NO137335B - Fremgangsm}te for frembringelse av et forvrengt dekor-bilde p} flatt platemateriale. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en forbedret fremgangsmåte for frembringelse av et forvrengt dekorbilde på et flatt platemateriale, hvilket forvrengte bilde er slik at det tilveiebringer det ønskede dekor-bilde etter at det er blitt strukket ved dyptrekking av det flate platemateriale til den ønskede form. Særlig aktuelt i denne forbindelse er trykking på beholdere som er dyptrukket av plast-platemateriale.

Ved dyptrekking av en plate av plastmateriale blir materialet strukket og hvis platen er trykket, blir det trykte bilde også strukket på samme måte som materialet selv. Denne strekking av det trykte bilde kan det kompenseres for ved å trykke den flate platen med et forvrengt bilde som blir korrigert ved dyptrekking-trinriet for å gi det ønskede bilde på den ferdige artikkel.

For å oppnå det bildet som skal trykkes i forvrengt form, var en fremgangsmåte anvendt hittil å fremstille en utrykket beholder, dekorere beholderen og så krympe den dekorerte beholder tilbake til den flate plateformen ved oppvarming. Den flate plate viste et forvrengt bilde som ble brukt som basis for fremstilling av trykkeruller. Den annen fremgangsmåte var å dyptrekke en flat plate som var trykket med et regulært gitter og utforme bildet som skulle trykkes på platen i overensstemmelse med forandringen i git-teret. Disse fremgangsmåter er imidlertid relativt unøyaktige og passer bare for enkle illustrasjoner så som bokstaver, linjer og overflater med samme farge.

U.S.-patent 3.238.909 beskriver et optisk system for frembringelse av et forvrengt bilde som kan trykkes på flatt platemateriale og deretter dyptrekkes til den ferdige form for å få det ønskede dekorbilde på den ferdige beholder. Ett av systemene som er beskrevet i dette patentskrift består i å fotografere et bilde av en negativ film omviklet en glass-sylinder og reflektert inn i et kamera av et ringformet konisk speil plassert på utsiden av sylinderen. Det fotograferte bilde blir så reprodusert på det flate platemateriale. Dette system har flere ulemper, nemlig at når dekoreringen skal være kontinuerlig rundt beholderen, må endene av negativen ikke overlappe på glass-sylinderen, og det er særlig vanskelig å butte de to endene av negativen sammen uten at denne forbindelse blir merkbar i de ferdige beholdere. Det er heller ikke mulig i ett trinn å fotografere dekorasjoner som skal strekke seg tvers over hele overflaten på den ferdige beholder, siden glass-sylinderen alltid vil komme til syne som et blankt område i det fotograferte bilde. Videre blir problemene med jevn belysning av negativen gjennom glass-sylinderen dyre å løse, særlig når det er ønskelig å bruke en negativ fargefilm.

Nærmere bestemt angår således denne oppfinnelse en fremgangsmåte som angitt innledningsvis og omfattende gjengivelse av et positiv bilde av den ønskede dekor på veggene av en sylinder og fotografering av et forvrengt bilde av dekoren slik som reflektert fra et speil som er skråttstilt i forhold til sylinderaksen, og trykking av det forvrengte bilde på det flate platemateriale. Det nye og særegne ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består i at .'dekoren blir gjengitt eller fremvist på innerveggene av sylinderen, og speilet er plassert koaksialt inne i sylinderen.

'På denne måte unngås ulempene med systemet som er refe-rert ovenfor. , For.det første kan original-dekoreringen være et bilde eller fotografi som blir satt i en sylinder, og hvor endene overlapper' for; å utgjøre en kontinuerlig original-dekorering uten at overlappingen blir merkbar i det ferdige produkt.. For det andre kan, på grunn.av at speilet er plassert inne i sylinderen, det fotograferte bilde omfatte en dekorering over hele. området til bildet som korresponderer til området av den blanke plate som skal dyptrekkes. Problemene med å belyse bildene blir også enklere, og kan løses ved bruk av vanlig studio-utstyr..

Når den dyptrukkede beholder har form av et rotasjonslegeme, blir den opprinnelige dekoreringen representert på innerveggene av en rett sirkulær sylinder, men fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse passer like godt for andre former på den ferdige beholder, idet den opprinnelige dekoreringen kan repre-senteres på innerveggene i en polygonal eller annerledes utformet sylinder.

Fotografiet blir fortrinnsvis tatt med et reproduksjons-kamera med en linse med en.stor brennpunktavstand, idet kameraet er plassert omkring 1 meter fra speilet, og en liten blenderåpning anvendes slik at linsens dybdeskarphet kompenserer for de forskjellige avstander, til.de punkter som fotograferes. Hvor det er mulig, burde bildet fremstilt på filmen av kameraet ha samme dimen-sjon som det som skal trykkes på den flate platen for å unngå tap i nøyaktighet ved en følgende kopiering av det forvrengte bilde til den ønskede størrelse. Bruken av film i kameraet for å frembringe en farge-transparent blir også foretrukket, og avhjelper således behovet for reverserbare prosesser som er nødvendige når en negativ film anvendes, slik at feil og unøyaktigheter som kunne opptre her, igjen unngås.

Fra fargetransparentene blir det laget fargeseparasjoner, og fargeseparasjonene kan korrigeres i intensitet overensstemmende med strekkingen av bildet under dyptrekkingen, og de fargekorrigerte bildene fra fargeseparasjonene kan trykkes suksessivt på det flate platemateriale for å frembringe det forvrengte dekor-bilde.

For trykking av platen er det fordelaktig å bruke gravyrtrykking da denne prosess er mest passende for reproduksjonen av et fargefotografi med dets forskjellige farger, halvtoner og skarp-heter. Den tillater også øking eller minsking av kontraster. Spesielt kan halvtone prikker med en svært tynn film overføres til platen ved en passende dypere etsing av enhetene i inntrykksylinderen. Det er nødvendig for godt forvrengt trykk ettersom halvtone prikkene utvider sitt område under dyptrekkingsprosessen, mens tykkheten av blekklaget avtar og fargen blir belyst. Ved anvendelse av en optisk korrigeringsmaske kan de individuelle områder av en fargeseparasjon forandres i glans eller intensitet.slik at de områder på trykkerullene eller inntrykksylinderen som blir strukket mest under dyptrekkingen, kan bli etset dypere enn det som virkelig ville korrespondere med det fotograferte bilde. Korrek-sjonsmaskene er fortrinnsvis de samme for alle fargeseparasjoner i bilde eller beholder og har områder med varierende lysintensitet som svarer til områder med forskjellige grader av strekking. Gjennomskinnelige filtre eller plater med grå eller svart-sjatter-inger kan anvendes som korreksjonsmasker.

Når plastmateriale dyptrekkes til en ønsket sluttform, strekkes ikke materialet jevnt i alle områder, idet deler av det flate materiale blir strukket mer enn andre. Det er derfor mest fordelaktig at forskjellige deler av refleksjonsflaten på speilet er skrånende i forskjellige vinkler med aksen i sylinderen, idet de områder av det forvrengte bilde som blir strukket mest under dyptrekking, blir reflektert i deler av speilet som er stilt tettere på linje med speilets akse enn andre deler av speilet. Det vil forstås at dess tettere speilflaten er stilt med aksen i sylinderen, dess større er forkortningen av det fotograferte forvrengte bilde.

Den nødvendige speilform kan bestemmes ved å trykke en flat plate med et linjemønster, dyptrekke den blanke plate under fremstillingsbetingelser til den ønskede ferdige form, bestemme mengden av materialets strekk i en meridiandel ved å sammenligne avstandene mellom det opprinnelige linj esmønster og avstandene

mellom det strukkede linjemønster i den dyptrukkede beholder, merke av de strukkede avstander langs en akse mot de opprinnelige avstander langs en andre akse og bestemme speilformen slik at refleksjonsflaten reflekterer lysstråler fra punkter på den ene akse til

respektive punkter på den andre akse.

De opprinnelige avstander blir fortrinnsvis avmerket slik at de reflekterte stråler konvergerer mot et brennpunkt.

Oppfinnelsen vil nå bli mer spesielt beskrevet under hen-visning til de medfølgende tegninger, hvor

fig. 1 viser et linjemønster bestående av konsentriske, ekvidistante sirkler på en flat plate,

fig. 2 viser meridiandelen av en beholder dyptrukket fra platen.i fig. 1,

fig. 3 illustrerer utformingen av speilelementet,

fig. 4 illustrerer refleksjonen av et.opprinnelig bilde i speilelementet på . fig. 3,

fig. 5 viser et forvrengt bilde som blir reflektert av speilelementet på fig. 4,

fig. 6 viser oppstillingen for fotografering av det forvrengte bilde,

fig. 7 viser den opprinnelige dekorering satt sammen for å utgjøre en sylinder,

fig. 8 viser et perspektiv av en beholder og

fig. 9 er et perspektiv som viser bunnen av en annen beholder.

For å bestemme speilelementets form for en beholder med form av et rotasjonslegeme blir et linjemønster først trykket på platen slik som vist i fig. 1. Dette linjemønster tilsvarer stør-relsen på den blanke plate som skal dyptrekkes, og består av et antall konsentriske, ekvidistante sirkler 1 og for kontrollformål radielle linjer 2. For andre former på beholderne er andre linje-mønstre prinsipielt mulige.

Den trykkede platen blir dyptrukket under fremstillingsbetingelser til den ønskede form på beholderen. Meridiandelen i beholderen som er dyptrukket fra den blanke platen i fig. 1, er vist i fig. 2, fra hvilken det kan sees at de like avstander mellom, sirklene 1 nummerert a til k på platen i fig. 1 nå er blitt endret i varierende, grad av dyptrekkingen. Fremstillingsbetingelsene for dyptrekking av den blanke plate til den ønskede beholderform blir valgt slik at den ønskede fordelingen av veggtykkelse for beholderen og den varierende grad av strekking i de forskjellige områder blir reproduserbare. Dette kan oppnås ved å legge til presise verdier for f.eks. oppvarmingen av platen, hastigheten av den meka-niske strekking og den pneumatiske sluttforming av beholderne, etc. I meridiandelen vist i fig. 2 blir de ekvidistante, konsentriske sirkler a til k i fig. 1 nå representert som konturlinjer a2 til k2. Senterpunktet 0 til sirklene er i sentrum av bunnen av beholderen, og den ytre sirkel k avgrenser den ytterste diameter i beholderen og grenselinjen mellom den formede beholderen og den flate platen. Langs denne kontur k kan beholderen utskjæres fra platematerialet, idet sirkel k2 representerer toppkanten av beholderen.

Som vist i fig. 3 blir punktene 0 til k avmerket langs

en akse med like mellomrom som korresponderer til de på fig. 1, og punktene 0 til k3 avmerkes langs den andre aksen med mellomrom som er fremkommet under dyptrekkingen av den blanke plate til formen vist i fig. 2. Således er den totale avstand fra O til k3 lik avstandene 0 til k2 i fig. 2 og korresponderer således til den strukkede lengde av meridiandelen i beholderen.

I koordinatsystemet er et antall parallelle linjer avmerket gjennom punktene 0 til k som går i den retning som bildet reflekteres fra speilet til kameraet, d\*s. i den retning som avstandene av de strukkede avstander 0 til k3 er avsatt. En vilkår-lig linje er trukket for å møte en av disse linjer (gjennom g). Gjennom skjæringspunktet 11 mellom de to linjer blir et element av speilkurven konstruert på en slik måte at en linje Sy vinkelrett på speilelementet i dette punktet llg deler vinkelen mellom linjene sg og sg3 i to. På denne måte blir innfallsvinkelen for linje sg3 fra g3 lik refleksjonsvinkelen for den andre linje sg fra speilet gjennom g.

Skjæringspunktet llf til linjene gjennom f og fra f3 like ved skjæringspunktet llg antas i overensstemmelse med stigningen for kurven 10 etablert i punkt llg, og om nødvendig kan en korreksjon bli laget slik at ved dette skjæringspunktet llf innfallsvinkelen og refleksjonsvinkelen igjen blir like og en kontinuerlig speilflate 10 frembringes.

Illustrasjonene i fig. 1 til 3 viser ikke bare et arran-gement for å konstruere speilflaten, men indikerer også at et motiv på den opprinnelige dekoreringen ved 12 mellom g3 og f3 blir forvrengt i en utstrekning som korresponderer til avstanden mellom sirklene g og f, og strukket under dyptrekking av platen i en slik grad at det i beholderen ligger mellom konturlinjene g2 og f2.

Speilelementet 10 i fig. 3 representerer et enkelt til-felle av utforming av speilelementet med stråler som er parallelle til kameraet. I praksis opptrer ikke parallelle stråler, og bildet fotograferes med en svak uskarphet, særlig på dets ytre kanter. For å fremstille et godt fotografi er det pas-

sende å fokusere disse stråler mot åpningen 14 i kameraet 15 vist i fig. 6. Fokusering av de reflekterte stråler kan oppnås ved en passende utforming av speilet 10, for eksempel ved å anvende konvergerende stråler gjennom punktene 0 til k i fig. 3 som vist i fig. 4. Fremgangsmåten for å konstruere speilformen er i begge tilfeller i det vesentlige den samme med, imidlertid, den forskjell at istedenfor å anvende parallelle stråler gjennom punktene 0 til k som vist i fig. 3, konvergerer alle strålene i fig. 4 mot det ønskede brennpunkt. Dette brennpunkt faller sammen med brennpunktet for kameraets optiske system.

Istedenfor punkt til punkt konstruksjonen og den deretter følgende glatting av speilformen, kan fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen også anvendes for å beregne kurveformen matematisk ved å anvende de samme perimetere som f.eks. ved Runge-Kutas integra-sjonsmetode.

Det vil forstås at den første konstruksjonslinjen, i eksemplet ovenfor strålen gjennom g3, kan velges fritt i et antall av retninger slik at et ubestemt antall forskjellige speilkurver er mulig, idet alle som oppfyller de nødvendige betingelser og er optisk passende for reproduksjonsmetoden, kan brukes. Fra de mange muligheter velges i praksis et passende speil som kan fremstilles med så lite arbeide og materiale som mulig, og i stor utstrekning utelukker refleksjon av lyskilden som belyser bildet og inn i kameraet når bildet blir tatt.

Fig. 4 viser refleksjonen fra et speilelement 10 som er slik utformet at det fokuserer strålene mot kameraet. Et motiv på den opprinnelige dekoreringen, f.eks. en farget ring mellom p2 og

q2, forvrenges på fargetransparenten på bildet for å trykkes på

den sirkulære ring mellom p' og q' i fig. 5. Speilkurven 10 blir i det vesentlige konstruert som i. fig. 3, men her er ikke strålene gjennom punktene 0 til v' parallelle men konvergerer i overensstemmelse, med den valgte avstand til åpningen i kameraet. Radien 0 til v' i speilelementet behøver ikke å være lik radien 0 til v på fargetransparenten. Det er tvert imot fordelaktig å velge det reflekterte speilbilde på en slik måte at det blir større, og fotografere det forvrengte bilde i den størrelse som bildet skal ha for trykking.

Hvis den illustrerte fremgangsmåte skal anvendes på en beholder som ikke har en rotasjonssymmetrisk form, må den gjentas med forskjellige strekke-betingelser med flere deler som i fig. 2,

og speilelementet må utformes tilsvarende.

Fig. 6 illustrerer oppstillingen ved fotografering av

den opprinnelige dekoreringen for å tilveiebringe et forvrengt bilde. Originalen 12 plasseres rundt speilelementet 10 i form av en sylinder understøttet av en stående sylindrisk støtté 16. Originalen 12 blir belyst med det nødvendige antall lamper 17 på en slik måte at ingen lysrefleksjon opptrer fra speilflaten 10 inn i kameralinsen. Når originalen 12 er en farget original, er linse-systemet 15 i kameraet fargekorrigert. Det forvrengte fotograferte bilde 13 tatt med kameraet er fortrinnsvis størrelsen på det bilde som skal trykkes på det flate platematerialet fra hvilket beholderne skal dyptrekkes. På grunn av kvaliteten på fotografiet kan det være fordelaktig å gjøre diameteren på originalen 12, når det foldes for å forme en sylinder, og den til speilelementet 10, større enn det trykte bilde. Den opprinnelige dekorering kan være en hvilken som helst ugjennomskinnelig, original dekorering, f.eks. et fargefotografi, og det er derfor lett retusjerbart. Bokstavering kan også være inkorporert i den origi-nale dekoreringen 12 og fotograferes sammen med det. Bokstavering som skal reproduseres på bunnen av beholderen, kan enten være kopiert etterpå på det forvrengte fotograferte bilde eller plassert på en flat sentral del av speilelementet og fotograferes samtidig med det forvrengte bilde-

Prinsipielt kan hele originaldekoreringen representert

på den indre, sylinderveggen, bli overført hele, spesielt den ytre, overflate av beholderen som dyptrekkes fra den flate platen. Med flat bunn i beholderen faller representasjonen av den øvre kant av

originaldekoreringen sammen med et punkt i sentrum av den dyptrukkede beholders bunn.

I tillégg til de ovenfor nevnte fordeler ved fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse er en ytterligere for-del' at allé farger og konturer i det fotograferte bilde holdes sammen inntil fargeseparasjonene er forberedt. Dette tillater og-så for eksempel retusjering av fargetransparentene som produseres av kameraet. I alle tilfeller betyr det at optiske feil så som de som oppstår som et resultat av varierende fargerefraksjon i individuelle linser som er serieforbundet, unngås. De individuelle fargeseparasjoner og derav følgende trykkeruller fremstilles på en måte som er vel kjent på området, men ifølge oppfinnelsen kan fargeintensiteten korrigeres slik at de områder av den flate platen som skal strekkes mer enn andre, blir gitt en sterkere fargetone enn originalen. Denne fargetone blir så strukket under nyutforming til fargetonen på originaldekoreringen.

En original som viser en prøve på forskjellige ark, er illustrert i fig. 7. En ende av den ringformede løkke blir trim-met i overensstemmelse med konturen i bildet og overlappet i den andre ende av den opprinnelige dekorering. Dette er mulig med ori-ginaldekorering i form av ugjennomskinnelige bilder eller foto-grafier og frembringer et bilde som går rundt den ferdige beholder, som synes skjøteløs.

Figurene 7 og 8 viser to beholdere fremstilt ved fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse. I disse beholderne strekker de endelige dekoreringer seg over hele sideveggene og også over bunnen av beholderen og til kantflensen eller til toppen av flensen. Fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også produksjon av et forvrengt trykket bilde på en flat plate som korresponderer til formen av beholderen og strekke-betingelsene og for korreksjon av fargeintensitetene for trykkingen, spesielt i forbindelse med gravyrtrykking, for å gi et bilde på de dyptrukkede beholderne som er sant i farge og form, og har den kvalitet et fargefotografi har, med dets rikhet i farger og halvtoner.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for frembringelse av et forvrengt dekor-bilde på et flatt platemateriale, hvilket forvrengte bilde er slik at det tilveiebringer det ønskede dekor-bilde etter at det er blitt strukket ved dyptrekking av det flate platemateriale til den ønskede form, omfattende gjengivelse av et positivt bilde av den ønskede dekor på veggene av en sylinder og fotografering av et forvrengt bilde av dekoren slik som reflektert fra et speil som er skråttstilt i forhold til sylinderaksen, og trykking av det forvrengte bilde på det flate platemateriale, karakterisert ved at dekoren (12) blir gjengitt eller fremvist på innerveggene av sylinderen (16), og speilet (10) er plassert koaksialt inne i sylinderen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den opprinnelige dekor (12) er flerfarget, idet det forvrengte bilde (fig. 5) blir fotografert på en fargefilm, at individuelle fargeseparasjoner lages av transparenten, at fargeseparasjonene korrigeres i intensitet overensstemmende med strekkingen av bildet under dyptrekkingen, og at de fargekorrigerte bilder trykkes suksessivt på det flate platemateriale for å frembringe det forvrengte dekor-bilde.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at deler av refleksjonsflaten (10) på speilet er skråttstilt i forskjellige vinkler til sylinderaksen (16), idet de områder (i til f) av det forvrengte bilde som strekkes mest under dyptrekkingen, blir reflektert i deler av speilet som ligger mer i flukt med speilaksen enn andre deler av speilet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, ved hvilken formen av speilelementet bestemmes ved å trykke en blank plate med et linjemønster, å dyptrekke denne plate til den ønskede ferdige form, og å bestemme graden av strekning av materialet i en meridiandel ved å sammenligne avstandene mellom linjer i det opprinnelige linjemønster med tilsvarende avstander i det strukne linjemønster i den dyptrukne beholder, karakterisert ved at de strukne avstander (a3 til k3) avsettes langs en akse i et rett-vinklet koordinatsystem og de opprinnelige avstander (a til k) avsettes langs den annen akse i koordinatsystemet og at speilformen (10) bestemmes slik at refleksjonsflaten reflekterer lysstråler (sa3 til si3) fra punkter på den ene akse til de respektive punkter (a til i) på den annen akse.