NO137273B - Fremgangsm}te til behandling av en plate av glass, glassaktig materiale eller delvis glassaktig materiale eller en kontinuerlig bane av plateglass. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til behandling

av en plate av glass, glassaktig materiale eller delvis glass-

aktig materiale eller en kontinuerlig bane av plateglass, f.eks.

ved float-prosessen eller ved bøyingsbehandling, under kontinuerlig fremføring i et gassfylt behandlingskammer hvor tempera--turen på minst en av legemets sideflater i det minste i en sone av kammeret holder eller oppnår en temperatur som er tilstrekke-

lig høy til at denne sideflates konfigurasjon vil kunne påvirkes av varmefordelingen i sonens gassatmosfære, herunder unntatt fremføring i utgl-ødningskammere i apparater for trekking av glassbånd fra en smelte som angitt i patent nr. 133.799. Oppfinnelsen vedrører også et apparat for anvendelse ved gjennom-føring av fremgangsmåten.

Betegnelsen "konfigurasjon" i forbindelse med overflaten til et legeme av glass eller glassaktig materiale, betegn-

er den form som dannes av disse flaters profiler ved et tverr-

snitt tatt gjennom en akse som går gjennom denne flate, i en hvilken som helst retning.

Uttrykket "behandlingskammer" betegner et hvilket

som helst kammer eller rom (bortsett fra utglødningssonen som utgjør en del av glasstrekkemaskinen) for behandling av glass ved høye temperaturer hvorved konfigurasjonen på overflaten eller en del av overflaten på glasset vil kunne ødelegges eller forverres ved, ujevnheter i temperatur mellom et område og et annet.i den tilstøtende atmosfære. En utglødningsovn som utgjør en del av .en glasstrekkemaskin har en skorstens-effekt på den måten at utglødningssonen skaper sterke trekk-strømmer som strøm-

mer direkte inn i utglødningssonen fra det meget varme trekk-kammer i motstrøm med kjøligere strømmer, og følgelig byr regu-leringen av det omgivende miljøets temperatur i en slik utglød-ningsovn på særlige problemer. Foreliggende oppfinnelse skal ikke behandle disse problemene.

Det er vel kjent at overflateformen eller -konfigurasjonen av et legeme av glass eller glassaktig materiale kan påvirkes ved ukontrollerte ujevnheter i temperatur fra et sted til et annet i den tilstøtende gassatmosfære, med det resultat at legemets overflate merkes med permanente feil eller ujevnheter hvis overflatens viskositet er tilstrekkelig lav.

Problemet finnes f.eks. ved utglødningsprosesser. Glasset må da oppvarmes til tilstrekkelig høy temperatur til

at spenningsutjevninger kan finne sted hvoretter glasset grad-vis nedkjøles, og det er vanskelig å unngå ujevnhet i oppvarm-ingsprosessen fra det ene sted på glassoverflaten til det andre. Følgelig inneholder utglødet glass ofte feil av forskjellig

type i overflaten. Selv om disse feil kan være meget små senker de vesentlig produktets kvalitet. Dette gjelder særlig flatt glass for dekking og andre formål hvor produktet særlig benyttes på grunn av dets optiske egenskaper. De små overflatefeil forår-saker vinkelavbøyninger av lysbølgene som går gjennom og/eller reflekteres av glasset og gjør at gjenstander som sees ved hjelp av lys som går gjennom eller reflekteres fra glasset blir for-tegnet når de sees i retninger som ligger mer eller mindre skrått i forhold til normalen, avhengig av overflatefeilenes størrelse.

Det er en hensikt med oppfinnelsen å innvirke på glass-atmosfæren som er i kontakt med glasslegemet ved behandling av dette som nevt, på en slik måte at man reduserer risikoen for at det oppstår ujevnheter i overflaten på grunn av ujevn varmefordeling i denne atmosfære.

Dette oppnås ved en fremgangsmåte av den innlednings-vis nevnte type, som er kjennetegnet ved det som fremgår av kravene .

Man har funnet at ved å tilveiebringe en slik frem

og tilbakegående bevegelse på gassen, unngår man uheldige'temperaturgradienter i et gitt område av atmosfæren i behandlingskammeret, eller holder disse temperaturgradienter lavt nok- til at man opprettholder den ønskede overflatekonfiguirasjon på legemet i

høyere grad enn hvis gassens bevegelse i atmosfæren bare ledes eller forstyrres under påvirkning av tilfeldige krefter, f.eks. naturlige konveksjonskrefter. Det er f.eks. en naturlig tendens til at det foreligger temperaturgradienter mellom kammerets midtre og ytre område på grunn av kammerveggenes kjølevirkning. Videre vil det vanligvis være en relativt uordnet strømning av termisk heterogene gasstrømmer inne i kammeret av forskjellige årsaker. Den virkelige bevegelse for gassen ved en gitt behandling avhenger blant annet av kammerets form og størrelse og retning av de krefter som gassatmosfæren inne i kammeret uunn-gåelig er utsatt for ved gjennomføring av den spesielle behandling. Ved enkelte behandlinger oppstår betydelige gassforskyvnings-krefter på grunn av legemets bevegelse inne i kammeret før og etter, og i enkelte tilfeller også under, behandlingen. Naturlige trekk-krefter har også en viktig, men ukontrollert påvirkning av varmefordelingen i kammeret ved enkelte behandlings-prosesser. Ved å opprettholde krefter som fremkaller en frem og tilbakegående bevegelse for gassen som er i kontakt med legemet som behandles, kan man undertrykke disse termisk-heterogene strømmer eller gjore dem mindre uheldige.

Man kan ikke oppnå særlige gunstige resultater i henhold til oppfinnelsen bare ved å utøve kontinuerlige krefter som frembringer en enveisfettet eller ikke-reverserende forskyvning av gassen i en gitt sone i kammeret. Forsøk har vist at når man går frem på denne måten erstattes den uheldige varmefordeling som vanligvis hersker av en forskjellig, men også meget ujevn varmefordeling slik at større feil eller defekter i overflatens konfigurasjon fremdeles sannsynligvis vil forekomme.

Tendensen til at overflatekonfigurasjonen hos et legeme av glass eller glassaktig materiale skal forverres ved

uregulerte temperaturgradienter i atmosfæren som er i kontakt med legemet under behandlingen, er vanligvis større jo høyere behand-lingstemperaturen er. Følgelig har behandlingens maksimaltempera-tur hittil ofte vært satt relativt lavt for å unngå ødeleggelse

av overflaten i så høy grad som mulig. Det følger av det som tidligere er nevnt at man i henhold til oppfinnelsen har den ytterligere mulighet å beholde en gitt overflatekvalitet samtidig som man benytter høyere behandlingstemperaturer, hvilket generelt be-tyr at behandlingstiden kan forkortes.

Gassforskyvnings-frekvensen ved en gitt fremgangsmåte avhenger av de herskende betingelser og mer spesielt av temperaturen. Vanligvis vil den optimale frekvens være høyere med høy-ere temperatur. Forsøk har vist at det i de fleste tilfeller, for å oppnå meget gode resultater, er gunstig å benytte en frekvens på minst en periode eller syklus hvert tiende minutt. Ved behandlinger under meget høye temperaturer er det ofte gunstig å benytte frekvenser opp til f.eks. 10 perioder pr. min. for å oppnå de beste resultater.

Oppfinnelsen vil kunne ha særlig betydning ved ut-førelse av behandlinger i behandlingskammeret som omfatter inn-løps- og utløpsåpninger for legemet som behandles. Der hvor et slikt behandlingskammer benyttes, utøves de gassforskyvende krefter i det minste i en sone av kammeret i retninger som går på tvers av legemets bevegelsesretning inn og ut av kammeret.

En dårlig overflate-konfigurasjon på et legeme ved behandling

i et slikt kammer skyldes.hovedsakelig de store temperaturfor-. skjeller som hersker i retninger på tvers av legemets bevegelsesvei gjennom kammeret. Ved å frembringe frem og tilbakegående bevegelser for gassen i kammeret på tvers av denne fremmatnings-bane for legemet, kan man eliminere disse temperaturforskjeller eller redusere dem vesentlig.

Med fordel utøves, de gassforskyvende krefter i det minste i en sone i kammeret i motsatte retninger på tvers av kammeret og fra stillinger som står overfor hverandre på motsatte vegger i kammeret. Ved å gå frem på denne måten kan man oppnå at,gassens frem og tilbakegående bevegelser finner sted over praktisk talt hele kammerets bredde, og dette er gunstig for å oppnå den ønskede forbedrede varmefordeling.

Oppfinnelsen er hovedsakelig, men ikke utelukkende tenkt anvendt ved behandling av plater eller kontinuerlige baner av. glass eller delvis glassaktig materiale. Ved behandling av kontinuerlige glassbaner føres disse gjennom behandlingskammeret på en slik.måte at prosessen foregår kontinuerlig. Når det således vises til behandling av legemer av glass eller delvis glassaktig materiale, omfatter uttrykket "legeme" et legeme av et materiale som utgjør en del av- en kontinuerlig bane. Når oppfinnelsen.anvendes til behandling av en plate eller en del

av en kontinuerlig bane, finnes det fortrinnsvis minst en slik

sone hvor de gassforskyvende krefter utøves og fremkaller den frem og tilbakegående gassbevegelse bare på den ene siden av platen eller banen. Det er tilfeller hvor, på grunn av behandlingskammerets form og/eller den måten hvormed banen eller platen understøttes ved gjennomføringen gjennom kammeret, en av platens eller banens sideflater vil være mer utsatt for uheldig påvirkning av ukontrollerte temperaturgradienter i kammeret enn den andre siden. I disse tilfeller er det tilstrekkelig å tilveiebringe nevnte frem og tilbakegående gassbevegelse bare på denne ene siden av platen eller banen. Imidlertid omfatter oppfinnelsen ogen en fremgangsmåte hvor det finnes minst en slik sone i behandlingskammeret hvor de gassforskyvende krefter danner nevnte frem og tilbakegående bevegelse på gassen på hver side av platen eller banen. Ved å fremkalle nevnte frem og tilbakegående gass-forskyvninger for gassen i kontakt med begge sider av platen eller banen vil man kunne sikre at begge flater beskyttes mot ødeleggelse på grunn av ujevn varmefordeling i kammeratmosfæren som igjen skyldes tilfeldige strømninger av termisk-heterogene gasstrømmer eller andre grunner, idet man naturligvis forutsetter at begge sider av platen eller banen utsettes for gassatmosfæren i kammeret ved behandlingen.

Ved en foretrukket utførelse i henhold til oppfinnelsen finnes minst en sone i behandlingskammeret hvor nevnte gassforskyvende krefter utøves ved å blåse gass inn i ovnsatmos-færen. De gassforskyvende krefter kan utøves på denne måten uten at man behøver å installere noen bevegelige deler i be-handl ingskammerets varme atmosfære. En annen viktig fordel ved å bringe de gassforskyvende krefter til å virke ved innblåsing er at kreftene kan bringes til å virke i bestemte retninger.

Fortrinnsvis er den gassen som blåses inn i kammeret for-varmet. For-varming anbefales for å unngå å innføre noen ny kilde til uheldig varmefordeling i kammeret. Behovet for for-varming og graden av for-varming avhenger imidlertid ved en gitt prosess av faktorer som gassmengds pr. tidsenhet. Når man benytter innblåsningsorganer som skal omtales i det følgende, er den nødvendige mengde innført gass pr. tidsenhet relativt liten og det foregår en effektiv blanding av innblåst gass inne i blåseorganet med gass som trekkes inn i blåseorganet fra den frie atmosfære i kammeret. Følgelig er det vanligvis ikke nødvendig

at den innblåste gassen for-varmes i særlig høy grad.

Gassen som blåses.inn i behandlingskammeret kan ha i det vesentlige samme sammensetning som den normale atmosfæren i kammeret. Man kan således unngå noen vesentlig forandring av den kjemiske sammensetning av gassatmosfæren og dette er vanligvis en fordel for å oppnå ønsket behandlingsregulering. Man kan naturligvis blåse inn i behandlingskammeret gass som tas fra et annet sted i behandlingskammeret slik at man sikrer konstant kjemisk sammensetning av atmosfæren i kammeret.

Gassen som blåses inn i kammeret og utøver de gassforskyvende krefter kan være en brennbar gass som forbrennes i kammeret. I dette tilfelle er det intet behov for for-varming av gassen selv hvis den tilførte gassmengde pr. tidsenhet er temmelig høy.

Som et alternativ til innblåsing kan de gassforskyvende krefter utøves på mekanisk vis, f.eks. ved hjelp av en eller flere propeller eller frem og tilbakegående plater som er anbrakt i kammeret og i disse tilfeller kan kreftene utøves uten å forandre sammensetningen av atmosfæren og uten å trekke gass ut og føre den inn igjen i kammeret.

Et særlig viktig anvendelsesområde for oppfinnelsen er ved utglødning av plater eller kontinuerlige baner av glass eller glassaktig materiale. Det er nødvendig med en utglød-ningsbehandling for fremstilling av flatt glass og plateglass-artikler for mange innviklede formål som krever at glassflaten har høy optisk kvalitet og således er uten vesentlige over.flate-defekter. Ved slik utglødning må glasset nødvendigvis passere et område som holder høy temperatur hvor glassflatene er særlig utsatt for ødeleggelse ved ujevne temperaturer i glassets omgivelser. Følgelig knyttes særlig betydning til utførelsen hvor fremgangsmåten anvendes på plater eller deler av kontinuerlige baner som utglødes i behandlingskammeret. Man kan gjennomføre utglødningen med redusert risiko for overflate-jevnheter og merker i glasset. Man har videre funnet at når oppfinnelsen anvendes ved utglødningsprosessen kan man frem-stille et produkt méd en gitt overflate-kvalitet i et behandlingskammer, i dette tilfelle en utglødningsovn eller -tunnel som har mindre dimensjoner enn det som vanligvis kreves.

Ved fremgangsmåter som omfatter en utglødningsbe-handling som nevnt utøves de gassforskyvende krefter fortrinnsvis i minst ett område hvor temperaturen i glassplaten eller banen er mellom 600 og 4 50°C; Gassens frem og tilbakegående bevegelse i et område hvor glasset holder denne temperatur er særlig gunstig.

Oppfinnelsen kan f.eks. anvendes ved utglødning av plater eller baner som er formet ved float-prosessen. Ved fremgangsmåter som omfatter utglødning av plater eller baner er banen eller platen av en type som er formet ved float-prosessen og føres inn i kammeret mens platens eller banens overflater fremdeles holder tilstrekkelig høy temperatur. Formingen av plateglasset og den følgende utglødning gjennomføres på denne gunstige måten i fortløpende trinn i en kontinuerlig prosess. Med fordel foregår gassens frem og tilbakegående forskyvning i minst ett område som befinner seg i kammerlengdens øvre halvpart, d.v.s. i første halvpart av kammerets lengde regnet fra innløps-åpningen, fo di man har funnet at gassforskyvningen er mest effektiv når den finner sted i denne del av kammeret. De gassforskyvende krefter utøves med fordel i retninger som går på tvers av banens eller platens bevegelsesretning gjennom kammeret, som allerede nevnt, og kreftene utøves med fordel parallelt med platens eller banens sideflate.

Oppfinnelsen lar seg også anvende ved fremgangsmåte som omfatter en bøyingsbehandling. Oppfinnelsen kan således gjennomføres i et kammer som utgjør en del av en platebøye-installasjon, f.eks., i et utglødningskammer som danner en del av en slik installasjon og/eller i et spesielt bøyekammer. Kammeret kan utgjøre en del av en platebøye-installasjon og legemet ut-gjør en plate som bøyes permanent i dette kammer. Som kjent kan glassplater bøyes ved å understøtte dem på en form med en overflate som er formet til den ønskede kurve, og oppvarme platen til en temperatur hvor glassets viskositet er lav nok til at platen siger under sin egen vskt til full kontakt med den bær-ende formens overside, hvoretter platen glødes ut.

Oppfinnelsen omfatter også et apparat for behandling av plater av glass, glassaktig materiale eller delvis glassaktig materiale eller en kontinuerlig bane av plateglass, f.eks. ved float-prosessen eller ved bøyningsbehandling, under kontinuerlig fremføring i et gassfylt behandlingskammer i samsvar med fremgangsmåten, herunder unntatt fremføring i utglødningskammere i apparater for trekking av glassbånd fra en smelte som angitt i patent nr. 133.799, hvilket apparat omfatter et gassfylt behandlingskammer, anordninger for understøttelse av et legeme av glass eller glassaktig materiale i kammeret samt organer for oppvarming av kammeret, og apparatet er kjennetegnet ved innretninger som bevirker gassforskyvende krefter i det vesentlige parallelt med båndets hovedflater, på tvers av båndets bevegelsesretning og deretter i motsatt retning og på denne måten gir gassen en frem- og tilbakegående bevegelse i minst en sone i kammeret, idet disse innretninger er plassert i minst en sone langs båndets bane hvor viskositeten for glasset når apparatet er i bruk ikke er mindre enn 10^ poisesoa ikke mer enn lft13

10 <p>oises.

Man skal i det følgende omtale forskjellige gunstige trekk som kan benyttes i apparater i henhold til oppfinnelsen, men som ikke i og for seg er nødvendige. De fleste av disse ytterligere trekk er åpenbare med hensyn til å benytte de trekk som tidligere er beskrevet. Fordelene ved disse ytterligere trekk ved apparatet forstås ut fra det som allerede er skrevet.

Behandlingskammeret har innløps- og utløpsåpninger og innretninger for transport av et legeme gjennom kammeret,

og det er fordelaktig anordnet innretninger som bevirker gassforskyvende krefter i minst en sone i kammeret i retninger som går på tvers av bevegelsesretningen for glasslegemet gjennom kammeret.

Fortrinnsvis benyttes innretninger som utøver de gassforskyvende krefter i minst en sone i motsatte retninger på tvers av behandlingskammeret og i stillinger som befinner seg overfor hverandre på motsatte sidevegger.

Ved særlig viktige utførelser av apparatet i henhold til oppfinnelsen er det benyttet innblåsingsorganer som befinner seg i kammeret og anordninger som tilfører gass til kammeret gjennom disse innblåsingsorganer og bevirker nevnte gassforskyvende krefter i minst en sone i kammeret. Et innblåsingsorgan består av et gassinnløpsrør med en utløpsåpning som befinner seg inne i en omgivende hylse eller diffusor som bevirker at gass fra den frie atmosfære i behandlingskammeret trekkes inn i gasstrømmen som slynges ut fra innblåsingsrøret og blandes med den innblåste gass. Slike innblåsingsorganer kan være av velkjent venturi- eller giffardtype og gjør det mulig å innføre temmelig store mengder gass pr. tidsenhet i kammeret sammen med relativt små mengder pr. tidsenhet av gass innført gjennom innblåsingsrøret og ettersom den innblåste gass blandes med gass fra ovnskammerets frie atmosfære behøver den innblåste gass ikke å forvarmes til høy temperatur.

Den frem- og tilbakegående bevegelse av gassen i en gitt sone kan oppnås ved å benytte en enkelt propell hvis denne anbringes i midten i lengdeaksen for den frem- og tilbakegående forskyvningsvei for gassen og hvis propellens rotasjonsretning kan vendes om periodevis. Som et alternativ til en eller flere propeller kan man benytte en eller flere frem- og tilbakegående plater som fremkaller den frem- og tilbakegående gassforskyvning.

Det kan anordnes innretninger som muliggjør juste-ring eller regulering av de retninger som de gassforskyvende krefter virker i. Hvis f. eks. de gassforskyvende krefter ut-øves ved å innblåse gass gjennom innblåsingsorganer, kan disse innblåsingorganer anbringes slik at innblåsingsretningen kan forandres.

Ved disse viktige utførelser av oppfinnelsen til-veiebringes innretninger som sørger for at det opprettholdes en bestemt temperaturgradient i behandlingskammeret hvor det foretas utglødning av f. eks. plater av glass eller fortløpende deler av kontinuerlige glassbaner, og det finnes innretninger for utøvelse av gassforskyvende krefter i minst en sone hvor temperaturen på et legeme av glass eller glassaktig materiale under utglødningen av dette i kammeret ligger på mellom 6 00 og 450°C.

I apparatet kan det være anordnet et behandlingskammer i tilknytning til en flytetank for fremstilling av plateglass ved float-prosessen og anordninger som leder glassbanen eller -platene fra flytetanken inn i kammeret for utglødning.

Behandlingskammeret kan være en del av en innretning for bøying av plater av glass eller glassaktig materiale. I visse tilfeller er behandlingskammeret et kammer hvor plater av glass eller glassaktig materiale bøyes. I innretninger som omfatter et bøyekammer og et utglødningskammer er det naturligvis mulig og gunstig hvis det anordnes gassforskyvende krefter i atmosfæren både i bøyekammeret og i utglødningskammeret.

Forskjellige utførelseseksempler av oppfinnelsen skal nå beskrives i forbindelse med de skjematiske tegninger, som viser: fig. 1 et sideriss i snitt gjennom en del av et ut-glødningskammer utstyrt med innretninger for gjennomføring av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 et horisontalt snitt gjennom planet II - II

på fig. 1,

fig. 3 et tverrsnitt gjennom et annet apparat i

henhold til oppfinnelsen, og

fig. 4 et sideriss av et snitt gjennom en del av en innretning for bøying av glassplater og forsynt med innretninger for gjennomføring av en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen, idet tverrsnittet er oppdelt i to deler som tenkes sammenføyet langs linjen a-a.

Fig. 1 og 2 viser et varmebehandlingsapparat for ut-glødning av en kontinuerlig glassbane 1 som er formet fra en masse av smeltet glass på kjent måte, f. eks. ved den såkalte "float"-metode, hvorved smeltet glass mates til et bad av smeltet metall. Behandlingsapparatet i denne utførelse omfatter et overdekket behandlingskammer 2 hvor banen 1 går kontinuerlig gjennom kammerets indre 3. Kammeret 2 omfatter varme-isolerte sidevegger 4, 5, en frontvegg 6, en bakvegg 7, en topp 8 og en bunn 9. Glassbanen 1 føres inn i og gjennom kammeret

ved hjelp av transportvalser 10, idet banen går inn i kammeret gjennom innløpsåpningen 11 i frontveggen 6. Ved gjennomførin-gen gjennom behandlingskammeret er glassbanen utsatt for kontinuerlig kjøling i den kritiske transformasjonssone som for vanlig plateglass ligger i temperaturområdet 600 - 450°C. Den ønskede forutbestemte temperaturgradient i behandlingskammeret opprettholdes ved hjelp av oppvarmingsorganer i kammeret, f. eks. elektriske motstandselementer (ikke vist). Etter transport gjennom den kritiske transformasjonssone blir glassbanen under bevegelsen gjennom den følgende del av behandlingskammeret avkjølt hurtigere og glassets temperatur når. det forlater kammeret gjennom utløpsåpningen 12 er'omkring 100 - 150°C.

Atmosfæren i kammeret eller i det minste den del som befinner seg i den kritiske transformasjonssone utsettes for gassforskyvende krefter for å gi gassen i kontakt med banen frem- og tilbakegående bevegelse i henhold til foreliggende oppfinnelse. For å oppnå dette er det anordnet to serier gassinn-blåsinsorganer,rett overfor hverandre på de to motstående sidevegger i kammeret. Den ene innblåsingsserie befinner seg ved sideveggen 4 og omfatter fire innblåsingsorganer med. henvisningstallene 13, 16. Disse innblåsingsorganer befinner seg på et høyere nivå enn glassbanen. Den andre serie innblåsingsorganer som ligger inntil sideveggen 4 omfatter de fire innblåsingsorganer 17 - 20 som er vist på tverrsnittet på fig. 1. Inn--blåsingsorganene som tilhører denne andre serie befinner seg lavere enn glassbanens plan og vertikalt rett under innblåsingsorganene 13 - 16. Inntil den motsatte sidevegg 5 i kammeret befinner det seg to serier av innblåsingsorganer som er anordnet respektivt over og under horisontalplanet gjennom glassbanen, idet også disse innblåsingsorganer er anbragt rett under hverandre på nøyaktig samme måte som ejektorene 13 - 20, slik at hvert av innblåsingsorganene som.ligger inntil sideveggen 5 står direkte rett overfor et innblåsingsorgan i sideveggen 4. Fig. 2 viser innblåsingsorganene som tilhører øvre serie inntil sideveggen 5, med henvisningstallene 21 - 24. Langs den ene siden av behandlingskammeret løper en gasstilførselsledning 25. som via en fordeler 26 er forbundet med en trykkgasskilde med betegnelsen 27. Et gasstilførselsrør 28 som løper langs den andre siden av behandlingskammeret er også forbundet med fordeleren 26. Tilførselsrørene 29 - 32 som fører til innblåsingsorganene 13 - 16 og tilførselsrørene til innblåsingsorganene 17 - 20 forgrener seg fra gasstilførselen 25. Tilførsels-rørene 33 - 36 til innblåsingsorganene 21 24 og tilførsels-rørene til organene i den nedre serie på den side av kammeret forgrener seg fra gassledningen 28.

Fordeleren 26 er forbundet med et elektrisk .regu-leringsorgan (ikke vist) som automatisk regulerer fordeleren slik at den fører gass under trykk fra tilførselskilden 2 7. først til gasstilførselsledningen 25 som leverer til innblåsingsorganene 13 - 20, og deretter.til gasstilførselsrøret,28 som forsyner innblåsingsorganene på den- andre side av behandlingskammeret på alternerende måte. Innblåsingsorganene følger en syklus som omfatter to perioder. I den første periode kjø-res innblåsingsorganene ved sideveggen 4 og bevirker gassforskyvning på tvers av glassbanen bort fra sideveggen 4 og mot sideveggen 5, og i den andre periode kjøres innblåsingsorganene ved sideveggen 5 slik at det frembringes gassforskyvning i motsatt retning på tvers av glassbanen, dvs. bort fra sideveggen 5 og mot sideveggen 4. Gassforskyvningene er vist på fig. 2 ved piler. De lengste pilene betegner gassforskyvning på over-siden av glassbanen, mens de kortere piler viser gassforskyvninger under glassbanens plan. Gassforskyvningene som forår-sakes av innblåsingsorganene som' ligger inntil sideveggen 4 er gjengitt ved heltrukne piler, mens gassforskyvningene som be-virkes av de andre innblåsingsorganer inntil sideveggen 5 er gjengitt ved stiplede' piler. Den optimale omvendingsfrekvens for retningen av gassforskyvningene er for størstedelen avhengig av temperaturen som hersker. Ved relativt lave temperaturer har det- vist seg at en frekvens på en syklus pr. 10 minutter er tilstrekkelig til å hindre i alt vesentlig at konfigurasjonen av glassbanens overflate blir dårligere, hvilket ellers forekom i fravær av innblåsingsorganer. Ved en utglød-ningsprosess som-gjennomføres i apparatet beskrevet på fig. 1 og 2, hvor det finnes en temperaturgradient langs banens frem-matingsvei gjennom behandlingskammeret, er det ofte gunstig å anvende reguleringsanordninger som bevirker at innblåsingsorganenes operasjonsfrekvéns varierer fra en sone langs kammeret til en annen. Ved utglødning av en' glassbane i et behandlingskammer hvor temperaturen synker fra ca. 600°C ved innløpet til ca. 150°C ved utløpet av kammeret, har man således oppnådd meget gode resultater hår det gjelder forbedring av glassets overflatekvalitet, når de motstående innblåsingsorganer ved innløpssonen i kammeret hadde en frekvens på en syklus pr. minutt, mens de motstående innblåsingsorganer i en sone som lå nærmere behandlingskammerets midtparti ble drevet ved en frekvens på en syklus pr. 5 minutter. Ved den spesielle utførel-sen hadde den innblåste gass et trykk på fra 200 g/cm til

1 kg/cm . Særlig gode resultater ble oppnådd når den innblåste gass hadde et trykk på 600 g/cm 2. Tnnblåsingssystemet var be-regnet slik at luften- som ble innblåst i en gitt sone nådde en

temperatur som nærmet seg temperaturen som hersket i ovnskamme-

ret i denne sone. På tegningene er det ikke vist noen organer som sørger for forvarming av den innførte gass. Hvis forvarming er nødvendig eller ønskelig, kan dette skje ved tilførselskil-

den 27 og/eller man kan forbinde oppvarmingsinnretninger som f. eks. varmevekslere med innblåsingsorganenes innløpsrør.

Som en modifikasjon av den operasjonssyklus som er

beskrevet kan innblåsingsorganene som ligger over glassbanens plan og på den ene side av behandlingskammeret kjøres samtidig med innblåsingsorganene som ligger under glassbanens plan og på den andre side av behandlingskammeret i den tilsvarende sone,

og innblåsingsorganene kan kjøres alternerende med de andre innblåsingsorganer i samme sone. Hvis man således ser på det område i det viste kammer som strekker seg fra innløpet opp til den andre transportvalse 10, kan de fire innblåsingsorganer i denne sone kjøres i henhold til følgende syklus: I første periode kjøres innblåsingsorganet 13 samtidig med innblåsings-

organet som på fig. 12 ligger direkte under organet 21', mens under syklusens andre del kjøres innblåsingsorganet 17 samti-

dig med organet 21. Man vil merke seg at det også i dette til-

felle finner sted en frem- og tilbakegående forskyvning av gass på tvers av kammeret, både over og under banens plan, men i en gitt periode av syklusen vil gassforskyvningene over og under banens plan finne sted i motsatte retninger. Ved en slik utførelse kan den kinetiske energi hos gassen som forsky-

ves på tvers av kammeret i en bestemt periode av en syklus være slik avstemt at det finner sted en sirkulasjon av gass rundt glassbanen.

Ved en annen utførelse av oppfinnelsen (ikke vist)

er innblåsingsorganene som befinner seg inntil motstående si-

devegger i behandlingskammeret i hver av de påfølgende soner erstattet med dobbelte innblåsingsorganer som befinner seg over og under glassbanens plan og inntil det langsgående midtre vertikalplan gjennom behandlingskammeret.. Således ble innblåsingsorganene 13 og 21 erstattet med en dobbelt" ejektor som befant seg inntil kammerets langsgående midtlinje, idet de to innblåsingsdyser pekte i motsatte retninger bort fra midtlinjen og innblåsingsorganet 17 og motstående^ innblåsings-

organ langs sideveggen 6 ble erstattet med en lignende dobbelt-

dyse som var plasert langs langsgående midtlinje og under banens plan. I et apparat som benyttet slike dobbeltdyseinnblåsings-organer ble disse kjørt i henhold til en syklus hvor innblåsingsorganene som pekte mot sideveggen 4 under første periode ble kjørt samtidig og innblåsingsorganene som pekte mot sideveggen 5 ble kjørt samtidig under andre periode.. Også i dette tilfelle bevirket innblåsingsorganene en frem- og tilbakegående forskyvning av gass på tvers av kammerets retning., både over og under banen, og man fant at dette ga en betydelig forbedring av glassets overflatekvalitet. Dobbelte innblåsingsorganer egnet for bruk i henhold til denne utførelse fremstilles av det tyske firma "Korting".

Det vises nå til fig. 3. Apparatet som er vist på denne figur består av et behandlingskammer 37 med sidevegger 39 og 40, en såle 41 og et tak 42. Glassbanen 43 kommer inn i kammeret i den ene ende og ut av kammeret gjennom den andre ende, og banen understøttes av valser 4 4 som er lagret i kammerets motstående sidevegger. Oppvarmingsinnretninger (ikke vist), som f. eks. elektriske motstandselementer eller gass-brennere, er anordnet inne i kammeret og oppvarmingen regule-res slik at man opprettholder en .temperaturgradient langs kammeret egnet for utglødning av glasset.

Ved denne utførelse blir gassforskyvningen i kammeret frembragt av gassinnblåsingsrør som bare er anordnet over glassbanens plan. Det er anordnet par av gassinnblåsingsorganer med mellomrom langs kammeret,, idet hvert par omfatter, et innblåsingsorgan anordnet inntil sideveggen 39 og pekende mot den motstående sidevegg 40 og et innblåsingsorgan inntil sideveggen 40 pekende mot motsatte sidevegg 39. Bare ett innblås-ingsrørpar er vist på figuren som er et tverrsnitt gjennom kammeret. De viste innblåsingsorganer er betegnet med 45 og 46. Innblåsingsrørene 47 og 48 som respektivt er knyttet til disse innblåsingsorganer, er tett innmurt i. sideveggen 39 <p>g 40 ved hjelp av.pakkbokser 49 og 50. Rørene 47 og 48 er via fordeleren 51 knyttet til et reservoar 52 som inneholder gass under trykk. Fordeleren 51 drives elektropneumatisk og forbinder reservoaret 52 først med innblåsingsorganet- 47 og derpå røret

-48. og så videre skiftevis. Følgelig fremkalles en frem- og tilbakegående gassforskyvning inne. i kammeret over glassbanen 43. I den første periode innenfor hver syklus beveges gassen på tvers av kammeret, som vist ved den heltrukne pilen, mens under den andre halvpart av hver syklus er røret 4 5 ute av drift og gassen strømmer ut på tvers av kammeret i motsatt retning, som angitt ved den strekde pilen. Temperaturen på den innførte gass kan variere fra ett rørpar til et annet langs banens frem-matingsvei. For at gassen som innføres på et gitt punkt i en sone skal ha den ønskede temperatur, kan det anordnes temperaturregulerende innretninger, som f. eks. elektriske motstandselementer eller varmevekslere, i tilknytning til hvert innfør-ingsrør 47, 48. Slike temperaturregulerende organer kan regu-leres automatisk avhengig av informasjon fra termoelementer (ikke vist) som er montert inntil glassbanen 43 på den tilsvarende sone i behandlingskammeret. Avstanden mellom påfølg-ende innblåsingsrørpar langs banen kan variere fra den ene sone til den andre. Med andre ord kan antall innblåsingsorganer pr. løpende meter kammerlengde variere. Det vil vanligvis være gunstig om mellomrommet mellom påfølgende innblås-ingsrørpar langs banen øker fra den varme sone i nærheten av innløpet mot den motstående kaldere kammerende.

Det vises nå til fig. 4 som viser en innretning for bøying av glassplater. Innretningen omfatter en påleggings-stasjon 53, en forvarmingsstasjon 54, en forbindingstunnel 55, en bøyestasjon 56, en utglødningsstasjon 57 og en avkjølings-stasjon 58. Nedenfor avkjølingssonen 58 finnes en avlastings-stasjon, men denne er utelatt. For å forenkle tegningen er de forskjellige stasjoner 53 - 58 vist med samme lengde mens de i virkeligheten har forskjellig lengde.

Stasjonene 53 - 58 er anordnet etter hverandre langs en kontinuerlig produksjonslinje. Glassplater 59 plaseres' ved påleggingsstasjonen 53 og transporteres langs innretningen trinnvis med en viss behandlingstid for hver plate ved hver stasjon.

Mellom påfølgende stasjoner er det anordnet skillevegger 60 - 63 som bæres av hengende kjeder 64 som kan heise og senke de enkelte skillevegger ved en heisemekanisme (ikke vist).

Glassplatene som skal bøyes anbringes på en tran-sportbane 6 5 som transporterer platene gjennom de påfølgende stasjoner. Transportbåndet 65 er forsynt med en rekke former 66 som har en overflateform med konkav kurvatur som stemmer overens med den bøying man ønsker å gi platene 59, og disse former henger sammen ved hjelp av ledd 68, slik at formene 66 og leddene 68 i seg selv danner et endeløst transportbånd. Tegningen viser bare den øvre rekke av transportorganene. Under transporten langs den øvre rekke beveger formene 6 6 seg langs horisontale spor 67 som gripes av leddene 69 som forbinder motstående ledd 68. Det endeløse transportbånd kan drives ved hjelp av kjente mekanismer, f. eks. omfattende et kjede med drivhjul, som drives fra en elektrisk motor via en girboks.

Ved påleggingsstasjonen 53, hvor transportskinnene

67 er understøttet av en bærestruktur 70, anbringes platen 59 som skal bøyes på støpeformen 66 som da befinner seg på sta-sjonen. Forut for den neste trinnvise håndbevegelse heves skilleveggene 60 - 63. Derpå kjøres transportbåndet fremover slik at hver av platene anbragt på de fortløpende former beveges forover til neste behandlingstrinn. Platen som sist ble anbragt på formen ved opplastingsstasjonen 53 føres til en forvarmingsovn 71 båret av bjelker 72. Med en. gang platen har kommet inn i ovnen senkes skilleveggene 60 og 61, slik at var-metapet reduseres under forvarmingen. Forvarmingsovnen oppvarmes f. eks. ved hjelp av elektriske elementer 73 eller gass-brennere.

Etter avsluttet forvarming heves skilleveggene, og den forvarmede plate beveges neste trinn på transportbåndet inn i den tilstøtende tunnel 55, hvoretter skilleveggene 61 senkes. Etter en viss tid i tunnelen 58 føres platen 59 til bøyestasjonen 56.• På denne stasjon befinner det seg en ovn 74 som bæres av pilarer 75 og er forsynt med oppvarmingsorganer, som f. eks. motstandselementer 76. Platen oppvarmes i denne ovn til en temperatur på 62 0°C, som er omtrent den temperatur hvor glasset er mykt.nok til at det bøyes under dets egen vekt og inntar samme kurveform som overflaten av formen 66. I ovnen 74 befinner det seg motstående serier av gassinnblåsingsorganer. På fig. 4 er det bare vist ett innblåsingsorgan av hvert par. Innblåsingsorganene som vises på fig. 4 med henvisningstallene. 77 - 80, er anordnet inntil det som på figuren betegner den borterste sidevegg i ovnen og peker på tvers av ovnen, dvs. mot motsatte sidevegg. Inntil den motsatte sidevegg finnes fire identiske innblåsingsorganer som står direkte vendt mot organene 7 7 - 80 og peker i motsatt retning på tvers av ovnen. Gass under trykk mates til innføringsrørene til organene 70 - 80 og deretter til rørene som fører til de motstående innblås-ingsrør og så videre skiftevis. Følgelig blir gassen under bøying av platene 59 i ovnen 74 utsatt for en frem- og tilbakegående forskyvning på tvers av ovnen over platen. Fig. 4 viser ikke gasskilden, som f. eks. kan være varm luft, eller an-ordningen for regulering av gassfordelingen først til innblåsingsorganene på den ene side av ovnen og deretter til organene på den motstående side av ovnen. Disse tilførsels- og fordel-ingsanordninger kan være av vel kjent type. Gassen som inn-føres kan om nødvendig være forvarmet. Man har funnet det meget gunstig å innblåse gass under et trykk på omkring 500 g/cm .

Som et alternativ til innføring av slik forvarmet luft kan man oppnå de ønskede gassforskyvninger i ovnen ved å innblåse brennbar gass som forbrennes i ovnen. I enkelte tilfeller kan man oppnå ennu bedre overflatekvalitet på glasset på denne måte. Forbrenningen av gassen i ovnen medvirker da i tillegg til at det opprettholdes passende temperatur i bøyeso-nen. Forbrenningsgassen kan innføres gjennom innblåsingsrørene eller gjennom vanlige rør uten nevnte blandesystem.

Etter avsluttet bøying løftes skilleveggen 62, og

de ferdigbøyde plater transporteres til utglødningsstasjonen 57 hvor det befinner seg et utglødningskammer 81 båret av pilarer 7 5 - 76. Den nødvendige temperaturgradient inne i ut-glødningskammeret opprettholdes ved oppvarmingsinnretninger, som f. eks. elektriske elementer 82. Mens glassplatene befinner seg i utglødningskammeret, blir de progressivt avkjølt etter et bestemt skjema ned til en temperatur mellom 100 og 50°C. På den viste utførelse innføres gass i utglødningskam-meret i en frem- og tilbakegående bevegelse på tvers av platen 59, idet denne forskyvning oppnås på lignende måte som vist for bøyeovnen 74 ved hjelp av motstående serier av innblåsingsorganer. På fig. 4 er de innblåsingsorganer som ligger inntil den borteste sidevegg i utglødningskammeret betegnet med henvisningstallene 83-86.

Etter ferdig utglødning forlater de glødede plater 59 kammeret 81 og transporteres- til kjølestasjonea 58 hvor platene hurtig avkjøles til romtemperatur. Kjølingen finner sted i et kjølekammer 87 hvor det tilføres kald luft via rørled-ninger 88-89. De deler av kammeret hvor det tilføres kald luft er skilt fra den sone hvor platene 59 understøttes av for-delingsplater 90, 91 med hull eller dyser 92 som sikrer en rela-

tivt jevn fordeling av kald luft som stråler langs hele den buede plates overflate.

Etter at platen er raskt avkjølt går den til en av-lastningsstasjon (ikke vist).

Kjølestasjonen 58 kunne erstattes av en overflatebe-handlingsstasjon, f. eks. en stasjon hvor platene metallise-

res eller en stasjon hvor platene limes eller på annen måte festes til en eller flere andre plater til en laminert artikkel,

f. eks. en artikkel som består av to eller flere glassplater festet til hverandre via ett eller flere mellomliggende plast-

lag.

Hvis man benytter gassinnblåsingsrør som bevirker forskyvningen av gassen i henhold til oppfinnelsen, hvilket er beskrevet i tilknytning til visse utførelser på tegningene, er disse innblåsingsorganer fortrinnsvis av giffardtypen. Slike gassinnblåsingsorganer byr på vesentlige fordeler, spesielt et lavt forbruk av trykkgass, varmeøkonomi, sikrer at de medrevne gasser når en høyere temperatur, river med en stor mengde om-

givende gass og oppnår en gassforskyvningshastighet som ligger betraktelig høyere enn gassleveringen gjennom et enkelt innfør-ingsrør.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til behandling av en plate av glass, glassaktig materiale eller delvis glassaktig materiale eller en kontinuerlig bane av plateglass, f. eks. ved float-prosessen eller ved bøyningsbehandling, under kontinuerlig fremføring i et gassfylt behandlingskammer hvor temperaturen på minst en av legemets sideflater i det minste i en sone av kammeret holder eller oppnår en temperatur som er tilstrekkelig høy til at denne sideflates konfigurasjon vil kunne påvirkes av varmefordelingen i sonens gassatmosfære, herunder unntatt fremføring i utglød-ningskammere i apparater for trekking av glassbånd fra en smelte som angitt i patent nr. 133.799, karakterisert

ved at det utøves gassforskyvende krefter i det vesentlige parallelt med båndets hovedflater først i en retning og deretter i motsatt retning, som bevirker at gass i minst en slik sone-beveges frem og tilbake i kontakt med nevnte flate, mens flatens temperatur i denne sone er tilstrekkelig høy, hvorved gassfor-skyvningskreftene utøves på tvers av båndets bevegelsesvei, i minst en sone langs båndets bevegelsesvei i utglødningskamme-ret hvor viskositeten til glasset ikke er mindre en 10^ poise 13 og ikke mer enn 10 poise, og at frekvensen for utøvelse av kraft er slik at perioden for hver syklus fra begynnelsen av en utøvelse til begynnelsen av den neste utøvelse av kraft i samme retning ikke er mer enn 10 minutter.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at i minst en av nevnte soner utøves kreftene i motsatte retninger på tvers av kammeret og ut fra stillinger som er anordnet på motsatte sidevegger i kammeret.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at kreftene i minst en sone utøves i det vesentlige bare på den ene side av platen eller banen.

4. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at kreftene i minst en sone utøves ved å blåse gass inn i kammeratmosfæren.

5. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at platen eller banen gjennomgår en utglødningsprpsess i kammeret.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at de gassforskyvende krefter utøves i minst en sone hvor temperaturen på platen eller banen ligger . mellom 600 og 450°C.

7. Apparat for behandling av en plate av glass, glassaktig materiale eller delvis glassaktig materiale eller en kontinuerlig bane av plateglass, f. eks. ved float-prosessen eller ved bøyningsbehandling, under kontinuerlig fremføring i et gassfylt behandlingskammer i samsvar med fremgangsmåten ifølge ett eller flere av de foranstående krav, herunder unntatt fremføring i utglødningskammere i apparater for trekking av glassbånd fra en smelte som angitt i patent nr. 133.799, hvilket apparat omfatter et gassfylt behandlingskammer (3, 37, 74, 81), anordninger (10, 44, 66, 67, 88) for under-støttelse av et legeme av glass eller glassaktig materiale i kammeret samt organer (76) for oppvarming av.kammeret, karakterisert ved innretninger (13 - 16, 17 - 20, 45, 46, 77 - 80, 83 - 86) som bevirker gassforskyvende krefter i det vesentlige parallelt med båndets hovedflater, på tvers av båndets bevegelsesretning først i en retning og deretter i motsatt retning og på denne måten gir gassen en frem- og til bakegående bevegelse i minst en sone i kammeret, idet disse innretninger er plasert i minst en sone langs båndets bane hvor viskositeten for glasset når apparatet er i bruk ikke er mindre enn 10^ poise og ikke mer enn 10"^ poise.

8. Apparat som angitt i krav 7, karakterisert ved innretninger (13 -16, 17-20, 45, 46, 77 - 80, 83 - 86) som bevirker nevnte gassforskyvende krefter i minst en sone i kammeret i motsatte retninger på tvers av kammeret og ut fra stillinger som ligger inntil motsatte sidevegger .i kammeret.

9. Apparat som angitt i krav 7, karakterisert ved innblåsingsorgan (45, 46) inne i kammeret og innretninger (51) som innfører gass i kammeret gjennom irin-blåsingsrørene (47, 48) til nevnte organ (45, 46), slik at man oppnår nevnte gassforskyvende krefter i det minste i en sone i kammeret.

10. Apparat som angitt i ett av kravene 7 - 9, karakterisert véd innretninger (82) som opprettholder en bestemt temperaturgradient i kammeret for utglødning av glasslegemer i kammeret, og ved at innretningene (83 - 86) som utøver de nevnte gassforskyvende krefter er anordnet i minst en sone i kammeret hvor temperaturen på legemet under utglødningen i kammeret ligger mellom 600 og 450°C.