NO137745B - Tannkrem. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår tannkremer som inneholder et vannoppløselig monofluorfosfat og et forenelig poleringsmateriale.

Vannoppløselige monofluorfosfater, og spesielt alkalimetall-monofluorfosfater som natriummonofluorfosfat, er blitt beskrevet og anvendt som aktive fluorholdige bestanddeler i tannpleiemidler.

De poleringsmidler som kan anvendes i slike tannpleiemidler, er

blitt omfattende undersøkt.

En tannkrem inneholdende natriummonofluorfosfat og et poleringsmiddel hovedsakelig bestående av dikalsiumorthofosfat er kjent som et meget effektivt middel for å minske tannråtedannelse. Denne tannkrem er imidlertid tilbøyelig til å miste en del av sin virkning ved lengre tids lagring. Det har derfor vært best å anvende denne i forholdsvis nytillaget tilstand.

Tannkremen.ifølge oppfinnelsen.inneholder et vannoppløselig monofluorfosfat som er tilstede i en mengde av 0,05 - 7,6 vekt% og som vil gi 0,01-1 vekt% fluor i tannkremen, og 20-75 vekt% av et forenelig poleringsmateriale, og tannkremen er særpreget ved at 85-100%

av poleringsmaterialet utgjøres av dimagnesiumorthofosfattrihydrat og 0 - 15% utgjøres av kalsium- eller magnesiumcarbonat.

Det er en fordel ved den foreliggende tannkrem at den avgir fluor og er meget stabil ved lengre tids lagring.

Det vannoppløselige monofluorfosfat er fortrinnsvis natrium-monof luorf osf at . Dette (Na^O^F) er et vannoppløselig materiale som avgir monofluorfosfationer i vann og som kan blandes med poleringsmaterialet'i en hvilken som helst égnet mengde. Slike tannkremer kan inneholde egnede mengder av overflateaktive midler og gummier etc. som beskrevet nedenfor. Den handelstilgjengelige kvalitet av natriummonofluorfosfatet kan ha sterkt varierende renhet. Det kan anvendes med en hvilken som helst egnet renhet under den forutsetning at eventuelle forurensninger ikke i vesentlig grad uheldig påvirker de ønskede egenskaper. Renheten bør som regel være minst 80%. For oppnåelse av de beste resultater bør den være minst 85%, fortrinnsvis minst 90%, basert på vekten av natriummonofluorfosfat, idet resten hovedsakelig utgjøres av forurensninger eller biprodukter fra fremstillingen, som natriumfluorid, vannoppløselig natriumfosfatsalt og lignende. Uttrykt på en annen måte bør natriummonofluorfosfatet ha et samlet fluorid-innhold av over 12%, fortrinnsvis over 12,7%, et innhold av ikke over 1,5%, fortrinnsvis ikke over 1,2%,, fritt natriumfluorid og et natriummonofluorfosfatinnhold av minst 12%, fortrinnsvis minst 12,1%, alle beregnet som fluor.

Betegnelsen "monofluorfosfat" omfatter foruten natriummonofluorfosfat andre monofluorfosfatsalter med tilstrekkelig opp-løselighet i vann til . at de.kan anvendes i de foreliggende tannkremer, nemlig kalsiummonofluorfosfat, magnesiummonofluorfosfat og aluminiummonofluorfosfat. Betegnelsen "monofluorfosfat" omfatter også monofluorpolyfosfater, som Na4P30gF, K^ V^ O^ F, (NH^)^P^OgF, Na3K<P>3<0>9F, (NH4)3<NaP>3o9F og Li4P3OgF.

Mengden av monofluorfosfat i tannkremer kan variere, men bør være en effektiv, ugiftig mengde som gir 0,01-1 -vekt% fluor i tannkremen. Natriummonofluorfosfat anvendes således i en mengde av 0,05 - 7,6 vekt%. Det foretrekkes at natriummono-fluorfosfatsaltet ikke utgjør over ca. 2%, som regel 0,05-1%, basert på vekten av tannkremen.

Poleringsmaterialet utgjøres av eller inneholder dimagnesium-orthof osf attrihydrat . Dimagnesiumorthofosfattrihydrat kan anvendes alene som det eneste poleringsmiddel. Om ønsket kan det også anvendes sammen med andre poleringsmidler bestående av kalsiumcarbonat, som naturlig kritt eller felt kalsiumcarbonat, eller av magnesiumcarbonat. Disse, poleringsmaterialer anvendes i form av findelte pulvere eller en hvilken som helst egnet par-tikkelstørrelse for oppnåelse av en effektiv polering.

Det foretrekkes vanligvis å fremstille tennkremer med 35 - -60% poleringsmateriale, hvorav dimagnesiumorthofosfattrihydrat utgjør 85 -.100% og kalsiumcarbonat eller magnesiumcarbonat 0 - 15%.

Et hvilket som helst overflateaktivt eller rensende materiale kan settes til tannkremene. Slike forenelige materialer er ønskelig for å oppnå ytterligere rensende, skummende og antibakterielle egenskaper som er avhengige av det spesielt anvendte overflateaktive materiale som- velges i overensstemmelse hermed. Disse overflateaktive rensemidler er som regel vannoppløselige, organiske forbindelser som kan være anionaktive, ikke-ioniske eller kationaktive,

De forskjellige overflateaktive materialer kan anvendes i

en hvilken som helst egnet mengde som i alminnelighet er 0,05-10%, fortrinnsvis 0,5-5%, basert på vekten av tannkremen.

Det kan også anvendes de i det vesentlige mettede, høyere, alifatiske acylamider av lavere, alifatiske aminocarboxylsyrefor-bindelser, som dé som har 12-16 carbonatomer i acylgruppen og soin er nærmere beskrevet i US patentskrift nr. 2.689.170.

I tannkremer bør mengdene av væskene og de faste stoffer nød-vendigvis være slik avpasset i forhold til hverandre at det dannes en kremlignende masse med ønsket konsistens som kan fjernes fra en sammenklembar tube av f.eks. aluminium eller bly. Væskene i tannkremen vil som regel hovedsakelig utgjøres av vann, glycerol, sorbitol og propylenglycol etc. eller egnede blandinger derav.

Det er som regel fordelaktig å anvende en blanding av vann og et fuktemiddel eller bindemiddel, som glycerol og sorbitol siler blandinger derav. Det samlede væskeinnhold utgjør vanliyvis 20-75 vekt% av tannkremen. Det foretrekkes dessuten å anvende et geleringsmiddel i tannkremer, som de naturlige og syntetiske gummier og gummilignende materialer. Gummiinnholdet er som regel inntil 10%, fortrinnsvis 0,5-5%, basert på vekten av tannkremen.

Tannkremen kan ha en hvilken som helst pH som er praktisk

for anvendelse av denne. Om nødvendig kan surgjørende midler eller basiske materialer tilsettes for å regulere pH efter ønske. Et egnet surgjørende middel som sitronsyre eller en ann*svak

organisk syre, kan f.eks. anvendes i forskjellige mengder for om nødvendig: å regulere tannkremens pH.

Det kan også anvendes forskjellige forbindelser til under-trykkelse av kalsium- og, magnesiumioner for regulering av tannkremens fysikalske egenskaper. Egnede midler er de vannoppløselige, uorganiske polyfosfatsalter, som tetranatriumpyrofosfat.eller dinatrium-disurt-pyrofosfat, idet de delvis nøytraliserte eller sure polyfosfater er foretrukne. Andre egnede midler er alkali-metallsaltene, fortrinnsvis natriumsaltet, av sitronsyre. Slike forbindelser anvendes som regel i en mindre forholdsvis mengde i tannkremen. Den nøyaktig anvendte mengde vil variere avhengig av den spesielle tannkrems fysikalske egenskaper, men vil som regel være 0,1 - 3 vekt%.

Forskjellige andre materialer kan innføres i den foreliggende tannkrem. Eksempler på disse er farve- eller hvitemidler eller organiske farvestoffer, konserveringsmidler, siliconer, klorofyll-forbindelser, ammoniakkholdige materialer som urinstoff, diammonium-fosfat og blandinger derav og andre bestanddeler. Tilsetnings-midlene innføres i den foreliggende tannkrem i mengder som ikke uheldig vil påvirke de ønskede egenskaper, og velges og anvendes i egnede mengder avhengig av den spesielle angjeldende type tannkrem.

Antibakterielle midler kan også anvendes i den foreliggende tannkrem i en mengde av 0,01 - 5 vekt%.

De i de følgende eksempler beskrevne tannkremer ble fremstilt på vanlig måte, og alle mengder av de forskjellige bestanddeler er basert på vekt dersom intet annet er angitt.

Eksempel 1

De følgende tannkremer ble fremstilt:

Disse tannkremer .hadde meget gode egenskaper og beholdt et høyt fluorinnhold ved lengre tids lagring. Kalsiumcarbonatet i oppskriftene A. og B. kan helt eller delvis erstattes med magnesiumcarbonat, og det fås også da tilfredsstillende stabile tannkremer.

Eksempel 2

De nedenfor beskrevne tannkremer ble fremstilt og lagret ved værelsetemperatur og ved 43°C i uforede aluminiumtuber.

Tannkremene hadde de følgende sammensetninger:

Forskjellene i sammensetning mellom tannkremene A og B er små, med unntagelse av anvendelsen av dimagnesiumorthofosfattrihydrat i tannkremen A og dikalsiumorthofosfatdihydrat i tannkremen B. Med unntagelse av innholdet av de forskjellige orthofosfat-salter er således de to tannkremer i det vesentlige identiske.

Under lagringstidene ved værelsetemperatur og ved 43°C ble tannkremene og tubene undersøkt for å faétslå om de var tilfredsstillende eller utilfredsstillende hva gjaldt lufting av kremene og svalling av- tubene, dvs. at tilfredsstillende betegner ingen vesentlig lufting og ingen svelling av tubene og at utilfredsstillende betegner luftede kremer og svellede tuber.

De følgende resultater ble iakttatt:

Selv om begge tannkremer således beholdt en tilfredsstillende stabilitet ved værelsetemperatur i opp til 1 år, forble bare tannkremen A som inneholdt dimagnesiumorthofosfattrihydrat, tilfredsstillende under akselererte lagringsbetingelser ved forhøyet temperatur (h<y>er 4 ukers lagring ved 4 3°C kan betraktes som ekvivalent med lagring i ca. 1 år ved værelsetemperatur).

Stabiliteten til tannkremene A og B ble undersøkt hva gjelder bibeholdelse av oppløselig fluorid ved lagring ved værelse^ temperatur og ved akselerert lagring ved 43°C.

Tannkremene ble analysert under lagringen for å bestemme den gjenværende prosentuelle andel av oppløselig fluorid og for derved å muliggjøre en bestemmelse av forskjellene i omsetning mellom poleringsmaterialene omfattende orthofosfatsaltene og natriummonofluorfosfat. De følgende resultater ble rapportert:

Sammensetningen av tannkremen B som inneholdt dikalsiumorthofosfatdihydrat,er meget lik den klinisk undersøkte og fremgangsrike

tannråtehemmende tannkrem som er beskrevet av Naylor &

Emslie i British Dental Journal, 123 (1976), nr. 1, s. 17-23. De rapporterte resultater viste at tannkremen A som inneholdt dimagnesium-orthof osf attrihydrat, var langt bedre istand til å beholde oppløselig fluorid i nærvær av natriummonofluorfosfat enn tilfellet var med tannkremen B inneholdende dikalsiumorthofosfatdihydrat.

Claims (1)

1. Tannkrem inneholdende et vannoppløselig monofluorfosfat som er tilstede i en mengde av 0,05 - 7,6 vekt% og som vil gi 0,01 - 1 vekt% fluor i tannkremen, og 20-75 vekt% av et forenelig poleringsmateriale, karakterisert ved at 85- 100% av poleringsmaterialet utgjøres av dimagnesiumorthofosfattrihydrat og 0 - 15% utgjøres av kalsium- eller magnesiumcarbonat.