NO140161B - Plantemaskin. - Google Patents

Abstract

Plantemaskin.

Description

Fremgangsmåte for drift av et absorpsjonskjølesystem og anordning for utførelse av fremgangsmåten.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til drift av et absorpsjons-kjølesystem, særlig av den art ved hvilken der anvendes en varmeutveksler, i hvilken der foregår en meget hurtig, delvis fordampning (i det følgende kalt «flashtype») for svake og sterke oppløsninger.

Oppfinnelsen omfatter også en anordning

for fremgangsmåtens utførelse.

Et formål med oppfinnelsen er å skaffe

en fremgangsmåte ved hvilken man kan an-

vende en meget liten oppløsnings-charge i sammenligning med hittil brukte systemer som har tilsvarende kapasitet.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å

skaffe en fremgangsmåte ved hvilken en hef-

tig flash-fordampning av sterk oppløsning i absorbatoren unngås, så at også muligheten for over-medføring av væske elimineres.

Generelt er det hensikten med oppfinnel-

sen å skaffe en forbedret arbeidsmåte for et, absorpsjonskjølesystem.

Mere bestemt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte til drift av et absorpsjons-kjølesystem, hvor arbeidstrinnene består i at en svak oppløsning anbringes i en koker i varmeutvekslingsforhold til et oppvarmnings-

medium, slik at kjølemiddel fordampes fra oppløsningen slik at en sterk oppløsning dan-

nes, at dampen føres til en kondensator og kondenseres og kjølemiddelkondensatet føres til en fordamper, i hvilken trykket er lavere enn i kondensatoren, at kondensatet flash-

kjøles i fordamperen, og damp som er dannet i fordamperen ledes-til en absorbator og ab-

sorberes av oppløsning i denne, hvoretter den avkjølte væske bringes i varmeutvekslende forhold til et medium som skal avkjøles, hvil-

ken fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen består i at en sterk oppløsning føres fra koke-

ren til en annen fordamper som har et lavere trykk enn trykket i kokeren, at oppløsningen i den annen fordamper flash-kjøles og damp fra den annen fordamper ledes til en annen absorbator, og at svak oppløsning føres fra den første absorbator til den annen absorbator for å absorbere damp fra den annen fordam-

per, slik at der dannes en svak oppløsning som føres til kokeren.

Et absorpsjons-kjølesystem ved hvilket fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen utføres, er beskrevet i det følgende under henvisning til tegningen, hvor: Fig. 1 er et skjematisk riss av et absorp-sjonskjølesystem i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 er et syklusdiagram som belyser arbeidsmåten av systemet i fig. 1 ved full belastning.

Fig. 3 viser et oppriss av systemet.

Fig. 4 viser et oppriss av den ene ende av systemet. Fig. 5 viser et oppriss av den annen ende av systemet enn den som er vist i fig. 4.

Fig. 6 er et perspektivriss av generatoren,

med deler brutt bort for å vise kontrollarran-

gementet.

Fig. 7 tilsvarer fig. 6, men viser en modi-

fisert utførelse av kontrollarrangementet.

Fig. 8 viser skjematisk en kjølemiddel-

ekonomiser eller -forvarmer.

Fig. 9 viser skjematisk et modifisert absorpsjonskjølesystem. Fig. 10 er et oppriss av en modifisert absorberfordamper-flashtånkanordning, og • fig. 11 viser et snitt gjennom, anordningen i fig. 10.

Figur 1, 3, 4 og 5 viser en mantel eller kapsel 2, som fortrinsvis ér delt i to kammere ved hjelp av en skillevegg 3, som innbefatter en plate 4 som tjener til å varmeisolere det nedre kammer fra det øvre kammer. Mellom de to kammere finnes det en åpning 5, gjennom hvilken damp kan strømme fra det nedre kammer til det øvre kammer.

Det nedre kammer danner en fordamper 6. I fordamperen 6 er det anbragt en flerhet av rør 7, gjennom hvilke det ledes medium som skal avkjøles. Kjølemiddel som tilføres til fordamperen 6 blir plutselig delvis fordampet og derved avkjølt («flash-cooled») ved sin inntreden i fordamperen, og den dannede damp passerer gjennom eliminatoren 8, som er anbragt ved åpningen 5, til det øvre kammer, som danner en absorber 9.

Flashkjølet, flytende kjølemiddel samler seg i en, sump 28 i bunnpartiet av fordamperen 6 og sirkuleres tilbake til fordamperen ved hjelp av en pumpe 10, som er forbundet med sumpen 28 ved en ledning 11, og som gjennom en ledning 13 fører til spre-demunnstykker 12, som er plasert i fordamperens øvre del, ovenfor rørene 7. Flytende kjølemiddel blir altså trukket bort fra fordamperens bunnparti og ledet over rørene 7 i varmevekslende forhold til medium som strømmer gjennom disse rør og skal avkjøles. Under denne varmeveksling vil naturligvis flytende kjølemiddel fordampe, og dampene passerer gjennom eliminatorene 8 og åpningen 5 til absorberen 9.

Medium som skal avkjøles tilføres ved hjelp av en (ikke vist) pumpe og ledningen 14 til rørene 7 i fordamperen 6. Det avkjølte medium forlater rørene 7 gjennom ledningen 15 og føres til et brukssted, f.eks. til sentralstasjonen i et luftkondisjoneringssystem. Etter å ha passert gjennom sentralstasjonen returneres mediumet til fordamperen 6 gjennom ledningen 14, for å bli avkjølt og anvendt om igjen.

Åpningen 5 strekker seg i kapselens 2 lengderetning og er omgitt av ledeplater 16, som hindrer at oppløsning kan flyte fra absorberen til fordamperen 6. I absorberen er det anbragt en rørbunt 17 for å kjøle den i absorberen værende oppløsning. Fortrinsvis er rørbunten 17 utformet med to seksjoner 18, 19, som er forbundet med hinannen ved rør 20 og 21. I absorberen er anordnet en sump

22 i form av to seksjoner 23, 24 for et formål som blir forklart nærmere nedenfor. I absor-

beren er det anbragt munnstykker 25 som sprøyter oppløsning over rørbuntene 17. Den måte på hvilken oppløsning kommer inn i og forlater absorberen 9, blir forklart nedenfor.

Kondenserende vann innføres i det indre av rørene i rørbunten 17 gjennom ledningen 26 og føres bort fra rørbunten gjennom ledningen 27, 28 til kondensatoren, som det blir forklart nedenfor.

Uttrykket «svak oppløsning» anvendes her for å betegne en oppløsning som har liten eller svak absorberende evne. Uttrykket «sterk oppløsning» benyttes for å betegne en opp-løsning som har stor absorpsjonsevne.

Den foretrukne absorberende oppløsning er en oppløsning av litiumbromid i vann. Det foretrukne kjølemiddel er vann. Konsentrasjonen av oppløsningen som forlater generatoren kan variere, men utgjør fortrinsvis ca. 66 % når systemet arbeider med full belastning.

En annen mantel eller kapsel 30 danner en generator eller koker 31. En flerhet av U-formede rør 32 strekker seg gjennom ca. tre fjerdedeler av kapselens 30 lengde. Rørene 32 står i forbindelse med en dampkasse 33, som består av to deler 34 og 35, slik at vanndamp kan tilføres til rørene og at vanndampkondensat kan oppsamles i dampkassens 33 seksjon 35. Damp trer inn i dampkassens 33 seksjon 34 gjennom ledningen 36. Vanndampkondensat fjernes fra seksjonen 35 gjennom ledningen 37.

En demning 38 deler generatoren i to seksjoner. Demningen 38 sikrer at rørene 32 er dekket med oppløsning ved drift under full belastning. Under drift blir svak oppløsning tilført til generatoren 31 og bragt i varmevekslende forhold med vanndampen i rørene 32, kjølemiddel fordamper og føres gjennom ledningen 39 til kondensatoren 40. Sterk opp-løsning ledes fra generatoren 31 gjennom ut-løpet 41 til ledningen 42, for et formål som forklares nedenfor.

Kondensatoren 40 dannes av en kapsel 43.

I tre fjerdedeler av dennes lengderetning strekker det seg en flerhet av U-formede rør 44. Diss rør står i forbindelse med en vann-kasse 45, som har en seksjon 46 for tilførsel av kondensvann og en seksjon 47 for bort-føring av kondensvann. Seksjonen 46 er ved ledningene 28 og 27 forbundet med det indre av rørene i rørbunten 17, slik at kondenserende vann passerer gjennom rørene i absorberen 9 og deretter gjennom rørene 44 i kondensatoren 40 og forlater vannkasseseksjo-nen 47 gjennom ledningen 48.

I kondensatoren 40 er det plasert en lede-plate 49 som sikrer at damp som kommer inn i kondensatoren gjennom ledningen 39 passerer oppover i kondensatoren og deretter ned-over mellom rørene 44 og kondenseres ved varmeveksling med det kondenserende vann; ledeplaten 49 sikrer også at kjølemiddelkon-densat ikke kan passere til generatoren 31. Fortrinsvis er eliminatorer 50 anbragt i kondensatoren 40 nær ved ledningen 39 for å sikre at dråper av oppløsningen i generatoren ikke sprutes eller av kjølemiddeldampen føres med inn i kondensatoren.

Kjølemiddelkondensat forlater kondensatoren 40 gjennom ledningen 51, føres inn i fordamperen i hvilken det som før beskrevet blir plutselig fordampet. Ledningen 51 er ikke fylt med kondensat, da den har en slik stør-relse at ikke kondenserbare stoffer som samler seg i kondensatoren tillates å passere til fordamperen og fra denne til absorberen, hvor de oppsamles, som det blir beskrevet nedenfor.

Mens systemet er i drift står, som det vil forstås, generatoren og kondensatoren under praktisk talt det samme damptrykk, som ved full belastning beløper seg til ca. 7,5 cm Hg, absolutt. Men trykket kan naturligvis være betydelig lavere ved drift under partiell belastning. Damptrykket i fordamperen og i absorberen er praktisk talt ens, nemlig ca. 6,35 mm Hg, absolutt. Trykket i generatoren og i kondensatoren er altså betydelig større enn i absorberen og fordamperen, ved full belastning.

Det er anordnet en flashtank 54 som når systemet er i drift står under et trykk som ligger mellom trykket i absorber-fordamper og generator-kondensator. Fortrinsvis er trykket i flashtanken ca. 2,5 cm Hg abs. ved full belastning. Flashtanken 54 innbefatter en kapsel 55 som inneholder en demning eller skillevegg 56, som deler tanken 54 i en opp-løsningsfordamper 57 og en absorber 58 num-mer to. I fordamperen 57 er det anordnet fordelingsmunnstykker 59 som står i forbindelse med ledningen 42, slik at sterk oppløs-ning som returnerer fra generatoren gjennom ledningen 42 kan føres inn i oppløsnings-fordamperen. Fortrinsvis er det i ledningen 42 anordnet en bøy 60, slik at det vedlikeholdes en vsesketrykk-lås mellom oppløsningsfordam-peren og generatoren.

Sterk oppløsning som føres inn i opp-løsningsfordamperen 57 gjennom munnstykkene 59 fordamper plutselig idet den kommer inn i fordamperen og dampen passerer gjennom åpningen eller rommet 61 mellom fordamperen 57 og den annen absorber 58 og absorberes av oppløsningen i denne annen absorber 58.

Som det vil forståes kan man, hvis det ønskes, anbringe oppløsningsfordamperen og den annen absorber i atskilte kapsler, når det bare sørges for at det mellom disse forefinnes en passasje gjennom hvilke dampen kan passere fra oppløsningsfordamperen til den annen absorber. Men av prishensyn foretrekkes det å plasere begge i en enkelt kapsel 55.

Delvis hurtigfordampet sterk oppløsning forlater oppløsningsfordamperen gjennom ut-løpet 61 og ledningen 62, som forklart nedenfor. Oppløsningsfordamperen 57 er ved hjelp av ledningen 63 forbundet med sumpseksjonen 23 i absorberen 9, slik at svak oppløsning som forlater fordamperen ledes inn i oppløsnings-fordamperen 57 og blandes øyeblikkelig med den flashkjølte sterke oppløsning som returnerer fra generatoren og blandingen av disse oppløsninger forlater oppløsningsfordamperen gjennom utløpet 61 og ledningen 62, som beskrevet ovenfor.

Den annen absorber 58 er forbundet med absorberens 9 sumpseksjon 24 ved hjelp av ledningen 64 for et nedenfor nærmere angitt formål. Svak oppløsning flyter fra absorberen 9 gjennom ledningen 64 til den annen absorber 58, i hvilken oppløsningen sprøytes inn gjennom fordelingsmunnstykkene 65, mens innført svak oppløsning tjener til å absorbere damp som er blitt utviklet ved flash-kjølingen av sterk oppløsning i oppløsningsfordamperen 57, og fortynnes ytterligere ved videre absorpsjon av kjølemiddeldamp. Den svake oppløs-ning, som medfører den absorberte kjølemid-deldamp, forlater den annen absorber 58 gjennom utløpet 66 og ledningen 67, som beskrevet nedenfor.

En varmeveksler 70 er anbragt mellom vanndampkondensatet og svak oppløsning, som går til absorberen. Vanndampkondensat som forlater dampkistens 33 seksjon 35 oppsamles i et kammer 71, i hvilket det befinner seg en flyterventil 72, som regulerer utstrøm-ningen av vanndampkondensat fra dette kammer. Kammeret 71 er ved en ledning 73 forbundet med varmeveksleren 70. Svak oppløs-ning tilføres til generatoren 31 gjennom ledningen 74, derved bringes det gjennom ledningen 73 fra varmeveksleren 70 tilførte kondensat i varmevekslende forhold til svak oppløsning som strømmer til generatoren gjennom ledningen 74. Denne varmeveksler er viktig i den foreliggende oppfinnelse, fordi den underkjøler vanndampkondensatet og samtidig forvarmer svak oppløsning som strømmer til kondensatoren. Dette forbedrer i høy grad apparatets samlede vanndamput-nyttelse. Dette er av særlig betydning, fordi at med den foran beskrevne flashtank kunne systemet bli noe mindre effektivt enn de systemer som hittil er blitt teknisk anvendt. Men når denne varmeveksler anvendes, blir apparatet mere effektivt, slik at selv om syk-luseffektiviteten ér mindre blir de virkelige arbeidsomkostninger — i tilfeller hvor vanndampkondensatet ikke returneres direkte til en koker — mindre enn når det anvendes den vanlige type av varmevekslere for oppløs-ningen.

Oppløsningens strømning i systemet foregår slik at svak oppløsning strømmer fra sumpseksjonen 23 gjennom ledningen 63 til oppløsningsfordamperen 57, i hvilken den svake oppløsning blandes intimt med den flashkjølte sterke oppløsning, som returnerer fra generatoren. Blandingen av disse oppløs-ninger forlater deretter fordamperen 57 gjennom uløpet 61 og ledningen 62, trukket av den av motoren 76 drevne pumpe 75, og føres av pumpen 75 videre gjennom ledningen 77 til absorberspredemunnstykkene 25. Den tilbake-sirkulerte blanding av oppløsninger drives ut gjennom munnstykkene 25 og tjener til å absorbere kjølemiddeldamp som strømmer fra absorberen til fordamperen, og den derved dannede svake oppløsning samler seg i sumpen 22. Det vil forstås, at da den sterke opp-løsning er blitt flashkjølt i oppløsningsfor-damperen og øyeblikkelig blandes med svak opløsning, hindres det heftig, øyeblikkelig (flash)-fordampning av oppløsningen i absorberen.

Svak oppløsning, som har samlet seg i absorberens 9 sumpseksjon 24 forlater denne gjennom ledningen 64 og føres inn i den annen absorber 58 gjennom munnstykkene 65. Denne innførte svake oppløsning absorberer den damp som er blitt utviklet i oppløsningsfor-damperen, og forlater den annen absorber 58 gjennom utløpet 66 og ledningen 67, trukket av pumpen 78, som også drives av motoren 76. Om det ønskes kan man naturligvis anvende særskilte pumper og motorer.

Svak oppløsning, som inneholder den ekstra absorberte kjølemiddeldamp, blir av pumpen 78 drevet gjennom ledningen 74 til varmeveksleren 70, i hvilken oppløsningen bringes i varmevekslende forhold til vanndampkondensat, som kommer fra generatoren 31. I varmeveksleren 70 forvarmes den svake oppløsning, mens vanndampkondensatet av-kjøles. Ledningen 74 er forbundet med et ut-løp 79 i generatoren 31, slik at oppløsningen fra denne kan ledes ut over rørene 32 for varmeveksling med hetemediumet som befinner seg inne i disse rør. Den måte hvorpå denne utføring foregår blir nærmere beskrevet nedenfor.

Svak oppløsning fra generatoren bringes altså i varmevekslende forbindelse med vanndampen i rørene 32 og fra oppløsningen avgis det kjølemiddelamp, som strømmer gjennom ledningen 39 til kondensatoren 40, mens den derved dannede sterke oppløsning flyter over demningen 38 og forlater generatoren 31 gjennom utløpet 41 og ledningen 42, og gjennom munnstykkene 59 føres inn i oppløsningsfor-damperen 57. I ledningen 42 er det, som foran beskrevet, anordnet en bøy 60, slik at det fås en væske-trykk-lås mellom generatoren og oppløsningsfordamperen 57. Da trykket i fordamperen 57 er lavere enn i generatoren 31 blir den sterke oppløsning som innføres gjennom munnstykkene 59 flashkjølt, og den re-sterende del av den sterke oppløsning blandes øyeblikkelig med den svake oppløsning i fordamperen, som foran beskrevet, mens den dannede damp passerer gjennom åpningen 61 til den annen absorber 48 og absorberes av oppløsningen i denne.

Oppløsningens temperaturer og konsentra-sjoner mens den passerer gjennom systemet kan forklares nærmere ved henvisning til fig. 2, som viser et syklusdiagram for absorpsjons-kjølesystemet. Dette diagram går ut fra det punkt hvor svak oppløsning forlater absorberen, ved 80. Når oppløsningen forlater absorberen har den en konsentrasjon av ca. 60,8 % og en temperatur av ca. 40,4 °C. Under passeringen gjennom flashtanken 54 heves oppløsningens temperatur til ca. 65,5 °C, mens oppløsningens konsentrasjon synker til ca. ■ 60 %, på grunn av at kjølemiddeldamp absorberes. Når oppløsningen strømmer gjennom varmeveksleren 70 økes dens temperatur til ca. 78°C, mens konsentrasjonen forblir praktisk talt uforandret, og oppløsningen går inn i generatoren med omtrent denne temperatur og med en konsentrasjon på ca. 60 .%. Opp-løsningen blir i generatoren til å begynne med opphetet videre til ca. 90 °C og under sin pas-sering gjennom generatoren får den sin temperatur ytterligere hevet til ca. 105 °C, og konsentrasjonen til ca. 65 %. Fra generatoren går det ut sterk oppløsning som føres inn i oppløsningsfordamperen, og ved denne inn-føring i fordamperen flashkjøles oppløsningen slik at dens temperatur synker til ca. 78°C, mens dens konsentrasjon økes til ca. 65,8 %. Ved å blandes med tilbakeført svak oppløs-ning i oppløsningsfordamperen 57 synker opp-løsningens konsentrasjon til ca. 63,4 %, mens oppløsningens temperatur samtidig synker til ca. 55 °C. Under" passeringen gjennom absorberen avtar oppløsningens konsentrasjon ytterligere til ca. 60,8 % ved absorpsjon av iamp fra fordamperen, hvilken konsentrasjon er den oppløsningen har når den forlater absorberen, mens oppløsningens temperatur synker til ca. 40 °C.

I fig. 1 blir, som før nevnt, kjølemiddel sirkulert tilbake ved hjelp av pumpen 10 og fordelt over rørene 7 i fordamperen, i varmevekslende forhold til medium som skal kjøles og som strømmer gjennom rørene 7.Ved varme-vekslingen fordampes kjølemidlet og fordampet kjølemiddel (kjøledamp) strømmer gjennom åpningen 5 inn i absorberen, i hvilken det absorberes av den i denne værende opp-løsning.

I generatoren 31 avdestilleres det altså kjølemiddeldamp og den flash-utviklede damp går gjennom ledningen 39 til kondensatoren 40, i hvilken dampen kondenseres ved varmeveksling med kondenserende vann, som strøm-mer gjennom rørene 44. Kjølemiddelkonden-satet returnerer deretter gjennom ledningen 51 til fordamperen 6, i hvilken det flashkjøles ved sin innkomst, og det avkjølte, flytende kjølemiddel samler seg i sumpen 28, og sirkuleres tilbake over rørene 7, mens den dannede damp passerer mellom rørene og gjennom åpningen 5 til absorberen og absorberes i opp-løsningen i denne. Hvis det ønskes kan kjøle-middelkondénsat bli ført direkte inn over rørene 7 i stedet for inn over sumpen i fordamperen.

Kondenserende vann drives av en (ikke vist) pumpe gjennom ledningen 26 til rør-bunten 17 i absorberen 9. Etter å ha passert gjennom rørbunten 17 strømmer dette vann gjennom ledningene 27 og 28 til vannkassen 45 i kondensatoren 40, går gjennom rørene 44 i kondensatoren og strømmer deretter ut igjen, fra vannkassen 45, gjennom ledningen 48.

Fortrinsvis anvendes det i generatoren vanndamp som opphetningsmedium, men om det ønskes kan andre hetemediumer, f.eks. varme væsker o.s.v. anvendes. Det kan naturligvis anvendes vanndamp av et hvilket som helst egnet trykk, men det foretrekkes at den tilføres, generatoren med et trykk av ca. 0,84 kg, da dette er det trykk ved hvilket vanndamp vanlig leveres, og man da slipper å anvende reguleringsventiler i dampledningen fra kjelen. Men om det ønskes kan man naturligvis anordne en reguleringsventil.

Vanndamp ledes fra en (ikke vist) damp-kjel gjennom ledningen 36 til seksjonen 34 i dampkassen 33. Fra seksjonen 34 strømmer dampen gjennom de U-formede rør 32 under varmeveksling med oppløsningen i generatoren, og kjølemiddeldamp avgis fra oppløsnin-gen og vanndamp kondenseres. Vanndampkondensatet samler seg i dampkassens 33 seksjon 35 og flyter gjennom ledningen 37 til kammeret 71. Fra kammeret 71 passerer kondensatet gjennom ledningen 73 til varmeveksleren 70, i hvilken det som foran beskrevet utveksler varme med svak oppløsning, som strømmer til generatoren gjennom ledningen 74, og returneres om det ønskes til kjelen.

Det er anordnet et spylearrangement 81 for å fjerne ikke kondenserbare gasser fra absorpsjonskjølesystemet. Dette arrangements 81 ejektor 82 er ved ledningen 83 forbundet med spyleledninger 84 som strekker seg til

absorberen 9. Arrangementets 81 kjøleslange 85. er gjennom ledningen 86 forbundet med

ledningen 15 og ved ledningen 87 forbundet med ledningen 14, slik at kjølet medium kan brukes til å kjøle oppløsning i spyletanken 52. I ledningen 83 er det anbragt en ventil 88, slik at spylearrangementet kan avstenges fra systemet når det sistnevnte ikke er i drift. Ejektoren 82 drives av en pumpe 89 som selv drives av motoren 90. Sonder 91 regulerer oppløsningsnivået i spylearrangementet 81. Dette spylearrangement 81 er nærmere beskrevet i U.S. patent nr. 2 940 273 (Leonard) av 14/6 1960.

Hva styre- eller kontrollarrangementet for det foreliggende absorpsjonskjølesystem angår, er det i generatoren anordnet et rør 95 som strekker seg fra generatorens ende nærmest dampkassen 33 over demningen 38 og har sitt utløp 96 ovenfor generatorutløpet 41. Med røret 95 er det forbundet et annet rør

97, som strekker seg fra generatoren nærmest dampkassen 33 til et punkt nær demningen 38;

utløpet 98 fra røret 97 befinner seg i en av-stand fra generatorenden som er praktisk talt lik tre fjerdeparter av lengden av de U-formede rør 32. Rørene 95 og 97 står i forbindelse med en kasselignende del 99, som er delt i to seksjoner 99' og 99", ved utløpet 79 fra ledningen 74 som fører svak oppløsning. Rø-rene 95 og 97 kan svinges ved stedet 100.

Som det tydeligst fremgår av fig. 6 er det anordnet en understøttelse 101 for disse rør. En til rørene festet stang 102 kan svinges frem og tilbake ved hjelp av en tannstang 103 og et tannhjul 104, som drives av en motor 105. Denne motor er reversibel og styres av en kontrollinnretning 106, som reagerer (an-tydet ved 107) for temperaturene av kjølet medium som forlater fordamperen.

Under normale driftsforhold blir all den svake oppløsning, som strømmer til generatoren, ledet inn i denne gjennom utløpet 79. Men når temperaturen av kjølet vann (opp-fattet av innretningen 107) som forlater fordamperen begynner å avta, settes motoren 105 i virksomhet og den beveger den kasselignende del 99 slik at noe av oppløsningen flyter gjennom seksjonen 99' inn i røret 97, således at denne del av oppløsningen føres til nær ved den annen ende av de U-formede rør 32, og følgelig ikke strømmer langs rørene 32 under varmeveksling med vanndampen i disse. Hvis temperaturen fortsetter å synke blir motoren 105 pånytt satt i virksomhet og beveger den kasselignende del 99 slik at noe oppløsning strømmer gjennom seksjonen 99" inn i røret 95, som leder denne porsjon av oppløsningen helt forbi generatorrørene og tømmer den ut på et sted i generatoren, hvor den ikke kan komme i berøring med hetemediumet.

Som det vil forstås, er strømningen av svak oppløsning til generatoren praktisk talt konstant under alle belastningsforhold. Men noe av den svake oppløsning som tilføres generatoren kan ledes forbi rørene i denne, og derved muliggjøre at salt kan krystallisere ut fra oppløsningen i generatoren. Generelt blir det bare ført så meget oppløsning i varmeveksling med opphetningsmediumet som det kreves for slik rekonsentrering at absor-beroppløsningen holdes på den ønskede konsentrasjon og at tap utlignes.

Selv om det i generatoren under partiell belastning kan opptre meget store saltkonsen-trasjoner, som hittil er blitt betraktet som skadelige på grunn av krystallisasjonsproble-mer, blir den sterkt konsentrerte saltoppløs-ning som forlater generatoren øyeblikkelig fortynnet til svak oppløsning i oppløsnings-fordamperen, slik at det i det foreliggende system ikke opptrer noen krystallisasjonspro-blemer. Oppløsningen fortynnes' straks den forlater generatoren og varmeveksleren av flashtype, idet fast salt kan være tilstede på begge steder under visse partielle belastningsforhold. Den «ekstra» konsentrerte sterke oppløsning i varmeveksleren av flashtype kan utfelle salt, på grunn av sin ekstra konsentrasjon, men oppløsningen blir øyeblikkelig fortynnet med svak oppløsning.

I fig. 7 er det vist en modifikasjon av kontrollarrangementet, som i virkelighet er det i fig. 6 viste kontrollarrangement rever-sert i generatoren. I dette tilfelle blir, under normale arbeidsforhold med full belastning, oppløsning ført gjennom utløpet 79 inn i kassens 99 seksjon 99", og strømmer gjennom røret 95 til den annen ende av generatoren ut gjenom utløpet i varmevekslende forhold til hetemediumet i rørene 32, og strømmer gjennom hele generatoren i kontakt med hetemediumet i disse rør. Hvis belastningen på systemet begynner å synke blir rørene 95, 97 svinget slik at noe av den svake oppløsning føres inn i kassens 99 seksjon 99' og flyter derfra gjennom røret 97 og ut gjennom ut-løpet 98 og over rørene 32. Denne del av opp-løsningen strømmer bare et kort stykke i varmevekslende forhold til hetemediumet i rørene 32. Fortsetter belastningen å synke svinges rørene 95, 97 videre, slik at den til generatoren tilførte svake oppløsning evenr tuelt passerer fullstendig forbi rørene 32, og gjennom utløpet 41 går ut i ledningen 42.

Når man betrakter systemets arbeidsmåte innses det at ved starten inneholder generatoren en betydelig mengde utfelt litiumbro-midsalt. I enkelte tilfeller ser det ut som om generatorrørene var dekket med et lag av snehvitt produkt. I resten av systemet er opp-løsningen i meget fortynnet tilstand.

Når systemet settes i drift blir medium som skal kjøles ført gjennom ledningen 14 til fordamperens 6 rør 7, og forlater disse gjennom ledningen 15. Ved starten settes pumpene i virksomhet, og pumpen 75 trekker fra oppløsningsfordamperen 57 en oppløs-ningsblanding, som har en konsentrasjon mellom den svake og den sterke oppløsnings konsentrasjon, og fører blandingen til absorberen 9. Pumpen 78 trekker svak oppløsning fra den annen absorber 58, etter at oppløsningen har absorbert kjølemiddeldamp fra oppløs-ningsfordamperen, og driver den svake opp-løsning til generatoren, i hvilken den svake oppløsning innføres nær ved generatorens ene ende, gjennom innløpet 79. I generatoren strømmer oppløsningen over toppen av saltlaget, og saltlaget oppløses etterhvert, og konsentrert eller sterk oppløsning returneres til oppløsningsfordamperen.

I generatoren 31 fordamper kjølemiddel fra oppløsningen, og den dannede damp går til kondensatoren 40 og kondenseres i denne, og kondensatet returneres til fordamperen 6 gjennom ledningen 51.

Sterk oppløsning forlater generatoren gjennom utløpet 41 og ledningen 42 og blir gjennom munnstykkene 59 innført i oppløs-ningsfordamperen 57. Herved flashkjøles den sterke oppløsning idet den kommer inn i fordamperen 57, og den avkjølte, sterke oppløs-ning blander seg øyeblikkelig med svak opp-løsning som fra absorberen tilføres til opp-løsningsfordamperen gjennom ledningen 63. Den derved utviklede damp strømmer gjennom åpningen 61 til den annen absorber 58 og absorberes av den svake oppløsning i denne. Oppløsningsblandingen fra oppløsningsfor-damperen 57 føres av pumpen 75 gjennom ledningen 77 til absorberen, innføres i denne gjennom dysene 25 og absorberer kjølemid-deldamp i absorberen. Svak oppløsning forlater den annen absorber gjennom utløpet 66 og blir av pumpen 78 suget gjennom ledningen 67 og deretter drevet gjennom ledningen 74 og varmeveksleren 70, til utløpet 79 i generatoren.

Vanndampkondensat forlater generatoren gjennom ledningen 37, oppsamles i kammeret 71, og føres til varmeveksleren 70, i hvilken det utveksler varme med svak oppløsning, som strømmer til generatoren.

Som foran nevnt forlater kjølemiddelkon-densat kondensatoren 42 gjennom ledningen 51 og føres inn i fordamperen. Pumpen 10 trekker flytende kjølemiddel fra fordamperen gjennom ledningen 11 og driver det gjennom ledningen 13 til dysene 12 i fordamperen. Fra 12 strømmer kjølevæsken over rørene 7 og utveksler varme med mediumet som skal kjøles. Det flytende kjølemiddel fordamper herved, og dampen strømmer gjennom åpningen 5 til absorberen 9, i hvilken dampen absorberes av oppløsning som føres inn i absorberen. Kjøle-middelkondensatet og flytende kjølemiddel, som innføres i fordampéren, blir altså flash-kjølet øyeblikkelig ved sin inntreden i dette kammer, i hvilket det hersker lavere trykk, og den flash-dannede damp passerer gjennom åpningen 5 til absorberen og blir absorbert av oppløsningen i denne.

Ved drift under full belastning blir kjøle-midlet hurtig nedkjølt til ønsket verdi, og praktisk talt all den svake oppløsning blir ledet ut ved generatorens ene ende i varmevekslende forhold til hetemediumet som strøm-mer gjennom rørene i generatoren. Hvis systemet går i gang under partiell belastning, hvilket angis ved den av elementet 107 gjen-gitte synkning av temperaturen av det kjølte medium som forlater fordamperen, vil kon-trollinnretningen 106 påvirke motoren 105 så denne forandrer rørenes 95, 97 stilling slik at en del av den svake oppløsning ledes forbi hetemediumrørene i generatoren. Ettersom mere sådan oppløsning ledes forbi disse rør øker konsentrasjonen av oppløsningen i generatoren gradvis og får ved ca. 50 % belastning konsistens som en tykk sirup. Ved 25 % belastning får oppløsningen konsistens som et tykt slam. Selv om konsentrasjonen av oppløsningen i generatoren begynner å tilta så snart som systemet begynner å arbeide med partiell belastning, blir oppløsningen som forlater generatoren fortynnet til en mere enn sikker konsentrasjon ved at den i oppløs-ningsfordamperen 57 tilføres svak oppløsning. I en viss forstand kan kontrollarrangementet ansees som oppløsningssirkulering ved belastning null, med tilsatt så meget fast salt eller saltslam som det behøves for .å gi en opp-løsning av høyere konsentrasjon ettersom belastningen på systemet måtte stige, d.v.s. for å vedlikeholde en konsentrasjon som passer til belastningen på systemet.

Systemet i henhold til oppfinnelsen gir en ekstra konsentrasjonsøkning på ca. 1 <% ved hjelp av flashtanken 54. Da det normale konsentrasjonsområde i de hittil teknisk an-vendte generatorsystemer bare er ca. 5 %, utgjør dette en meget vesentlig konsentra-sjonsøkning. Den svake oppløsning som pum-pes til generatoren, ved absorbering av den flashfordampede damp fra den sterke oppløs-ning, blir ikke bare opphetet ved absorpsjons-prosessen men blir også fortynnet med ca. 1:%, hvilket forbedrer generatordriften ved å forbedre den midlere, effektive temperatur-differanse, som eksisterer i generatoren.

Flashtanken 54 inneholder væskelåser mellom generatoren og oppløsningsfordampe-ren, mellom absorberen og oppløsningsfordam-peren og mellom absorberen og den annen absorber. Som før nevnt er damptrykket av den varme, konsentrerte, sterke oppløsning som går fra generatoren til oppløsningsfordam-peren ca. 7,5 cm Hg abs. ved full belastning. Damptrykket av den svake oppløsning som forlater absorberen er ca. 6,35 mm Hg abs. ved full belastning. Når disse to oppløsninger treffer hinannen i flashtanken 54 vil de to oppløsningers damptrykk søke å komme i like-vekt, på grunn av selve naturen av flash-prosessen. Dette likevektsdamptrykk er ca. 2,5 cm Hg abs. ved full belastning. For at opp-løsningen skal flyte fra absorberen inn i flashtanken er det derfor nødvendig å skaffe væskelåsstandrør, og disse utgjøres av ledningen 63 og ledningen 64.

Hvis det ønskes kan man i det foreliggende absorpsjonskjølesystem anvende en ekonomiser, og en sådan er vist i fig. 8. I denne er det vist et kammer 115, som er forbundet med kondensatoren 40 ved en ledning 116. Kammeret 115 er også forbundet med fordamperen ved hjelp av ledningen 117 og med flashtanken 54 ved hjelp av ledningen 118. I flashtanken 54 hersker det et mellomtrykk, som muliggjør at kjølemiddelkondensat kan avkjøles. Kjølemiddel som forlater kon-ensatoren 40 ledes inn i kammeret 115 og flashkjøles i dette ned til det mellomtrykk som hersker i flashtanken 54. Det kjølte flytende kondensat flyter deretter gjennom ledningen 117 til fordamperen, mens den flash-dannede damp går gjennom ledningen 118 til flashtanken 54, og derfra føres til oppløs-ningsfordamperen eller, hvis det ønskes, til den annen absorber. Dette medfører en 3-4 % forbedring av fordamperens effektivitet og hjelper også den samlede syklus ved å tilføre en ekstra mengde forvarmningsvarme til den svake oppløsning som går til generatoren (den ekstra kjølemiddeldamp absorberes av oppløs-ningen i den annen absorber). Ved anvendelse av dette arrangement kan kondensat som forlater kondensatoren med f.eks. 46 °C flash-kjøles ned til ca. 26,6 °C i kammeret 115, og deretter ledes til fordamperen.

I fig. 9 er det belyst en modifikasjon av absorpsjons-kjølesystemet i fig. 1, 3, 4 og 5.

Fig. 9 er et skjematisk riss, som bare viser tilstrekkelig mange enkeltheter til at det modifiserte arrangement kan forstås. Det er vist en kapsel 200, som inneholder et nedre kam-irier 201 som danner flashtankarrangementet eller varmeveksleren av flashtype, et mellom-kammer 202 som omfatter fordamperen og et øvre kammer som omfatter absorberen i systemet. Utveksleren 201 er skilt fra fordamperen 202 ved en isolert skillevegg 204.

Fordamperen 202 er skilt fra absorberen 203 ved en isolert skillevegg 205 i hvilken det finnes en åpning 206, gjennom hvilken damp kan strømme fra fordamperen til absorberen. Åpningens vegger dannes av lededeler 207, som strekker seg i hele absorberens lengde, for å sikre at oppløsningen i absorberen ikke kan returnere til fordamperen.

I absorberen 203 er det anbragt en flerhet av varmevekslingsrør 208, gjennom hvilke det ledes kondenserende vann. Fortrinnsvis er rørene 208 anordnet i to seksjoner. I absorberen 203 finnes det dyser 209, som leder til-bakesirkulert oppløsning inn i absorberen. Dysene 209 er ved ledningen 210 forbundet med pumpen 211, som er forbundet med flash-varmeveksleren 201 på nedenfor nærmere be-skreven måte.

I fordamperen 202 finnes det en flerhet av rør 212, gjennom hvilke det ledes medium som skal kjøles. I fordamperen er det videre anordnet en flerhet av opp-ned-vendte dyser 213, som leder flytende kjølemiddel oppover mot og mellom rørene 212, så varme utveksles med mediumet som skal kjøles og som føres gjennom disse rør. Røree 212 tjener naturligvis også som eliminatorer, som sikrer at væs-kedråper ikke føres med av dampen inne i absorberen. I denne konstruksjon behøves det derfor ikke ekstra eliminatorer.

Dysene 213 er forbundet med utløpssiden av fordamperpumpeh (ikke vist) hvis sugeside er forbundet med fordamperens sump, slik at flytende kjølemiddel kan sirkuleres og ledes inn igjen i fordamperen i varmevekslende forhold til medium som strømmer gjennom rørene 212. I fordamperen blir det i denne innførte flytende kjølemiddel flash-kjølet og den derunder dannede damp strømmer til absorberen 203. Fordamperen er også ved ledningen 214 forbundet med kondensatoren 215, slik at flytende kondensat kan returneres til fordamperen og flashkjøles i denne.

Absorberen 203 er forbundet med flash-varmeveksleren 201 ved ledningene 216 og 217. Varmeveksleren 201 er delt i kammere 218 som danner en annnen absorber og et kammer 219, som danner en oppløsningsfordam-per. Oppløsningsfordamperen 219 er forbundet med absorberen 203 ved ledningen 217 og er forbundet med pumpens 211 sugeside gjennom ledingen 211'. Som foran nevnt transporterer pumpen 211 svak oppløsning blandet med den flash-kjølte sterke oppløsning til absorberen 203 gjennom ledningen 210.

Den annen absorber 218 er forbundet méd absorberen 203 ved hjelp av ledningen 216. Skilleveggen 220 atskiller den annnen absorber fra oppløsningsfordamperen, men disse kammere står imidlertid i forbindelse med hinannen gjennom en passende åpning 221 i skilleveggen 220. I den annen absorber 218 er det anordnet et sprededekke 222 som er ut-styrt med fordelingsåpninger 223. Egnet fyll-materiale, f.eks. Raschid-ringer, Beryl-sadler eller andre egnede fyll-legemer f.eks. slike som er beskrevet i U.S. patent nr. 2 809 818 og 2 809 817 kan anvendes for å utsette opp-løsningen for et stort overflateareal. Absorpsjon av flash-damp foregår på overflaten av disse ringer eller på overflaten av smådråpene av flytende oppløsning.

Den annen absorber har et utløp 225 som ved ledningen 226 er forbundet med pumpen 227. Pumpen 227 transporterer den svake opp-løsning, som inneholder den kjølemiddeldamp som ble absorbert i den annen absorber, gjennom ledningen 228 til generatoren 229.

Generatoren 229 dannes av en flerhet av rør 230 gjennom hvilke det strømmer hete-medium, og som er anbragt inne i en kapsel 231. Generatoren er forbundet med kondensatoren 215 ved en ledning 232, slik at damp som utvikles i generatoren kan passere gjennom ledningen til kondensatoren 215 og kondenseres i denne. Svak oppløsning føres av pumpen 227 gjennom ledningen 228 til generatoren 229 og helles i denne over rørene 230. Sterk oppløsning forlater generatoren gjennom, ledningen 232 og føres inn i oppløsnings-fordamperen 219 i hvilken den sterke oppløs-ning flashkjøles, og den kjølte sterke oppløs-, ning øyeblikkelig blandes med svak oppløsning som tilføres gjennom ledningen 217 fra absorberen, mens flash-dampen strømmer gjennom åpningen 221 i skilleveggen 220 og absorberes i svak oppløsning i den annen absorber 218.

Kondensatoren 215 består av en kapsel 233 som inneholder en flerhet av rør 234 gjennom hvilke det ledes kondenserende vann. Kondenserende vann passerer naturligvis gjennom rørene i absorberen 203 og blir deretter ført videre gjennom rørene i kondensatoren 215 ved hjelp av en pumpe (ikke vist).

I denne skjematiske figur er det ikke vist noe kontrollarrangement, men som det vil forstås kan det før beskrevne eller et hvilket som helst annet egnet kontrollarrangement anvendes.

Virkemåten av det modifiserte system ligner virkemåten av det som er beskrevet i forbindelse med fig. 1. Hovedforskjellen mellom systemet i fig. 9 og det foran beskrevne ligger i konstruksjonen av absorberen, fordamperen og flash-varmevéksleren, hvilke elementer alle er anbragt i den samme kapsel.

Fig. 10 og 11 viser et modifisert arrangement av det i fig. 9 viste system. Generelt er konstruksjonen av absorber, fordamper og flash-varmeveksler den samme. Men i det siste tilfelle avleverer dysene 213' nedad over rør-bunten 212 og det er anordnet eliminatorer

240 for å sikre at dråper av flytende kjøle-middel ikke føres med dampen til absorberen.

Fig. 10 og 11 har visse elementer i spylearrangementet 81, som ikke er vist i de for-anstående figurer. Eksempelvis er det i absorberen 203 anordnet et rør 241 under dysene 209' for å oppta en liten del av oppløsningen fra disse. Denne mindre porsjon oppløsning flyter gjennom en beholder 242 og ledningen 243 til spyleledningen, fra hvilken den inn-føres i spyletanken. I andre henseender er dette modifiserte system praktisk talt likt de foran beskrevne systemer.

Den foreliggende oppfinnelse skaffer et absorpsjonskjølesystem, i hvilket det som ab-sorbent anvendes litiumbromidoppløsning og som i praksis er praktisk talt sikret mot stiv-ning av oppløsningen. Det opptrer ingen pro-blemer i denne henseende ved full belastning. I tidligere systemer var det nødvendig å anvende en forbiføring for kondenserende vann og å regulere den maksimale konsentrasjon ved full belastning.

Det opptrer naturligvis krystallutskillelse i generator, og sådan krystalldannelse er av betydning for kontrollformål, idet man an-vender det beskrevne kontrollarrangement. Under disse forhold blir kontroll av det inn-kommende, kondenserende vanns temperatur nødvendig, og man behøver ikke en kostbar reguleringsventil og en kjøletårnforbipassasje.

En stor fordel ved oppfinnelsen er at den samlede mengde anvendt oppløsning blir sterkt nedsatt. Det kan konstrueres et apparat som har lav høyde og derfor blir billigere. Det kan anvendes pumper av mindre størrelse, hvorfor forbruket av elektrisk energi blir mindre. Da det praktisk talt unngås spesielle varmevekslende flater kan apparatet bygges av lettere vekt.

En fordel ved oppfinnelsen er den, at det kan anvendes en kjølemiddelekonomiser, hvilket i høy grad forbedrer fordamperens effekt og i det hele forbedrer syklusen ved at en ekstra mengde forvarmningsvarme tilføres den svake oppløsning som går til generatoren. Varmeveksleren av flashtype skaffer et mel-lomliggende trykknivå slik at kjølemiddel kan flashkjøles og dermed syklusens nytteeffekt forbedres..

Konsentrasjonsområdet i absorberen økes automatisk med ca. 1 % uten at damptrykk-kravet i generatoren økes, hvorved det kan anvendes mindre varmeoverføringsflate i absorberen eller kan fås større apparat-kapasitet.

Det behøves ikke å begrense og regulere den maksimale oppløsningskonsentrasjon, da stivnevanskeligheter er eliminert. Ennvidere er mengden av konsentrert oppløsning mindre, hvilket gir en langt kortere fortynningsperiode ved avstengning av driften.

Det anvendes vanndamp av 0,84 kg eller

lavere trykk for alle belastninger, hvilket for-enkler anlegget. Da damptrykket forblir konstant under alle belastningsforhold inntrer det ikke korrosjonsproblemer på grunn av luft som ellers kunne trenge inn i vann-dampkondensatsystemet under partiell belastning. Det behøves ingen automatisk eller manuelt styrte dampventiler under normal drift, selv om det naturligvis kan anordnes en reduksjonsventil, hvis dette ønskes, da av-setning av fast salt omkring generatorrør-bunten ved partiell belastning virker som en utmerket varmeisolering.

Med det beskrevne kontrollarrangement benyttes utkrystallisasjon av salt i generator for å skaffe billigere og mer effektiv kontroll av driften under partiell belastning. Oppløs-nings- eller lagringsproblemer blir nedsatt, da oppløsningen blir fortynnet ved å fjerne fast salt, ikke ved å fortynne den hele charge.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte til drift av et absorp-sjonskjølesystem, hvor arbeidstrinnene består i at svak oppløsning anbringes i en koker i varmeutvekslingsforhold til et oppvarmnings-medium, slik at kjølemiddel fordampes fra oppløsningen slik at en sterk oppløsning dannes, at dampen føres til en kondensator og kondenseres og kjølemiddelkondensatet føres til en fordamper, i hvilken trykket er lavere enn i kondensatoren, at kondensatet flash-kjøles i fordamperen, og damp som er dannet i fordamperen ledes til en absorbator og absorberes av oppløsning i denne, hvoretter den avkjølte væske bringes i varmeutvekslende forhold til et medium som skal avkjøles, karakterisert ved at en sterk opp-løsning føres fra kokeren til en annen fordamper som har et lavere trykk enn trykket i kokeren, at oppløsningen i den annen fordamper flash-kjøles og damp fra den annen fordamper ledes til en annen absorbator, og at svak oppløsning føres fra den første absorbator til den annen absorbator for å absorbere damp fra den annen fordamper, slik at der dannes en svak oppløsning som føres til kokeren.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den blandede oppløsning føres fra den annen fordamper til den første absorbator.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at svak oppløsning fra den annen absorbator bringes i varmeutvekslingsforhold til et oppvarm-ningsmedium etter at dette har passert gjennom kokeren og før den svake oppløsning ledes inn i kokeren.

4. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at kjø-lemiddelkondensatet flash-kjøles under sin passasje mellom kondensatoren og fordamperen ved at det ledes inn i et kammer som har et trykk lavere enn kondensatortrykket og høyere enn fordampertrykket, og at den derved dannede damp ledes til den annen absorbator for å absorberes i oppløsning i denne, og at det kjølte kondensat ledes til fordamperen.

5. Anordning for utførelse av den i påstand 1—4 angitte fremgangsmåte, karakterisert ved at den annen fordamper (57) står i forbindelse med kokeren (31) for å oppta sterk oppløsning fra denne, og den annen absorbator (58) har et trykk som ligger mellom trykket i kokeren (31) og trykket i den første absorbator (9), idet trykket i den annen fordamper (57) er praktisk talt lik trykket i den annen absorbator (58), og damp som er blitt utviklet i den annen fordamper (57) er beregnet på å strømme til den annen absorbator (58) og absorberes av oppløsnin-gen i denne, og at den annen absorbator (58) kommuniserer med den første absorbator (9) og mottar oppløsning fra denne, og står i forbindelse med kokeren (31) for tilførsel av oppløsning til denne.

6. Anordning som angitt i påstand 5, karakterisert ved anordninger (67, 74) for tilførsel av svak oppløsning fra den annen absorbator (58) til kokeren (31) og en varmeutveksler (70) som tjener til å bringe den svake oppløsning som passerer fra den annen absorbator (58) til kokeren (31), i varmeutvekslende forhold til et oppvarmings-medium etter at dette har passert gjennom kokeren (31).

7. Anordning som angitt i påstand 5 eller 6, karakterisert ved at der i en kon-densatledning (116, 117) som forbinder kondensatoren (40) med kjølemiddelfordamperen (6), er anordnet et kammer (115) som står i forbindelse med den annen absorbator (58), slik at der i kammeret holdes et trykk som er lavere enn kondensatortrykket og større enn fordampertrykket, idet kondensat som ledes inn i kammeret blir flashkjølt, og at den derved dannede damp strømmer til den annen absorbator (58) og kjølt kondensat går til kjølemiddelfordamperen (6).

8. Anordning som angitt i en hvilken som helst av påstandene 5—7, karakterisert ved anordninger for å vedlikeholde trykk-forskjellen på den ene side mellom absorbatoren (9), den annen fordamper (57) og den annen absorbator (58), og på den annen side mellom kokeren og den annen absorbator (58) , mens systemet er i drift.

9. Anordning som angitt i en hvilken som helst av påstandene 5—8, karakterisert ved anordninger for tilførsel av svak opp-løsning fra den første absorbator (9) til den anne absorbator (58) for absorpsjon av i den annen fordamper (57) utviklet damp, og videre anordninger som fører svak oppløsning fra den første absorbator (9) til den annen fordamper (57) for å blandes med oppløsning som er blitt avkjølt i den annen fordamper (57).

10. Anordning som angitt i en hvilken som helst av påstandene 5—9, karakterisert v e d at den annen absorbator (58) er anbrakt under nivået av den første absorbator (9), og at begge absorbatorer er forbundet ved en ledning (64), i hvilken der under systemets drift holdes et tilstrekkelig væsketrykk til å avstenge den første absorbator (9) fra den annen absorbator (58), at en annen ledning (42) forbinder den annen fordamper (57) med kokeren (31), og at en bøy (60) er anordnet i ledningen (42) for å opprettholde den ønskede trykkforskjell mellom den annen fordamper (57) og kokeren (31).

11. Anordning som angitt i en hvilken som helst av påstandene 5—10 og omfattende en kapsel (2 eller 200) som inneholder kjøle-middelfordamperen (6,202) og den første absorbator (9,203), karakterisert ved at den første absorbator (9,203) er anbrakt ovenfor kjølemiddelfordamperen (6) i kapselen og står i forbindelse med kjølemiddelfor-damperen (6,202).

12. Anordning som angitt i en hvilken som helst av påstandene 5—11, karakterisert ved en kapsel (54 eller 200) som inneholder den annen fordamper (57, 219) og den annen absorbator (58, 218).

13. Anordning som angitt i påstand 12, karakterisert ved at den annen absorbator (218) og den annen fordamper (219) er anbrakt under absorbatoren (203) i kapselen (200), og at den annen absorbator (218) og den annen fordamper (219) er anbrakt ved siden av hverandre inne i kapselen (200).

14. Anordning som angitt i en hvilken som helst av påstandene 5—13, karakterisert ved at det i fordamperen (202) er anordnet rør (212) gjennom hvilke medium som skal kjøles kan ledes, og at dyser (213) er anbrakt under disse rør i en slik stilling at de sprøyter flytende kjølemiddel oppover for varmeutveksling med det medium som skal kjøles og som passerer gjennom rørene.