NO138588B - Operasjonsduk. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en operasjonsduk, omfattende et hovedflak eller -arkformet materiale, med en overside som ved bruk er vendt bort fra pasienten, en underside som ved bruk er vendt mot pasienten, en overkant og et øvre parti inntil nevnte overkant og en nederkant, sett ut fra en vertikal holdestill-

ing, og motstående sidekanter, og særlig en operasjonsduk som skal dekke pasientens hode eller deler av hodet, særlig under, operasjoner i øyne, ører, nese eller hals.

Under operasjoner i øyet, øret, nese eller hals må

man dekke pasientens hode for å isolere operasjonsområdet og for å dekke pasientens hår.

En metode til dekking av pasientens hode består i å bruke "to operasjonshåndklær og håndkleklyper, og det trenges da to sykepleiere som arbeider sammen. En pasient som f. eks. skal ta mandlene blir. dekket som følger: En pleier løfter pasientens hode, en annen pleier anbringer - etter først å ha plasert et håndkle på det andre - de to håndklær mer eller mindre i midten under pasientens hode som derpå senkes slik at det ligger mot håndklærne. Endene av det øvre håndkle føres derpå opp langs siden av hodet til en stilling som ligger over pannen og festes derpå sammen omtrent som en turban ved hjelp av en eller flere klemmer eller klyper. Det nedre håndkle blir i stilling mellom pasientens hode og operasjonsbordet.

Denne tildekningsmetode er ufordelaktig på flere måter. For det første krever metoden to pleiere. For det andre vil klemmene som håndkleet er sammenføyet med i panneormådet ofte være i veien under operasjonen. En annen ulempe er at håndkleet som brukes til dekking av hodet kan rives i stykker eller ødelegges ved å bruke klemmer for feste av håndkleendene .■

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveie-bringe en operasjonsduk hvor man unngår disse ulemper. Duken skal kunne anbringes hurtig og enkelt på antiseptisk måte av en enkelt pleier og klemmer eller festeanordninger av lignende type trenges ikke. En av de to pleiere som var nødvendig for dekking av pasienten etter den kjente fremgangsmåte skal kunne frigjøres for andre formål, slik at man sparer inn preparerings-tid forut for operasjonen. Det skal videre ikke være nødvendig med klemmer som kan hindre kirurgen eller assistenter under operasjonen, og man unngår istykkerriving eller ødeleggelse av duken.

Disse og andre hensikter oppnås ved en operasjonsduk av den innledningsvis nevnte type som er kjennetegnet ved det som fremgår av kravene. Det ekstra flak danner en lomme som kan oppta pleierens eller kirurgens hender. Undersiden av duken er forsyn med en klebestrimmel hvormed duken kan festes i ønsket stilling på en del av pasientens kropp, f. eks. hodet. Klebestrimmelen beskyttes før bruk ved hjelp av en avtagbar beskytt-elsesstrimmel.

Ved en foretrukket utførelse har i det minste et midt-parti av flaket et forsterkningslag som er festet til flaket og danner en dobbelt materialtykkelse som motstår slitasje og rivekrefter som duken kan utsettes for under bruk. Forsterkningslaget er fortrinnsvis festet til oversiden eller utsiden av flaket. Med stor fordel består forsterkningslaget av et be-legg som ikke er gjennomtrengelig for væske forbundet med et væskeabsorberende oversjikt, idet forsterkningslaget er festet f. eks. med et klebestoff, slik at den øvre absorberende flate utgjør en del av hele dukens overside.

Duken kan brettes til en kompakt enhet som kan holdes sikkert i en hånd og slik at nevnte dekkstrimmel over klebestrimmelen lett kan fjernes med en hånd, hvoretter duken på en-kel måte kan brettes ut og raskt og antiseptisk anbringes på pasienten.

Betegnelsen "overside" betyr i denne forbindelse den siden som vender bort fra pasienten når duken er i bruk. "Un-ddrsiden" betegner da den side som vender inn mot pasienten under bruk.

Det vises nå til tegningene, hvor

fig. 1 er en utførelse av en operasjonsduk i henhold til oppfinnelsen sett ovenfra, med viste brettelinjer for bretting av duken i lenqderetning,

fig. 2 viser duken sett nedenfra med tilbakebrettede deler,

fig. 3 viser i forstørret tverrsnitt et snitt gjennom planet 3 - 3 på fig. 1,

fig. 4 er et forstørret snitt gjennom planet 4-4 på fig. 1,

fig. 5 er et forstørret snitt gjennom planet 5-5 på fig. 1,

fig. 6 viser perspektivisk riss av duken på fig. 1 etter at første lengdebrett er foretatt,

fig. 7 viser perspektivisk et mellomtrinn i den langsgående bretting,

fig. 8 er et perspektivriss av duken etter avsluttet lengdebretting og viser brettelinjene for tverrgående folding av duken,

fig. 9 viser perspektivisk utgangstrinnene for tverrbrettingen,

fig. 10 er en perspektivtegning som viser duken i flat form etter at første tverrbretting er foretatt,

fig. 11 er et perspektivriss som viser duken i ferdig

brettet form,

fig. 12 viser i et perspektivriss en pleier som holder den brettede duk på fig. 11 i venstre hånd og er igang med å trekke av beskyttelsespapiret fra klebestrimmelen med høyre hånd,

fig. 13 er et riss som viser pleierens hender med håndflatene mot hverandre, innført i lommene på hver side av den ferdig brettede duk,

fig..14 er et perspektivriss som viser duken i utbrettet tilstand og pleieren som er i ferd med å anbringe duken over pasientens hode,

fig. 15 er et perspektivriss som viser duken festet på pasientens panne", idet man ser at pleierens hender nå har håndflatene vendt nedover i duklommene,

fig. 16 er et perspektivriss som viser duken etter at den er anbragt over pasientens panne, og

fig. 17 er et tverrsnitt gjennom planet 17 - 17 på fig. 16.

På fig. 1-5 ser man en utførelse av en operasjonsduk i henhold til foreliggende oppfinnelse. Duken 20 har generelt rektangulær- form og består av arket eller hovedflaket 22 med overkant 24, nederkant 25 og motstående sidekanter 26 og 27. Duken har en overside 3 0 og en underside 31. Overkanten, hederkanten og de motststående sidekanter av duken 22 definerer således oversiden, undersiden og de motstående sidekanter for operasjonsduken 20. Arket eller hovedflaket har en overdel 40 i nærheten av overkanten, et bunnparti 4 2 i nærheten av nederkanten og et midtplasert parti 41 mellom øvre og nedre del av duken.

Dette hovedflak kan være av et hvilket som helst vevet, ikke-vevet eller plastbasert mykt materiale. Fortrinnsvis består hovedflaket av mykt bøyelig, ikke-vevet tekstil, og dette ikké-vevede tekstil er fortrinnsvis væskeavstøtende for å hindre gjennomslag av væske, som vann, blod og lignende, ;eom er vanlig under operasjoner.

Duken omfatter videre et flak 32 som ligger over oversiden av delen 40. Flaket 32 har en overkant 34, en nederkant 35 og motstående sidekanter 36 og 37. Ved en foretrukket utførelse er flaket 32 utformet i ett stykke med hovedflaket 22, . idet overkanten 34 for flaket da faller sammen med overkanten 24 på hovedflaket under dannelse av dukens overkant. På den viste utførelse har flaket samme bredde som hovedflaket, og kantene 36, 37 står omtrent på linje med kantene 26, 27 på hovedflaket. Flakets nederkant 35 er parallell med og ligger mellom hovedflakets overkant og underkant. Flakets dybde, dvs. avstanden langs sidekantene 36, 37, kan variere mellom 15 og 35 cm, fortrinnsvis har flaket 32 en høyde på 25 cm.

Flaket 32 kan være av de tidligere nevnte materialer og fortrinnsvis er flak og hovedflak laget av samme materiale. Hovedflak og flak kan også være av separate stoffdeler sammen-føyd f. eks. ved en søm langs en linje i nærheten av overkanten. Som vist på fig. 3 består hovedflak og flak fortrinnsvis av et enkelt stykke ikke-vevet tekstil hvor flaket er dannet ved tilbakebretting av en del av tekstilet på seg selv.

Det vises nå til øvre høyre side på fig. 1 hvor man ser at duken består av en øvre del 47, en mellomdel 48 og en nedre del 49. Overdelen 47 som omfatter den øvre del 40 av hovedflaket og det ovenpå liggende flak 32, består igjen av en øvre del 47a og en nedre del 47b. Den øvre del 47a ligger inntil dukens overkant, og den øvre og nedre kant er definert ved dukens øvre kant og brettelinjen 1F, respektivt. Den nedre del 47b av dukens øvre del ligger inntil den øvre del 47a og overkanten defineres ved brettelinjen 1F. Den nedre kant defineres ved nederkanten av flaket 32 (i de tilfeller hvor flaket 32 har samme bredde som hovedflaket) eller ved en linje som faller sammen med den nedre kant av flaket 3 2 og strekker seg fra den ene side av duken til den andre (når flaket 32 ikke er så bredt som hovedflaket).

Dukens mellomparti 48 svarer til hovedflakets mellomparti 41. Dukens nedre del 4 9 ligger inntil nederkanten og svarer til hovedflakets nederdel 4 2..

Den resterende del 44 av duken består av mellompar-tiet 48 og bunnpartiet 49.

Duken har en lomme 45 mellom flaket 32 og hovedflakets øvre del 40. Selv om denne lomme kan bestå av en separat lomme som er festet f. eks. med søm til undersiden av flaket 32, dannes lommen 45 fortrinnsvis og mest ved å feste flaket til oversiden av den øvre del 4 0 av hovedflaket gjennom de langsgående festelinjer 46, 46'. Disse sammenføyningslinjer går fortrinnsvis parallelt med flakets sidekanter 36, 37 og således loddrett på dukens overkant og flakets underkant. Sammenføy-ningen mellom flaket 32 og hovedflaket 22 langs linjene 46, 46' skjer med fordel ved hjelp av klebestoff selv om andre metoder som sammensying kan brukes om ønsket. Man vil således se at lommen 45 har en overkant som angis ved den del av dukens overkant som ligger mellom festelinjene 46, 46', en nederkant som defineres av den del av flakets nederkant som ligger mellom linjene 46, 46' og motstående sidekanter som bestemmes av sam-menf øyningslinjene 46, 46'. Den del av nederkanten 35 på flaket som ligger mellom sammenføyningslinjene er ikke sammenføyd med hovedflaket. Ved den foretrukne utførelse vil derfor lommen 4 5 være lukket i den øvre ende og på begge sider og har åpen nederkant, dvs. at lommen 4 5 har åpning som vender bort fra dukens overkant. Man vil innse' at liming eller sømming langs linjene 46, 46' kan være intermitterende eller kontinuerlig., det siste foretrekkes. Hvis separate materialdeler brukes for hovedflak og flak, kan disse på lignende måte sammenføyes langs den øvre kant ved intermitterende eller kontinuerlig, klebelinje eller søm'....'

Forbindelseslinjene 46, 46' står en vesentlig avstand innenfor sidekantene 26, 27. Duken bør være bred nok til å dekke pasienten og strekke seg ut til og fortrinnsvis noe forbi operasjonsbordets kanter. Når duken skal,brukes i forbindelse med operasjoner i øye, nese eller hals, bør duken være omkring 125 cm bred, selv om denne dimensjon kan variere. Lommen i duken må ha vesentlig mindre bredde enn duken selv. Lommen mottar pleierens hender under påsetting av duken; Ved å øke lommens bredde, vil pleierens hender kunne bevege seg lenger og lenger fra hverandre før de når lommens sider, og <p>leieren vil finne det stadig vanskeligere å holde duken på skikkelig måte.méns den brettes ut og legges ned over pasienten. Lommen bør-derfor være i det minste bred nok til at to hender kan legges inn ved siden av hverandre. Hvis lommen er for bred, vil det:være vanskelig å anbringe klebestrimmelen nøyaktig på pasientens kropp. Y >'

Fortrinnsvis er lommens bredde (dvs., avstanden mellom forbindelseslinjene eller sømmene 46, 46')- fra 1/3 - 2/3 av dukens bredde (dvs. avstanden mellom de motstående sidekanter 26 og 27 for hovedflaket). Fortrinnsvis .''er: lommensi bredde .cå.: halvparten av dukens bredde.. ■ ■.'•."'

Selv om flakets bredde på den viste utførelse ér den samme som hovedflakets bredde, vil man forstå at.flakets bredde' kunne være mindre enn hovedflakets. Flaket 32 behøver bare være så bredt som den valgte bredde for lommen 45 som dannes ved å feste flaket til hovedflaket langs f estelinjéne .'■•4 6 > ;,46' . Det vil med andre ord si at sidepartiené av.:.flaket,;;' som-Vrist på-, fig. 1, (dvs. partiet mellom linjen 46 og kanten. 3.7 og iinjen 46' og kanten 36) ikke er av avgjørende betydning for dukens . konstruksjon og oppbygging. Disse sidepartier vil være der som et resultat av at ved den foretrukne utførelse er hovedflak. og. flak laget av et enkelt stykke ikke-vevet tekstil'. De "beskrevne partier kunne naturligvis skjæres ut uten-.virkriing på dukens virkemåte eller fordeler, men ville bare øke dén nødvendige fremstillingstid uten å medføre noen fordeler.

Ved en særlig utførelse som har vist seg gunstig for dekking av operasjonsområdet hos en person av middels størrelse som ligger ved et vanlig operasjonsbord, vil dukens bredde være 122, 5 cm og bredden på lommen 45 ca. 64 cm. Sammenføynings-lin jen 46' er anordnet ca. 3 0 cm fra sidekanten 2 6 og linjen 4 6 ca. 3 0 cm fra sidekanten 27.. Således ligger lommen 4 5 som er dannet i flaket 32 innenfor dukens sidekanter. Fortrinnsvis er lommen anordnet symmetrisk, dvs. at avstanden mellom linjen 46' og sidekanten 26 er lik avstanden mellom linjen 46 og sidekanten 27. Dukens lengde kan variere avhengig av den operasjon som skal utføres, men en duk med lengde ca. 98 - 118 cm har vist seg gunstig for mange operasjonsformål.

Duken omfatter fortrinnsvis også et forsterkningslag 50 festet til en del av oversiden av flaket 32. Forsterkningslaget kan bestå av egnet vevet, ikke-vevet eller plastbasert materiale, dvs. forsterkningslaget kan være av samme materiale som hovedflaket. Fortrinnsvis består forsterkningslaget av et væskeugjennomtrengelig lag, som f. eks. en plastfolie med væskeabsorberende øvre sjikt. Forsterkningslaget er festet til oversiden av flaket 32, slik at den væskeabsorberende flate utgjør en del av dukens overside. Forsterkningslagets absorbsjonsside absorberer væsker som vann og blod og det underliggende væske-ug jennomtrengelige lag hindrer disse væsker fra å trenge ned til flaket 32 og/eller hovedflaket 22. Forsterkningslaget blir med fordel festet til flaket med klebestoff. Som man ser av fig. 2 og 3, blir forsterkningslaget med fordel brettet over overkanten av duken (dvs. over hovedflakets kant 24 og oppbret-tens kant 34) og fortsatt en kort avstand, f. eks. 1,3 - 1,8 cm, langs hovedflakets underside. Denne konstruksjon vil avrunde og forsterke dukens overkant. I utførelsen vist på fig. 1 er forsterkningslaget bredt nok til at det strekker seg en del. forbi linjene 46, 46' og langt nok til å dekke flaket fra øverst til nederst. Forsterkningslagets dimensjoner kan forandres som ønsket, men er fortrinnsvis tilstrekkelig stort til å dekke flakets overside i det område som ligger over lommen 45.

Det henvises til fig. 2 hvor man vil se at duken 20 også er forsynt med en klebestoffstrimmel 60 påført undersiden av den øvre del 47a av duken., i nærheten av dukens øvre kant. Ved denne utførelse er en del av klebestrimmelen 60 heftet til og dekker en del av forsterkningslaget 50 som er brettet over dukens overkant og festet til hovedflakets 22 underside. Man vil forstå at klebestrimmelen også kan anbringes på undersiden av hovedflaket i nærheten av forsterkningslagets kant eller en del av klebestrimmelen kan anbringes under det parti av forsterkningslaget som er festet til dukens underside. I sistnevnte tilfelle vil naturligvis den del av klebestoffet som er dekket av forsterkningslag ikke være tilgjengelig for feste av duken til pasienten. I alle tilfeller vil man innse at siden man ønsker å feste duken til en pasient, må det frilegges en klebestrimmel på dukens underside for å oppnå dette. Strimme-lens lengde og bredde kan variere, fortrinnsvis er klebestrimmelen lang nok til at den strekker seg i det vesentlige fra den ene side av lommen 45 til> den andre.

Klebestrimmelen 60 er beskyttet før bruk med en be-skyttelsesstrimmel eller et slipp-papir eller lignende 61. Som man ser på fig. 2 er en liten del 62 av dekkpapir anbragt på klebestrimmelen i den ene ende, slik at den ligger mellom klebestoffet og et. endeparti på dekkarket 61. Påsetting av dekk-papirdelen '62 hindrer endedelen av dekkarket 61 fra å hefte til den direkte underliggende del av klebestrimmelen 60. Det er derfor ingen vanskelighet med å trekke av dekkarket 61 fra klebestrimmelen 60 før duken skal anbringes på pasienten.

Som det fremgår av figurene er lengden av klebestrimmelen 60 omtrent lik bredden av lommen 45. Klebestrimmelens bredde kan være forskjellig, men en bredde på ca. 2,5 cm har vist seg egnet. Klebestrimmelens overkant 63 kan falle sammen med flakets og hovedflakets overkanter, imidlertid er klebestrimmelens overkant noe innrykket i forhold til dukens overkant, f. eks. 1,2 cm.

Som nevnt brukes klebestoff 60 for feste av duken til pasienten som skal opereres. Alle kjente klebemidler på områ-det kan brukes, det eneste krav er at klebestoffet er ugiftig, stabilt for vanlige steriliseringsprosesser og avtagbart fra hu-den som det settes på.

Operasjonsduken kan brettes i lengderetning og på tvers til en kompakt sammenbrettet enhet. Den sammenbrettede duk kan lett innføres i og innelukkes i en egnet beholder, som f. eks. en papirposeDen innpakkede og brettede duk kan steri-liseres med damp, etylenoksyd eller bestråling. Den sterili-serte og sammenbrettede duk kan hurtig brettes ut og settes på pasienten av en pleier.

Brettingen av duken 20 skal beskrives under henvisning til fig. 1 og fig. 6 - 11.

I foreliggende betydning er en "foroverbretting" en

brett eller fold hvor oversiden av flaket brettes mot samme overside omkring en brettelinje, mens en "bakoverbretting" er en brett hvor flaket brettes bakover mot undersiden av du-

ken omkring en brettelinje. På tegningene betegner R en bakoverbrett og F en foroverbrett. Tallene som står foran boksta-vene F og R betegner den rekkefølge som brettingen foretas i.

(Dukens overside og underside er definert tidligere (s. 2)).

Duken brettes minst to ganger fra overkanten mot nederkanten til en langsgående brettet duk med redusert lengde og hvor klebestrimmelen (med dekkstrimmel) ligger på den brettede duks overside. Brettenes størrelse kan variere, men det er nødvendig at klebestrimmelen etter avsluttet lengdebretting ligger fritt på dukens overside og at plaseringen av åpningen inn til lommen 4 5 kan fastslås og lett finnes av pleieren eller andre personer som vil brette ut duken og legge den på pasienten.

For å oppnå dette må den første brett være en foroverbrett omkring den tverrgående. brettelinje langs hvilken den øvre del av dukens øvre parti støter sammen med den nedre del av det øvre dukparti.. Den andre brett må være en bakoverbrett omkring en tverrgående brettelinje som strekker seg fra side til side over resten av duken, dvs. enten i den mellomliggende del eller den nedre del av duken.

Den lengdebrettede duk kan derpå brettes på tvers

til en kompakt sammenbrettet duk med redusert størrelse som lett kan innpakkes. Tverrbrettingen kan være slik at lommen 4 5 eller en del av den vender ut på utsiden av den ferdigbrettede duk.

Når duken er ferdig brettet, må også klebestrimmelen 60 og den tilhørende dekkstrimmel 61 vende ut, slik at strimmelen kan trekkes av før duken brettes ut igjen.

Den foretrukne fremgangsmåte for sammenbretting av duken 20 i lengderetning, dvs. fra øverst til nederst, illustre-res ved fig. 6-8. Duken brettes tre ganger i lengderetning. Det vises spesielt til fig. 6 hvor den øvre del 47a tilhørende det øvre parti av duken brettes om.brettelinjen 1F (pilen A på fig. 6). Som et resultat av dette vil den øvre dél 47a ligge på den øvre dél. 47b, tilhørende det øvre parti 47 av duken. Klebestrimmelen 60 (beskyttet med dekkstrimmelen 61) vil da ligge over den øvre del av duken og den opprinnelige overkant av duken vil nå ligge mellom brettelinjen 1F og nederkanten 35 av flaket.

Lengden for den øvre del 47a, dvs. avstanden mellom dukens sidekanter, må ikke være større enn halvparten av lengden av flaket 32. Sagt på en annen måte må lengden til den øv-re del 47a ikke overstige lengden til den nedre del 47b. Så lenge.lengden.til den øvre del 47a følger denne begrensning, vil den opprinnelige overkant av duken enten ligge et sted mellom brettelinjen 1F og nederkanten 35 for flaket eller falle sammen med nederkanten 3 5 etter at brettingen er foretatt om brettelinjen 1F. Klebestrimmelen 60 vil ligge opp og brukeren kan lett se lommen 45, idet nederkanten 3 5 på flaket, som danner den åpne ende av lommen 45, fremdeles kan ses. På den annen side vil den øvre del 47a dekke nederkanten 35 for flaket og skjule plaseringen av åpningen inn til lommen 45 når lengden til den øvre del 47a overstiger halvparten av lengden for flaket 32, etter avsluttet bretting om brettelinjen 1F.

Den foretrukne lengdebretting fortsettes med en til-bakebrett av duken om brettelinjen 28 i retningen som fremgår av:pilen B på fig. 6.til en sammenbrettet duk, som vist på fig. .7. Brettelinjen 2R strekker seg på tvers av duken gjennom mel-lompartiet 41 på hovedflaket. Brettelinjen står i en viss avstand, f. eks. 5.-7,5 cm, fra flakets 32 kant 35. Brétte-linjen 2R vil imidlertid kunne falle sammen med kanten 35, dvs. at deri andre brett kan foretas i omvendt retning om tverr lin jen langs hvilken dén mellomliggende del 41 støter sammen med den øvre del 40. Sistnevnte plasering av brettelinjen 2R ville være noe uheldig, da flakets kant 35 og derfor åpningen inn til lommen 45, vil være ved underkanten av duken.etter at den tredje langsgående bretting er foretatt. Det vil da være vanskeligere for pleieren-hurtig og enkelt å finne lommene som hendene skal stikkes i.

Den beskrevne lengdebretting avsluttes ved foroverbretting av duken om brettelinjen 3F i retningen som vist ved pilen C på fig. 7. Brettelinjen 3F går på tvers over duken og svarer til den tverrgående brettelinje langs hvilken hovedflakets mellomparti støter sammen med hovedflakets nedre parti.

Fig. 8 viser duken etter at den er lengdebrettet som beskrevet foran. På fig. 8 er den del av flakets 32 kant 35

som ligger mellom linjene 46, 46' løftet opp noe for klarere å vise lommen 45. Man vil se at klebestrimmelen 60 (med beskytt-else 61) befinner seg på oversiden av den langsgående brettede duk 65.. Flakets nederkant 35 kan lett ses, slik at brukeren lett kan finne åpningen inn til lommen 45. Flakets nederkant 35 ligger mellom overkanten 68 og nederkanten 69 på den lengdebrettede duk 65, og den øvre dél 47a av duken ligger på den nedre del 4 0b. Etter avslutning av ovennevnte lengdebretting består den lengdebrettede duk av tre lag på oversiden av den nedre del 4 9 av duken (se fig. 8).

Den lengdebrettede duk som er vist på fig. 8, kan brettes på tvers en rekke ganger for å danne en!helt sammenbrettet duk som en relativt liten og kompakt enhet. Tverrbrettingen kan skje på flere måter forutsatt at i det minste én del av lommen 4 5 ligger fritt på utsiden av den tverrbrettede pakkes ene hovedside. Fortrinnsvis blir duken brettet på tvers slik at man får en del av lommen 45 på hver hovedflate av den ferdig

brettede duk.

Det har vist seg meget gunstig når det gjelder hånd-tering og pålegging av duken å oppdele den lengdebrettede duk i tverrgående partier og brette, duken slik at deler av lommen 45 blir tilgjengelig på utsiden av hovedflatene av duken etter ferdig bretting. Fortrinnsvis brettes duken slik at lommen 45 deles i to deler og at man finner en slik halvlomme.på hver side av duken etter ferdig bretting i tverrgående retning. Den foretrukne tverrbretting av duken er vist på fig. 8 - 11. Som vist på fig. 8 omfatter den lengdebrettede duken-het 65 en første tverrgående del -70 og eh andre tverrgående del 80 som støter sammen ved den langsgående brettelinje 6R. Den første del 70 har et ytre-parti 71 og et indre parti 72 som støter sammen langs den langsgående bréttelinje 4R, og på samme måte har. den andre tverrgående del 80 et ytre parti 81 og et indre parti 82 som faller sammen langs den langsgående brettelinje 5R. Den ytre del 71 ligger mellom den høyre sidekant 66 for den langsbrettede duk 65 og brettelinjen 4R, mens den indre del 72 ligger mellom brettelinjene 6R og 4R. Det ytre parti 81 ligger mellom de venstre sidekanter 64 for den langsbrettede duk 65 og den langsgående brettelinje 5R, mens den indre del 82 ligger mellom brettelinjene 6R og 5R. Ved den foretrukne bretting faller brettelinjen 4R sammen med sammenføyningslinjen 46 og brettelinjen 5R faller i det vesentlige sammen med sammen-føyningslinjen 46' (se øvre del av fig. 1).

Med den foretrukne utførelse er partiene 70 og 80 omtrent like store. Delen 71 er omtrent like stor som delen 81 og delen 72 omtrent like stor som delen 82. Av grunner som vil fremgå senere er det en fordel om bredden av den ytre del

71 (dvs. avstanden mellom brettelinjen 4R og ytterkanten 66) er mindre enn bredden av partiet 72 (dvs. avstanden mellom brettelinjen 4R og brettelinjen 6R. På lignende måte er bredden av ytterpartiet fortrinnsvis noe mindre enn bredden av delen 82. Man vil imidlertid forstå at de ovennevnte størrelser for partiene 7 0 og 8 0 og partiene 71, 72, 81 og 82 er foretrukne og ikke absolutte størrelser. Størrelsene for de forskjellige partier kan forandres for å fylle særlige behov. Som man vil se i det følgende er det en avgjørende ting at når duken er ferdig

brettet finnes et parti av lommer 4 5 på hver utvendig hovedflate, idet hver lommedel er tilstrekkelig stor til at den kan oppta en hånd.

Den foretrukne tverrbretting av den lengdebrettede duk 65 skjer som følger: Første tverrgående parti 7 0 brettes bakover på seg selv ved bakoverbretting av den ytre del 71 om brettelinjen 4R, slik at undersiden av ytterpartiet 71 ligger an flate mot flate mot undersiden av innerpartiet 72. Dette angis ved pilen D på fig. 8. Det andre tverrgående parti 8 0 er brettet tilbake på seg selv ved tilbakebretting av ytterpartiet 81 om brettelinjen 5R, slik at undersiden av ytterpartiet 81 ligger an flate mot flate mot undersiden av innerpartiet 82. Dette angis ved pilen E på fig. 8.

Når partiene 71 og 81 velges slik at man har noe mindre bredder enn breddene for partiene -72 og 82, vil kantene 66 og 67 ligge på hver side av brettelinjen 6R med et lite mel-lomrom midt mellom dem når duken er i brettet tilstand, som vist på fig. 10. Som det også fremgår av fig. 10 ligger mellomrommet 90 under brettelinjen 6R. Når således tverrbrettingen er avsluttet, vil det ikke være noen bølger i den ferdigbrettede enhet og det vil ikke være noen ytterligere og uønskede bretter som er foretatt med delene 71 eller 81.

Den tverrgående bretting avsluttes ved å brette den tverrgående del 70 bakover om den langsgående brettelinje 6R

og inn på den brettede tverrdel 80. Dette bringer oversiden 74, tilhørende ytterpartiet 71, i kontakt flate mot flate med oversiden 84, tilhørende ytterpartiet 81. Oversiden 7 5 av innerpartiet 72 omfatter da en av de utover rettede hovedflater på den ferdig brettede duk 95, mens utsiden 85, tilhørende innerpartiet 82, danner den andre utside av den ferdig brettede duk. Den ferdig brettede duk 95 er vist på fig. 11. Et parti 45a av lommen 45 ser man på fig. 11 på den ene hovedside. Delen 45b av lommen 45 befinner seg på den motstående hovedflate av den ferdig brettede duk 95 på fig. 11.

Anbringelsesmåten for en slik duk på en pasient som skal gjennomgå et kirurgisk inngrep skal nå forklares under henvisning til fig. 12 - 17.

Fig. 12 viser en pleier som holder en operasjonsduk

.i henhold til oppfinnelsen i venstre hånd og trekker av dekkstrimmelen 61 fra det trykkfølsomme klebestoff 60 med høyre hånd. Duken på fig. 12 er brettet som beskrevet ovenfor og illustrert på fig. 6-11. Etter at dekkstrimmelen er trukket av fra klebestoffstrimmelen stikker pleieren høyre hånd inn i lommedelen 45a (lommen på den flate av den brettede duk.95 som vender mot seeren på fig. 12) og venstre hånd i lommedelen 45b (lommen som vender fra seeren på fig. 12). Pleieren vil da ha hendene plasert i lommene på begge sider av den brettede duk, som vist på fig. 13. Man vil se at hendene er stukket inn i lommene slik at fingrene peker mot overkanten av den brettede duk, definert ved brettelinjen 1F. Tomlene peker generelt mot den lukkede side av den brettede duk, dvs. at de peker mot brettelinjen 6R. Fra stillingen som vist på fig. 13 fører pleieren hendene ned til en stilling hvor håndflatené peker nedover og brer armene utover slik at dukens tverrbretter åpnes. Samtidig fører pleieren høyre hånd i retning mot og derpå i anlegg mot. høyre sidekant av lommen 45, dvs. mot festelinjen 46 og venstre

hånd inn mot og i anlegg mot venstre sidekant på lommen 45, dvs.

mot sammenføyningslinjen 46'. Pleieren bruker samtidig hendene og spesielt fingertuppene til å gli over og brette ut partiet 47a. Etter at dette er gjort er duken helt utbrettet og klebe-

strimmelen 6 0 på partiet 4 0 vendes om mot undersiden av duken og ned mot pasienten, (se fig. 14). Man vil se at pleierens hender beskyttes fra tilfeldig kontakt med usterile flater, da de befinner seg inne i lommene under utbretting og påsetting av duken. Slike usterile flater kan f. eks. være utstyr i opera-

sjonsrommet eller pasientens hår. Pleieren bringer derpå midt-

partiet av klebestoffet 60 i kontakt med pasientens panne og fester på denne måte duken til pasienten, som vist på fig. 15.

Pleieren bruker hendene som fremdeles er i lommene 4 5 til å

justere plaseringen av duken og presse klebestoffet til kontakt med de ønskede deler av brukerens kropp. Fig. 16 viser duken i stilling på pasientens hode, slik at hår og ører er dekket.

Fig. 17 viser et skjematisk tverrsnitt som illustrerer hvorle-

des duken kan presses inn mot pasientens nakke for ytterligere

å øke den dekning som besørges av duken. Som man også ser av

fig. 16, kan endene av klebestrimmelen 60, hvis den ér tilstrek-

kelig lang, brukes til også å feste duken til operasjonshodet.

Claims (11)

1. Operasjonsduk, omfattende et hovedflak eller -arkfor-

met materiale, med en overside (30) som ved bruk er vendt bort fra pasienten, en underside (31) som ved bruk er vendt mot pa- sienten, en overkant (24) og et øvre parti (40) inntil nevnte overkant (24) og en nederkant (25), sett ut fra en vertikal hol- destilling, og motstående sidekanter (26, 27), k a r a k t e- risertved a) et flak (32) som ligger over oversiden (30) av hovedflakets (22) øvre parti (40), hvilket flak (32) har en overkant (34), en nederkant (35) og motstående sidekanter (36, 37) og er sammenføyd med hovedflaket (22) ved forbindelse mellom fla kets (32) og hovedflakets (22) overkanter (34, 24), idet fla ket (32) er ytterligere forbundet med hovedflakets overside (30) langs generelt langsgående sammenføyninger (46, 46') som er innrykket i forhold til hovedflakets sidekanter (26, 27), slik at det dannes en lomme (45), og b) en klebestrimmel (60) for avtagbart feste av duken til en kroppsdel hos en pasient, hvilken klebestrimmel (60) er festet til hovedflakets underside (31), nær og i det vesentlige parallelt med overkanten (24).

2. Operasjonsduk som angitt i krav 1, karakterisert ved at klebestrimmelen (60) er lang nok til at den strekker seg fra den ene side av lommen (45) til den andre.

3. Operasjonsduk som angitt i krav 1, karakterisert ved at klebestrimmelen (60) er beskyttet før bruk av duken med en avtagbar dekkstrimmel (61).

4. Operasjonsduk som angitt i krav 3, karaktér i-sert ved at en andre avtagbar dekkstrimmel (62) er festet til et endeparti av klebestoffstrimmelen (60), hvilken andre dekkstrimmel (62) er i det minste delvis dekket av en av endene til den første dekkstrimmel (61).

5. Overasjonsduk som angitt i krav ^karakterisert ved at flaket (32) har et forsterkningslag (50).

6. Operasjonsduk som angitt i krav 5, karakterisert ved at nevnte forsterkningslag (50) er festet i det minste til en del av flakets (32) overside.

7. Operasjonsduk som angitt i krav 6, karakterisert ved at forsterkningslaget (50) består av et væskeugjennomtrengelig sjikt med en væskeabsorberende overside.

8. Operas jonsduk som angitt i krav 7,-. karakterisert ved at forsterkningslaget (50) ér tilstrekkelig stort til at det dekker oversiden av lommen (45) som er dannet i duken.

9. Operasjonsduk som angitt i krav 8, karakterisert ved at forsterkningslaget (50) er brettet over dukens overkant (24) og festet til undersiden (31) av hovedflaket (22), idet klebestrimmelen (60) som er festet til hovedflakets (22) underside (31) ikke er dekket av nevnte del av forsterkningslaget (50).

10. Operasjonsduk som angitt i krav 1, karakterisert ved at lommen (45) er anordnet omtrent symmetrisk mellom hovedflakets sidekanter (36, 37).

11. Operasjonsduk som angitt i krav 9, karakterisert ved at lommens (4 5) bredde er ca. 1/3 - 2/3 av dukens bredde.