NO140155B - Lager til aa avstoette en kapslet roerlednings innerleder i en stoetteisolator - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et lager til å avstøtte en kapslet, gassisolert rørlednings innerleder i en støtteisolator forsynt med en styreelektrode på den side som vender mot innerlederen.

Ved utviklingen av kapslede gassisolerte rørledninger til overføring av elektrisk energi må den spennings- og strømførende innerleder avstøttes mot rørledningens hylster via spesielle støtteelementer. Rørledningshylsteret er vanligvis jordet. Til avstøtning anvendes støtteisolatorer som er forsynt med en styreelektrode som vender mot innerlederen. Denne styreelektrode tjener til å nedbygge det elektriske felt mellom innerleder og hylster mest mulig jevnt uten at der opptrer spissutladningseffekter. Da innerlederen er strømførende, vil den være undergitt temperatur-variasjoner svarende til strømstyrkene og undergå skiftende utvidelse og skrumpning. Rørledningens hylster vil likeledes utføre lengde-variasjoner, som i det vesentlige avhenger av omgivelsestemperaturen.

US-patentskrift 3 585 270 viser en gassisolert, metallkapslet høyspenningsledning hvor der er anordnet en glidelagring som sørger for utligning mellom lederens utvidelses- og krympnings-prosesser på den ene side og lengdeendringer i den ytre rørledning på den annen side. Til formålet er de støtteisolatorer som av-støtter den høyspenningsførende elektriske leder mot kapslingen,

på sin mot kapslingen vendende side utrustet med fjærbelastede rullelegemer som glir på kapslingens innervegg.

Når det gjelder nærværende oppfinnelse, foreligger derimot

den oppgave å skaffe en glidende lagring av innerlederen i styreelektroden hos en kapslet, gassisolert rørlednings støtteisolator. Samtidig skal der tilveiebringes en stabil potensialforbindelse mellom innerleder og styreelektrode.

Ved et lager av den innledningsvis angitte art blir denne oppgave ifølge oppfinnelsen løst ved at der mellom styreelektrode og innerleder sitter et slissringlager som har minst to gjennombrytninger, og at der mot innerlederen i disse gjennombrytninger ligger an elektrisk lededyktige legemer som «r forbundet med hverandre via en kontaktfjær som ligger an mot styreelektroden. Takket være anvendelsen av et slissringlager blir der oppnådd en glidende lagring mellom innerleder og styreelektrode. Slissringlageret består av et båndformet materiale innlagt som lager mellom styreelektrode og innerleder under levning av en sliss mellom dets ender for utligning av toleranser etter innbygningen. De elektrisk lededyktige legemer som er forbundet med hverandre via kontaktfjæren, tilveiebringer en stabil potensialforbindelse mellom innerleder og styreelektrode. Kontaktforbindelsen forløper fra innerlederen til de elektrisk lededyktige legemer, fra disse til den forbindende kontaktfjær og fra kontaktfjæren til styreelektroden.

Slissringlageret kan være fremstilt av et flatt bånd som er skrått avskåret ved endene og består av polytetrafluoreten anriket med karbon. Skråskjæringen av endene av det som slissringlager benyttede bånd gir en fordelaktig utformning av den sliss som fremkommer etter montasjen. Valget av materialet polytetrafluoreten anriket med kull gir mulighet for et tørtløpende, slitesterkt og selvsmørende lager. Disse gunstige egenskaper gjør det mulig å anvende lageret helt uten tilsyn gjennom lengre tid.

Fordelaktig vil styreelektroden på den side som vender mot innerlederen, ha et spor som tjener til sidefiksering av slissringlageret, og hvis dybde er mindre enn dettes tykkelse. Herved hindres slissringlageret i å gli ut av sin innbygningsstilling mellom styreelektrode og innerleder. Den relativt lille dybde av sporet i styreelektroden gir dessuten sikkerhet for at det selv ved en liten kanting mellom innerleder og støtteisolator utelukkende blir slissringlageret som tilveiebringer glidelagringen mellom innerleder og støtteisolator.

Fortrinnsvis vil styreelektroden ha et ytterligere spor til å oppta de elektrisk lededyktige legemer, hvis dimensjoner er valgt slik at de elektrisk lededyktige legemer som ligger an på innerlederen, ved fast innbygget lager ikke berører styreelektroden, samtidig som styreelektroden også vil ha et tredje spor, hvori kontaktfjæren har lagring på sidene, og hvis dimensjoner bare er valgt ubetydelig større enn svarende til kontaktfjærens tverrsnitt. Alle tre spor i styreelektroden kan være anordnet symmetrisk om en felles midtakse. Disse spor betegner en gunstig utformning av styreelektroden, slik

at denne både kan få glidende lagring på innerlederen og derimellom innerleder og styreelektrode kan anbringes elementer til potensialforbindelse. Utformningen av det annet spor slik at det ihvertfall berører de elektrisk lededyktige legemer som ligger an mot innerlederen, men ikke kontaktfjæren, sikrer en entydig elektrisk overgang mellom styreelektroden og elementene til fremstilling av potensial-forbindelsen.

Fortrinnsvis vil kontaktfjæren være bøyet slik at den i innbygget tilstand til stadighet trykker de elektrisk lededyktige legemer mot innerlederen, samtidig som den på grunn av reaksjonskraften selv ligger fast an mot styreelektroden. Denne forhåndsbøyning av fjæren sikrer at der alltid foreligger tilstrekkelig kontakttrykk for en potensialforbindelse mellom elektrisk lededyktige legemer og innerleder og mellom styreelektrode og kontaktfjær.

Gjennombrytningene i slissringlageret kan ha form av langhull. De elektrisk lededyktige legemer har fordelaktig form av kuler. Disse kan være laget av bronse. Valget av langhull som gjennombrytninger i slissringlagrene såvel som utformningen av de elektrisk lededyktige legemer som kuler gir en særlig gunstig løsning når det gjelder den bevegelige føring av kontaktelementer på innerlederen. Betinget ved de termiske utvidelser av innerlederen og av ønsket om å skaffe en stabil og slitesterk potensialforbindelse representerer kuleformen av de lededyktige legemer en meget nær optimal løsning. Valget av bronse som materiale for kulene blir likeledes å anse som særlig gunstig med sikte på stabil og slitesterk potensialforbindelse.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli belyst nærmere ved et eksempel under henvisning til tegningen.

Fig. 1 anskueliggjør i lengdesnitt prinsippet for avstøtning av en kapslet rørlednings innerleder i en støtteisolator. Fig. 2 viser i større målestokk lengdesnitt av det innsirklede parti II på fig. 1 ved det foreliggende utførelseseksempel, tatt etter linjen II-II på fig. 3. Fig. 3 viser tverrsnitt av anordningen ifølge utførelses-eksempelet, tatt i planet for linjen III-III på fig. 2.

Fig. 4 viser et slissringlager utfoldet i plan.

Fig. 1 anskueliggjør prinsipielt stillingen av innerlederen 1 hos en kapslet, gassisolert rørledning i det indre av et hylster 10. Innerlederen 1 er avstøttet mot hylsteret 10 via en støtteisolator 2.

I området for avstøtningen av innerlederen er hylsteret utført dobbelt-vegget.Lagringen for avstøtning av innerlederen er anordnet på det sted som er innsirklet ved II. Fig. 2 viser lengdesnitt gjennom lagringsstedet for innerlederen 1 i støtteisolatoren 2, tatt etter linjen II-II på fig. 3. Det viste utsnitt svarer omtrent til det innsirklede parti II på fig. 1. Hele anordningen er rotasjonssymmetrisk om symmetrilinjen 11. Der er derfor bare vist en side av lageret. Nærmest symmetrilinjen 11 ligger den på tegningen gjennomskårne vegg av den rørformede innerleder 1. Direkte på innerlederens yttervegg ligger slissringlageret 4 an. På dette slissringlager sitter igjen styreelektroden 3, som selv er inn-leiret i støtteisolatoren 2. På den side som vender mot innerlederen 1, har styreelektroden 3 et spor 31 til sidelengs fiksering av slissringlageret 4. Etter innbygning kan således slissringlageret 4 ikke lenger skifte stilling i forhold til styreelektroden 3. I denne er der ennvidere utformet to ytterligere spor 32, 33 som begge er sym-metriske om et felles midtplan III-III. Det ene 32 av disse spor er større enn det annet og tjener til å oppta fritt bevegelige, elektrisk lededyktige legemer som ligger an på innerlederen som kontaktelementer. Disse legemer er ikke vist på fig. 2. I det trangere ytre spor 3 3 ses en kontaktfjær 5 som tjener til å forbinde de to elektrisk lededyktige legemer som skaffer kontakt med innerlederen. Utførelsen i denne forbindelse fremgår best av fig. 3. Fig. 3 viser særlig tydelig de elementer som benyttes til fremstilling av en stabil og slitesterk potensialforbindelse mellom innerleder og styreelektrode. Til disse elementer hører for det første de to bronsekuler 6. Disse er elektrisk ledende forbundet med hverandre via kontaktfjæren 5. Bronsekulene 6 holdes på plass av påstukkede hylser 51 påpresset kontaktfjæren 5 ved endene. På fig. 3 er den innskjøvne innerleder 1 tildels vist og tildels sløyfet, så man ser hvorledes kontaktfjæren 5 står under forspenning i innbygget tilstand.

Denne forspenning er tilmålt slik at bronsekulene 6, når innerlederen

1 ikke er skjøvet inn, på grunn av forspenningskraften av fjæren 5

blir trykket gjennom langhull 41 i slissringlageret 4 og inn i lagerets tomme innvendige rom. Etter innskyvning av innerlederen 1

ligger bronsekulene 6 fast an mot innerlederens yttervegg, så kon-

taktf jæren 5 på grunn av den utadvirkende reaksjonskraft blir trykket fast mot styreelektroden 3 i sporet 33. På denne måte er der tilveie-

bragt en entydig elektrisk overgang mellom innerleder 1, bronsekule 6, kontaktfjær 5 og styreelektrode 3. Styreelektroden har nå samme potensial som innerlederen 1 og kan således fylle sin oppgave når det gjelder jevn nedbygning av feltet mellom rørledningens innerleder 1

og hylster 10.

På fig. 4 ses et slissringlager 4 utfoldet i plan. Lageret be-

står av et flatt bånd 4 skrått avskåret ved endene 42. Båndet kan f.eks. være laget av polytetrafluoreten anriket med karbon. Til føring for bronsekulene 6 er der i slissringlageret 4 utformet gjennombrytninger 41. Disse kan som vist ha form av langhull. Det er like godt mulig å anvende to ved siden av hinannen liggende slissring-

lagre uten gjennombrytninger, isåfall med passende innbyrdes avstand til å danne føring for bronsekulene på innerlederen. Mellomrommet mellom lagrene overtar da funksjonen av langhullene på fig. 4.

Claims (9)

1. Lager til å avstøtte en kapslet, gassisolert rørlednings inner-

leder i en støtteisolator som på den mot innerlederen vendende side er forsynt med en styreelektrode,karakterisert vedat der mellom styreelektrode (3) og innerleder (1) sitter et slissringlager (4) som har minst to gjennombrytninger (41), og at der mot innerlederen (1) i disse gjennombrytninger ligger an elektrisk lededyktige legemer (6) innbyrdes forbundet ved en kontaktfjær (5) som ligger an mot styreelektroden (3).

2. Lager som angitt i krav 1,karakterisert vedat slissringlageret (4) er fremstilt av et flatt bånd som er skrått avskåret ved endene (42) og består av polytetrafluoreten anriket med karbon.

3. Lager som angitt i krav 1 eller 2,karakterisertved at styreelektroden (3) på den mot innerlederen (1) vendende side har et spor (31) som tjener til sidelengs fiksering av slissringlageret (4) , og hvis dybde er mindre enn dettes tykkelse.

4. Lager som angitt i et av kravene 1-3,karakterisertved at styreelektroden (3) har et annet spor (32) til å oppta de elektrisk lededyktige legemer (6), hvis dimensjoner er valgt slik at de mot innerlederen (1) anliggende, elektrisk lededyktige legemer (6) ved innbygget lager ikke berører styreelektroden (3), og at styreelektroden har et tredje spor som danner lagring for kontaktfjæren (5) på sidene, og hvis dimensjoner bare er valgt ubetydelig større enn svarende til kontaktfjærens tverrsnitt.

5. Lager som angitt i krav 3 eller 4,karakterisertved at alle tre spor (31, 32, 33) i styreelektroden (3) er anordnet symmetrisk med hensyn på en felles akse (III).

6. Lager som angitt i et av kravene 1-5,karakterisertved at kontaktfjæren (5) er bøyet slik at den i innbygget tilstand til stadighet trykker de elektrisk lededyktige legemer (6) mot innerlederen (1) og på grunn av reaksjonskraften selv ligger fast an mot styreelektroden (3).

7. Lager som angitt i et av kravene 1-6,karakterisertved at gjennombrytningene (41) i slissringlageret (4) utgjøres av langhull.

8. Lager som angitt i et av kravene 1-7,karakterisertved at de elektrisk lededyktige legemer (6) har form av kuler.

9. Lager som angitt i krav 8,karakterisert vedat kulene (6) er laget av bronse.