NO138154B - Fremgangsmaate for kompresjonsforkrymping av et strikket stoff - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for kompresjonsforkrymping av et strikket stoff uten krepping ved komprimering av stoffets fibre i en maskinretning parallelt til stoffets flateplan mens stoffet er i fuktet tilstand, ved bruk av et apparat med minst ett beveget belte med en strekkbar arbeidsflate som bringes til å forandre sin krumning, slik at ved stoffinnløpsområdet i apparatet belteflaten sammentrekkes fra en relativt strukket tilstand, hvorved stoffet kontinuerlig mates til innløpsområdet mellom den relativt strukkede flate og en stiv lavfriksjonsflate eller form umiddelbart før belteflaten trekkes sammen slik at fibrene komprimeres ved virkningen av belteflaten mens de glir over lavfriksjonsflaten eller formen.

Fremgangsmåten omfatter således en forstrekking av stoffet i en forutbestemt grad i en tverretning eller i bredderetning for å kompensere for tap av strikket stoffbredde som vanligvis kan opptre ved en langsgående kompresjonsforkrymping. Kompresjonsforkrympingsapparater er generelt kjent og er tidligere beskrevet f. eks. i U.S. patentene nr. 2.021.97 5 og 2.146.694.

Det er tidligere kjent, f. eks. fra U.S. patent nr. 2.262.268, å forkrympe et strikket eller vevet stoff mellom to bevegede, ettergivende belter eller ark, men det er i dette patent ikke foreslått at stoffet kan strekkes utover sin avspente tilstand før det innføres mellom krympeplatene.

U.S. patentene nr. 3.015.145 og 3.015.146 viser beg-ge andre apparater og fremgangsmåter for sammenpressing av rør-formede strikkede stoffer, men heller ingen av disse patenter foreslår at det strikkede stoff kan strekkes i tverretning i en forutbestemt grad for å kompensere for tap i stoffbredde under forkrympingen.

Fra U.S. patent nr. 3.596.332 er det kjent å kompresjonsforkrympe en beveget stoffbane mellom et beveget gummibel-te og en oscillerende flate mot hvilken beltet presses under forkrympingen, hvorved stoffet er plasert mellom gummibeltet og den oscillerende stive flate. Ved dette apparat er det ikke mulig å kompresjonsforkrympe et rørformet strikket stoff, og det er heller ikke angitt noen metode for kompensering av tap i stoffbredde under forkrympingen.

Tysk utlegningsskrift nr. 2.211.989 viser prinsipi-elt det apparat som foreliggende oppfinnelse går ut fra, men uten innretninger for overstrekking av et strikket stoff utover sin avspente bredde. Dette skrift viser heller ikke noen overstrekking av stoffet umiddelbart før den langsgående sammen-trykning for å kompensere for tap av stoffbredde under en kom-pres jonssammentrykning .

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er således å tilveiebringe en fremgangsmåte med hvilken det oppnås en kompensering av de tap i stoffbredde som vanligvis fremkommer når ■ et strikket stoff utsettes for kompresjonsforkrymping.

Dette oppnås ved en fremgangsmåte av den innlednings-vis nevnte type, som er kjennetegnet ved det som fremgår av kravene.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares under henvisning til utførelseseksempler som er fremstilt på tegningene, som viser: fig. 1 skjematisk et apparat for forbehandling og kompresjonsforkrymping av et rørformet strikket stoff av den type som er kjent fra tysk utlegningsskrift nr. 2.211.989, for bruk ved gjennomføring av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen.

fig. 2 en innretning for kompresjonsbehandling og forkrymping av et flatt strikket stoff og

fig. 2A en innretning for overstrekking av det flate stoff i apparatet på fig. 2.

Hovedoppbyggingen av et apparat for forkrymping og stabilisering av rørformede strikkede stoffer er vist på fig. 1, mens fig. 2 og 2A viser grunnprinsippet for et apparat som benyttes for forkrymping av flate strikkede stoffer. På fig. 1 er en fiberstabilisert garnblanding av håndlagede termoplastiske fibre og celluloseholdige fibre 52 f. eks. strikket til et rørformet strikket stoff 53.

Generelt blir stoffsammensetningen av håndlagede termoplastiske fibre og celluloseholdige fibre deretter forbe-handlet ved en serie behandlingstrinn som generelt omfatter: 1) Vasking med kjemisk vaskemidddel med en fluorescerende kom-ponent og med væsketemperatur ca. 68°C. 2) Kar-bleking med peroksyd og silikater i 4 - 6 timer ved maks. temperatur 88°C. 3) Skylling med en fortynnet oppløsning av eddiksyre (eller lignende) for å nøytralisere stoffet til pH nær opp til 7.

4) Myking og/eller farving og/eller refukting.

5) Føring av stoffet gjennom en avpressingsvalse for å redu-sere fuktighetsinnholdet til ca. 60 vektprosent. 6) Innmating av stoffet under fullt avspent tilstand til en flertrommeltørker med maks. temperatur 121°C, hvorfra det kan foldes sammen i en vogn for dampbehandling, kompresjonsforkrymping, tørking og oppvarming som vanlig i forbindelse med stoffer sammensatt av termoplastiske fibre og cellulosefibre. Store variasjoner i forbehandlingen er mulig i av-hengighet av fibrenes tilblivelse, anvendt utstyr, bruksom-råde for det behandlede stoff og lignende, men stoffets temperatur bør ikke overstige 121°C under slik forbehandling.

Som vist på fig. 1 blir etter forbehandlingen det rørstrikkede stoff 53 innmatet av matevalser 54 kontinuerlig gjennom den viste anordning. Det er en fordel å fukte stoffet

53 i fullstendig spenningsfri og strekkfri tilstand. For dette formål forbindes en motor 55 og en hastighetsregulator 56 med matevalsene 54, og videre blir motoren 55 og hastighetsregulatoren 57 drivforbundet med drivvalsene 58 og 59 til kompresjonskrympeenheten som generelt er betegnet med 61, slik at innmatingshas-tigheten for stoffet 53 til formen 62 er større enn innløpshas-tigheten for stoffet 53 i kompresjonskrympeenheten 61. F. eks. har man funnet at med et ringstrikket stoff 53 bestående av en blanding av fra 50 - 65 % polyester og fra 50 - 35 % bomull vil en overmating på 3 % til matevalsene 54 i forhold til inngangen på stoffet 53 til kompresjonskrympeenheten 61 bevirke fullstendig spenningsfrihet for stoffet 53 under fuktingen med vanndusj og dampbokser 63 og eliminere lengdestrekk i stoffet 53 under be-handlingen.

Med det strikkede stoff 53 i rørform benyttes kom-pres jonskrympeenheten 61 (som beskrevet i U.S. patent nr. 3.007.223 som vist på fig. 1). Kompresjonskrympeanlegget 61 består av et par endeløse belter 64 og 65 som føres respektivt på innføringsvalser 58 og 59 og uttaksvalser 66 og 67, i forhold til stoffets bane. Beltene er av egnet materiale (f. eks. gummi) slik at i det-minste deres ytterpartier kan strekkes og danne faste ytterflater med relativt store friksjonskoeffisi-enter. Hvert av beltene vist på fig. 1 er av kompakt gummi med en fast ytterflate 68, et strekkbart ytterparti 69 og et indre parti 71 som er stofforsterket. Denne oppbygging er tilstrekkelig ettergivende i ytterpartiet 69 av hvert belte, slik at når beltet passerer de roterende valser 58 eller 59, vil den ytre fiate strekkes på grunn av beltets krumning og sammentrekkes når beltene passerer under valsene 58, 59 på grunn av forandrin-gen i krumning.

Fritt flytende mellom beltene ligger formen 62 som har meget glatt overflate og som er av aluminium som gir ytterligere slippevne. Formen 62 opptar det rørstrikkede stoff 53 som føres over formen. Formen 6 2 holdes på plass ved draget fra stoffrøret 53 som tvinger den utvidede del 7 2 på formen 6 2 mot beltene 58 og 59. Stoffet mates til inngangen mellom beltene 64, 65 og formen 62, hvorved stoffibrene blir komprimert i maskinretni-ng ved f riks jonssamvirke med beltene, mens fibrene glir over formen 62.

I henhold til foreliggende oppfinnelse og som et vik-tig avvik fra tidligere teknikk som beskrevet i U.S. patent nr. 3.007.223 eller andre tidligere apparater eller metoder, overstrekkes stoffrøret 53 og strekkes i bredderetning umiddelbart før komprimeringen i lengderetning. Forstrekkingen bereg-nes slik at den grovt svarer til den del av stoffbredden som "tapes" eller brukes opp under langsgående sammentrykking når stoffet føres i kontakt med beltene 69. Den måte denne strekking gjennomføres på er ved å gi formen 62 og det utvidede parti 72 tilstrekkelig store breddedimensjoner til å gi en slik side-gående strekking eller breddestrekk, f. eks. på 25 % eller mer av stoffrøret. Man vil se at strekkingen av røret vil være større til å begynne med på grunn av at det føres over det utvidede parti 72, og deretter vil røret til en viss grad tillates å avslappes mens det føres over formen 62 mellom beltene 69 under langsgående stof f sammentrykking ..

Stoffet 53 mates inn i apparatet med så stor hastighet at utsiden av beltene beveger seg med kontaktpunkter mot stoffet 53 ved 73 og 74. På grunn av at utsiden av beltene er i strukket tilstand, er denne hastighet vesentlig høyere enn hastigheten for hvert belte på det rette parti. På grunn av at friksjonskoeffisientene mellom beltene 64 og 65 og stoffet 53 er mye større enn mellom stoffet 53 og formen 62, beveges stoffet 53 fremover med ytterflåtene 68 på beltene 64 og 65, slik at kontaktene 73 og 74 mellom stoffet 53 og beltet 64, 65 vil være de samme under driften. Valsene på de respektive belter kan være justerbare for å oppta forskjellige stofftykkelser. Stoffet 53 presses mot formen 62 på de omtrent rette løp av beltene 64 og 65 enten av egen kraft eller på egnet måte, f. eks. ved hjelp av fjærpressvalser 75. Ved å benytte belter som er bredere enn formen 62 vil hele stoffets overstrukne bredde be-handles, og man oppnår en positiv regulering av lengde- og breddekrymping.

Etter å ha forlatt beltene 64, 65 og formen 62, kan stoffet 53 passere mellom oppvarmede valser 7 6 (som har samme periferihastighet som lineærhastigheten for de rette partier av beltene 64, 65 ved hjelp av motoren 55 og hastighetsregulatoren 77) og føres gjennom beltetørkeren 78 av kjent konstruksjon. For blandingsstoffer av termoplastiske kunstfibre og cellulosefibre benyttes beltetørkeren 78 også til oppvarming av slike stoffer til tøybarhetssonen for de termoplastiske fibre, slik at ved følgende avkjøling vil de syntetiske termoplastfib-re varmeherdes. For stoffer av 100 % cellulose er tørkeren 78 av konvensjonell konstruksjon.

Hvis det strikkede stoff har en flatekonstruksjon og ikke er rundstrikket, benyttes en gummibeltekompresjonskrymper, som beskrevet i U.S. patentene 2.021.97 5 og 2.146.694 med generelt henvisningstall 81 på fig..2. Stoffet blir først fuktet i spenningsfri tilstand med vanndusj og dampbokser 63, idet den spenningsfrie tilstand for stoffet oppnås ved å la utløpsvalsene 82 gå med lavere hastighet enn innløpsvalsene 54, ved hjelp av motoren 55 og hastighetsregulatof 56 og 83. Det flatstrikkede stoff 52a går inn i kompresjonskrympeenheten 81 som omfatter varmetrommel 84, et par strekk- og beltetrykkvalser 85 med relativt liten diameter, frivalser 86 og et relativt tykt gummi— belte 87 som går nedenfor den roterende trommel 84 og om valsene 85 og 86. Stoffet 53a går inn i føringsgapet mellom beltet 87 og trommelen 84 og presses sammen i lengderetning eller for-krympes ved virkningen av beltet 87, idet beltets kontaktover-flateparti forandres fra en forlenget tilstand under strekk om føringsvalsen 85 til sammentrykket tilstand om trommelen 84.

Som vist på fig. 2 og 2A, går stoffet før det kommer inn til kompresjonskrympeenheten 81 inn i breddeutvideren 100. Utvideren 100 består av en breddeinnstillingsaksel 101 med lag-re 102 i hver ende som opptar et par motsatt roterende hård-gummivalser 103 og 104. Hver valse har en utadragende spiral som løper langs omkretsen, slik at stoffet ved å gå gjennom ga-pet mellom hvert valsepar vil holdes fast i bredden og strekkes i bredden før inngangen til kompresjonskrymperen 81. Rullepa-rene 102 og 103 stilles i en bestemt avstand frq hverandre i bredden for strekking av stoffét 53a. Dette oppnås ved å dreie håndtaket 104 festet til akselen 101. Stoffet 53a skal strekkes i bredden tilstrekkelig til å kompensere for langsgående sammentrykking av stoffet under kompresjonskrympingen, dvs. en tilstrekkelig strekkgrad til å hindre følgende breddekrymping av stoffet omtrent i samme grad som lengdekrymping hindres. I motsetning til forholdet ved krymping av rørstrikket stoff 53, slippes stoffet 53a fra breddestrekket umiddelbart før innløp i krympeenheten 81, men stoffet kommer fremdeles inn i enheten 81 i strukket tilstand.

Etter at stoffet har gått gjennom kompresjonskrympeanlegget 81, føres det gjennom beltetørkeren 78, som også tje-ner til å varmeherde blandingsstoffer av syntetiske termoplast-fibre og cellulosefibre. Fra beltetørkeren 78 føres stoffet gjennom foldetrakten 79 som legger stoffet i fortløpende folder på hverandre i mottagervognen 88 for transport, levering eller fortsatt behandling. For 100 % cellulosefibre må stoffene holdes ved romtemperatur og -fuktighet i minst 24 timer før de be-handles videre.

For blandingsstoffer av termoplastiske syntetiske fibre og cellulosefibre holdes temperaturen for varmetrommelen 89 på beltetørkeren 78 på minst 150°C og høyst 205°C, hvilket på tilfredsstillende måte tørker og oppvarmer de termoplastiske syntetiske fibre til deres strekkbarhetsområde, men ikke er tilstrekkelig til å nedbryte cellulosefibrene. Alle temperatu-rer i behandlingstrinn som går forut for beltetørkeren 78 holdes under 120°C, inklusive (men ikke begrenset til) forbehandlingen av de strikkede råvarer. Om ønsket (som vist på fig. 2) kan stoffet 53 også føres om en oppvarmet trommel 91 før inn-gang til beltetørkeren 78. For å fullende varmeherdingen, kan driftsvalser, som 91, avkjøles på kjent måte. For 100 % cellulosestoffet holdes temperaturen på varmetrommelen 89 i beltetørkeren 78 på minst 150°C og høyst 160°C, hvilket tilfredsstillende tørker de strikkede 100 % cellulosefibre, men ikke er tilstrekkelig til å nedbryte eller svi dem. For dette formål må 100 % cellulosestoffet ikke tørkes til under 3 % vanninnhold.

I forbindelse med 100 % cellulosestoffer kreves en ytterligere hvile- og avspenningsperiode på 24 timer, for at stoffet skal gjenoppta fuktigheten fra 3 % - 6^ %.

Det kan bemerkes at ved en forkrymping av stoffibre vil stoffbredden vanligvis ha en tendens til å krympe under en langsgående sammentrekning av et strikket eller vevet stoff isteden for å utvide seg utover. Dette skyldes at ved en sam-menpresning eller kompresjon i lengderetning vil langsgående garn eller fibre bli fysikalsk sammenpresset i stoffplanet uten krepping. Denne sammenpressing eller kompresjon av langsgående fibre trekker sidegarnene eller fibrene innover, da fibrene på siden er sammenstrikket eller sammenvevet med de langsgående fibre og i nær kontakt med disse. Når disse komprimeres, vil de trekke sidefibrene til nærmere kontakt med hverandre og med de fibre som går i lengderetning såvel i lengde- som i tverr-retning. Nettingeffekten er en reduksjon i stoffbredde hvis ikke stoffet holdes tilbake fra siderettet krymping ved virkningen av krympeapparatet eller hvis ikke det utøves noen kompensasjon for en slik krymping.

Ved foreliggende oppfinnelse foretas en overstrekking av stoffet før den langsgående kompresjon for å oppnå en slik kompensasjon. Da en viss siderettet krymping opptrer i kompresjonskrympeapparatet, vil stoffet til slutt stabiliseres mot krymping såvel i lengderetning som tverretning i sin ende-lige form.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til kompresjonsforkrymping av et strikket stoff (53a) uten krepping ved komprimering av stoffets fibre i en maskinretning parallelt til stoffets flateplan mens stoffet er i fuktet tilstand, ved bruk av et apparat (61, 81) med minst ett beveget belte (64, 65; 87) med en strekkbar arbeidsflate som bringes til å forandre sin krumning slik at ved stoffinnløpsom-rådet i apparatet (61, 81) belteflaten sammentrekkes fra en relativt strukket tilstand, hvorved stoffet kontinuerlig mates til innløpsområdet mellom den relativt strukkede flate og en stiv lavfriksjonsflate (84) eller form (62) umiddelbart før belteflaten trekkes sammen, slik at fibrene komprimeres ved virkningen av belteflaten mens de glir over lavfriksjonsflaten eller formen, karakterisert ved at stoffet overtrekkes utover sin vanlige avspente bredde umiddelbart før (72, 100) stoffet mates inn i innløpet til kompresjonsapparatet (61, 81) hvor sam-mentrykningen opptrer og at stoffet tillates å krympe i bredderetning fra sin overstrukkede tilstand i kompresjonsapparatet for å kompensere for tap i stoffbredde som vanligvis opptrer under langsgående kompresjon av de strikkede stoffibre og for å stabilisere stoffet mot videre krymping i langsgående og tvers-gående retning.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, anvendt på rørstrikkede stoffer, karakterisert ved at et rørformet strikket stoff overstrekkes på tvers utover sin avspente bredde med minst 25 %.