NO139443B - Fremgangsmaate for masse-polymerisasjon og kopolymerisasjon paa basis av vinylklorid - Google Patents

Description

Oppfinnelsen dreier seg om forbedringer ved massepolymeri-sasjon og -kopolymerisasjon på basis av vinylklorid, samt de fremstilte polymerer og kopolymerer.

I de franske patenter nr. 1.257-780 og 1.360.251 samt i

fransk tilleggspatent nr. 83.327 til fransk patent nr. 1.360.251,

er det beskrevet fremgangsmåter for masse-polymerisasjon av etylenderivater hvor polymerene er uoppløselige i deres mono-

merer, hvilken polymerisasjonsprosess gjennomføres i ett enkelt trinn under konstant rørehastighet.

Søkeren har tidligere foreslått å fremstille homopoly-

merer og kopolymerer på basis av i det vesentlige vinylklorid ved masse-homo- eller -ko-polymerisasjon, ved at homopolymerisas,jonen. eller kopolymerisasjonen gjennomføres under en så høy rørehastig-het som mulig i løpet av en første fase inntil man oppnår en omsetningsgrad for monomersammensetningen på omkring 7 - 15 %, fortrinnsvis 8 - 12 %, hvoretter man reduserer rørehastigheten under det.andre reaksjonstrinn til en så lav verdi som mulig, som imidlertid er tilstrekkelig høy til å sikre god varmeutveksling i reaksjonsblandingen, inntil reaksjonen er ferdig»

Søkeren har foreslått å utføre denne masse-polymerisasjon eller -kopolymerisasjon for det første i to trinn under forskjellige rørehastigheter, først hurtig og så langsomt i en og samme autoklav, og dernest foreslått en særlig viktig utførelse som omfatter to polymerisasjonstrinn, nemlig for det første en forpolymerisasjon gjennomført under høy turbulens og kraftig rør-ing og for det andre en sluttpolymerisasjon under langsom røring, hvorved de to trinn finner sted i atskilte beholdere, nemlig en forpolymerisator og en polymerisator.

Disse fremgangsmåter og deres forskjellige utførelses-varianter er beskrevet detaljert i franske patenter og tilleggs-patenter nr. 1.357.736, 83-377, 83-383, 83-714, respektivt av 26.2.1963, 1.4.1963, 2.4.1963, 2.5.1963; nr. 1.382.072, 84.958, 84.965, 84.966, 85-672, 89-025, respektivt av 1.3-1963, 26.4.1963, 27-9.1963, 30.9.1963, 30.4.1964,- 14.10.1965; nr. 1.436.744, 87-620, 87-623, 87-625, 97.626, respektivt av 17.3-1965, 18.3.1965, 19.3-1965, 22.3-1965, 23.3.1965; nr. 1.450.464 av 17-3.1965;

nr. 1.574.734 av 5-3.1968 og i fransk patentansøkning nr. PV<* >148.881 av 22.4.1968.

Den tekniske løsning som utgjør foreliggende oppfinnelse medfører på overraskende vis de følgende fordeler i forhold til tidligere kjente metoder:

- Lavere forbruk av polymerisasjonsinitiator,

- Mulighet for gjennomføring av masse-polymerisasjons-eller kopolymerisasjons-prosesser i løpet av betraktelig kortere tid uten at polymerene eller kopolymerene blir misfarget.

Videre byr metoden på de følgende fordeler:

- Enklere regulering og større jevnhet for polymerisasjonsreaksjonen og særlig en mulighet for eliminering av virkning-er som skyldes eventuelle variasjoner i monomersammensetningens

reaktivitet.

- Optimal utnyttelse av reaktorens varmevekslingskapsitet.

- Større sikkerhet som gjør det mulig å benytte reaktorer

med større kapasitet.

Fremgangsmåten for masse-polymerisasjon og -kopolymerisasjon på basis av vinylklorid, i henhold til oppfinnelsen, der man gjen-nomfører en del av eller hele polymerisasjonsprosessen eller ko-polymerisas jonsprosessen i nærvær av minst én polymerisasjonsinitiator med en halveringstid på under 1 time ved polymerisasjonstemperaturen, karakteriseres ved at man i reaksjonsblandingen inn-fører først en del A inneholdende nevnte polymerisasjonsinitiator, og derpå en oppløsning B som i minst én av monomerene inneholder resten' av nevnte polymerisasjonsinitiator, idet innføringen skjer kontinuerlig i finfordelt form.

I henhold til en første variant av polymerisasjonsprosessen, holdes mengden av reaksjonsblanding i det vesentlige konstant ved samtidig uttak av en tilsvarende mengde monomersammensetning av reaksj onsblandingen.

Mengdeforholdet polymerisasjonsinitiator som anvendes, avheng-er av typen og av den ønskede polymerisasjonshastighet. Under for-øvrig like forhold kan imidlertid innholdet av initiator være desto større jo høyere reaksjonsbeholderens kjølekapasitet er. Por å oppnå god gjennomføring av oppfinnelsens fremgangsmåte, benyttes med fordel, for fremstilling av homopolymerer på basis av vinylklorid, innhold av polymerisasjonsinitiator på mellom 0,0005 og 0,003% uttrykt som aktivt oksygen på vektbasis, i forhold til monomersammensetningen .

For fremstilling av homopolymerer av vinylklorid, vil den første fraksjon A av polymerisasjonsinitiator, uttrykt som aktivt oksygen, generelt utgjøre 0,00001-0,00 2%, fortrinnsvis mellom 0,0001 og 0,001 vektpå basis av monomersammensetningen.

Tidspunktet for stans i innføring av oppløsning B, fastsettes av den omsetningsgrad for monomersammensetning som man ønsker å oppnå og av halvlivs-tiden for polymerisasjonsinitiatoren,- og vil ligge desto nærmere polymerisasjonens avslutningstidspunkt jo kortere polymerisasjonsinitiatorens halvliv er. I praksis vil det tidsrom som skiller mellom stans i innføring av polymerisasjonsinitiator og polymerisasjonens avslutning, ligge på omkring poly-merisas j onsinitiatorens halvliv ved den anvendte polymerisasjons-temperatur.

Blant de polymerisasjonsinitiatorer som kan benyttes til foreliggende oppfinnelse, kan nevnes etylperoksydikarbonat, isopropylperoksydikarbonat, t.-butylperetoksyacetat og acetylcykloheksansulfonylperoksyd.

For en god gjennomføring av oppfinnelsens fremgangsmåte

bør oppløsning B, som innsprøytes kontinuerlig i finfordelt form, inneholde 0,0002-0,0025%, fortrinssvis 0,0005 til 0,0015 vekt-55 polymerisasjonsinitiator uttrykt som aktivt oksygen.

I det følgende gis som illustrerende eksempler beskrivelse

av de seks vedlagte plansjer som viser seks varianter av egnet apparatur for gjennomføring av oppfinnelsens fremgangsmåte.

Fig. 1-6, respektivt plansjene I - VI, gjengir et vertikalt snitt gjennom en autoklav og apparatur for fremstilling og innføring i reaksjonsmiljøet som utgjøres av oppløsning B, i minst én av monomerene, av den resterende del av polymerisasjonens initiator, innført kontinuerlig i finfordelt form.

På fig. 1, 4, 5 og 6 er autoklaven av en vertikal type med skruebåndsrører.<A>

På fig. 2 og 3 er autoklaven horisontal med skrueformede rørevinger.

På fig. 1 ser man en tilførselskrets som tilfører opp-løsning B til autoklaven gjennom en ringformet forstøvningsdyse anbragt inne i og i øvre del av autoklaven.

På fig. 2 og .4 omfatter apparaturen en kjølekondensator forsynt med en separator, en resirkulasjonskrets for pumping av flytende monomersammensetning C fra kondensatoren, og som omfatter en blander og avsluttes av en forstøvningsinnretning og en tilførselskrets som fører restfraksjonen av polymerisasjonsinitiator ned i blanderen for oppløsning D, som befinner seg i minst én av monomerene . På fig. 2 består forstøvningsinnretningen av flere forstøvningsdyser anbragt langs autoklavens øvre géneratrise. På fig. 4 består forstøvningsinnretningen av en ringformet for-støvningsanordning anordnet i øvre del av autoklavens indre.

På fig. 5 omfatter apparatet en kjølekondensator forsynt med separator, en resirkulasjonskrets med pumpe for matning av flytende monomersammensetning fra kjølekondensatoren, avsluttet av en ringformet forstøvningsinnretning i autoklavens øvre innvendige parti og en tilførselskrets som tilfører autoklaven, gjennom en forstøvningsdyse anbragt i autoklavens øvre innvendige parti, oppløsning D bestående av minst én av de monomere med den resterende del av polymerisasjonsinitiatoren.

På fig. 3 og 6 består apparatet av en kjølekondensator som tilbakefører direkte den kondenserte monomersammensetning D til autoklaven og en tilførselskrets som tilfører kondensator-kjølerens øvre del, gjennom en forstøvningsdyse, oppløsningen D, som i minst én monomer inneholder den resterende del av polymeri-sas jonsinitiatoren .

På fig. 1 ser man beholderen 1 for fremstilling av opp-løsning B og som i øvre del er forsynt med en rørstuss 2 for påfylling av polymerisasjonsinitiator og en rørstuss 3 for påfylling av en eller flere monomerer,. samt røreren 4. Beholderen 1 er i nedre ende forsynt med en rørstuss inneholdende sikkerhetsventil 5 forbundet med rørledningen 6 til doseringspumpen 7 og videre gjennom rørledning 8 og forstøvningsring 9 anbragt inne i øvre del av autoklaven 10, som kontinuerlig mottar tilførsel av opp-løsning B. Den apparatur som tjener til fremstilling og transport av oppløsning B omfatter en kjølekappe (ikke vist på figuren) med sirkulasjon av kjølemedium, isolert med isolasjonsbelegg 11.

Autoklaven 10 med vertikal akse består i det vesentlige av en beholder 12 med et væsketett lokk 13. Beholderen 12 er omgitt av en varmekappe 14 hvor man sirkulerer en varmevekslings-væske innført gjennom ledningen 15 og ut gjennom ledningene 16 og 17. Beholderen 12 er i nedre del forsynt med en rørstuss 18 med styringsventil 19 for avtapping av polymer.

Lokket 13 på autoklaven 10 er i øvre del forsynt med en rørstuss 20 for påfylling av én eller flere monomerer, en rørstuss 21 for tilførsel av nitrogen og et rør 22 for uttak av én eller flere monomerer i løpet av og etter polymerisasjonen.

Autoklaven 10 gjennomløpes aksialt av den roterende aksel 23 og tetningen mot akselen 23 og lokket 13 sikres ved hjelp av en presspakning 24. , Til akselen 23 har man via bærearmer 25 festet et skrueformet bånd 26 med diameter omtrent lik autoklavens radius og hvor nedre del 27 ligger i nærheten av autoklavens bunn.

På fig. 2 er beholderen 1 hvor oppløsningen D fremstilles, i øvre del forsynt med en rørstuss 2 for påfylling av polymerisasjonsinitiator og en rørstuss 3 for påfylling av én eller flere monomerer samt er forsynt med en rører 4. Beholderen 1 er i nedre del forsynt med en rørstuss med sikkerhetsventil 5 som via ledning 6 går til pumpen 7 og videre gjennom ledning 8 til-fører kontinuerlig oppløsning D til blanderen 9. Den samlede apparatur som tjener til fremstilling og transport av oppløsning D består av en kappe (ikke vist på figuren) med sirkulasjon av kjølemedium, isolert av isolasjonsmaterialet 10.

Kjølekondensatoren 11 er i nedre del forsynt med en skilleanordning 12 og forbundet med rørledning 13 og pumpen 14 gjennom ballongen 15 og kjøler 16 som eventuelt er nødvendig når man benytter en polymerisasjonsinitiator med meget kort halvliv, for å eliminere enhver risiko for polymerisasjon i resirkulasjonskretsen foran blanderen 9. Kjøleren 16 består av en væskekrets for kjølemedium som går inn gjennom ledning 17 og ut gjennom ledning 18. Sirkulasjonspumpen 14 tilbakefører den kondenserte sammensetning til blanderen 9 gjennom ledningen 19. Ballongen 15

er forsynt med en nivåregulator som omfatter en detektor 20 og en automåtventil 21 koplet parallelt mellom ballongen 15 og rør-ledningen 19 og som muliggjør en normal funksjonering av resirku-las jonspumpen 14 uavhengig av belastningsvariasjoner på kjøle-kondensator 11.

Blanderen 9 er gjennom ledning 22 forbundet med for-støvningsdyser av typen 23 anordnet langs øvre generatrise i autoklaven 24.

Autoklaven 24 er omgitt av en kappe 25 for sirkulasjon av varmevekslermedium som går inn gjennom rørstuss 26 og ut gjennom rør 27.

Autoklaven 24 med horisontal akse er i øvre del forsynt med rørstuss 28 for påfylling av én eller flere monomerer, en rør-stuss 29 for tilførsel av nitrogen og en rørstuss 30 for uttak av de monomere under og etter operasjonen. Autoklaven 24 er likeledes i øvre del forsynt med en rørstuss 31 påsatt kjølekonden-satoren 11. I nedre del er autoklaven 24 forsynt med en rørstuss 32 inneholdende ventil 33 for uttak av polymer.

Autoklaven 24 gjennomløpes av akselen 34 som går i lageret 35 og 36, væsketettheten sikres gjennom presspakninger 37 og 38.

Akselen 34 er påsveiset armer av typen 39 som bærer

tre skrueformede blad av typen 40 forskjøvet 120° fra hverandre.

Kjølekondensatoren 11 inneholder en sirkulasjonskrets for kjølemedium som går inn i nedre del gjennom ledning 41 og ut i øvre del gjennom ledning 42.

På fig. 3 er beholderen 1 hvor oppløsningen D fremstilles i øvre del forsynt med en rørstuss 2 for påfylling av polymerisasjonsinitiator og en rørstuss 3 for påfylling av én eller flere monomerer, og omfatter en rører 4. Beholderen 1 er i nedre del forsynt med en rørstuss inneholdende sikkerhetsventil 5 forbundet gjennom ledning 6 med pumpen 7 som via ledning 8 og forstøvningsdysen 9 kontinuerlig tilfører oppløsning D til nedre del av kjøleren 10. Hele den apparatur som tjener til fremstilling og transport av oppløsning D består av en varmekappe (ikke vist) med sirkulasjon av kjølemedium, isolert av isolasjonsmaterialet 11.

Autoklaven 12 er omgitt av en kappe for sirkulasjon av varmevekslermedium som går inn gjennom rørstuss 14 og ut gjennom rørstuss 15.

Autoklaven 12 er i øvre del forsynt med en rørstuss 16 for påfylling av én eller flere monomerer, et rør 17 for tilførsel av nitrogen og et rør 18 for uttak av én eller flere monomerer under og etter polymerisasjonen. Autoklaven 12 er videre utstyrt i øvre del med en rørstuss 19 som er påsatt kjøleren 10. I nedre del av autoklaven 12 er den forsynt med et rør 20 inneholdende en ventil 21 for uttak av polymer.

Autoklaven 12 er på samme måte som tidligere forsynt med en horisontal, gjennomløpende aksel 22 som bærer rørebladene 23 og 24, og forsynt med presspakninger 25 og 26.

Akselen 22 er påsveiset armer 27 som bærer tre skrueformede røreblader 28 forsatt 120°.

Kjøleren 10 omfatter en kjølekrets som .går inn i nedre del gjennom ledning 29 og ut i øvre del' gjennom ledning 30.

På fig. 4 er beholderen 1 hvor oppløsning B fremstilles forsynt i øvre del med et rør 2 for påfylling av polymerisasjonsinitiator og en rørstuss 3 for påfylling av én eller flere monomerer, forsynt med en rører 4. Beholderen 1 er i nedre del forsynt med en rørstuss med sikkerhetsventil 5 forbundet med røret 6 til doseringspumpen 7 og videre gjennom ledningen 8 til blanderen 9 som kontinuerlig tilfører oppløsning D. Hele apparaturen som tjener til fremstilling og transport av oppløsning D består av en varmekappe (ikke vist på figuren) med sirkulasjon av kjølemedium, isolert av medium 10.

Kondensatoren 11 er i nedre del forsynt med en skilleanordning 12 og forbundet med røret 13 til resirkulasjonspumpen 14 via ballongen 15 og kjøleren 16 som eventuelt tas i bruk hvis man benytter en polymerisasjonsinitiator med meget kort halvliv, for å unngå enhver risiko for polymerisasjon i resirkulasjonskretsen foran blanderen 9. Kjøleren 16 omfatter en kjølesirkula-sjonskrets hvor mediet går inn gjennom ledning 17 og ut gjennom ledning 18. Resirkulasjonspumpen 14 tilbakefører den kondenserte sammensetning til blanderen 9 gjennom rørledning 19. Ballongen 15 inneholder en nivåregulator som omfatter en detektor 20 og en automatventil 21 montert i parallell mellom ballongen 15 og rør-ledningen 19, og muliggjør en vanlig funksjonering av resirkulasjonspumpen 14 uavhengig av belastningsforandringer på kjøleren 11.

Blanderen 9 er forbundet gjennom ledning 22 med forstøv-ningsringen 23 anbragt-i øvre del av autoklaven 24.

Autoklaven 24 med vertikal aksel består i det vesentlige av en beholder 25 med et tett festet lokk 26. Beholderen 25 er

omgitt av en kappe 27 hvor man sirkulerer varmevekslingsmedium som går inn gjennom ledning 28 og ut gjennom ledningene 29 og 30. Beholderen 25 er i nedre del forsynt med en rørstuss 31 inneholdende ventil 32 for uttak av polymer.

Lokket 26 på autoklaven 24 ér i øvre del forsynt med et

rør 33 påsatt kondensatoren 11, en rørstuss 34 som er beregnet for påfylling av én eller flere monomerer, en rørstuss 35 for tilførsel av nitrogen og et rør 36 for uttak av én eller flare monomerer under og etter polymerisasjonen.

Autoklaven 24 gjennomløpes av en roterende aksel 37 og tettheten mellom akselen 37 og lokket 26 sikres ved presslageret 38. Til akselen 37 har man festet bæreorganer som 39 og til dem igjen skrueformede bånd 40 med diameter omtrent lik autoklavens radius og hvor nedre del 41 ligger i nærheten av autoklavens bunn.

Kondensatorkjøleren 11 inneholder en sirkulasjonskrets for kjølemedium som går inn ved nedre del gjennom rørstuss 42 og

ut øverst gjennom ledning 43.

På fig. 5 ser man beholderen 1 hvor det fremstilles opp-løsning D, og beholderen er i øvre del forsynt med en rørstuss 2 for påfylling av polymerisasjonsinitiator og en rørstuss 3 for påfylling av én eller flere monomerer, samt en rører 4. Beholderen 1 er i nedre del forsynt med en rørstuss med sikkerhetsventil 5 forbundet gjennom ledning 6 til doseringspumpen 7 som via ledningen 8 går til forstøvningsdysen 9 anbragt i øvre del av autoklavens indre 10, og oppløsningen D sprøytes da kontinuerlig inn i autoklaven. Hele apparaturen som tjener til fremstilling og transport av oppløsningen D består av en kappe (ikke vist) med sirkulasjon av kjølemedium isolert av et isolasjonsmateriale 11.

Kjølekondensatoren 12 er i den nedre del forsynt med

en separator 13 og er forbundet med rørledningen 14 til pumpen 15 gjennom ballongen 16.

Resirkulasjonspumpen 15 tilbakefører kondensert sammensetning til autoklaven 10 gjennom rørledning 17 og forstøvnings-ringen 18 anbragt inne i øvre del av autoklaven 10. Ballongen 16 inneholder en nivåregulator som omfatter .en detektor 19 og en automatventil 20 anordnet i parallell mellom ballongen 16 og ledningen 17, hvilket muliggjør normal drift av resirkulasjonspumpen 15 uavhengig av belastningsvariasjoner på kjøleren 12.

Autoklaven 10 med vertikal aksel består i det vesentlige av en beholder 21 som det på væsketett måte er festet et lokk 22 til. Beholderen 21 er omgitt av en kappe 23 for sirkulasjon av varmevekslermedium som går inn ved rørledning 24 og ut gjennom rørledninger 25 og 26. Beholderen 21 er i nedre del forsynt med en rørstuss 27 inneholdende en ventil 28 for uttak av polymer..

Lokket 22 på autoklaven 16 er i øvre del forsynt med

en rørstuss 29 påsatt kjølekondensator 12, et rør 30 beregnet for påfylling av en eller flere monomerer, en rørstuss 31 for tilførsel av nitrogen og en rørstuss 32 for uttak av én eller flere monomerer under og etter polymerisasjonen.

Autoklaven 10 gjennomløpes aksialt av akselen 33, med presspakninger 34 mellom akselen 33 og lokket 22. Til røreaksel-en 33 har man festet skrueformede bånd 36 via bærestaver som 35,

hvor skruene har omtrent samme diameter som autoklavens radius,

og hvor nedre del 37 går i nærheten av autoklavens hunn.

Kjølekonsensatoren 12 omfatter et væskesirkulasjons-system hvor væsken går inn nederst gjennom ledning 38 og ut øverst gjennom ledning 39-

På fig. 6 er beholderen 1 hvor man fremstillern oppløs-ningen D i øvre del forsynt med en rørstuss 2 for påfylling av polymerisasjonsinitiator og en rørstuss 3 for påfylling av én eller flere monomerer, samt er forsynt med en rører 4. Beholderen 1 er i nedre del forsynt med en rørstuss med sikkerhetsventil 5 forbundet via ledning 6 med doseringspumpen 7 som gjennom ledning 8 går til forstøvningsdysen 9 som kontinuerlig tilfører oppløsning D til nedre del av kondensatoren 10. Hele den apparatur som tjener til fremstilling og transport av oppløsning D består av en kappe (ikke vist på figuren) med sirkulasjon av kjølemedium, isolert av et isolasjonsmateriale 11.

Autoklaven 12 med vertikal aksel består i det vesentlige av underdelen 13 med væsketett festet lokk 14. Beholderen 13 er omgitt av en kappe 15 for sirkulasjon av varmevekslings-væske som går inn ved ledning 16 og ut gjennom ledningen 17 og 18. Beholderen 13 er i nedre del forsynt med rørstussen 19 inneholdende ventilen 20 for uttak av polymer.

Lokket 14 på autoklaven 12 er øverst forsynt med rør-stussen 21 påsatt kjølekonsensator 10, en rørstuss 22 beregnet for påfylling av monomerer, en rørstuss 23 for tilførsel av nitrogen og et rør 24 for uttak av en eller flere monomerer under og etter polymerisasjonen.

Autoklaven 12 gjennomløpes aksialt av akselen 25 og tetningen mellom aksel 25 og lokket 14 sikres med presspakning 26. Til den roterende aksel 25 har man via bærearmer som 27 festet et skrueløpende bånd 28 med diameter omtrent som autoklavens radius, og hvor nedre del 29 går i nærheten av autoklavens bunn.

Kjøleren 10 omfatter en sirkulasjonskrets for kjøle-medium som går inn nederst gjennom rørstuss- 30 og ut øverst gjennom ledning 31-

I det følgende er det oppført en rekke eksempler på utførelser av oppfinnelsens fremgangsmåte.

Eksempel 1

Dette eksempel dreier seg om et sammenligningseksempel hvor man med masse-polymerisasjon fremstiller polyvinylklorid i et enkelt trinn under konstant rørehastighet.

I en vertikal autoklav med volum 8 m , av rustfritt stål og forsynt med skrueformet båndrører med diameter lik autoklavens radius, fylles 3.800 kg vinylkloridmonomer og apparatet befris for luft ved gjennomblåsing med 300 kg vinylklorid,, Likeledes innføres et par polymerisasjonsinitiatorerbestående av.

386 g isopropyl-peroksydikarbonat svarende til 30' g aktivt oksygen og 1.750 g lauroylperoksyd svarende til 70 g aktivt oksygen, .eller totalt 0,00286 % aktivt oksygen på vektbasis i forhold til monomer. Rørehastigheten reguleres til 30 omdr./min.

Temperaturen i reaksjonsblandingen heves hurtig til 69°C som svarer til et relativt trykk på 11,3 bar i autoklaven. Etter 4,5 timer med polymerisasjon og avgassing av vinylkloridmonomer som ikke har reagert, tapper man ut 2.800 kg polyvinylklorid med en viskositetsindeks ifølge AFNOR lik 78, målt i henhold til normen NFT 51.013.

Forbruket av polymerisasjonsinitiator gikk opp til ca.

36 g aktivt oksygen pr. tonn polyvinylklorid fremstilt.

Ut fra den fremstilte polymer lages en transparent plate ved blanding ved 160°C i sylinderblander i 5 minutter og derpå under press i 7 minutter, idet man benyttet følgende blanding på vektbasis:

Eksempel 2

Apparaturen bestod av samme autoklav spm beskrevet i eksempel 1. Dessuten omfattet den en tilførselskrets for tilfør-sel til autoklaven, gjennom en ringformet forstøvningsdyse anordnet i øvre del av autoklavens indre, en polymerisasjonsinitiator oppløst i vinylklorid, pr. 100 kg vinylklorid 25:,7 g isopropyl-peroksydikarbonat svarende til 2 g aktivt oksygen.

Man innførte i autoklaven 3.800 kg vinylkloridmonomér

og utlufter autoklaven med utgassing med 300 kg vinylklorid. ;: Likeledes innføres 386 g isopropyl-peroksydikarbonat: isvarende tii 30 g aktivt oksygen. Rørehastigheten reguleres til 3Q omdr./min. ;

Etter innstilling av reaksjonstemperatur på 69°C, svarende til et relativt trykk på 11,3 atmosfærer i aiitoklaven, starter man innføringen av polymerisasjonsinitiator-oppløsningen som tilføres kontinuerlig i en mengde på 1.100 kg pr. time med samtidig avtapping, ved avgassing, av en tilsvarende mengde monomer_ Man fortsetter den kontinuerlige innføring i 2,5 timer. Poly-merisas jonsreaksjonen er jevnere enn i eksempel 1. Etter 3,5

timer polymerisasjon og avgassing av uomsatt vinylkloridmonomer uttappes 2.700 kg polyvinylklorid med viskositetsindeks ifølge AFNOR lik 79, målt i henhold til NFT norm 51.013.

Forbruket av polymerisasjonsinitiator lå på omkring

31 g aktivt oksygen pr. tonn polyvinylklorid fabrikert, dvs. under

14 % i forhold til eksempel 1.

Den transparente prøveplate, fremstilt som beskrevet i eksempel 1, har bare en meget svak farge. De andre karakteristiske trekk for polymerplaten er identiske med de for polymeren fremstilt i eksempel 1.

Eksempel 5

Dette eksempel er et sammenligningseksempel.

Apparaturen består av samme autoklav som beskrevet i eksempel 1, men er videre forsynt med i tillegg til autoklaven en kjølekondensator forsynt med separator, en resirkulasjonskrets for pumping av vinylklorid fra kjøleren, avsluttet av en for-støvningsdyse anbragt i øvre del av autoklavens indre.

Man påfyller autoklaven 3-800 kg vinylkloridmonomer og utlufter ved hjelp av 300 kg vinylklorid. Likeledes påfylles polymerisasjonsinitiator bestående av 386 g isopropyl-peroksydikarbonat svarende til 30 g aktivt oksygen og 1.750 g lauroylperoksyd-svarende til 70 g aktivt oksygen, eller ialt 0,00286 % aktivt oksygen på.vektbasis i forhold til monomer. Rørehastig-heten reguleres til 30 omdr./min.

Etter oppvarming arreaksjonsblandingen til 69°C, som svarer til et relativt trykk på 11,3 atmosfærer i autoklaven, reguleres resirkulasjpnsbetingelsene for vinylkloridet fra kjøler-

en på en slik måte at det leveres 3.000 kg pr. time i det vesentlige av polymerisasjonsprosessen. Etter 4,5 timers polymerisasjon og avgassing av vinylkloridmonomer som ikke har reagert, tap-pes av 2.800 kg polyvinylklorid med viskositetsindeks AFNOR lik 70, bestemt i henhold til NFT norm 51.013-

Forbruket av polymerisasjonsinitiator ligger på omkring

26 g aktivt oksygen pr. tonn polyvinylklorid. ■ .

Den gjennomsiktige prøveplate, fremstilt som beskrevet

i eksempel 1, har kraftig egenfarge.

Eksempel 4

Apparatet er av samme typen som benyttet i eksempel 3-Det omfatter videre en tilførselskrets for tilførsel til blanderen, fra resirkulasjonskretsen for vinylklorid fra kjøleren, en oppløsning av polymerisasjonsinitiator i vinylklorid som inneholder pr. 100 kg vinylklorid, 129 g isopropyl-peroksydikarbonat svarende til 10 g aktivt oksygen.

Man innfører 3-800 kg vinylkloridmonomer i autoklaven

og gjennomblåser ved utgassing med 300 kg vinylklorid. Likeledes innføres 386 g isopropyl-peroksydikarbonat svarende til 30 g aktivt oksygen. Rørehastigheten innstilles på 30 omdr./min.

Etter en innstilt reaksjonsblandingstemperatur på 69°C, svarende til et relativt trykk på 11,3 atmosfærer i autoklaven, reguleres tilbakeløpsforholdene av vinylklorid i kjøleren slik at man får 3.000 kg pr. time i det vesentlige av polymerisasjons-tiden og man starter innføringen av polymerisasjonsinitiator som tilføres kontinuerlig til blanderen i en mengde på 105 kg pr. time med samtidig avgassing av en like stor mengde monomer. Man fortsetter innsprøytningen i 3,5 timer. Polymerisasjonsreaksjonen er jevnere enn i eksempel 3. Etter 4,5 timers polymerisasjon og avgassing av uomsatt vinylkloridmonomer oppsamles 2.700 polyvinylklorid med viskositetsindeks ifølge AFNOR lik 79, bestemt i

henhold til norm NFT 51-013-

Forbruket av polymerisasjonsinitiator ligger på omkring 25 g aktivt oksygen pr. tonn polyvinylklorid, dvs. under 30 % av forbruket i eksempel 1.

Den transparente prøveplaten, fremstilt som beskrevet i eksempel 1, har bare svak misfarging.

De andre karakteristiske data for polymeren er identiske med verdiene målt i eksempel 3.

Eksempel 5

Nedenfor gis et sammenligningseksempel som gjelder masse-polymerisasjon av vinylklorid i to trinn med forpolymerisasjon og sluttpolymerisasjon.

Apparaturen består av en vertikal forpolymerisator med volum 3,5 nr 3 av rustfritt stål, forsynt med turbinrører, og en polymerisator som består av en vertikal autoklav med 8 m^ kapasitet av rustfritt stål og forsynt med skruebåndrører med ia-meter lik autoklavens radius. Videre omfatter apparaturen i forbindelse med polymerisatoren en kjølekondensator forsynt med skilleuttak, en resirkulasjonskrets for pumping av vinylklorid fra kondensatoren, avsluttet av en ringformet forstøver anordnet inne i øvre del av polymerisatoren.

Man påfyller forpolymerisatoren 2.300 kg vinylkloridmonomer og gjennomblåser med 200 kg vinylklorid. Likeledes inn-føres 222 g etylperoksydikarbonat som svarer til 20 g aktivt oksygen. Rørehastigheten reguleres til 250 omdr./min. Reaksjonsblandingens temperatur økes hurtig til 69°C, som svarer til et trykk på 11,3 atmosfærer. Etter 0,9 timers forpolymerisasjons overføres blandingen monomer/forpolymer til polymerisatoren som på forhånd er utgasset med 300 kg monomer. Derpå innføres 2.400 kg vinylklorid, 222 g etylperoksydikarbonat svarende til 20 g aktivt oksygen og 2.250 g lauroylpéroksyd svarende til 90 g aktivt oksygen. Rørehastigheten innstilles på 30 omdr./min.

Etter innstilling av en reaksjonstemperatur på 69°C, svarende til et relativt trykk på 11,3 atmosfærer i polymerisatoren, reguleres tilbakeløpsforholdene for vinylklorid fra kjøler-en slik at man får 3.000 kg pr. time under det vesentlige av polymerisasjonen. Etter 3,5 timers polymerisasjon i polymerisatoren og utgassing av uomsatt vinylklorid oppsamles 3.600 kg polyvinylklorid med en viskositetsindeks AFNOR lik 78, målt i henhold til norm NFT 51.013-

Forbruket av polymerisasjonsinitiator ligger på ca.

36 g aktivt oksygen pr. tonn fremstilt polyvinylklorid.

Den transparente prøveplaten, fremstilt som beskrevet i eksempel 1, har en kraftig farge.

Eksempel 6

Apparaturen er som beskrevet i eksempel 5. Den omfatter blant annet i forbindelse med polymerisatoren en tilførsels-krets for tilførsel til blanderen, ut fra resirkulasjonskretsen for polyvinylklorid fra kjølekondensatoren, en initiatoroppløsning i vinylklorid som pr. 100 kg vinylklorid inneholder 111 g etylperoksydikarbonat, svarende til 10 g aktivt oksygen.

Man påfyller på forpolymerisatoren 2.300 kg vinylkloridmonomer og gjennomblåser apparatet med 200 kg vinylklorid. Likeledes påfylles 222 g etylperoksydikarbonat svarende til 20 g aktivt oksygen. Rørehastigheten innstilles på 30 omdr./min. Reaksjonsblandingens temperatur bringes hurtig til 69°C som svarer til et realtivt trykk på 11,3 atmosfærer i forpolymerisatoren. Etter 0,9 timers forpolymerisasjon overføres blandingen monomer-forpolymer til polymerisatoren som på forhånd er utblåst med 300 kg monomer. Man innfører dessuten 2.400 kg vinylklorid og 297 g etylperoksydikarbonat svarende til 24 g aktivt oksygen. Rørehastigheten er 30 omdr./min.

Etter innstilling av reaksjonsblandingens temperatur

til 69°C, som svarer til et relativt trykk på 11,3 atmosfærer i polymerisatoren, reguleres resirkulasjonsforholdene for vinylklorid fra kondensatoren til 3.000 kg pr. time under det vesentlige av polymiersasjonen, og man starter innføringen av polymeri-sas jonsinitiator-oppløsning som innføres kontinuerlig i blanderen i en mengde på 160 kg pr. time og med samtidig uttak av samme mengde gassformig monomer. Man fortsetter innsprøytningen i 2,5 timer. Polymerisasjonsreaksjonen foregår jevnere enn i eksempel 5-Etter 3,5 timers polymerisasjon i polymerisatoren og utgassing av uomsatt vinylkloridmonomer tapper man ut 3.600 kg polyvinylklorid med en AFNOR-viskositet på 78, målt i henhold til NFT-norm 51.013.

Forbruket av polymerisasjonsinitiator ligger på ca. 23

g aktivt oksygen pr. tonn fremstilt polyvinylklorid, det vil si under ca. 36 % av forbruket i eksempel 5.

Den transparente prøveplaten, fremstilt som angitt i eksempel 1, har bare en svak misfarging. De andre egenskaper for polymeren , er identiske med dataene målt i eksempel 5.

Eksempel 7

Apparaturen er som beskrevet i eksempel 6. Tilførsels-kretsen er beregnet for tilførsel til blanderen med en polymeri-sas jonsinitiator-oppløsning i vinylklorid, inneholdende pr. 100

kg vinylklorid 226 g acetylcykloheksansulfonylperoksyd svarende til 16,25 g aktivt oksygen.

Man innfører i forpolymerisatoren 2.300 kg monomervinylklorid og spyler apparatet med 200 kg vinylklorid. Likeledes påfylles 222 g etylperoksydikarbonat som svarer til 20 g aktivt oksygen. Rørehastigheten er 250 omdr/minutt. Reaksjonsblandingens temperatur økes til 69°C som svarer til et relativt trykk på 11,3 atmosfærer i forpolymerisatoren. Etter 0,9 timers forpolymerisasjon overføres blandingen monomer-forpolymer til polymerisatoren som på forhånd er spylt med 300 kg monomer. Man innfører da i polymerisatoren 2.400 kg vinylklorid og 208 g acetylcykloheksansulfonylperoksyd som svarer til 15 g aktivt oksygen. Rørehastigheten reguleres til 30 omdr./min.

Etter innstilling av temperaturen på 69°C, svarende til et trykk på 11,3 atmosfærer i polymerisatoren, reguleres tilbake-løpsforholdene for vinylklorid fra kjøleren, slik at man får 3.000 kg pr. time i det vesentlige av polymerisasjonen, og starter innføringen i reaksjonsblandingen av polymerisasjonsinitiator-oppløsning som kontinuerlig innsprøytes i blandingen i en mengde på 130 kg pr. time med samtidig uttak av samme mengde gassformig monomer. Man-fortsetter innsprøytningen i 3 timer. Polymerisasjonsreaksjonen er jevnere enn i eksempel 5. Etter 3,5 timers polymerisasjon i polymerisatoren og utgassing av uomsatt vinylkloridmonomer, oppsamles 3.400 kg polyvinylklorid som har en viskositetsindeks AFNOR lik 78, bestemt i henhold til norm NFT 51.013-Forbruket av polymerisasjonsinitiator går opp til 29 g aktivt oksygen pr. tonn fremstilt polyvinylklorid, dvs. under 20 % av forbruket i eksempel 5•

Den transparente prøveplaten, fremstilt som beskrevet i eksempel 1, har bare svak misfarging. De andre egenskaper for polymeren, er identiske med egenskapene i eksempel 5.

Eksempel 8

Dette eksempel er et sammenligningseksempel. Apparaturen er den samme som beskrevet i eksempel 5.

Man innfører i forpolymerisatoren 2.300 kg monomervinylklorid og spyler apparatet med gjennomblåsing med 200 kg vinylklorid. Man påfyller likeledes 222 g etylperoksydikarbonat som svarer til 20 g aktivt oksygen. Rørehastigheten innstilles på 250 omdr./min. Reaksjonsblandingens temperatur bringes hurtig til 69°C som svarer til et relativt trykk på 11,3 atmosfærer i forpolymerisatoren. Etter 0,9 timers forpolymerisasjon blir blandingen monomer-forpolymer overført til polymerisatoren som på forhånd er gjennomspylt med 300 kg monomer. Man innfører da i polymerisatoren 2.400 kg vinylklorid, 222 g etylperoksydikarbonat som svarer til 20 g aktivt oksygen og 2.250 g lauroylperoksyd som svarer til 90 g aktivt oksygen. Rørehastigheten reguleres til 30 omdr./min.

Etter innstilling av reaksjonstemperaturen på 69°C, som svarer til et relativt trykk på 11,3 atmosfærer i polymerisatoren, innstilles tilbakeløpsforholdene av vinylklorid fra kjøleren på 3.000 kg pr. time i det vesentlige av polymerisasjonen. Etter 3,5 timers polymerisasjon i polymerisatoren og utgassing av uomsatt vinylklorid uttappes 3.600 kg polyvinylklorid med en viskositetsindeks ifølge AFNOR lik 78, bestemt etter NFT 51.013-Forbruket av polymerisasjonsinitiator er ca. 36 g aktivt oksygen pr. tonn polyvinylklorid.

Den transparente prøveplate som fremstilles etter be-skrivelsen i eksempel 1,har en kraftig egenfarge.

Eksempel 9

Apparaturen er den samme som benyttet i eksempel 8. Den omfatter blant annet i forbindelse med polymerisatoren en til-førselskrets for tilførsel til polymerisatoren, gjennom en for-støvningsdyse anbragt i øvre del av polymerisatoren innvendig,

av polymerisasjonsinitiator-oppløsning i vinylklorid inneholdende pr. 100 kg vinylklorid 178 g peroksydikarbonat-etyl svarende til 16 g aktivt oksygen.

Man påfyller forpolymerisatoren 2.300 kg monomervinylklorid og gjennomspyler med 200 kg vinylklorid. Likeledes påfylles 222 g etylperoksydikarbonat som svarer til 20 g aktivt oksygen. Rørehastigheten innstilles på 250 omdr./min. Reaksjonsblandingens temperatur økes hurtig til 69°C som svarer til et relativt trykk på 11,3 atmosfærer i forpolymerisatoren. Etter 0,9 timers forpolymerisasjon overføres blandingen monomer-forpolymer til polymerisatoren som på forhånd er gjennomblåst med 300 kgj monomer. Man innfører derved 2.400 kg vinylklorid og 267 g etylperoksydikarbonat som svarer til 24 g aktivt oksygen. Rørehas-tigheten reguleres til 30 omdr./min.

Etter innstilling av temperaturen på 69°C som svarer til et relativt trykk på 11,3 atmosfærer i polymerisatoren, reguleres resirkulasjonsforholdene for vinylkloridet fra kjøleren slik at man får 3.000 kg pr. time i det vesentlige av°polymerisa-sjonstiden og man starter innføringen av initiatoroppløsning som innsprøytes kontinuerlig i en mengde på 125 kg pr. time under samtidig uttak av samme mengde gassformig monomer. Man fortsetter innsprøytningen i 2 timer. Polymerisasjonsreaksjonen foregår jevnere enn i eksempel 8. Etter 3,2 timers polymerisasjon i polymerisatoren og avgassing av. uomsatt vinylkloridmonomer oppsamles 3-400 kg polyvinylklorid med en AFNOR viskositetsindeks på 78, målt ifølge normen NFT 51.013.

Forbruket av polymerisasjonsinitiator ligger på ca. 25 g aktivt oksygen pr. tonn fremstilt polyvinylklorid, dvs. under 30 % i forhold til eksempel 8.

Den gjennomsiktige prøveplate,fremstilt som beskrevet i eksempel 1, har bare svak misfarging. De andre karakteristiske egenskaper for polymeren er identiske med egenskapene beskrevet i eksempel 8.

Eksempel 10

Dette eksempel er et sammenligningseksempel.

Apparaturen er den samme som beskrevet i eksempel 5. Man innfører i forpolymerisatoren 2.200 kg vinylkloridmonomer og gjennomspyler apparaturen med 200 kg vinylklorid. Likeledes inn-føres 230 kg vinylacetat, 42 g acetylcykloheksansulfonyl-peroksyd som svarer til 3 g aktivt oksygen og 189 g etylperoksydikarbonat som svarer til 17 g aktivt oksygen. Rørehastigheten reguleres til 250 omdr./min. Reaksjonstemperaturen i blandingen økes til 67°C, som svarer til et relativt trykk på 10,5 atmosfærer i forpolymerisatoren. Etter 0,75 timers forpolymerisasjon overføres blandingen monomer-forpolymer til polymerisatoren som på forhånd er gjennomblåst med 300 kg vinylklorid. Man påfyller således 2.300 kg vinylklorid, 692 g oktylperoksydikarbonat som svarer til 32 g aktivt oksygen og 1.600 g azodiisobutyronitril som svarer til 155 g aktivt oksygen. • Rørehastigheten reguleres til 30 om-dr./min.

Etter innstilling av reaksjonstemperaturen på 66°C som svarer til et relativt trykk på 10,5 atmosfærer i polymerisatoren reguleres tilbakeløpsforholdene for monomer fra kjøleren til 3.000 kg pr. time i det vesentlige av kopolymerisasjonen. Etter 3,5 timers kopolymerisasjon i polymerisatoren og utgassing av uomsatt monomer avtappes 3-500 kg kopolymer av vinylklorid og vinylacetat, inneholdende 96,5 vektprosent vinylklorid og 3,5

vektprosent vinylacetat, med viskositetsindeks AFNOR lik 72,

målt ifølge NFT 51.013.

Forbruket av polymerisasjonsinitiator er 59 g aktivt oksygen pr. tonn fremstilt kopolymer.

Eksempel 11

Apparaturen er som beskrevet i eksempel 10. Den omfatter blant annet forbundet med polymerisatoren, en tilførsels-krets som fra resirkulasjonskretsen for monomersammensetning fra kjøleren tilfører blanderen en oppløsning av polymerisasjonsinitiator i vinylklorid som pr. 100 kg vinylklorid inneholder 347 g acetylcykloheksansulfonyl-peroksyd svarende til 25 g aktivt oksygen.

I forpolymerisatoren fylles 2.200 kg vinylkloridmonomer og man gjennomspyler apparatet med 200 kg vinylklorid. Likeledes påfylles 230 kg vinylacetat, 42 g acetylcykloheksansulfonyl-peroksyd svarende til 3 g aktivt oksygen og 189 g etylperoksydikarbonat som svarer til 17 g aktivt oksygen. Rørehastigheten innstilles på 250 omdr./min. Reaksjonsblandingens temperatur økes hurtig til 67°C som svarer til et relativt trykk på 10,5 atmosfærer i forpolymerisatoren. Etter 0,75 timers forpolymerisasjon overføres blandingen monomer-forpolymer til polymerisatoren som på forhånd er utblåst med 300 kg vinylklorid. Man innfører således i polymerisatoren 2.300 kg vinylklorid og 555 g acetylcyklo-heksansulf onyl-peroksyd som svarer til 40 g aktivt oksygen. Røre-hastigheten reguleres til 30 omdr./min.

Etter innstilling av temperaturen i blandingen på 66°C, som svarer til et relativt trykk på 10,5 atmosfærer i polymerisatoren, reguleres tilbakeløpsforholdene for monomersammensetning fra kjøleren slik at man får 3.000 kg pr. time i det vesentlige av kopolymerisasjontiden, og starter innføringen i reaksjonsblandingen av polymerisasjonsinitiator-oppløsning, som innsprøytee kontinuerlig i en mengde på 200 kg pr. time. Man fortsetter den kontinuerlige innsprøytningen i 2 timer. Kopolymerisasjonsreak-sjonen foregår jevnere enn i eksempel 10. Etter 3,7 timers ko-polymerisas jon i polymerisatoren og utgassing av uomsatt monomer avtappes 3-400 kg kopolymer av vinylklorid og vinylacetat inneholdende 96,5 vektprosent vinylklorid og 3,5 vektprosent vinylacetat, med en viskositetsindeks AFNOR lik 72, målt ifølge normen

NFT 51.013.

Forbruket av polymerisasjonsinitiator ligger på ca.

47 g aktivt oksygen pr. fremstilt tonn kopolymer, hvilket er mindre enn 20 % av anvendt mengde i eksempel 10.

De andre egenskaper for kopolymeren er identiske

med egenskapene for kopolymeren fra eksempel 10.

Eksempel 12

Dette eksempel er gitt som sammenligningseksempel.

Apparaturen er som beskrevet i eksempel 5. Man inn-fører i forpolymerisatoren 2.300 kg monomervinylklorid og gjennomspyler med 200 kg vinylklorid. Likeledes påfylles 42 g acetyl-cykloheksansulf onyl-peroksyd som svarer til 3 g aktivt oksygen og 189 g etylperoksydikarbonat som svarer til 17 g aktivt oksygen. Rørehastigheten reguleres til 250 omdr./min. Temperaturen i reaksjonsblandingen bringes hurtig til 69°C som svarer til et relativt trykk på 11,3 atmosfærer i forpolymerisatoren. Etter 0,6 timers forpolymerisasjon blir blandingen monomer-forpolymer over-ført til polymerisatoren som på forhånd er gjennomspylt med 300

kg vinylklorid. Det innføres da 2.200 kg vinylklorid, 200 kg propylen, 500 g etylperoksydikarbonat som svarer til 45 g aktivt oksygen og 5.400 g lauroylperoksyd som svarer til 216 g aktivt oksygen. Rørehastigheten reguleres til 30 omdr./min.

Etter innstilling av temperaturen i blandingen på 65°C, som svarer til et relativt trykk på 11,5 atmosfærer i polymerisatoren, reguleres tilbakeløpsforholdene for monomer fra kjøleren slik at man får 1.500 kg pr. time under det vesentlige av kopoly-merisas jonen. Etter 7,5 timers kopolymerisasjons i polymerisatoren og utgassing av uomsatt monomer uttappes 3.300 kg kopolymer av vinylklorid og propylen, bestående av 98 vektprosent vinylklorid og 2 % propylen, med viskositetsindeks AFNOR lik 67, bestemt i henhold til normen NFT 51.013.

Forbruket av polymerisasjonsinitiator utgjør 85 g aktivt oksygen pr. tonn fremstilt kopolymer.

Eksempel 13

Apparaturen er den samme som angitt i eksempel 12. Den omfatter blant annet tilknyttet polymerisatoren en tilførselskrets for tilførsel til blanderen, ut fra resirkulasjonskretsen for monomersammensetning fra kjøleren, en polymerisasjonsinitiator-oppløs-ning i vinylklorid som pr. 100 kg vinylklorid inneholder 333 g etylperoksydikarbonat svarende til 30 g aktivt oksygen... I f or-polymerisatoren innføres 2.300 kg monomer vinylklorid og man spyler apparatet med 200 kg vinylklorid. Likeledes innføres 42 g acetylcykloheksansulfonyl-peroksyd svarende til 3 g aktivt oksygen og 189 g etylperoksydikarbonat som svarer til 17 g aktivt oksygen. Rørehastigheten reguleres til 250 omdr./min. Reaksjonsmiljøets temperatur økes til 69°C som svarer til et

relativt trykk på 11,3 atmosfærer i forpolymerisatoren. Etter 0,6 timers forpolymerisasjon blir blandingen monomer-forpolymer overført til polymerisatoren som på forhånd er gjennomblåst med 300 kg vinylklorid. Man innfører da i polymerisatoren 1.700 kg vinylklorid, 200 kg propylen og 666 g etylperoksydikarbonat som svarer til 60 g aktivt oksygen. Rørehastigheten reguleres til 30 omdr./min.

Etter innstilling av reaksjonsblandingens temperatur

på 65°C, svarende til et relativt trykk på 11,5 atmosfærer i polymerisatoren, reguleres tilbakeløpsforholdene for monomersammensetning fra kjøleren slik at man får .1.500 kg pr. time i det vesentlige av kopolymerisasjonstiden, og etter 2 timers ko-polymerisas jon i polymerisatoren startes innføringen i reaksjonsblandingen av polymerisasjonsinitiator-oppløsning som kontinuer-

lig innsprøytes i polymerisatoren i en mengde på 100 kg pr. time.

Man fortsetter innsprøytningen i 5 timer. Kopolymerisasjonsreak-

sjonen er jevnere enn i eksempel 12. Etter 7,5 timers kopolymerisasjon i polymerisatoren og utgassing av uomsatt monomer avtappes 3.200 kg kopolymer av vinylkorid og propylen, bestående av 98 vektprosent vinylklorid og 2 vektprosent propylen, med viskositets-

indeks AFNOR lik 67, målt i henhold til normen NFT 51.013.

Iniatorforbruket går opp til 72 g aktivt oksygen pr.

tonn fremstilt kopolymer, dvs. under 15 % i forhold til eksempel 12.

De andre karakteristiske egenskaper for kopolymeren

er identiske med egenskapene for kopolymeren fra eksempel 12.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for masse-polymerisasjon eller -kopolymerisasjon på basis av vinylklorid, idet man. utfører hele eller en

del av polymerisasjons- eller kopolymerisasjons-prosessen i nærvær av minst én polymerisasjonsinitiator som har en halveringstid på under 1 time ved polymerisasjonstemperaturen, karakterisert ved at man i reaksjonsblandingen først innfører en fraksjon A av polymerisasjonsinitiatoren og derpå en oppløsning B i minst én av monomerene, inneholdende restfraksjonen av polymerisasjonsinitiatoren, som innsprøytes kontinuerlig i . finfordelt form.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert ved at man for fremstilling av homopolymerer av vinylklorid anvender en fraksjon A hvor innholdet av polymerisasjonsinitiator, uttrykt som aktivt oksy.gen, utgjør 0,00001 til 0,002%, fortrinnsvis 0,0001 til 0,001% på vektbasis i forhold til den anvendte mengde monomersammensetning.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at oppløsning B som innsprøytes kontinuerlig i finfordelt form, inneholder 0,0002 til 0,0025%, fortrinnsvis 0,0005 til 0,0015 vekt-% av nevnte polymerisasjonsinitiator uttrykt som aktivt oksygen.