:

En typisk basisoppløsning for oppsamling av blod og inneholdende alkoholpre-serveringsmidlene kan fremstilles på føl-gende måte: En vandig oppløsning som inneholder to deler trinatriumcitrat, og/ eller trikaliumcitrat, 0,42 deler natrlumklo-rid, fem deler sorbitol, fem deler mannitol og 87,58 deler (destillert vann ble laget. En liten mengde, f. eks. 0,01 del antibiotikum, f. eks. tetracyklin-hydroklorid (Achromy-cin) kan om ønskes tilsettes. Blod blir tilsatt denne basisoppløsning i forholdet 1 volumdel blod til 2—3 volumdeler antikoa-gulerings-preserverende oppløsning hvis blodet skal benyttes for undersøkelser, og i forholdet 1 volumdel basisoppløsning til 3—8 volumdeler blod hvis blodet skal benyttes for overføring.

Eksempel 12:

En ytterligere feltprøve i stor skala ble gjennomført med hornkvegsed fortynnet 1 : 100 i en oppløsning som ble beskrevet i eksempel 1 for observasjon av den kompa-rative virkning av sedens alder på befruktningsevnen. En første gruppe på 201 kuer ble behandlet med to dager gammel sed og av disse ble 82,8 % befruktet. En annen gruppe på 542 kuer ble behandlet med tre dager gammel sed og av disse ble 82,5 % befruktet. Fire dager gammel sed ble brukt for en tredj e gruppe på 240 kuer og av disse ble 83,3 % befruktet. En fjerde gruppe på 496 kuer ble behandlet med fem dager gammel sedog 83,9 % ble befruktet.

Alkoholoppløsningene i henhold til oppfinnelsen kan også benyttes for vevkul-tur. De benyttes.for å danne nærende omgivelser for fremme av veksten av levende organismer utenfor kroppen. I denne hen-sikt er det ønskelig at oppløsningene er bufferert, og de inneholder fortrinnsvis stikker, som f. eks. glukose eller fruktose.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for preservering av dyrevev og celler, f. eks. sed, karakterisert ved tilblanding av en oppløsning som inneholder en liten mengde av minst et tilsatt stabiliseringsstoff som er valgt fra den gruppe som består av sukkeralkoholer med formelen CnH„ + 2(OH)n, hvorn er et helt tall fra 4 til 7, og cyklitoler med formelen C(1H(i(OH)(. og derivater derav.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at stabilise-ringsstoffet foreligger i konsentrasjon mellom ca. 0,1 % og isoton-grensen for dyre-materialet.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 og2, karakterisert ved at sukker-alkoholen er valgt fra den gruppe som består av erytritol, arabitol, ribitol, xylitol, dulcitol, mannitol og sorbitol, fortrinnsvis de to siste hver for seg eller i blanding av to eller flere.

4. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1—3, karakterisert ved at stabiliseringsstoff-oppløsningen inneholder minst et buffermaterial som er valgt fra den gruppe som består av alikalimetall-ci-trater, fosfater, acetater og karbonater.

5. Fremgangsmåte som angitt i påstand 4, karakterisert ved at bufferma-terialet foreligger i en konsentrasjon på 0,025—1,5 %.

6. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1—5, karakterisert ved at stabiliseringsstoff-oppløsningen inneholder ca. 0,125—0,75 % av iet sukker som er valgt fra den gruppe som består av glukose og fruktose.

7. Fremgangsmåte som angitt i påstand 6, karakterisert ved at stabilise-ringsstoffoppløsningen inneholder 0,1—1,0 % av en kolloidal stabilisator.

8. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1—7, karakterisert ved at blandingen inneholder minst et sukker-nærings- stoff og en vannoppløselig kolloida! stabilisator.

9. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1—8, for preservering av sed, karakterisert ved at det for hver del sed tilblandes fra 10 til 200 deler av en vandig oppløsning med en konsentrasjon på fra 0,5 % til 1,5 % av minst et tilsatt stabiliseringsstoff som er valgt fra den gruppe som består av sukkeralkoholer med formelen C„H„+2(OH);„ hvor n er et helt tall fra 4 til 7, og cyklitoler med formelen C(!H(i(OH)(. og derivater derav, en konsentrasjon mellom 0,025 % og 1,5 % av minst en buffer som er valgt fra den klasse som består av alkalimetall-citra-ter, fosfater, acetater og karbonater, en-konsentrasjon mellom ca. 0,12 % og 1,0 % av en kolloidal stabilisator og en konsentrasjon mellom 0,125 % og 0,75 <% av et sukker som er valgt fra den gruppe som består av glukose og fruktose, og at blandingen holdes under kjøling.

10. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1—9, for preservering av sed som inneholder levende spermceller, karakterisert ved at sedblandingen har et osmotisk trykk på mellom 200 og 350 milliosmol.