NO140254B - Laminert flerlags kokekar. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører et laminert flerlags kokekar omfattende et første lag med en gitt varmeledningsevne og et annet lag som er laminert til det første lag *og som har en varmeledningsevne som er betydelig større enn det første lags varmeledningsevne .

Kokekar er tidligere kjent utført med vegger bestående av flere lag, hvor de forskjellige lag er fremstilt av materialer med forskjellig varmeledningsevne. x

Et tidligere kjent kokekar omfatter et? lag som består av jern, rustfritt stål eller glass og hvis bunn er belagt med kobber som bedrer bunnens varmeledningsevne. Ved en utførelse av en sådan beholder er laget med den minste varmeledningsevne (som eventuelt kan betegnes som isoleringfilag) -anordnet med samme tykkelse i beholderens bunn og sidevegg. Ved en annen utførelse består det nevnte lag av glass, og tykkelsen av laget i sideveggen er større enn i bunnen. Dog består sideveggen av et eneste sjikt, slik at veggen er uten et relativt ledningsdyktig sjikt.

Ved et annet tidligere kjent flerlags kokekar består det forholdsvis lededyktige lag også av kobber, hvis tykkelse varie-rer i de forskjellige veggområder. Det relative isoleringslag, som i dette tilfelle består av rustfritt stål, har dog konstant tykkelse i de forskjellige veggområder.

Ikke i noen av de nevnte beholdere finnes i det minste to lag i alle vegger hvor tykkelsen av de enkelte lag er forskjellig i kokekarets forskjellige vegger.

Ideelt sett burde kokekar kunne tilfredsstille følgende krav: 1. Det område av kokekaret som er i berøring med varmekilden som tjener til koking, burde ha en forholdsvis stor varmeledningsevne, slik at varmeoverføringen til maten som skal varmes opp, skjer raskt, jevnt og økonomisk uten at beholderens fine overflate eller overtrekk på samme beskadiges. 2. Beholdereiij område som ikke er i berøring med varmekilden som tjener tii koking, burde ha en forholdsvis liten varmeledningsevne, slik at varmetapet fra maten som kokes blir minst mulig, slik at oppvarmingen av maten skjer raskt og økonomisk.

Da varmegjennomgangen gjennom de enkelte lag er avhengig både av materialet og av tykkelsen, er det forståelig at man ved hensiktsmessig variasjon av tykkelsen av to lag kan oppnå en bedre styring av den varmeledningseffekt som ønskes oppnådd i de forskjellige veggpartier, enn tilfelle er ved de tidligere kjente kokekar. En slik konstruksjon tillater også anvendelse av et større antall metaller for kokekar og lignende beholdere, fordi egenskapene for to forskjellige metaller kan utligne hverandre.

Hensikten med oppfinnelsen er å unngå ulempene ved de kjente kokekar og å tilveiebringe et flerlags kokekar til koking av mat, som tillater en mer nøyaktig styring av varmegjennomgangen gjennom de forskjellige kokekarveggpartier under anvendelse av forskjellige metaller og økonomiske materialtykkelser.

Oppgaven er ifølge oppfinnelsen løst i forbindelse med et kokekar av den innledningsvis nevnte, art ved at tykkelsen av det andre lag er større i et første veggområde av kokekaret som er innrettet til å utsettes for varme fra en ytre varmekilde,enn i et annet veggområde av kokekaret som ikke er beregnet på å utsettes for varmekilden, og at tykkelsen' av det første lag er større i det andre veggområde enn i det første veggområde, slik at ledningsevnen gjennom det første veggområde er betydelig større enn gjennom det andre veggområde.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av et eksempel og under henvisning til tegningen, hvor: Fig. 1 er et perspektivriss av et kokekar utført i samsvar med oppfinnelsen, og fig. 2 viser i større målestokk et vertikalt snitt gjennom kokekaret tatt i det vesentlige langs linjen 2-2

på fig. 1.

Det vises til fig. 1 hvor kokekaret er vist med en i det vesentlige flat bunn 10 som er avpasset til å hvile på brennere eller spiraler i en konvensjonell gass- eller elektrisk ovn (ikke vist) og en oppstående, stort sett sirkulær sidevegg 11 som for-løper oppover fra bunnpartiet slik at det dannes en beholder for matvarer, faste og/eller væskeformede, som skal oppvarmes. Et konvensjonelt håndtak 12 kan festes til beholderens sidevegg 11 for å lette håndteringen.

Fig. 2 viser i detalj konstruksjonen av bunnen og sideveg-gene i kokekaret. Fig. 2 er ikke tegnet i målestokk og den tota-le tykkelse av karveggene såvel som hvert av lagene eller sjikte-ne er forstørret for å vise detaljene tydeligere.

Kokekarveggen består av et kjernesjikt eller bærelag 14 av jern eller ulegert stål. Dette bærelag 14 er laminert mellom et par lag 16 og 18 av ikke-jernmetall. Laget 16 er fortrinnsvis aluminium og skal gi mulighet for den senere sammenbinding av et ikke klebende belegg til karets indre. Laget 18 er også fortrinnsvis aluminium, men kan også være tildannet av andre materialer, slik som rustfritt stål, spesielt når det ikke skal på-føres et ytterligere dekorativt belegg. Når lagene 16 eller 18 er av aluminium, vil den individuelle tykkelse av disse lag være i et område på fra 1/4 til 3/8 mm. Uttrykket."ikke-jernmetall" som benyttes her, har ikke til hensikt å begSÉTnse lagene 16 og 18 bare til materialer som overhodet ikke inneholder jern, men kan omfatte forskjellige jernlegeringer som ikke oppviser de van-lige jernegenskaper slik som rust, magnetisme osv., slik som rustfritt stål som er nevnt tidligere.

Utsiden av den oppstående sidevegg 11 kan belegges med et dekorativt overflatesjikt 20, som fortrinnsvis er et porselen eller et annet keramisk materiale. Når det skal påføres en ytre, dekorativ etterbehandling av porselen, er laget 18 fortrinnsvis kommersielt, rent aluminium som har gode sammenbindingsegenskaper med porselen. Selv om porselen er foretrukket som dekorativ etterbehandling, kan det benyttes andre dekorative etterbehand-linger, slik som sjikt av polyamider eller andre organiske for-bindelser som angitt ovenfor.

Det kan også påføres et ikke klebende belegg 24 på beholderens innside. Et hvilket som helst av flere ikke klebende overflatebelegg kan anvendes, slik som forskjellige stoffer av P.T.F.E.-familien, silikonbaseharpikser o.l. Før kokekarets innside belegges med det ikke klebende belegg, blir laget 16 gjort mottagelig, fysisk eller kjemisk, for et forankringssjikt 22 av fritte som blir påført og deretter forbundet ved hjelp av varme med laget 16 for å få et sterkt forankringsgrunnsjikt, til hvilket det ikke klebende belegg 24 kan forbindes fast. Frittesjiktet 22 er fortrinnsvis noe diskontinuerlig og er fortrinnsvis en av de fritter som varmeforbindes til den indre overflate av laget 16, slik som det glass som inneholder en keramisk forbindelse som er nevnt tidligere. En passende sammensetning er CN-500 som kan tilveiebringes av The Ferro Corporation, Cleveland,Ohio. Det indre ikke klebende belegg 24 blir deretter påført og fast forbundet med det ikke kontinuerlige forankringssjikt såvel som til me-tallet.

Kokekarers overkant kan ombøyes eller belegges med en kor-rosjpnsresistent, dekorativ, kanalformet flens 26.

For å danne det laminerte, flerlags kar ifølge oppfinnelsen blir bærelaget 14 av jern eller ulegert stål først belagt på den ene eller begge sider med et tynt lag av ikke-jernmetall, slik som aluminium. En hvilken som helst av et stort antall velkjente beleggingsmetoder, slik som sprøyting, dypping, "cladding" o.l. kan benyttes. Når det ytre lag 18 skal være rustfritt stål, blir dette avsatt på en side av bærelaget 14 og aluminium på den andre side for å danne det mellomliggende lag 16. Hvis utsiden skal belegges med et dekorativt belegg 20, er fortrinnsvis begge lag 16 og 18 av aluminium.

Forankringssjiktet 22 blir deretter lagt på laget 16, og materialet varmebehandles for å forbinde forankringssjiktet til aluminiumlaget 16. Hvis det dekorative porselenssjikt 20 skal benyttes, kan dette belegges på det ytre aluminiumslag 18 før varmebehandlingen, og både frittesjiktet 22 og det dekorative belegg kan varmebehandles eller sintres samtidig på grunn av at bindetemperaturen for begge er omtrent den samme, nemlig omkring 560°C. De ovenfor nevnte innvendige beleggingstrinn kan gjennom-føres enten på et emne, fra hvilket det endelige kokekar senere blir formet, eller på et på forhånd formet kar.

Hvis slik som tidligere et massivt aluminiumskar ble utsatt for disse varmebindingstemperaturer, ville karets godstyk-kelse måtte økes for å kompensere for styrketapet forårsaket av aluminiumets gløding (annealing) ved de høye varmebindingstemperaturer som ble benyttet for belegget, idet disse temperaturer er i området fra 400 til 560°C, mens aluminiumets smeltepunkt bare er omkring 660°C. I det laminerte kokekar ifølge forelig-gende oppfinnelse vil imidlertid aluminiumslagene 16 og 18 pri-mært virke som sammenbindende, varmeledende og rustforhindrende sjikt, og beholderstyrken blir tilyeiebragt ved det relativt bil-lige bærelag 14 på jernbasis, hvis styrke i det vesentlige blir uendret ved de ovenfor nevnte høye temperaturer. Ved det laminerte kokekar ifølge oppfinnelsen er således mykning av alumini-umsiagene og 18 ikke noen vesentlig ulempe.

Etter at frittesjiktet 22 er blitt varmeforbundet med laget 16, kan det ikke klebende belegg 24 påføres ved hjelp av en hvilken som helst av flere velkjente metoder.

Det vil også forstås at hvis enten det dekorative belegg 20 eller det ikke klebende belegg 24 blir oppript eller sprukket under bruk, vil aluminiumslagene 16 eller 18 forhindre at jern-kjernen 14 blottlegges, og man unngår uønsket rust.

I tillegg til de ovenfor nevnte fordeler vil det laminerte kokekar ifølge oppfinnelsen lett kunne avpasses for å kunne opti-malisere både de ledende og de isolerende egenskaper hos kokekaret samtidig som karets styrke forbedres ytterligere. Som angitt tidligere er det meget fordelaktig hvis kokekarets bunn 10 er sterkt varmeledende, for å få best mulig varmeoverføring fra varmekilden til maten i karet og for å redusere muligheten for var-meflekker som kan dannes i karets bunn med derav følgende mulig ødeleggelse av belegget og ujevn oppvarming av maten. Det er også meget fordelaktig hvis karets sidevegg 11, som normalt ikke blir utsatt for varmekilden, er i det minste av noe isolerende karakter, slik at man nedsetter varmetap fra maten gjennom karets vegger.

Dette kan lett oppnås ved det laminerte kokekar ifølge oppfinnelsen ved å variere tykkelsen av et hvilket som helst av et eller samtlige lag 14,16 og 18 mellom sideveggen 11 og bunnen 10 i karet. Som vist på fig. 2 kan f.eks. bærelagets 14 tykkelse økes slik at det blir større i den oppstående sidevegg 11 enn det er i bunnen 10. Omvendt kan tykkelsen av et eller begge alu-miniums lag 16 og 18 økes slik at den blir større i bunnen 10 enn i sideveggen 11. På grunn av at jern har relati\fc liten varmeledningsevne og aluminium relativt stor varmeledningsevne, vil var-meoverføringen gjennom kokekarets bunn til maten være uhindret og sannsynligheten for varme flekker redusert på grunn av den til siden forløpende varmeledning i lagene 16 og 18 på bunnveggen 10. Varmeoverføringen fra maten gjennom sideveggen 11 blir redusert på grunn av den større tykkelse på det dårlig ledende jern av dette område. Videre vil en økning av tykkelsen av bærelaget 14 i sideveggen 11 ytterligere styrke karets sidevegg, som er utsatt for de største sideveis påkjenninger. I tillegg til de øke-de isolerende egenskaper som tilveiebringes ved økelsen av tykkelsen av bærelaget 14 og nedsettelsen av tykkelsen i aluminiumslagene 16 og 18 i sideveggen, oppnås ytterligere isolering av si-deveggene ved hjelp av det dekorative, keramiske belegg 20 som i seg selv virker som en isolator.

i

i

Claims (2)

1. Laminert flerlags kokekar omfattende et første lag (14) med en gitt varmeledningsevne og et annet lag (16 eller 18), som er laminert ti] det første lag (14) og som har en varmeledningsevne som er betydelig større enn det første lags varmeledningsevne, karakterisert ved at tykkelsen av det andre lag (16 eller 18) er større i et første veggområde (10) av kokekaret som er innrettet til å utsettes for varme fra en ytre var-mekilde enn i et annet veggområde (11) av kokekaret som ikke er beregnet på å utsettes for varmekilden, og at tykkelsen av det første lag (14) er større i det andre veggområde (11) enn i det første veggområde (10), slik at ledningsevnen gjennom det første veggområde (10) er betydelig større enn gjennom det andre veggområde (11) .

2. Kokekar ifølge krav 1, karakterisert ved at det første lag (14) utgjøres av et jernmetall og det andre lag (16 eller 18) utgjøres av et ikke-jernmetall, f.eks. aluminium.