NO139946B - Roentgenkontrastmiddel. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for lysbuevirksomhet og brenner for utøvelse av fremgangsmåten.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for lysbuevirksomhet som lysbue-sveising eller lysbueskjæring ved hjelp av

en gassavskj ermet lysbue som tilveiebrin-ges ved hjelp av en tungtsmeltelig eller en

konsumerbar elektrode.

Det har lenge vært et problem å oppnå

maksimal utnyttelse av en lysbueavskjer-mende gass, når den går ut fra et brenner munnstykke. Den tekniske litteratur

beskriver eksempelvis en sveiebrennerut-førelse som har til hensikt å danne laminær eller ikke-turbulent gasstrøm ved anvendelse av et langt munnstykke med fore-skrevne parametre, og med radielle skille-vegger ved munnstykkets øvre ende for å

redusere den inntredende gass's turbulens.

De separate gasstrømmer som strømmer

mellom skilleveggene strømmer deretter

sammen inne i munnstykket og avgis som

en eneste strøm-, hovedsakelig fri for turbulens. Slike brennere er imidlertid sjel-den praktiske og de krever munnstykker

med betraktelig lengde. En løsning av pro-blemet med å oppnå god avskjermning er

blitt spesielt påtrengende på grunn av

nuværende anstrengelser mot meget små

lettvektsbrennere. I slike moderne brennere

oppnås tilstrekkelig avskjermning bare når

munnstykket holdes meget nær inntil arbeidsstykket, hvilket i mange tilfeller er

meget uhensiktsmessig.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å

tilveiebringe optimal gassavskj ermning

med en så kort gassledning som mulig.

Oppfinnelsen vedrører altså en frem-

gangsmåte for lysbuevirksomhet hvor en elektrisk lysbue som dannes mellom en elektrode og et arbeidsstykke avskjermes fra atmosfæren ved hjelp av en strøm avskjermningsgass av uniform sammensetning, som passerer gjennom en dyse, og fremgangsmåten er karakterisert ved at avskjermningsgass som strømmer gjennom dysen oppdeles minst ved den ytre sone av dyseutløpet i et flertall av perifere kontinuerlige eller diskontinuerlige dels-strømninger, som er så nær hverandre med små mellomrom og ved forskjellige radialavstander fra elektroden, at delstrømmene utenfor munnstykket smeltes sammen til en eneste laminær strøm som omslutter eventuelt turbulent strømning i gass-strømmens indre.

Videre omfatter oppfinnelsen en brenner for utførelse av fremgangsmåten omfattende en elektrodesentreringsanordning for å holde eller styre en elektrode som er anbragt inne i en gassdyse som er utstyrt med i lengderetningen anbragte atskillelsesmidler, som er anordnet til å oppdele en herigjennom strømmende gass-strøm av uniform sammensetning i et flertall atskilte strømmer, som sammensmelter i en eneste strøm nedenfor nevnte atskillelsesmidler, idet brenneren er karakterisert ved at atskillelsesmidlene består av et tynnvegget gitter som som er anordnet minst rundt en perifer sone av dyseutløpet, idet nevnte gitter tilveiebringer et flertall vegger som er anordnet transversalt til den radiale retning utad fra elektroden, og som omslutter elektroden i forskjellige radiale avstander.

I henhold til oppfinnelsen kan gitteret bestå av to eller flere konsentrisk anbragte tynnveggede rør. Videre kan gitteret bestå av et knippe rør eller bestå av bivokskake-gitter.

Brenneren ifølge oppfinnelsen kan elektrodesentreringsanordningene omfatte en elektrodeholder utstyrt med sentreringsanordninger for innstilling av en ikke konsumerbar elektrode som fastholdes heri i sentrum av nevnte dyse.

Oppfinnelsen skal i det følgende be-skrives nærmere under henvisning til teg-ningen. Fig. 1 viser et framentarisk riss i leng-deseksjon gjennom et munnstykkes ut-løpsende hvorifra det strømmer gass. Fig. 2 viser et lignende oppriss av et munnstykke som inneholder et indre konsentrisk munnstykke. Fig. 3 viser et fragmentarisk sideopp-riss delvis i lengdesnitt av en brenner iføl-ge oppfinnelsen. Fig. 4 viser et enderiss av munnstykket ifølge fig. 3. Fig. 5 viser et fragmentarisk sideopp-riss delvis i lengdesnitt av en annen brenner ifølge oppfinnelsen. Fig. 6 viser et endeoppriss av brenneren på fig. 5. Fig. 7 viser et endeoppriss av et munnstykke med et gitter som dannes av et rør-knippe. Fig. 8 viser et endeoppris av et munnstykke med et gitter av bikakeform. Fig. 9 viser et endeoppriss av et munnstykke som har et rektangulært gitter.

I den følgende beskrivelse anvendes ut-trykket «sammenhengsstrømning» for å identifisere en gasstrøm som etter å ha forlatt et munnstykke har et stabilisert strømningsmønster, som hindrer innfiltra-sjon av luft på tross av en viss grad turbulens inne i strømmen.

Som et resultat av en fundamental un-dersøkelse av det fenomen som bibeholder sammenhengsstrømning av gass etter uttreden fra et munnstykke, har det vist seg at det er ukorrekt å anse gasstrømnings-mønsterene som enten laminære eller turbulente. I praktiske system eksisterer vari-erende kombinasjoner av begge strøm-ningstilstander.

Fig. 1 viser strømningsmønter 12 og 14 ved gass som strømmer gjennom og ut fra et munnstykke 10. Gass med en viss grad av turbulens kommer inn i rørledningen som danner munnstykket, og idet den passerer herigjennom danner den kombinerte

virkning av føringsveggen 16 og gassens viskositet et ikke turbulent grenselag eller gassjikt 18 nærmest inntil veggen. Gass-sjiktets tykkelse bygges opp med en has-tighet og til en likevektstykkelse som be-stemmes av Reynolds tall (Re), den jevne passasjens L lengde, og den inntredende gass's begynnelsesturbulens. Selv ved en tilstand av generelt turbulent strømning er det imidlertid et gassjikt med redusert tykkelse som omgir gasstrømmens øvrige turbulente kjerner 20.

Etter utreden fra ledningen når gass-sjiktet ikke lenger støttes av ledningsveg-gen begynner gassjiktet å brytes opp som vist ved 19. Skyvespenninger oppstår mellom den utstrømmende strømmen og den omgivende atmosfæren, og sjiktet eroderes gradvis bort. Når sjiktet endelig er fjernet er deretter den omgivende atmosfære i intim kontakt med gasstrømmens gjen-blivende turbulente kjerne. Ved dette punkt 21 begynner en kraftig og hurtig blanding av hele gasstrømmen med omgivende atmosfære. Hvis den omgivende atmosfære er luft, kan det da sies at luft for alle praktiske formål er utelukket fra den turbulente kjemegass 20 så lenge sjiktet 18 bibeholdes. Når sjiktet 18 er ødelagt trenger luft hurtig inn i gasstrømmen, og kjer-nens tilbakeblivende tverrsnittsareal med ren gass 22 går hastig mot 0.

Det er følgelig tydelig at gassjiktet 18 virker som et hylster omkring den forekommende gasstrøm, og tilveiebringer en grunnbeskyttelse for å bibeholde atskillelse mellom den turbulente gasskjerne og den omgivende atmosfæren eller luften. I de tidligere standardbrennere var ofte det i munnstykket dannede sjikt så tynt at det bare såvidt gikk utenfor munnstykket før det ble ødelagt. Følgelig er den fullstendige luftutelukkelses areal i høy grad avhengig av munnstykkets avstand fra arbeidsstykket og av munnstykkets innvendige diameter på grunn av den rene men turbulente gasskjernes skarpe konvergens når den ikke lenger beskyttes av gassjiktet.

Denne nye oppfatning om et gassbe-skyttelsessjikt eller -hylster som fremmer sammenhengsstrømningen i den forekommende gasstrøm står i skarp motsetning til det som tidligere er blitt antatt. Det har tidligere vært antatt at forsåvidt ikke laminær strømning var helt utviklet, mens gassen var i munnstykket inntreffer øde-leggelsen av den forekommende gasstrøm hurtig og starter nesten umiddelbart etter uttreden fra munnstykket. Iakttagelsen i henhold til oppfinnelsen betyr et meget betydelig fremskritt på området, da heller relativt korte enn lange munnstykker eller gassledninger kan anvendes for å tilveiebringe betraktelig økning i lengden av gassens sammenhengsstrømning i rommet etter uttreden fra munnstykket.

Selv om sjiktets eller hylsterets tykkelse og følgelig sammenhengsstrømningens lengde kan økes ved konvensjonelle tidligere metoder, som gjennom anvendelse av meget lange munnstykker og lave gasshas-tigheter, er slike metoder ikke generelt til-passelige fra verktøykonstruksj onens og/ eller fremgangsmåtens synspunkt. Som et praktisk alternativ ble det funnet på at forlenget sammenhengningsstrømning kunne oppnås ved innsetning av et flertall vegger (overflater) inne i munnstykket, hvorigjennom ytterligere laminære beskyttelsessjikt eller gasshylstre dannes. Iste-denfor å stole på bare et beskyttelsessjikt fremmer tillegget av et flertall gassjikt for å omgi og inneslutte gasskjernen i høy grad sammenhengsstrømningen. Fig. 2 viser denne virkning når et munnstykke 23 modifiseres til å inneholde et annet konsentrisk indre munnstykke 24. Det skal iakttas at tillegget av bare et indre munnstykke fører på grunn av dets indre og ytre vegger til dannelse av to tilleggsgass-sjikt, et på hver side rundt et slikt indre munnstykke. I kombinasjon danner disse sjikt et laminert beskyttelsessjikt med en betydelig øket tykkelse som effekt.

Laboratorieundersøkelser er blitt ut-ført med brennermunnstykket og en ekstra avskj ermningsanordning for å prøve gyl-digheten av laminært gassjikt-begrep. To forskjellige forsøk ble gjort under for-søkene. Ved første prøve ble et standard-munnstykke 26 fig. 3 modifisert ved innsetning av et gitter som hadde tre konsentriske vegger med mellomrom. En sam-menligning ble gjort mellom sveiser som fremkom før og etter en slik modifikasjon, men med konstante sveisebetingelser og gasstrømning. Samme gasstilførselssystem anvendes i hvert tilfelle. Dette er identifisert som system «A». Ved en annen prøve ble et enkelt munnstykke 30, fig. 5, modifisert ved innsetning av et gitter som ble dannet av to mindre konsentriske munnstykker 30a og 32. To atskilte gasstilførsels-systemer ble anvendt for å mate gass til munnstykkene, et system for sentrummunnstykket 32 og det andre system for matning til begge munnstykkene 30 og 30a. Sveiser ble sammenlignet før og etter mo-difikasjonen ved samme totale gasstrøm-ning. Dette er identifisert som system «B». Det følgende er en beskrivelse av de resultater som ble oppnådd når hvert og et av disse individuelle systemer ble prøvet. System «A».

En konvensjonell brenner 38 anordnet til å inneholde en wolframelektrode 40 med 2,4 mm diameter for mekanisert buesveisning med tungtsmeltbar elektrode og inert avskjermningsgass. Et munnstykke med 22 mm innvendig diameter og en avstand 1,3 cm ovenfor arbeidsstykket samt 0,425 mV time argon som avskjermningsgass anvendes. Multipelrørinnsatsen 28 plasseres i brennermunnstykket som vist.

Sveiser ble utført på 1,6 cm tykt rustfritt stål med og uten innsatsen 28. Disse sveiser ble utført ved 63,5 cm/min. og 150 amp. likestrøm, samt negativ elektrode og 10 volt buespenning. Ved slutten av sveis-ningene likesom på alle etterfølgende sveis-ninger under prøvene fortsatte argon-strømmen etter at brennerføringen var stanset, og sveisestrømmen avbrutt. Det ble notert at den sveis som ble utført uten innsats hadde en grov, kraftig oksydert overflate. Selv sveiseenden som ble tilsatt avkjølende og maksimalt tilgjengelig gass-beskyttelse viste en høy grad oksydasjon. I motsetning hertil når multipelrørinnsat-sen 28 ble anvendt viste sveiseenden en glinsende uoksydert metalloverflate, hvilket påviste at når brenneren var i beve-gelse fremkom en høy grad avskjermning over det vidstrakte kritiske areal som inne-holdt lysbuen, sveisesmelten og de varmes-te partier av de varmepåvirkede soner nær smeiten. Selv hele lengden av sevise-sømmen gjenspeilet en meget høyere be-skyttelsesgrad i form av jevn mindre oksydert overflate enn det som fremkom uten

innsats, da oksydasjonen ble begrenset til

den varmepåvirkede sones koldere deler. Uten innsats krevdes en gasstrøm på omkring 0,829 m3/time, under like forhold, for å oppnå en gassavskj ermning som var ekvivalent med det som ble tilveiebragt ved hjelp av innsats med 0,425 ms argon/ time.

Da verdien av en multipelrørinnsats under anvendelse ved buesveisning med tungtsmeltelig elektrode og inert gassavskj ermning var demonstrert, ble det fore-tatt en annen prøve med innsatsen for anvendelse ved sveisning med konsumerbar elektrode. I dette tilfelle ble sentrumrøret fjernet fra innsatsen 28 for å tillate større klaring for trådstyringsspissen. Forsøk ble

utført med de gjenværende to konsentriske

rør å sveise stål med 2,7 mm tykkelse. Over-flatesveiser ble utført med 0,76 mm elek-trodetråd ved 275 amp. likestrøm, elektroden positivt, og med en buespenning på 28

volt, samt en sveisehastighet på 38 cm/ min., med samme munnstykke 1,3 cm over arbeidsstykket. En argon — 5 pst. oksygenblanding for sveiseavskj ermningen med en strøm på 1,13 ms/time ble anvendt. Ved alle prøver ble det iakttatt kraftig forbedret sveiseavskj ermning, og buestabi-litet sammenlignet med de resultater som fremkom når brenneren ble anvendt uten innsats.

System «B».

Under disse forsøk ble det anvendt en vanlig mekanisert brenner 42. Sveisesøm-mer ble lagt på 1,6 mm tykt rustfritt stål under anvendelse av 3,2 mm wolframelektrode 44. Et indre munnstykke 32 med 6,4 mm innvendig diameter og 1,6 mm vegg-tykkelse ble anvendt sammen med et sam-mensatt gitter bestående av et munnstykke 30 med 19 mm innvendig diameter, hvori det var innsatt et rør 30a med 14,3 mm utvendig diameter, og 0,89 mm vegg-tykkelse. Røret ble holdt på plass ved hjelp av tre tråder 30b med 2,4 mm utvendig diameter, hvilke tråder var sølvloddet til røret før innsetningen i munnstykket 30. Separate gasstilførselssystem ble anordnet for det indre munnstykke 32 og for det ytre munnstykkekomplekset.

Det skulle iakttas at for tilpasning av den konvensjonelle brenner for anvendelse med indre munnstykke 32 hvilket var uvanlig lite for den gitte størrelseselektroden 44 var en serie modifikasjoner nødvendige. Enden på hylselegemet 45 ble gjenget for å passe til sentrummunnstykket 32. Utbor-ingen i hylselegemet ble øket til 6,4 mm i diameter for å tillate gassen å strømme i en ringformet strøm rundt elektroden. De fire ordinære gassåpninger i hylselegemet ble plugget igjen, og den ordinære vann-mantel 47 modifisert til å avgi en separat gasstrøm til det ytre munnstykkekompleks. Et ytterligere trekk av betydning for god drift av gassbrenneren var anvendelsen av en elektrodesentreringsanordning. Slik sentrering ble utført ved at elektrodehyl-sen 46 ble svinget ved hjelp av et eksenter 48 som vist i kontakt med hylsens øvre ende. Ved hjelp av dette sentreringssystem var det mulig å anvende uvanlig små sentrummunnstykker av størrelsesorden 3,8—7,6 mm innvendig diameter med 3,2 mm elektrodediameter. Forholdsvis mindre munnstykker kunne anvendes med elek-troder med mindre diameter uten å være nødt til å gripe inn på grunn av feilretning av elektrode i forhold til munnstykket.

Utmerkede sveiser med et munnstykke-til-arbeidsstykke avstand på 25 mm ble oppnådd med denne modifiserte brenner. Det ble anvendt total argonstrøm på 0,425 ms/time, dvs. 0,10 m<s>/time gjennom det indre munnstykke med 6,4 mm innvendig diameter, og 0,325 mVtime gjennom det ytre munnstykkekompleks. Med samme brennerlegeme og bare munnstykke med 19 mm innvendig diameter kunne god sveiseavskj ermning oppnås ved 0,425 ms argon-strøm/time bare ved en munnstykke-til-arbeidsstykkeavstand på omkring 13 mm eller mindre.

Foruten den på fig. 4 og 6 viste multi-pelveggkontur hvorved en serie av konsentriske rør ble anvendt kunne det også anvendes andre konturer for å oppnå lignende fordeler. Eksempelvis kunne knip-per av rør anvendes, fig. 7 fortrinnsvis med gassen strømmende såvel innenfor som utenfor rørknippenes vegger. Bivokskake-gitteret med passasjer som er triangulære, kvadratiske, heksagonale etc. fig. 8 og 9, kunne også anvendes. Slike konturer har alle felles den effekt å danne veggover-flater som fullstendig omgir elektroden, og derved danner en serie beskyttelsesgass-sjikt for å inneslutte kjernegassen som inneholder lysbuen.

Den forbedring i sammenhengsstrøm-ning som oppnås ved hjelp av oppfinnelsen er større enn den som kan forklares bare som følge av de adderte beskyttelsesgass-lag. En undersøkelse av standard gasstrøm-ningsparametrene (Heat Transmission, W. H. McAdams, McGraw Hill, New York 1942, og amerikansk patent nr. 2 544 711) slik som Reynolds tall og L/D(. forholdene fast-slår at disse verdier forandres fordelaktig til å fremme sammenhengsstrømning. Når en lednings geometri modifiseres for å oppnå en økning av dens tverrseksjons-perimeter ble Reynolds tall for den modifiserte ledning mindre enn for den opprinnelige ledning under antagelse av en konstant gasstrømningshastighet. Omvendt blir L/D(.-forholdet for den modifiserte ledning større enn det opprinnelige.

Det faktum at fordelaktige Reynolds tall og L/De forhold oppnås i den modifiserte ledningen, garanterer imidlertid ikke at sammenhengningsstrømningen og god sveiseavskj ermning også skal oppnås. Det er likeledes nødvendig å sikre at gassen etter uttredelse fra multipelveggene kommer til å sammensmelte for å danne en gasspilar uten blanding med luft eller å tillate luftlommer å trenge inn i gasstrøm-mens kjerne. Ved andre utførelser har gasspilaren blitt dannet inne i hovedledningen ved å la multipelveggene slutte en betydelig strekning innenfor det punkt hvor gassen ledes ut i rommet. Denne fremgangsmåte virker uheldig på brenner- og/eller munnstykkeutføringen ved å kreve en ikke ønsket økning av ledningslengden. Behovet for en slik økning av ledningslengden er blitt eliminert ved ut-førelsen ifølge oppfinnelsen, hvilken til-later avkortning av hovedledning således at multipelinnerveggene kunne til og med rage ut, utenfor hovedledningen.

Anvendelsen av finner som strekker seg radialt fra en ledningsvegg er av og til blitt anbefalt for å oppnå redusert Reynold-tall og øket L/D(1-verdi. Slike finner har imidlertid ikke den spesielle fordel å danne multipelgassjikt som danner en serie kontinuerlige beskyttelseslag rundt gasskjernen. Dessuten er det iakttatt at anvendelsen av radielle finner kan befordre luftinnfiltrasjon i gasstrømmen når slike finner slutter nær ledningens ende. Dette inntreffer på grunn av den oppslissing eller deling av gasstrømmen som dannes når den passerer finneveggens to sider. Delningen av gasstrømmen kommer til å heles ved veg-gens slutt hvis den ikke er utsatt for atmosfæren eller hvis den er av en tykkelse som ikke overskrider omkring 0,5 mm. Hvis luft kan komme i berøring med delingen så kommer den til å bli oppsugd i denne, og således danne en luftlomme som trenger dypt inn i gasstrømmen med det resultat at sveisene blir forurenset uten hensyn til gasstrømmens renhet forøvrig. Eksempelvis forårsaker en 1,6 mm tykk radiell finne i et munnstykke luftinnfiltrasjon i gass-strømmen og sveiseforurensning hvis fin-nens bunnkant ligger omkring 13 mm fra munnstykkets ende. På den annen side kunne vegger helt inn i gasstrømmen, som innvendige konsentriske rør, være meget tykke, f. eks. 3,2 mm uten fare for luftinnfiltrasjon, selv når de innvendige vegger strekker seg nedenfor det ytre munnstykke. Radielle finneveggers tykkelse må reduseres til størrelsesorden 0,5 mm eller mindre, hvis de slutter nær munnstykkets ende eller utenfor denne.

Sammenfattet fremmer altså oppdelingen av en ledning i et flertall ledninger eller vegger utført ifølge oppfinnelsen sam-menhengsstrømningen og optimal sveiseavskj ermning, ikke bare på grunn av de addisjonelle gassjikt men også på grunn av at Reynolds-tallet minskes og L/Di;-for-holdet økes. Dessuten blir alle gasslag in-klusiv det opprinnelige tykkere enn før oppdelingen. Den totalt oppnådde forbedring i sveiseutførelsen overskrider imidlertid betydelig summen av disse effekter. Hvert og ett av elementene innvirker til å forbedre de andre eller til å tilveiebringe en kombinasjon som er spesielt hensikts-messig for en sveise-fremgangsmåtes spesielle krav. Eksempelvis er den munnstykke-til-arbeidsstykke avstand, som er an-vendbar ved multipelveggmunnstykket fig.

5 og med en total argonstrøm på 0,425

mVtime, større enn summen av slik avstand oppnådd når munnstykkeelemen-tene anvendes individuelt med deres res-pektive argonstrøm-forhold.

Enskjønt multipelvegg-munnstykke-gitteret som vist i fig. 4 og fig. 6 er hen-siktsmessig for angjeldende formål, inneholder andre innsatser som kunne anvendes, et knippe av rør, bivokskakegittere (kvadratiske, heksagonale, triangulære etc).

Generelt gjør oppfinnelsen det mulig å oppnå optimal sveiseavskj ermning med korte munnstykker, idet en eller en kombinasjon av følgende fordeler oppnås. a. Bredere arealoverdekning kan oppnås med en gitt munnstykkevidde og gasstrøm-ningshastighet.

b. Like arealoverdekninger kan oppnås med en gitt munnstykkevidde, men ved betydelig redusert gasstrømningshastighet. c. Det kan anvendes lengre avstand mellom munnstykke og arbeidsstykke og enda kan det oppnås god sveiseavskj ermning.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for lysbuevirksomhet hvor en elektrisk lysbue som dannes mellom en elektrode og et arbeidsstykke avskjermes fra atmosfæren ved hjelp av en strøm avskjermningsgass av uniform sammensetning, som passerer gjennom en dyse, karakterisert ved at strøm-men av avskjermningsgass som strømmer gjennom dysen oppdeles minst ved den ytre sone av dyseutløpet i et flertall av perifere kontinuerlige eller diskontinuerlige delstrømninger, som er så nær hverandre med små mellomrom og ved forskjellige radialavstander fra elektroden, at del-strømmene utenfor munnstykket smelter sammen til en eneste laminær strøm som omslutter eventuell turbulent strømning i gass-strømmens indre.

2. Brenner for utførelse av fremgangsmåten ifølge påstand 1, omfattende en elektrode-sentreringsanordning for å holde eller styre en elektrode som er anbragt inne i en gassdyse som er utstyrt med i lengderetningen anbragte atskillelsesmidler, som er anordnet til å oppdele en herigjennom strømmende gass-strøm av uniform sammensetning i et flertall atskilte strømmer, som sammensmelter i en eneste strøm nedenfor nevnte atskillelsesmidler, karakterisert ved at atskillelsesmidlene består av et tynnvegget gitter som er anordnet minst rundt en perifer sone av dyseutløpet, idet nevnte gitter tilveiebringer et flertall vegger som er anordnet transversalt til den radiale retning utad fra elektroden, og som omslutter elektroden i forskjellige radiale avstander.

3. Brenner ifølge påstand 2, karakterisert ved at gitteret består av to eller flere konsentrisk anbragte tynnveggede rør.

4. Brenner ifølge påstand 2, karakterisert ved at gitteret består av et knippe rør.

5. Brenner ifølge påstand 2, karakterisert ved at gitteret består av bi-vokskakegitter.

6. Brenner ifølge en hvilken som helst av påstandene 2—5, karakterisert ved at elektrodesentreringsanordningene omfatter en elektrodeholder utstyrt med sentreringsanordninger for- innstilling av en ikke konsumerbar elektrode som fastholdes heri i sentrum av nevnte dyse.