NO137977B - Fareindikatorsystem for kj¦ret¦yer. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrbrer et fareindikatorsystem for kjbretbyer, i hvilket den fare som spesielt betraktes, er faren for kollisjon med et kjbretby foran, dvs. et kjbretby som kjbrer i samme trafikkåre som det angjeldende kjbretby, eller som stopper foran dette.

Systemet ifblge oppfinnelsen omfatter da en kombinasjon av midler anbragt på eller nær en trafikkåre og som bestemmer tilstedeværelsen og posisjonen av kjbretbyer som benytter trafikkåren i samme retning (innbefattet kjbretbyer som kan ha stoppet der) og midler ora bord i kjbretbyene hvilke som funksjon av data avgitt fra fbrstnevnte midler, angir den avstand som skiller kjbretbyene fra hverandre og bedbmmer den minste tillatelige avstand innenfor hvilken det er fare for kollisjon mellom kjbretbyer som folger på hverandre i trafikken.

Systemet ifblge oppfinnelsen benytter seg også av det utstyr som er anbragt langs visse trafikkårer for å overvåke trafikken. Et slikt utstyr omfatter detektorer fordelt langs den

vei som skal overvåkes, og som aktiviseres etter hverandre

av en styrepuls utsendt av en styreanordning, og som kan reagere på passasjen av et kjbretby i en rundt kjbretbyene begrenset, såkalt fblsom sone. Det signal som sendes ut av den detektor som har påvist tilstedeværelsen av et kjbretby i dens fblsomme sone, sendes til den sentraliserte styreanordningen ved hjelp av alle de foregående detektorer, som regenererer passasjesignalet. Den tid signalet tar for å

nå sentralstasjonen etter utsendelsen av en synkroniserende styrepuls (synk-puls) som suksessivt utlbser detektorene, gir et anslag av det detekterte kjbretbys avstand fra sentralstasjonen. Imidlertid er slik kjennskap til det detekterte kjbretbys avstand ikke tilstrekkelig innenfor rammen av oppfinnelsen, hvor alle kjbretbyer bor kunne få opplysning om det forankjbrende kjbretbys posisjon, og fblgelig om avstanden mellom dem så vel som variasjonene i denne avstand, hensyn tatt til vedkommende kjbretbyers relative hastighet.

Ifblge oppfinnelsen utsender de forskjellige detektorer, over hvilke det overfores opplysning om tilstedeværelsen av et kjbretby som er detektert av en av systemets detektorer, et signal i det byeblikk denne informasjon passerer, idet dette signal kan gi informasjon om kjbretbyets avstand fra nevnte detektor -ved hjelp av sin byeblikkelige posisjon i forhold til den synk-puls som har utlbst den, idet nevnte signal oppfanges av en mottaker anbragt om bord i det angjeldende kjbretby og sammenliknes med et signal som genereres om bord i kjbretbyet og som tar hensyn til den minste avstand som kan komme i be-traktning for å unngå*kollisjon, idet resultatet av sammen-likningen i tilfelle gir en fareindikasjon.

Andre fordeler og trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av de etterfblgende patentkrav, samt av fblgende beskrivelse av en utfbrelse av oppfinnelsen ved hjelp av figurene, hvor fig. 1 viser en detektor modifisert ifblge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et tidsdiagram som angir hvorledes de av detektorene utsendte signaler plasseres i tid,

fig. 3 viser et skjema for en mottaker om bord i et kjbretby innenfor rammen av systemet,

fig. 4 viser et skjema av en krets som skiller ut synk-pulsene fra tilstedeværelsespulsene,

fig. 5 viser et signaldiagram som funksjon av tiden i forbindelse med den i fig. 4 viste krets,

fig. 6 viser en kurve som angir sikkerhetsavstanden mellom to kjbretbyer,

fig. 7 viser et skjema av en sikkerhetssignalgenerator,

fig. 8 viser et signaldiagram som funksjon av tiden, som tjener til forståelse av generatoren i fig. 7,

fig. 9 viser et skjema av en alarmindikator i mottakeren om bord i et kjbretby, og

fig. 10 viser et signalskjema som funksjon av tiden i forbindelse med indikatoren i fig. 9.

I innledningen er det vist at systemet ifblge oppfinnelsen omfatter en del som kan utgjore infrastrukturen i en overvåkingsanordning for trafikkårer og en del om bord i brukerkjoretbyene som ut fra informasjon utsendt av detektorene, beslutter å gi et sikkerhetssignal som angir om det bærende kjbretby befinner seg i kollisjonsfare med et forankjbrende eller ikke.

Fig. 1 viser et eksempel på en detektor anbragt på eller langs en overvåket trafikkåre og anvendt ifblge oppfinnelsen.

En slik detektor har form av en modul omfattende en mini-

sender og en mini-mottaker. Mini-senderen 120 er forbundet med en sende-antenne 125. Mini-mottakeren 121 er forbundet med en mottakerantenne 126. Mini-senderne- og mottakerne er gjennom dioder 127 og 128 henholdsvis forbundet med to serie-koblede, monostabile kretser 122 og 124, idet alle disse en-heter er forbundet med detektorer anbragt den ene eller den annen vei langs trafikkåren, eller med en sentral styreanordning såfremt den angjeldende detektor er den fbrste i rekken. Denne disposisjon angir at, innenfor rammen av et overvåkingssystem, utlbses senderen 120 og mottakeren 121 samtidig. Detektorens mottaker 121 er videre gjennom en diode 129 forbundet med en tredje monostabil krets 123 som sikrer utsendelse av et signal for tilstedeværelsen av et kjbretby i detektorens folsomme sone, definert ved utstrålingen fra dens sende-antenne. 125 i retning bakover, dvs. mot en foregående detektor eller mot styreanordningen. En ledning 133

er likeledes forbundet med en ledning 1330, som gjennom en diode 1331 forbinder den direkte til senderen 120.

Man vil forstå at en detektor som den nettopp beskrevne, har

en dobbel funksjon, alt ettersom den bare angir tilstedeværelsen av et kjbretby i dens folsomme sone eller den tjener til overforing av et tilstedeværelsessignal avgitt av en påfblgende detektor. Detektorens funksjon i det forst betraktede tilfelle skal ikke utdypes. I det annet tilfelle vil det forstås

at et signal som angir tilstedeværelsen av et kjbretby i den fblsomme sone for en detektor beliggende bortenfor den betraktede i forhold til styreanordningen (som for bvrig ikke er vist i figuren), avgis på ledningen 133, Dette signal påtrykkes for det fbrste gjennom dioden 130 til den monostabile krets 123 som den trigger, og som sender en regenerert puls til foregående detektor eller til styreanordningen, og for det annet gjennom dioden 1331 til senderen 120 som den trigger, og

som i sin tur sender et signal over sin antenne 125, hvilket signal kan mottas av et kjbretby som befinner seg i nevnte detektors folsomme sone. Det bor bemerkes at de emisjoner som på den ene side skyldes detektorens sykliske forespørsel fra styreanordningen eller foregående detektor og på den annen side skyldes den forespbrsel som utlbses av en tilstedeværel-sesindikasjon som skriver seg fra en annen detektor, blir

differensiert for å unngå enhver feil. For å oppnå dette kan man eksempelvis la de to monostabile kretser 123 og 124 ha forskjellig pulstid. For eksempel kan pulstiden for kretsen 123 være tre ganger så kort som for kretsen 124, dersom man sender en trigge-puls som den selv har mottatt, videre til en påfblgende detektor.

Fig. 2 viser et diagram som funksjon av tiden, som sammenfat-ter virkemåten av den detektor som inngår i systemet ifblge oppfinnelsen. Linje .20 viser en puls 200 som er trigge-puls for fbrste detektor, og som påtrykkes fra den ikke viste

styreanordningen. Linje 21 viser den puls som genereres

etter en forsinkelse og som er symbolisert ved signalet 211 og skal trigge den andre detektoren.

Linje 22 viser puls 220 som sendes ut fra fbrste detektors sender 125 over dennes antenne.

Linje 23 viser den puls 230 som sendes av mottakeren 121 og som vedrbrer et kjbretby som befinner seg i detektorens fblsomme sone.

Linje 24 angir at det ikke er noe kjbretby i denne sone.

Linje 25 viser en puls 250 som er den som sendes ut fra senderen i nevnte andre detektor som reaksjon på den trigge-puls 210

som sendes ut fra fbrste-detektor (linje 21).

Linje 26 viser den puls 260 som mottas av den andre detektorens mottaker såfremt det befinner seg et kjbretby i den folsomme sone. Hvis det her ikke befinner seg noe kjbretby, sendes ingen puls (linje 27).

Linje 28 viser den puls 280 som genereres etter en tid "dt" symbolisert ved puls 281 i forhold til trigge-pulsen 210 for den andre detektoren. Denne puls 280 vil trigge den tredje detektoren.

Linje 29 viser sendepulsen 290 fra senderen i den tredje detektoren, og som trigges av puls 280.

Linje 290 viser ingen puls, og angir derved at det ikke er

noe kjbretby i den folsomme sone.

Linje 291 viser den puls 2920 som genereres etter en forsinkelse "dt", som symboliseres av puls 2921, og som vil trigge den fjerde detektoren.

Linje 292 viser en puls 2930 som sendes fra sende-antennen på den fjerde detektoren, og linje 293 viser en puls 2940 som angir tilstedeværelsen av et kjbretby i den folsomme sone.

Et slikt diagram kan kompletteres for alle de suksessive detektorene i systemet.

Puls 2940 som angir tilstedeværelsen av et kjbretby i den fjerde detektorens folsomme sone, sendes gjennom de foregående detektorer til styreanordningen, hvorfra den ifblge oppfinnelsen hver gang trigger den tilsvarende sender. Således angir puls 2941 på linje 29 ai: den tredje detektorens sender har sendt et signal i det byeblikk puls 2940 passerer. På liknende måte trigger passasjen av denne puls gjennom den andre detektoren dennes sender, som så sender ut det signal som er vist som puls 2942, linje 25. Under samme forhold sender den fbrste detektoren ut en puls 2943. På grunn av pulsenes overfbringshastig-heter fra en detektor til en annen kan det antas at senderne trigges samtidig, hvorved posisjonene av pulsene 2940 til 2943 ligger på samme vertikal i diagrammet i fig. 2.

Hvis man f.eks. antar at et kjbretby befinner seg i fbrste detektors folsomme sone, vil tidsforskyvningen mellom trigge-puLsen for dennes sender og den puls 2943 som sendes ut fra ~ senderen som reaksjon på at nevnte detektor mottar informa-

sjon om tilstedeværelsen av et kjbretby i en andre detektors folsomme sone, tillate bestemmelse av avstanden mellom de to kjbretbyer, hensyn tatt til at detektorene vanligvis er an-

bragt i like store avstander fra hverandre.

Det betraktede kjbretbys mottaking av det signal som symboliseres ved puls 2943, gir da en indikasjon på avstanden mellom de to kjbretbyer.

Fig. 3 viser et skjema av en mottaker anbragt om bord i et kjbretby som kjbrer innenfor rammen av systemet ifblge oppfinnelsen.

Denne mottaker om bord i et kjbretby omfatter en antenne 3o

som kan oppfange emisjonene fra senderne av typen 120 på de til systemet knyttede detektorer. Antennen kan være en ramme-eller piskantenne og mater den egentlige mottaker 31 som er avstemt på senderens 120 frekvensbånd, og som ikke skal beskrives i detalj. Mottakeren avgir på linjen 310 et video-frekvenssignal som påtrykkes en behandlingskjede.

Denne kjede omfatter en krets 32 som bestemmer hvorvidt det

i linjen 310 mottatte signal skriver seg fra den sender som er trigget av en synk-puls. Kretsen 32 er forbundet med en krets 34 som genererer en såkalt sikkerhets-firkantkurve og hvis utgang er forbundet med en inngang på en OG-port 36 hvis annen inngang er forbundet direkte med en krets 33 som er forbundet med kretsen 32, og hvis utgang mater en fareindikatoranordning 39. Kretsens 33 formål er å bestemme hvorvidt det på linjen 310

mottatte signal er et tilstedeværelsessignal som har trigget detektorens sender under passeringen.

Kretsens 32 utgang er også, såvel direkte som gjennom en 0G-port 35, forbundet med en såkalt overvåkingsanordning 38.

Den andre inngangen på OG-porten 35 er forbundet med en krets

37 som angir hastigheten av det kjoretoy hvor mottakeren er anbragt. Denne hastighetsindikator kan f.eks. være et lydhjul eller en tachometrisk vekselstromsgenerator osv., og er forbundet med kretsen 34, som er sikkerhets-firkantgeneratoren som også er koblet til en krets 390, som gir indikasjoner om de ytre forhold, f.eks. veidekkets friksjonskoeffisient alt ettersom det er tort, vått, iset osv, den såkalte "gli". Utgangen fra sikkerhets-firkantgeneratoren er forbundet med en andre inngang på OG-porten 36, hvis utgang, som allerede nevnt, mater en fareindikator 39.

Det vil fremgå at virkemåten av mottakerens kretser 32 og 33

er av spesiell betydning, idet de må tillate atskillelse av de av en detektorsenders 120 reaksjoner som på den ene side skyldes tilstedeværelsen av et kjoretoy i den folsomme sone som svar på en forespbrsel som trigges av en synk-puls som påtrykkes direkte fra en styreanordning eller forsinket i forhold til denne, og på den annen side skyldes de relésendte informasjoner som skriver seg fra detektorer beliggende bak den angjeldende.

Det er vist at pulstiden for de monostabile kretser 124 og

123 er forskjellige alt ettersom den angjeldende detektor trigges av den foregående detektor (krets 124) eller av neste detektor (krets 123). Alt etter varigheten av det signal som den egentlige mottaker 31 avgir i 310, bestemmer krets 32 om det kjoretoy som. mottar signalet, befinner seg i den angjeldende detektors folsomme sone, mens krets 33 angir tilstedeværelsen av et kjoretoy som befinner seg i den påfblgende detektors folsomme sone.

Generatoren 34, som skal beskrives senere, genererer en firkantbolge hvis varighet er proporsjonal med den sikkerhetsavstand som kjoretoyet bor holde mellom seg selv og det forankjbrende i samme trafikkåre. Varigheten av denne bolge er en funksjon av det angjeldende kjbretbys hastighet og av trafikkforholdene, så som f.eks. kjbretoyets gli på veibanen alt etter dennes beskaffenhet og aspekter i øyeblikket. OG-porten 36, som er forbundet både med generatoren 34 og kretsen 33, avgir en puls på ledningen 315 som forbinder den med en fareindikator 39,

som gir indikasjon når informasjon om tilstedeværelsen av et kjoretoy faller sammen med indikasjon av sikkerhetsavstanden. Så lenge det ikke gis noen indikasjon på tilstedeværelsen av et kjbretby, får fbreren av det betraktede kjbretby en såkalt overvåkingsindikasjon på en anordning 38 som viser at appara-tet er i funksjon. Denne anordning omfatter en såkalt overvåkings-lysindikator 380 som angir at det overvåkingssystem som omfatter detektorene, er i funksjon, og en annen lysindikator 381 av annen form enn fbrstnevnté,og som bare trer i funksjon et kort byeblikk og viser fbreren at han kjbrer med en hastighet som antas for lav eller endog null, og at han kan utgjore en fare.

Fig. 4 viser en utformning av kretsene 32, 33, og fig. 5 viser bblgeformen i forskjellige punkter i disse kretser.

Disse kretser omfatter hovedsakelig en krets 40 som foretar

en dobbel differensiering, to dioder 41 og 42 med motsatt polaritet og hvorav den ene, 42, er forbundet med en monostabil krets 43 hvis utgang for det fbrste mater en OG-port 44 og for det andre en andre monostabil krets 45, analog med fbrstnevnté, gjennom en krets 46 som foretar en dobbel differensiering, samt en diode 47. En OG-port 48 er forbundet med utgangen på den monostabile kretsen 45, idet dennes andre inngang, som er felles med OG-porten 44, er forbundet med dioden 42.

Virkemåten av en slik krets skal forklares i forbindelse med fig. 5.

Det signal som skal behandles, fremkommer på inngangen 310 og kan omfatte en synk-puls 500 og en tilstedeværelsespuls 501 med lenger varighet (kurve 50). Differensiatoren 40, som omfatter motstandene 400, 40l og 402 og kondensatorene 403 og 404, dif-ferensierer de respektive pulser 500 og 501, hvorved det dannes pulsene 510 - 511 og 512 - 513 (kurve 51). Dioden 41 slipper igjennom den positive pulsen 510 som trigger den monostabile kretsen 43, som frembringer en puls hvis varighet er nær den dobbelte av synk-pulsens. I forbindelse hermed er dioden 42 koblet slik at den skiller ut den negative puls 511, som påtrykkes OG-portene 44 og 48. Av kurvene 52 og 53 ses det tydelig at den puls 511 som er til stede i den puls som avgis fra den monostabile krets 43, og som påtrykkes OG-porten 44, slipper igjennom. Den synk-puls som er til stede i det på inngangen 310 påtrykte signal, er folgelig skilt ut. Av kurvene 52 og 53 fremgår det videre at en puls 513 som dannes av tilstedeværelsespulsen 501, ikke blir skilt ut.

Utgangen fra den monostabile krets 43 er også forbundet med kretsen 46, som omfatter de tre motstandene 460, 461 og 462

og de to kondensatorer 463 og 464. Av denne grunn vil pulsene 520 og 521 frembringe pulsene 540, 541, 542 og 543. Dioden 47 er forbundet med inngangen på den monostabile kretsen 45 i en slik retning at det er den negative puls 541 eller 543 som trigger kretsen. Denne puls har en varighet omtrent lik den dobbelte av synk-pulsens. Denne monostabile krets avgir pulser så som 550, 551, som ses på kurve 55. Kurvene 51, 52 og 55 viser at bare den negative puls 513, som frembringes ut fra tilstedeværelsespulsen 501, skilles ut og fremkommer på utgangen av OG-porten 48,som påtrykkes den puls som avgis fra den monostabile krets 45. Utgangene 311 og 36 på OG-portene 44 og 48 er forbundet med henholdsvis sikkerhets-firkantgeneratoren 34 (inngang 311) og med OG-porten 36, som begge er vist i fig. 3. For disse utganger kan det anordnes to (ikke viste) monostabile kretser som trigges av de negative pulser som avgis på disse utganger, slik at kretsene 34 og 36 påtrykkes positive pulser.

Fig. 7 viser et skjema for sikkerhets-firkantgeneratoren hvis pulstid, som nevnt, er proporsjonal med kjoretoyets såkalte sikkerhetsavstand, som avhenger av kjoretoyets hastighet og rulle- og glideforholdene på veien (krets 37, og 390 i fig. 3).

Hvis man forer disse data inn på et skjema- får man fig. 6, som viser sikkerhetsavstanden OA, som er abscissen for skjæringspunktet 62 mellom den rette linje 60 med ordinat OB, som representerer en spenning proporsjonal med kjoretoyets hastighet, og en sagtannspenning hvis helning "a" er proporsjonal med veibanens "gli". Koordinatenes origo 0 representerer utsendingsoyeblikket forjden synk-puls- som avgis fra over-våkingssystemets styreanordning eller den foregående detektor.

En utformning av sikkerhets-firkantgeneratoren i fig. 7 er knyttet til de forklarende bolgeformer i fig. 8.

Generatoren omfatter hovedsakelig, forbundet til inngangen 311, en fbrste monostabil krets 70 hvis utgang er forbundet med en krets 3900 av velgertypen som tilkjennegir de ytre forhold, og med en nullstillingsanordning 700, samt en andre monostabil krets 74 forbundet med den ovenfor angitte, og som avgir den nevnte sikkerhets-firkantkurve.

Virkemåten av denne krets er som folger.

Generatorens 311 inngang, som utgjor utgangen på kretsen 32, og hvor detektorenes synk-pulser fremkommer, påtrykker disse pulser på den monostabile krets 70 som trigges og har en pulstid "T" mindre enn tidsavstanden "t" mellom to på hverandre folgende synk-pulser. Disse pulser er vist på linje 81 i fig. 8. Den monostabile kretsen 7o avgir således en firkant-puls 709 vist på linje 82 i fig. 8. Pulsen 709 passerer en integratoranordning 3900 med variabel tidskonstant som gjen- - nom en omkobler 705, som selektivt kontakter en av de tre kondensatorer 702, 703, 704, innforer de såkalte ytre forhold som er til stede, og tilkjennegis i kretsen 390 (fig. 3).

Ved dennes utgang 706 fås et sagtann-signal vist i fig. 8, linje 83, hvis helning "a" er proporsjonal med det som er kalt veibanens "gli". Ved slutten av hver periode nullstilles sagtann-spenningen av den ledende kant på den folgende synk-puls som påtrykkes gjennom nullstillingskretsen 700. Denne omfatter en dobbel differensiatorkrets, kondensatoren 7lO, motstanden 711 og kondensatoren 712, motstanden 713 på hvis utgang det frembringes en-kort puls vist på linje 84 i fig. 8. Denne puls påtrykkes basiselektroden i et halvlederelement, transistoren 71, og gjor denne ledende og på denne måte bevir-ker utladning av den av kondensatorene 702 til 704 som har vært oppladd i samsvar med de ytre forhold. Sagtanngeneratoren er da igjen i stand til å reagere på en ny synk-puls. De pulser som er proporsjonale med kjoretoyets hastighet, og som genereres i kretsen 37 i fig. 3, påtrykkes inngangen 313 på sikkerhets-firkantgeneratoren, "hvor dioden 720 avgir positive pulser vist på linje 85 i fig. 8, som integreres av kondensatoren 721, som igjen utlades gjennom motstanden 722.

Motstands- og-kapasitetsverdiene velges slik at hastighets-pulsenes maksimale repetisjonsfrekvens blir beliggende i motstand/kondensator-kretsens 6dB fall, hvorved man over kretsen oppnår en likespenning proporsjonal med hastigheten. Denne spenning påtrykkes basisen i et halvlederelement, transistoren 72 koblet som emitterfolger, slik at det på emitteren oppnås en spenning med nær samme verdi som foregående, men som kan mate emitteren i transistoren 73 uten nevneverdig variasjon av spenningens storrelse. Det bemerkes at denne spenning sva-rer til referansen 60 i fig. 6.

Emitteren på transistoren 73 blir da påtrykt en spenning som vist på linje 86 i fig. 8, mens basisen påtrykkes den beskrevne sagtannspenning. Når disse to signaler blir like store, leder transistoren 73, dens kollektorpotensial faller, og på linjen 733 gjennom differensieringskondensatoren 732 fås da en nega-tiv puls som vist på linje 87 i fig. 8, og som påtrykkes en monostabil krets 74 (ved 741) hvis inngang 742 påtrykkes de synk-pulser som oppstår ved 311. Det ses således at det signal som påtrykkes ved 741, utforer en nullstilling.

Når den monostabile krets 74, hvis pulstid er mindre enn mellomrommet mellom to synk-pulser, trigges av en synk-puls, gir den ved 317 et signal som vist på linje 88 i fig. 8. På dette diagram er den maksimale varighet av et slikt signal vist prikket, men vanligvis vil den negative puls på linje 87, som påtrykkes inngangen 741, stille kretsen pa null forut for dette. På utgangen 317 av den monostabile krets 74 fås vanligvis en firkantbolge hvis lengde representerer kjoretoyets sikkerhets-stopplengde, idet hensyn er tatt til dets hastighet og andre ytre forhold som allerede er definert.

I forbindelse med diagrammet i fig. 10 viser fig. 9 et eksempel på hvorledes den såkalte fareanordningen 39 trigges. Denne anordning utgjor en del av den mottaker som er installert i kjoretoyet, og reagerer såfremt den nevnte sikkerhets-firkant-kurven og det av den andre detektoren detekterte tilstedeværelsessignal inntreffer samtidig.

De hastighatspulser som fremkommer ved 313 (linje 101 i fig. 10), påtrykkes en monostabil krets 90 hvis pulstid er Tl og som avgir pulser som vist på linjen 102 i fig. 10. Disse pulser påtrykkes en port 91 og åpner denne for å slippe igjennom de synk-pulser som påtrykkes inngangen 311 .(linje 100 i fig. 10) . De pulser som avgis fra port 91 (vist på linje 103 i fig. 8), påtrykkes en andre monostabil krets 92 hvis pulstid er T2, og som avgir pulser som vist på linje 104 i fig. 10. En konden-sator 921 og en motstand 9 22 på utgangen 920 omformer pulsene til et sagtannsignal som fremkommer ved 923 og er vist på

linje 105 i fig. 10. En såkalt klippekrets 93, som f.eks. be-står av transistoren 73 og kondensatoren 732 i fig. 7, og med terskelen 930 som kan reguleres med et potensiometer 932, tilla-ter utskillelse av en rekke negative pulser (linjene 106 i fig.

10) når sagtannen underskrider denne terskel, hvilket trigger en tredje monostabil krets 94 som avgir pulser som vist på linje 107 i fig. 10 og mater lysindikatoren 96. Da den monostabile krets 94 kan aktiveres over en lang tid som kan be-

lbpe seg til flere sekunder, kan fare-lyssignalet lett oppfat-tes av brukeren. Montert f.eks. på kjoretoyets bakoverspeil, kan det bringe fbreren til å kikke rundt.

Det vil forstås at såfremt kjoretoyet kjbrer med stor hastighet, oppfanger det allikevel tilstrekkelige synk-pulser til å tillate rask regenerering av sagtannkurven <p>g unngå at spenningen faller under den terskel 930 som bestemmes av potensiometeret 932. Med 380 er indikert den såkalte overvåkings-lysindikator, som også i fig. 3 er angitt med henvisningstallet 380. Når den er tent, viser denne lysindikator fbreren at han befinner seg på

en trafikkåre hvis overvåkingssystem er i funksjon. For å

gjore dette, påtrykkes de synk-pulser som fremkommer på inngangen 311, til en monostabil krets 95 hvis pulser virker direkte- på lysindikatoren.

Til denne overvåkings-lysindikator er det vanligvis koblet en alarm-lysindikator 381 som viser fbreren at han kjbrer med meget lav hastighet og representerer en fare for dem som fol-

ger etter. Den kan også vise at kjoretoyet opphorer å be-

finne seg på en overvåket trafikkåre eller at overvåkings-systemet har fått feil og at han ikke lenger kan stole på dette.

Det skal bemerkes at de forskjellige monostabile kretsers pulstider såvel som stbrrelsen av spenningen 930 velges som funksjon av bakkesystemets repetisjonsfrekvens, forholdet mellom hastighetsdetektorens 37 (fig. 3) frekvens og hastigheten og de driftsmessige forhold som systemets konstruktbr anser rik-tige.

Man har således beskrevet et fare-indikasjonssystem for et kjbretby som gis alarm når det på farlig måte nærmer seg forankjbrende.

Claims (14)

1. Fareindikatorsystem for et kjbretby, spesielt når dettes avstand til et forankjbrende kjbretby avtar vesentlig, omfattende en fast del knyttet til trafikkåren og bestående av detektorer fordelt langs veien og som trigges etter hverandre fra en styreanordning ved hjelp av synk-pulser, som rundt detektorene bestemmer en folsom sone hvor et kjbretby som befinner seg i denne sone, kan detekteres, idet vedkommende detektor i retning mot styreanordningen og suksessivt gjennom alle de

foregående detektorer sender et tilstedeværelsessignal for nevnte kjbretby, karakterisert ved at senderen (120) i hver detektor trigges av det tilstedeværelsessignal som overfores dit og ved at hvert kjbretby underlagt systemet, bærer en mottakeranordning (fig. 3) som arbeider i detektorenes frekvensbånd, omfattende minst en krets (32 - 33) som skiller ut de mottatte signaler ettersom de skriver seg fra synk-pulsene eller tilstedeværelsessignalene, en sikker-hetsgenerator (34) for firkantbblger hvis varighet ér en funk- sjon av kjoretoyets hastighet (37) og ytre forhold (390) og en OG-port (36) som mater en f areindikator. (39) når tilstedeværel-sessignalet inntreffer samtidig med sikkerhets-firkantbblgen.

2. Indikatorsystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at generatoren (34) for sikkerhets-firkantbblgen er forbundet med en hastighetsdetektor (37) som gir informasjon om kjoretoyets hastighet til en tilkjennegivelses-krets (390) for de ytre forhold hvorav kjoretoyets sikkerhets-stoppelengde avhenger.

3. Indikatorsystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at mottakeranordningen videre omfatter en overvåkingsanordning (38) med en indikator som mates direkte med systemets synk-pulser.

4. Indikatorsystem som angitt i hvilket som helst av kravene 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det omfatter en overvåkingsanordning (38) med en alarmindikator (381) som mates gjennom en komplementær OG-port (35) med systemets synk-pulser og med pulser som er proporsjonale med kjoretoyets hastighet og avgis fra hastighetsdetektoren (37) og angir at kjoretoyet kjbrer med en hastighet som anses for lav eller at hastigheten er null.

5. Indikatorsystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at det i mottakerdelen omfatter minst en krets som utskiller systemets synk-pulser fra tilstedeværelsespulsene ut fra en av deres forskjellige data, pulstid eller frekvens.

6. Indikatorsystem som angitt i krav 1, i hvilket en detektor omfatter.en sender, en mottaker og en overforingsvei med regenerering av det signal som passerer detektoren, karakterisert ved at gjennomgangssignalet angir tilstedeværelsen av et kjoretoy i en andre detektors folsomme sone og påtrykkes nevnte detektors sender (120) og trigger denne, idet dette signals forsinkelse i forhold til den til nevnte detektor påtrykte synk-puls bestemmer den avstand kjoretoyet befinner seg fra nevnte detektor.

7. Indikatorsystem som angitt i krav 6, karakterisert ved at et kjoretoy som befinner seg i en detektors folsomme sone, mottar de' tilstedeværelsessignaler for et andre kjoretoy som detekteres av en andre detektor, som den overforer og sender ut igjen.

8. Indikatorsystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at diskriminatorkretsen (32 - 33) omfatter en dobbel differensiatorkrets (40) som virker på de signaler som avgis fra mottakeren (ved 310), en fbrste monostabil krets (43) som trigges av den positive spiss (510 - 512) på de påtrykte pulser og hvis utgang er forbundet med en fbrste OG-port (44) som mottar den negative spiss (511 - 513) på nevnte pulser, en andre dobbel diff.erensiatorkrets (46) forbundet med utgangen på nevnte forste monostabile krets (43), en diode (47) montert på slik måte ved inngangen til en andre monostabil krets (45) ai: denne trigges av den negative spiss på den dif-ferensierte puls som avgis fra kretsen (46) og en OG-port (48) forbundet med utgangen på nevnte andre monostabile krets, og som på sin andre inngang mottar den negative spiss på den dif-ferensierte puls som avgis fra den fbrste differensiatorkret-sen (40), idet den fbrste OG-porten (44) avgir en puls svarende til en synk-puls og den andre OG-porten (48) avgir en puls svarende til en tilstedeværelsespuls.

9. Indikatorsystem som angitt i et av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at generatoren for sikkerhets-f i rkantbblge r omfatter en fbrste monostabil krets (79) som trigges av systemets synk-pulser (311), en integratorkrets (3900) med valg av de ytre forhold og som avgir e-t sagtann-signal (83) hvis helning er proporsjonal med de ytre data, en integratorkrets (721 - 722) med en likeretter (720) som mates av hastighetspulsene (313) og avgir en likespenning proporsjonal med kjoretoyets hastighet, en klippe-krets (73 - 732) som er forbundet med ovenstående kretser og avgir korte, negative pulser (87), en andre monostabil krets (74) som trigges av systemets synk-pulser (311) og sperres av de negative pulser, og som på sin utgang (317) avgir firkantsignaler hvis varighet er proporsjonal med kjoretoyets hastighet og de valgte ytre forhold.

10. Indikatorsystem som angitt i krav 9, karakterisert ved at integratorkretsen ("3900) omfatter flere kondensatorer (702-703-704) i parallell, hvis poler kan velges av en bevegelig kontakt (705) i samsvar med de ytre forhold som må betraktes.

11. Indikatorsystem som angitt i krav 9, karakterisert ved at sikkerhets-firkantbolgegeneratoren omfatter en nullstillingsanordning for hver synk-puls.

12. Indikatorsystem som angitt i et hvilket som helst av kravene 6, 7, 8, 9, 10 eller 11, karakterisert ved at de betraktede monostabile kretsers pulstider er mindre enn synk-pulsenes repetisjonsperiode.

13. Indikatorsystem som angitt i et av kravene 3 eller 4, karakterisert ved at overvåkings- og alarm-indikatoranordningen (38) omfatter en forste monostabil krets (70) som trigges av hastighetspulsene (313), en portkrets (91) forbundet med den monostabile kretsen (90) og som når den er åpen, slipper igjennom systemets synk-pulser (311), en andre monostabil krets (92) som trigges av synk-pulsene, en integratorkrets (93) med regulerbar terskel (930 - 932) som definerer en minste hastighet for kjoretoyet, idet skjæringspunktet mellom terskelen og sagtannsignalet (105) definerer en rekke negative pulser (931) som trigger en tredje monostabil krets (94) hvis utgang mater en alarmindikator (381).

14. Indikatorsystem som angitt i krav 13, karakterisert ved at en fjerde monostabil krets (95), som trigges av synk-pulsene- (311), mater en overvåkingsindikator (380) direkte.