NO138446B - Fremgangsmaate ved fremstilling av et hydrofobt byggemateriale - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte véd fremstilling av et hydrofobt byggemateriale inneholdende et tilslagsmateriale og et bindemiddel.

I meget lang tid er bygninger blitt fremstilt av porpse,-. mineralske materialer av tekniske, okonomiske og estetiske grunner..-Disse materialer kan.være naturlige, idet det bare er npdvendig å gi .bygningselementene en. passende form, eller syntetiske, idet

mineralene som er tilstede i. naturen er. blitt omdannet, enten'ved

mekanisk bearbeidelse eller ved regulerte fysikalske prosesser og

kjemiske metoder. Av den fdrste gruppe bygningselementer kan sandsten, kalksten, granitt og andre typer sten nevnes.- Av den annen'

gruppe kan mursten og mørtel i forskjellige former, som puss, pusse-mørtel og betong og asbestcement og lignende produkter nevnes.

Alle disse bygningsmaterialer inneholder små hulrom (kapillar-jjorer, sprekker), enten fra begynnelsen eller som følge au frem-stillingsmetoden. Hulrommene gir materialet evnen til å transport-

ere vann og væske (og også selvsagt gasser), og denne evne kan føre til utstrakte skader idet skademekanismen er av forskjellig slag.

Som et eksempel på skader som skyldes poretransportfenomener i mineralske porøse materialer kan følgende nevnes: Saltdannelser (utsvetning) i murvegger, enten som følge av transport av salter i murstenen eller i mørtelen.

Betongpuss og'betongkonstruksjoner nær veier skades ofte av inflydelsen av veisalt, salt og smeltevann som trenger inn i pore-

og kapillarsystemet av materialet, hvilket bevirker ødeleggelse av overflateskiktet ved forenet salt og frostsprengning eller sprek-king.

Kulturlevninger fortrinnsvis av sandsten ødelegges idet svovel-dioxyd eller svoveltrioxyd oppløst i vann angriper materialet i pore- og kapillarsystemet.

Belegningsskikt for armerte betongkonstruksjoner ødelegges vanligvis i lys av carbonatisering, idet carbondioxyd oppløst i vann nedsetter alkaliteten av betongmaterialet og bevirker korro-

sjon av armeringsmaterialet og dette fører til sprengning av dekk-skiktet.

I lange tider har forsøk vært gjort på å forhindre fuktig-hetstransport inn i materialet ved å påføre visse beskyttende lag som forhindrer vann fra å trenge inn i konstruksjonen. Fasade-overflater, øvre overflater av veikonstruksjoner og overflater av bygningselementer, som teglsten, taksten, er blitt behandlet på en slik måte at der dannes et beskyttende lag av organiske siliciumforbindelser. Overflatene er blitt behandlet enten med en oppløs-

ning av de nevnte organiske siliciumforbindelser i vann eller et annet oppløsningsmiddel, eller de nevnte forbindelser har vært blandet i mørtelen og malinger før bruk.

Hensikten med å bruke denne type impregnering er å gjøre den virkelige overflate av materialet vannavstøtende. Impregnerings-væsken eller oppløsningsmidlet for impregneringsmidlet suges inn i

kapiilarene, porene og sprekkene i materialet og blandes med ouer-flateskiktmaterialet. Impregneringsmidlet gjør, efter fordampning au oppløsningsmidlet, ueggene au kapiilarene, porene og sprekkene Vannavstøtende, på grunn au hvilket væsketransport gjennom det impregnerte ouerf1ateskikt forhindres.

Allerede meget laue konsentrasjoner au organiske siliciumforbindelser au en uiss sammensetning har gitt materialet som et hele en uannaustøtende uirkning. Til tross for det forhold at konstruksjonen behandlet på en slik måte kan motstå et uanntrykk svarende til betraktelige styrker au slagregn, har det allikeuel efter-

latt eunen til å la uanndamp trenge inn, huilket betyr at dets så-

kalte dampdiffusjonsmotstand ikke er redusert. Materialene behand-

let med organiske siliciumforbindelser har fremdeles relativt åpne porer og kapillarer, det er bare ueggene au deres hulrom som er

dekket med et uannaustøtende beskyttende lag. Behandlingen med

disse materialer nedsetter den såkalte tarrdampdiffusjon barB i meget liten grad. I bygningskonstruksjoner huor transportfenomener for fuktighet kan opptre, kan imidlertid følgende skademekanisme utuikles. Et ouerflateskikt behandlet ued impregnering er utad uannauuisende mot atmosfærisk utfelning (som regn , haggel, sne,

dugg, etc.) og lignende fuktighetsangrep. Overflateskiktet au konstruksjonen er imidlertid også vannavvisende innad huilket bare kan bety det følgende. Det uimpregnerte materiale bak det impregnerte ouerflateskikt kan bli gjennomtrukket med vann, f.eks. ued kondensasjon au uanndamp, som er transportert gjennom konstruksjonen, eller ued atmosfærisk utfelning som er transportert inn i materialet gjen-

nom sprekker i det impTegnerte materiale og fuktighetsmigrering i det uimpregnerte materiale, eller au uann eller uæske tilsatt til materialet under dets fremstilling.. I disse ouerflateimpregnerte materialer transporteres således uann til det uannauuisende over-flateskikt.

I uimpregnerte konstruksjoner transporteres uannet i porBr

og kapillarer hele veien ut til ouerflaten, huor det fordamper ued konueksjon. Denne eune til fordampning hos fuktige konstruksjoner kalles uåtdampdiffusjonseunen hos materialet. Porøse materialer vil følgelig tørre temmelig hurtig. Huis ouerflateskiktet er impregn-

ert, transporteres uannet i materialet bare til innsiden au det .. impregnerte skikt, og fordampningen fra kapillarer og porer uil så

finne sted meget langsommere, da det foregår i uiss dybde og der-

for er der ingen konveksjonsvirkning tilstede. Dette kan bety at

i løpet au den kolde årstid vil v/ann ikke ha tid til å Fordampe

fra teglstensmaterialer, huilket fører til frostskader. Dette kan

også bety at salter transportert i uannet ausettes bak det impreg-nerende lag og ikke på ouerflaten. Det er sant at de ikke tiltal-ende saltausetninger på ouerflateskiktet unngås, men istedet finner saltsprengning au impregneringsskiktet sted.

Disse ulemper er et resultat au homogen impregnering au overflateskiktet. Fordelen ued den uannauuisende uirkning utad uil

måtte auueies mot den ulempe at uann ikke kan transporteres til ouerflaten og fordampe der.

Ued fremstilling au betong og mørtel må uann tilsettes i

større mengde, enn den som er nøduendig for å herde bindemidlet au bearbeidelsesgrunner. Blandingen skal i noen grad være flytbar

eller plastisk. Også tilslaget må bløtes med uann slik at det grove tilslagsmaterialet ikke absorberer det.uann som kreves for å herde bindemidlet. Således må betong og mørtel fremstilles under anvendelse au en større mengde vann enn som kreves til den kjemiske pros-ess. Dette fører bl.a. til at mere fuktighet enn nødvendig til-

føres til konstruksjonen i den kolde årstid, hvilket igjen kan føre til frost- og frysningsskader.

En hensikt med' foreliggende oppfinnelse er å fremstille syntetiske mineralske byggematerialer og byggeelementer som har evnen til å avvise vann utvendig,- men allikevel tillater vanntransport fra innsiden gjennom overf1ateskiktet til overflaten.

Et annet formål er å forhindre saltvann fra å trenge inn i porene og kapiilarene■av materialet og føre til salt- og frostsprengning.

Et videre formål er å forhindre at det grove tilslagsmateri-

ale absorberer mere vann enn nødvendig, hvilket betyr at-en mindre mengde vann må tørres ut.

I henhold til oppfinnelsen har det nu forbausende vist seg at disse og andre formål kan oppfylles ved å anvende et tilsiagsmateriale som i det minste.delvis er eller er gjort vannavvisende. Den viktige og forbausende erkjennelse ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det forhold at ved et passende valg av mengden av vann-avstøtende tilsiagsmateriale og .kornstørrelsen av dette materiale, er,det -mulig å bringe vannavvisningsegenskapene hos materialet opp. til et godtagbart nivå under opprettholdelse av en tilstrekkelig våtdampdiffusjonsevne.

Foreliggende oppfinnelse angår således en fremgangsmåte ved fremstilling av et hydrofobt bygningsmateriale inneholdende 'et tilslagsmateriale og et bindemiddel tilsatt eller dannet i forbindelse med fremstillingen slik at de vannavvisende egenskaper av bygningsmaterialet bringes på et godtagbart nivå mens der opprettholdes en

tilstrekkelig våtdampdiffusjon, og fremgangsmåten kjennetegnes ved

at minst 5 volumprosent av tilslagsmaterialet er eller gjores vannavvisende og blandes med resten av bestanddelene av bygningsmaterialet, idet den overveiende del av det vannavvisende tilslagsmateri-

ale har en kornstorrelse i området av 0,1-^- mm.

Det vannavvisende tilslagsmateriale tilblandes i en msngde

på minst 5 volum- beregnet på hele volumet av det anvendte tilslagsmateriale, og en særlig foretrukken lavere grense er 10 volum-. Ved tynne mortelskikt og små partikkelstorrelser er en impregneringsgrad på ca. 1/3 av tilslagsvolumet passende. Helt generelt er et fore-trukket Intervall 20-50 volum-, dvs. 20-50 volum- av tilslagsmaterialet er impregnert med hydrofoberingsmiddel. Ved passende

forhold mellom bindemiddel og tilslag, f.eks. 20 deler bindemiddel / pr. ,100 deler tilslag^ kan opp til 100$ av tilslaget impregneres med gode resultater, i En. sikker ovre grense med hensyn til impreg-neringsgraden for å unngå fullstendig impregnering er ca., 90%, fortrinnsvis 80%.

For å oppnå den tilsiktede virkning ved impregner.ingsmetoden ifolge oppfinnelsen velges mengden av vannavvisende tilslagsmateri-

ale og dets kornstorrelse passende på en' slik måte at bygningsmaterialet ved et vanntrykk svarende til virkningen av et slagregn ikke slipper igjennom noe vann av betydning, dvs. ikke mere enn.

0,5 l/m o, mens dets diffusjonsevne med hensyn til våtdamp er minst 1 g/m 2 .h.mmHg. Ved tynne belegg fåes lett verdier på 5-10 g/m 2.h.

mmHg. Ved en slik balansering av egenskapene hos bygningsmaterialet fremstilt i henhold til oppfinnelsen oppnåes vesentlige og forbausende fordeler, mens de ovenfor nevnte mål oppfylles.

I henhold til oppfinnelsen er det mulig å impregnere en del. '

av tilslagsmaterialet, hvilket materiale er enten naturlig forekom-mende mineralsk materiale som er knust eller behandlet på annen måte, .eller syntetisk, mineralsk bygningsmateriale, f.eks. knust cementmortel, kalkmortel, betong., leire, teglsten og lignende. Ved å impregnere en del av dette materiale med et hydrofoberingsmiddel,

som organiske siliciumforbindelser, for blanding, blitt sluttkonstruk-sjonen tilstrekkelig impregnert til å gi en vannavvisende virkning.

En konstruksjon som er impregnert delvis på denne måte har den

samme styrke og utseende som en uimpregnert eller', fullstendig<1> 'imp-'<: >regnert konstruksjon. I henhold til o.p.pfinnelsen .-er det'mulig også å anvende tilslagsmateriale som i.pg. for. seg .er "'vannavvisende-.''■ f

Uppfinnelseh er særlig nyttig i forbindelse méd anvendelsen av geldannende bindemidler, f.eks. kalk og cement.

Ued den balanserte impregnering i henhold til oppfinnelsen oppnås det resultat at der alltid er vanntransporterende kapillarer til overflaten, hvorved våtdampdiffusjonen er betraktelig bedre sammenlignet med fullstendig impregnering i henhold til tidligere kjente metoder.

Impregneringsvirkningen og muligheten for væsketransport i materialet reguleres i henhold til oppfinnelsen ikke ved å fortynne impregneringsmidlet eller fortynne impregneringsmidlet i oppløsning, dvs. ved å senke konsentrasjonene av impregneringsmiddel, men ved det forhold at partikler behandlet med relativt høye konsentrasjoner av impregneringsmidlet, . eller partikler; som" i og -for seg e-r vann-a v vi sende,,, blandes mejij materialet. <-• Del i-lripr ejgn-e r-inigskonsen tras j-o rie ri i materi al.s,k i kt e t ; b ør nv æ r e ;a v - e n -:. s 1 -i V. \ ,s fc-ø:r Ciejlvse;; ca±s se n ;oA/e r. f-U a"t evtt; ■'' derav., eri: .vannavvisende, rog de,n;f annen.;- ove>r-,f l;a=té ..er»Ji-sCtVaind''ap^psug^ ning ,,. pg,. at, der., er .tran.spo^rtveieEimellpmrv.o.veTrf 1 a£'ene.-.1.[;,'?..:; t

Ueå ' f r e m g a n g s m~å't:éfi! «i-f a f g e "dpp f i nhel seh--:f ås 'i bVe rf ]I'åtVsk i'l<te't en viss ventilvirkning forbundet med de ovenfor angitte fenomener.

Uåtdampdiffusjonen fra innsiden og ut mot den ytre overflate på-virkes således ikke særlig av den delvise impregnering, og materialet vil i denne henseende oppføre seg nesten som et uimpregnert materiale. Uannavstøtningsevnen av impregneringen utad vil imidlertid stå i forhold til partikkelstørrelsen og den gjensidige avstand mellom partiklene og deres vannavvisende intensitet. Dette har å gjøre med det forhold at ved en passende partikkelavstand oppnår vanndråpene på overflaten en slik størrelse og derved en slik over-flatespenning at de ikke kan suges inn i porene og kapiilarene som fører ut til overflaten mellom de impregnerte partikler. Fot å få. godtagbare verdier av våtdampdiffusjonen er det vesentlig at ingen sammenhengende vannavvisende soner oppstår i det innvendige av materialet og forhindrer vanntransport.

En videre fordel ved foreliggende fremgangsmåte er det forhold at overflatelagsmaterialer av forskjellig type påført i våt tilstand hefter ved en delvis impregnert overflate, men meget dårlig til en

v helt impregnert overflate. Dette er av viktighet fremfor alt ved reparasjon av overflatelag......

Foreliggende fremgangsmåte kan anvendes i forbindelse med alle

typer av overflatebehandlinger og fremstilling av alle typer av bygningselementer. Eksempelvis kan mineralske malinger og malinger med mineraltilsetninger impregneres delvis. Puss-mørtel og puss og kitt kan impregneres delvis. Statuer, ornamenter av natursten og lign-

ende kan forsynes med et såkalt slipeskikt bestående av ikke for hydrofobt mineralsk materiale. Selv overflatelag av teglstensmateri-

aler kan impregneres delvis ved fremstillingen. Også hele teglsten kan impregneres delvis.

Betongkonstruksjoner som er utsatt for fuktighet, f.eks. den

øvre og nedre overflate av betongbelegg, kan forsynes med et lag.av

delvis impregnert materiale. Mørtel kan fremstilles av delvis imp-

regnert materiale. Bygningskonstruksjoner og bygningselementer kan imidlertid impregneres delvis som et hele.

t

For delvis impregnering av tilslagsmateriale av f.eks. miner-altypen kan "vannavvisende organiske siliciumforbindelser av forskjel-

lige typer anvendes.

5om 'organiske siiiciumforbindelser kan anvendes silaner med den generelle formel:" -R -Si(0R -hvor R ér alkyl' eller oxalkyl med 1-4 carbonatomer, og R <2> er en hvilken som helst mettet eller umettet alkyl-, aryl-, cycloalkyl- eller aralkylgruppe, såvel som siloxaner med den generelle formel:

hvor R, som er like eller forskjellige, er mettet eller umettet alkyl, aryl, cycloalkyl eller aralkyl, og n kan være større enn 2.

Eksempler på de nevnte silaner er ethyl-, butyl- og hexyl-trimethoxysilaner, methyl-, ethyl-, propyl-- eller buty 1-tri-(2-methoxy-ethoxy)-silaner, tri-(ethoxy-ethoxy )-sil an, fenyl-triethoxy-silan og cresyl-triethoxysilaner. Fremstillingen av disse silaner skjer ved alminnelig kjente metoder. Silanene anvendes fortrinnsvis enten som alkaliske vannoppløsninger eller oppløst i en alkohol med 2-4 carbonatomer. Også alkoholiske vannoppløsninger kan anvendes.

Som siloxaner. kan anvendes lavmolekylære forbindelser, hvor antallet av siioxanenheter:

er under 10,' såvel/som forbindelser med en høyere molekylvekt med n større enn 10. Som lavmolekylære forbindelser anvendes fortrinnsvis forbindelser som fåes ved delvis hydrolyse av de nevnte alkoxysilaner. Det er imidlertid også mulig å anvende f.eks. hexamethyl-disiloxan, hexafenyl-disiloxan, dimethyltetrafenyl-disiloxan,

tetramethyl-difenyl-disiloxan eller et tilsvarende methyl-ethyl, methyl-butyl- og ethyl-fenyl-siloxan.

Som siloxaner med høyere molekylvekt kan også anvendes for-bindelsene erholdt ved delvis hydrolyse og påfølgende kondensasjon av de ovennevnte alkoxysilaner og også klorsilaner. Også poly-siloxaner fremstilt ved andre kjente metoder kan imidlertid an-

I vendes.

Siloxanene anvendes oppløst i et organisk oppløsningsmiddel.

Mengden av organisk siiiciumforbindelse som påføres på den forbehandlede overflate ved den delvise impregnering, avhenger vesentlig av den spesielle struktur av det impregnerte tilslagsmateriale og den ønskede hydrofobitet. Allerede ved anvendelse av en 10 vekt%-ig silan- eller siloxanoppløsning fåes gode resultater. Oppløsningene av de organiske siiiciumforbindelser kan imidlertid også være mere konsentrert eller mere fortynnet. Passende anvendes 5-40?£-ige oppløsninger. Ued gjentatt påføring av impregnerings-oppløsning kan også oppløsninger med mindre enn 5 vekt% organisk siiiciumforbindelse anvendes.

Den kjemiske behandling av tilslagsmaterialet kan forutgåes

av rensning ved kjente metoder.

Det.impregnerte tilslagsmateriale eller det vannavstøtende tilslagsmateriale og det gjenværende tilslagsmateriale kan være av forskjellig form, farve eller andre egenskaper. Ued å farve det impregnerte tilslagsmateriale i en annen farve enn mørtelen, betongen eller farven i andre henseende, er det lett optisk å bestemme om blandingen har vært effektiv og je.vn, og om impregner-ingsmaterialet er blitt jevnt fordelt på overflaten. Denne virkning kan anvendes som en signalvirkning for å finne ut -.rim •'-impregW..--'."' nering har vært påført 'cg med. hvilken kvalitet arbeidet har. vært ... utført, og hvor stor den gjennomsnittlige konsentrasjon" av impregneringen er. Selvsagt er det også mulig å farve den uimpregnerte del av materialet og mulig nødvendig bindemiddel for å- iaktta den ovennevnte signalvirkning.

Det er også mulig å'knuse eller på annen måte- mekanisk be- ■'■■•■ handle det impregnerte eller vannavvisende tils~lagsmateriale før det blandes med bindemidlet. Det er også/mulig å agglomerere impregnert eller vannavvisende tilslagsmateriale.'til mindre eller ' større byggeelementer .

Oppfinnelsen vil nu bli belyst ytterligere ved eksempler hvor-de ytre ekstremer i teknikkens stand, nemlig på de.ri ene side an--vendelsen av uimpregnert bygningsmateriale og. på den annen side anvendelsen av helt impregnert bygningsmateriale, sammenlignet'med den delvise impregneringsmetode ifølge oppfinnelsen. ; .,: '* 5•■

Eksempel '""■'.<*>'•'-. '", W'-'. ■/ *

En mørtel for tynne skikt, f.eks. ca1..1-2. mm-, bestående .av et tilslag av knust eller findelt sten, halvparten av hvilke. hår en" maksimal kornstørrelse på 0,25 mm og den; annen' haivpaTt^ Har "en-maksimal kornstørrelse på 0,50. mm, og et bindemiddel- av .kalk og ' cément. -', ■. ble fremstilt. I denne f orbindelse ble forsk jéllig.e-. satser frem-- ' ■■.'" stilt med, tilslag som var uimpregnert, delvis .impregnert eller fullstendig impregnert. Tilslaget- ble, impregnert ved å; behandle '\:.-tilslagsmaterialet med en 40%-ig oppløsning' av silan i "meth.yialko-hol . "Efter impregneringen ble tilslagsmaterialet tørret. Uekt-forholdene" i mørtelen var 30 g bindemiddel pr. 100 g tilslag, idet den nødvendige mengde vann ble tilsatt i overensstemmelse med-, vanlig praksis. "

Tynnskiktsprøvene ble fremstilt 'ved å påføre de forskjellige, satser av mørtel på lettvekts-betongsty.kker og ble prøvet méd hensyn til vanng jennomslippning og våtdiff us jon; - For å.bestemme- vann-gjennomslippningen ble prøvene underkastet et vånntrykk på 100 mm vannsøyle i 24 timer. Mengden av vann- som trengte inn i prøven .ble bestemt after 30 minutter, 90 minutter og 24 timer. '.•'

Verdien for v/åtdif f us jon kan sies å definere materialets eune til å frigjøre inneholdt eller inntrengt vann, enten det er tilstede i skiktet eller dets underlag. For å bestemme uåtdiff usjonen ble der anvendt et kar inneholdende en sv/amp gjennombløtt med uann og materialet bestående au på forhånd fremstilte tynnmørtelprøuer ble anordnet ouer dette. Inne i materialet i karet ble der antatt åuære vannmetning ued normalt atmosfæretrykk. Utenfor karet ble der opprettholdt uisse betingelser med hensyn til atmosfærisk fuktighet, temperatur og luftsirkulasjon suarende til praktisk frem-herskende klimabetingelser.

Fire tynnskiktsprøuer ble fremstilt som følger.

Prøue 1 består au en tynnskiktsprøue au mørtel med ouenstående sammensetning pg som efter sin fremstilling er impregnert med en 40%- iq oppløsning au silan i methylalkohol. Mørtelen ble påført i en .mengde au 0,2 l/m .

Prøue 2 ble fremstilt ued å d,å ut fra et tilslag deluis impregnert til 50%.

Prøue 3 er også en deluis impregnert mørtel, men i dette til-.felle er 20% au tilslaget impregnert.

Prøue 4 består au en uimpregnert prøue au en mørtel med ouenstående sammensetning.

I tabellen nedenfor er forsøksresultatene angitt. Uanngjennomslippningen er angitt i l/m 2og time, mens uåtdiffusjonen er angitt i g/m pr*, time og mmHg. fled hensyn til uerdiene au uanngjennomslippningen er disse basert på måling au uanninntrengningen i løpet au periodene 0-30 min., 30-90 min. og 90 minutter til 24 timer.

Som det fremgår au ovenstående forsøksresultater gir huerken hel impregnering eller ingen impregnering i det hele tatt nyttige resultater, da i det første tilfelle er uåtdiffusjonen for lau til å muliggjøre tørring au materialet efter uanninntrengning, mens i siste tilfelle er uanngjennomslippningen for stor til å gjøre det mulig for materialet å motstå det utvendige uanntrykk på grunn av regn. Delvis impregnering i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse fører imidlertid til den ønskede balanse mellom vann-gjennomslippnings- og uåtdiffusjonsegenskapene slik at ulempene ued de tidligere kjente metoder effektivt unngås.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av et hydrofobt bygningsmateriale inneholdende et tilslagsmateriale og et bindemiddel tilsatt eller dannet i forbindelse med fremstillingen slik at de vannavvisende egenskaper av bygningsmaterialet bringes på et godtagbart nivå mens der opprettholdes en tilstrekkelig våtdampdiffusjonsevne, karakterisert ved at minst 5 volumprosent av tilslagsmaterialet er eller.gjores vannavvisende og blandes med resten av bestanddelene av bygningsmaterialet, idet den overveiende del av det vannavvisende tilslagsmateriale har en kornstorrelse i området av 0,1 - h mm.

2. Fremgangsmåte ifblge krav 1, karakterisert ved at den vannavvisende del av jtilslagsmaterialet er impregnert med en organisk siliciumfor- bindelse av silan- eller siloxantypen.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at fremgangsmåten balanseres til å gi materialet en vanngjennomtrengningsevne under utsetning for slagregn som ikke overstiger 0,5 l/m 2 pr. time, og en våat-dampdif fus jon på minst 1 g/m'- pr. time og mmHg.