NO137269B - Anordning for kontinuerlig pressing. - Google Patents

Description

Dataredigeringssystem.

Den foreliggende oppfinnelse angår et apparat og spesielt et redigeringsapparat som er fullstendig styrt av data som inneholdes i en databehandlingsmaskin.

Redigeringsapparater slik som det nå defineres innenfor databehandlingsområ-

det, er et apparat som mottar ubehandlede data fra en maskin og omformer dem til en forståelig form som kan inneholde mellom-

rom, interpunksjon etc. Den vanlige form som redigeringen tar, er å undertrykke nul-

ler som ikke er av betydning og som inntreffer i utgangsdata fra en maskin, innskyte desimalpunkter på de riktige steder for et utgangsord, innsette kommaer for å betegne forskjellige avmerkninger, bruk av stjerner for å angi forskjellige klasser av summer, innføring av stjerner for å fylle ut ordet til et dollarbeløp, flytte dollartegnet til en stilling ved siden av det høyeste gjeldende siffer, tabulere til forskjellige stillinger, angi hvorvidt beløpet er pluss eller minus etc.

I tidligere kjente maskiner er redigeringen blitt utført for det første gjennom pluggingsarrangementer ved hjelp av hvilke dataene fra forutbestemte utgangslinjer blir forbundet med spesielle trykkmekanis-

mer som ligger på en linje, slik at data kan bli omordnet og spesielle symboler innskutt. Dette er den type av plugging som brukes i elektromekaniske maskiner av den tidligere type.

Senere fremskritt har vist redigering

ved hjelp av midler for omordning av data

mellom ett sted og et lagringssted ved hensiktsmessig plugging av serier med tellere som fjerner de ubearbeidede data for inn-føring i det spesielle format (lengde) som ønskes, og forbinde innbyrdes forskjellige redigeringsinstruksjoner som skal stå foran de ubearbeidede data som derpå fylles inn igjen.

Ved ytterligere forbedringer er det i selve regnemaskinen benyttet et styreord som inneholder forskjellige symboler som skal anbringes nær ved de forskjellige data-stillinger. Ved behandling av et dataord med dette styreord gjennom kontinuerlig resirkulasjon av registre og ta styreord-sifrene først, blir styresifrene anbrakt på riktig måte mellom dataordene, når utgan-

gen fjernes tegn for tegn, fra det resirkule-rende register. Mens denne type apparater er et skritt fremover i teknikken, er den begrenset ved det antall operasjoner som den kan utføre. Ved å tilpasse styredata til et spesielt dataord, kan man lett se at bare en begrenset grad av styring kan bli utført, da valget i det vesentlige bruker enten redigeringssymbol eller datasiffer.

Den foreliggende oppfinnelse gjennom-fører en fullstendig redigeringsrutine på valgte data ved å bruke et styreord som inneholder formatet for den redigerte data ved å inkludere redigeringssymboler som

(.), (•), (*), (<*>). mellomrom etc. og siffer-steder hvor ubearbeidede data skal anbrin-

ges. Dette tillater en grafisk illustrasjon av det endelige format i tilfelle av en oppstil-

ling av dette styreord som er en hjelp til programlederen såvelsom til å skaffe en enkel operasjon av maskinen hvori data kan innføres ved hvert sted hvori der er et redigeringssymbol som skal anbringes der.

Etter at styreordet og dataordet er blandet, og alle datategn innskutt på de riktige steder, blir disse kombinerte ord som inneholder datategn og redigeringstegn, resirkulert gjennom redigeringsapparatet for å fjerne ikke-gjeldende nuller overensstem-mende med et styremerke som ble innskutt da datategnet og redigeringssymbolene ble kombinert. Andre operasjoner såsom inn-føring av stjerner eller bruk av flyttbar dollar ved siden av det høyeste gyldige siffer blir også utført i overensstemmelse med styremerker anbrakt i det kombinerte styreord.

Det er derfor et formål med denne oppfinnelse å skaffe et forbedret redigeringsapparat.

Det er videre et formål med denne oppfinnelse å skaffe et redigeringsapparat som bruker et styreord inneholdende alle redigeringssymboler og datasteder for ikke redigerte data og som bestemmer formatet av det redigerte ord.

Det er et annet formål med denne oppfinnelse å skaffe et redigeringsapparat som bruker et styreord som kan inneholde spesielle tegn som angir at forutbestemte tegn skal innskytes i stedet for styretegn eller datategn på forutbestemte steder.

Et annet formål med denne oppfinnelse er å skaffe et redigeringsapparat som bruker et styreord som kan inneholde spesielle tegnmerker som angir at forutbestemte data eller styretegn skal erstattes med blanke rom.

Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen et apparat for redigering av data omfattende en datamagasinerende anordning med et flertall ved adressering tilgjengelige dataposisjoner, et instruksjonsadresserings-register som angir adressene i den datamagasinerende anordning for et instruk-sjons-ord som i sin tur gir adressene for de data som skal redigeres, og for det format-(lengde)-styreord som skal anvendes ved redigeringen, et flertall adresseregistre for utvelgning av en serie posisjoner i den datamagasinerende anordning, og et flertall re-sirkulasjonsregistre, hvor data fra magasineringsanordningen etter utvelgning via adresseregistrene resirkuleres i en ønsket rekkefølge, idet med de ovennevnte formål for øye oppfinnelsen hovedsakelig består i at det ene adresseregister er anordnet til å lagre adressene i den datamagasineriner-ende anordning for de forskjellige tegn (redigeringssymbolene) i formatstyreordet, og at det annet adresseregister er anordnet til å lagre adressene for de data som skal redigeres, og at der er anordnet leseorganer for utlesing av de av adresseregistrene angitte tegn og lagring av disse tegn i ønsket rekkefølge i den datamagasinerende anordning i posisjoner som bestemmes av det annet adresseregister.

De foran nevnte og andre formål, trekk og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse av en foretrukket utførelse av oppfinnelsen slik den er illu-strert på vedliggende tegninger. Fig. 1 er en skjematisk tegning av en databehandlingsmaskin hvorav den foreliggende oppfinnelse er en del. Fig. 2a—2e er en detaljert strømkrets for redigeringsapparatet. Fig. 3a, 4a, 5a, og 6a er kretser som inneholdes i de blokker som er brukt på fig. 2a—2e. Fig. 3b, 4b, 5b og 6b er logiske representasjoner for de kretser som er vist på fig. 3a, 4a, 5a, og 6a. Fig. 7a—7e er en serie med OG kretser. Fig. 8 er tegngeneratorkretsen for redigering. Fig. 9 viser den måte som figurene 2a— 2e skal sammenstilles på.

Den foreliggende oppfinnelse danner en del av et databehandlingssystem som er beskrevet i patent nr. 104 472.

En skjematisk illustrasjon av dette system er vist på fig. 1 og vil bli beskrevet generelt da den foreliggende oppfinnelse bruker styreanordninger som inneholdes der for å oppnå den ønskede rekkefølge av data-strømmen. For en detaljert beskrivelse av dette apparat vises til det ovenfor nevnte patent.

Databehandlingsmaskinen som er vist på fig. 1, bruker en rekke med sifre, paral-lelt med en elementtegnstrøm. En magne-tisk kjernelagringsanordning 11 inneholder alle tegn som skal brukes i den indre operasjon av maskinen. Hvert tegn vil omfatte en permutasjon av åtte elementer (1 eller 0) for å angi den spesielle betydning av tegnet. I den spesielle illustrasjon som er benyttet på fig. 1 vil det være ett tegn i hver vertikal seksjon lia som inneholder åtte planer med magnetiske kjerner.

Med hver vertikal seksjon av kjerner innstilt for å angi et spesielt tegn, kan tegnet leses ut på linje 13 eller leses inn på linje 15 ved å velge en ønsket koordinatstilling. Denne koordinatstilling velges i overensstemmelse med en X-matriks og Y-matriks som dekoder et angitt tall som står i et adresseregister 21 for å oppnå de ønskede koordinater for å få det tegn som er lagret og angitt ved dette tall.

Når tegnvalget er utført ved hjelp av X-matriksen og Y-matriksen, blir de magnetiske kjerner som inneholder de individu-elle elementer for et tegn, stillet tilbake til 0.

Når stillet tilbake til 0, vil et hvilket som helst tegn som står der før dette valg, bli overført til et buffer-resirkulasjonsre-gister 23 som kombinasjonen av elementer som før inneholdtes i nevnte kolonne med kjerner.

Det tegn som da står i bufferresirkula-sj onsregistret 23 overføres til et statisk re-sirkulasjonsregister 25 og blir også returnert til den samme stilling i lagringsanordningen 11 over linjen 15 eller blir avlest inn i bufferresirkulasjonsregisteret 23, hvor det kan erstattes i lagringsanordningen 11 ved det sted hvorfra det opprinnelig kom eller brukes i en logisk operasjon og resultatene lagres på det sted hvorfra det kom. Opera-sjonstegn lagres i et operasjonsregister 27 til atskillelse fra det ovenfor anførte. Denne del av apparatet vil imidlertid bli forklart senere.

Ved påvirkning av den foreliggende maskin omfatter adressen for den neste instruksjon i et instruksjonsregister 29. Adressen som er et tall, spesifiserer det første siffer for et instruksjonsord i lagringsanordningen 11 i en gruppe med steder generelt betegnet som instruksjonsordsteder. Instruks jonsordet antar følgende format: Op koden som bestemmer maskinens arbeide er en ett-tegn bestemmelse såsom E (for redaksjon, «edit»), A (for addisjon, «add») etc. A adressen og B adressen kan inneholde opp til tre sifre hver og spesifiserer begynnelsessifret for to begrep (ope-rands) som skal brukes i den behandling som er bestemt av arbeidskoden. Andre ar-beidskoder kan brukes i serier som følger A og B adressen, hvis de operasjoner som der-ved er'betegnet, skal utføres på grupper av tegn som følger de første grupper med tegn som er betegnet ved begynnelsesadressen for A og B.

Som det fremgår av instruksjonsordet, kan instruksjonene være av hvilken som helst lengde eller så kort som ønskes. På liknende måte behøver begrepene eller data hvorpå en operasjon skal foretas, ikke være av noen bestemt lengde. For å angi begynnelsen av en instruksjon eller enden av et begrep brukes et tegnmerke med det spesielle siffer som skal angi dette forhold. Dette tegn eller ordmerke bæres i et ytterligere kjerneplan (6).

Under arbeidet leses instruksjonsordet fra lagringsanordningen 11 tegn for tegn til buf f erresirkulasj onsregistret 23. Det første tegn som er operasjonskoden, lagres i opera-sjonsregistret 27. De følgende tegn er adressene for A og B registrene 33 og 31. Instruksj onsregistret 29 føres fremover til den neste adresse ved hjelp av en adressemodi-fikator 35 som adderer én eller et annet siffer til det tall som er lagret i det adresseregister som blir resirkulert til instruksjons-telleren som adressen for det neste instruk-sjonssiffer.

Etterat de fullstendige instruks jons-adresser er blitt lest inn i erindringsadresse-registrene A og B, forkortet A MAR og B MAR, vil operasjonen fortsettes i overensstemmelse med det operasj onstegn som er lagret i operasj onsregistret 27. Operasj onsregistret 27 er forbundet med en oversetter 37 som oversetter et spesielt operasj onstegn til en form som gjenkjennes av en periode-styring 39.

Periodestyringen 39 er styreanordnin-gen for maskinen, og den sender alle nød-vendige signaler 'til alle deler av apparatet for å sørge for et hensiktsmessig arbeide for den operasjonskode som da er lagret i operasj onsregistret 27.

I periodestyringen 39 fremkommer A og B perioder for avlesning av data fra lagringsanordningen 11 til registrene 23 og 25. I en A periode avleses et tegn fra lagringsanordningen 11 på det sted som er spesifisert av A MAR 33 inn i B registret 23 på avlesningsdelen av perioden og tilbake inn i den samme sifferstilling i lagringsanordningen 11 på skrivedelen av A perioden, samtidig som det lagres i registeret 25. I en B periode avleses et tegn fra lagringsanordningen Tl tilsvarende den adresse som er spesifisert av B MAR 31 og lagret i registret 23. Under denne skrivedel av B perioden kan dette tegn bli lest tilbake inn i lagringsanordningen på det samme sted eller et forskjellig tegn kan bli skutt inn på dette sted.

I alminnelighet er det derfor to operasj onsperioder A og B med to resirkulasjons-registre A og B, 25 og 23 for i disse perioder å motta tegn som er bestemt av A og B MARene 33 og 31. Hver gang en A eller B periode brukes, blir den adresse som står i A og B registrert, modifisert med én for i lagringsanordningen 11 å bestemme det neste suksessive siffersted som skal avleses i den neste tilhørende periode. Det sees derfor at i et alminnelig tilfelle vil resultatene av en operasjon på et begrep lagret på et A og B sted bli funnet ved B stedet.

Ved redigering blir formatstyreordet lagret ved de følgende steder angitt av den første siffer-adresse som er lagret i B MAR. Den data som skal utgis, er lagret på liknende måte på et sted som er angitt av adressen for det første siffer som er lagret i A MAR. Når en redigeringsoperasjonskode brukes, blir sifrene lest ut fra hvert sted til A registret 25 og B registret 23.

På avlesningsdelen for B perioden ser en redigeringskrets 41, etterat det siffer som er angitt ved hjelp av B MAR er over-ført til B registret 23, derpå på det tegn som står i B registret 23. Under skrivedelen av B perioden, blir det tegn som er lagret i A registret 25, lest tilbake gjennom en OG krets 43 som styres av en blokkeringsport 45 isom i sin tur portstyres av redigerings-strømkretsene 41.

Blokkeringsporten 45 kan også i denne tid generere et spesielt tegn som er forskjellig fra det som er anbrakt i A eller B registret og som skal innskytes ved den adresse som er angitt av B MAR 31. Når hverken tegnet i A registret eller et spesielt tegn brukes, blir tegnet B i registret koplet gjennom en OG krets 47 til det samme siffersted i lagringsanordningen 11 fra hvilket det kom.

Hvis det tegn som er lagret i A registret 25 brukes i stedet for det tegn som er lagret i B registret 23, blir det generert en A periode og en B periode for avlesning av det neste følgende tegn som er lagret ved den adresse som er lagret i A MAR 33 og B MAR 31. Hvis det tegn som er lagret i B registret 23 brukes, brukes det tegn som er angitt av B adressen og står i B MAR 31, og en annen B periode anvendes. På liknende måte resulterer et spesielt tegn som er generert ved hjelp av blokkeringsporten 45, i' samarbeid med utgiverkretsen 41 i en annen B periode.

Med et styreord ved de B adresser som er angitt av B MAR 31, kan det sees fra det ovenstående at hvert styreordsiffer styrer det siffer som avleses i en B periode og det resulterende ord lagret ved de adresser som er spesifisert ved hjelp av B MAR 31, vil bli sammensatt av tegn fra A stedet stok-ket med styreordtegn og hvilke som helst spesielle tegn.

Når det er inntruffet en fullstendig blandingsoperasjon, bestemmer redigeringsapparatet 41 om det skal inntreffe en annen instruksjonsperiode eller om den infor-masjonsblandede data som nå er lagret ved de tidligere styreordsteder, skal avleses igjen gjennom B registret 23 med en ytterligere redigeringsbehandling ved hjelp av redigeringsapparatet 41.

Før vi går over til en detaljert beskrivelse av redigeringsapparatet og de logiske strømkretser som brukes, vil vi vise til fig. 7 med en detaljert beskrivelse av de logiske blokker.

Fig. 3 viser en OG krets som bruker en PNP transistor 59. En serie dioder 61 kopler inngangene til basis for transistoren. Når alle dioder er forspent med en -f-T-spenning, skaffer PNP transistoren en +U spenning. Hvis en av diodene 61 er forspent med en +T-spenning, faller utgangen til —U. Fig. 3b viser skjematisk denne krets.

På fig. 4a er vist en OG krets som bruker en NPN transistor og hvori alle diodene må være forspent med en +U-spenning for å skaffe en —T-utgang. En hvilken som helst —U-spenning på en hvilken som helst diode 65 vil skaffe en +T-utgang. På fig. 4b er kretsen vist skjematisk.

På fig. 5a skaffer en ELLER krets som bruker NPN transistorer, en —T-utgangsspenning for en hvilken som helst +U-inn-gangsspenning. Fig. 5b viser skjematisk strømkretsen herfor.

Fig. 6a er en strømkrets for en P blokk som omformer en +U-spenning til en —T utgangsspenning og en —U inngangsspen-ning til en +T utgangsspenning. Fig. 6b viser den tilhørende strømkrets skjematisk.

Koding av data og også instruksjons-ordene er vist for utvalgte serier med tegn:

Det er ikke gjort noe forsøk på- å re-presentere alle de tegn som brukes i maskinen. De som her er valgt, synes å være fordelaktig ved at de senere vil bli brukt til beskrivelse av eksempler i denne maskin. Bokstavangivelsene er blitt valgt for tre deler av alfabetet og angir rent generelt at bokstavkodingen forandres for hver gruppe, mens den numeriske koding er den samme for hver gruppe.

For en spesiell redigeringsoperasjon vil vi anta at instruksjonen for denne spesielle operasjon er følgende:

E er den operasjonskode som betegner en 'redigeringsoperasjon, mens sifrene 789 angir adressen for det første siffer i det dataord som det skal arbeides med, mens 300 angir det første siffer for formatstyreordet som skal brukes i forbindelse med den foreliggende redigeringsoperasjon. Disse siffere avleses inn i A MAR og B MAR ved hj elp av en serie med instruksj onsperi-oder som finner sted etter den operasjon som går forut for denne operasjon.

Det dataord som står ved adressen 789 og følgende steder er følgende:

Mens det styreord som står i adressen 300

og lavere er følgende:

Med den operasjonskode som står i registret 27 og adressene for dataordet og styreordet som står i A og B adresseregistrene, er maskinen klar til å utføre en redigeringsoperasjon. Som det vil erindres er en A periode en periode hvori det siffer som er lagret ved det sted som er angitt i A MAR 33, er tatt fra erindringsanordningen, sendt gjennom B registret, tilbakeført til sin opprinnelige stilling i lagringsanordningen 11 og beveget til A registret. A B periode er en periode hvori det siffer som er lagret ved det sted som er angitt av B MAR 31, er tatt fra lagringsanordningen 11 og anbrakt i B registret. B registret vil inneholde et styreordtegn som kan sendes tilbake til erindringsanordningen ved B adressen eller bevirke at tegnet i A registret blir anbrakt ved denne adresse i stedet for det styretegn som er sløyfet.

Skjemaet nedenfor angir de operasjoner som utføres på det dataord som er beskrevet tidligere i forbindelse med det styreord som også er tidligere beskrevet.

De forskjellige kolonner er angitt på følgende måte: 1. Trinn som angir tallet for det trinn som følger etter begynnelsesinstruksjons-perioden. 2. Periodetypen som forteller om det er A eller B.

3. Endringsadresseregistre.

a. I register som angitt den instruksjon som skal være den neste som skal utføres, etterat redigeringsoperasjonen er fullført.

b. Det A register som er adressen for det neste siffer som skal tas fra lagringsanordningen og er i dette tilfelle et data-ordtegn.

c. Det B register som er adressen for det neste siffer i styreordet som skal tas fra lagringsanordningen. 4. Tilbakestilling til erindringsanordningen er det tegn som settes tilbake i lagringsanordningen fra A eller B resirkula-sj onsregistret eller det tegn som er skapt av redigeringstegnene. 5. B feltet ved slutten av perioden angir hvordan styreordet ser ut når operasjonen er begynt og den progressive forandring ettersom feltet sveipes.

Den siste kolonne er anmerkningsko-lonnen og angir operasjonen ved en serie regler som vil bli reprodusert etterat be-skrivelsen er gitt.

Antallet stjerner ved den høyre side av styreordet slik som vist på kartet, angir sumtypen for beregningsfremgangsmåten. Dette er vanlig beskrivelse hvori én stjerne vil angi en liten, to stjerner vil angi en midlere sum og tre stjerner vil angi en stor sum. Disse er valgt av programoperatøren ved å velge styreordet, og han kan i et gitt tilfelle ta opp et styreord fra dets sted i erindringsanordningen ved å bruke adressen for den første, annen eller tredje stjerne avhengig av med hvilken sumklasse han for øyeblikket er beskjeftiget. I dette spesielle tilfelle er den første adresse i beve-gelsesinstruksjonen den for den annen stjerne for å angi en midlere sum. Det er selvfølgelig mulig at det i en gitt situasjon ikke kreves noen stjerne, i hvilket tilfelle adressen for kreditsymbolet CR vil bli brukt.

I trinn nr. 2, gis det en A periode for å ta det siffer som er lagret på stedet 789 i A erindringsadresse registre hvilket er en 6 slik som vist ovenfor, og det er plasert i B registret, beveget til A registret og samtidig overført tilbake til erindringsanordningen ved det samme sted, 789. I den neste periode som er en B periode, blir det siffer som befinner seg ved 300 betegnet av B MAR, som er en stjerne, overført til B registret og da dette er et interpunksjons-merke til bruk i ordet, blir det overført tilbake til sitt sted ved B adressen, og en ytterligere B periode tas for å oppnå det neste styretegn. Det 6 tall som var inkludert i A registret forblir som det er. I den neste periode som er en B periode, tas sifferet ved B MAR angivelsen 299 ut. Da det også er en stjerne, blir det behandlet på samme måte som det ved trinn nr. 2 ble behandlet slik at de to stjerner er i det redigerte ord. I trinn nr. 4 blir sifferet ved adresse 298, slik som angitt ved B MAR, et &-tegn og anbringes i B registret. &-tegnet blir ikke returnert til erindringsanordningen som tilfelle var med stjernen, men ig-noreres, og dets stilling i erindringsanordningen blir latt tom, slik at det fåes et mellomrom mellom * og det neste tegn.

Det CR som er vist i styreordet, virker som en tegnangivelse. Tegnet for dataordet er pluss slik som angitt ved at det mangler et B element over enersifferet. CR symbolet kreves således ikke og vil bli erstattet av blanker. Hvis derimot tegnet for enersifferet for dataordet som er vist som 789, hadde et minustegn, da ville CR symbolet bli gjengitt.

I dette tilfelle kan man i trinn nr. 5 og 6 se at suksessive B perioder tas, og R og C bringes ut fra sifferstillingene 297 og 296 og erstattes med blanker som er satt tilbake inn i erindringsanordningen, slik at det delvis redigerte styreord ved trinn nr. 6 omfatter et &-tegn, tre blanker og to stjerner til høyre for &-tegnet. I trinn nr. 7 blir sifferet ved 295 som er &-tegnet, erstattet med en blank i redigeringsdelen av styreordet. I trinn nr. 8 blir det neste B siffer brakt ut og det er en blank, som vil bevirke at tegnet i A registret blir overført. Da det er en 6 tilbake i A registret, erstatter en 6 blank ved stillingen 294. I trinn nr. 9, tas en A periode, og et siffer i stedet 788 slik som angitt i A MAR, og det er en toer, avan-seres inn i A registret og returneres også

til det samme sted i dataordet. A B perioden

tas derpå, og det siffer som er lagret ved stedet 293, bringes ut, og dette er en blank. Dette bevirker at tallet 2 i A registret blir overført til stedet 293. I de neste to A og B perioder bringes sifferet 4 fra dataordet ut

til A registret og interpunksjonsmerket desimalpunktet bringes ut og anbringes i B registret. I dette tilfelle tas imidlertid interpunksjonsmerket før sifferet fra data-feltet og returneres til det samme sted i erindringsanordningen.

I trinn nr. 13 erstatter datategnet 4 null i styreordet. Null skrives i styreordet for å angi at det ønskes en nullundertryk-kelsesoperasjon. Det settes opp en lås som vil bevirke at nuller blir undertrykket under en reversert sveipeoperasjon. Grensen for denne operasjon er angitt ved et ordmerke som automatisk adderes til tegnet i denne stilling. Som det vil erindres er dette ganske enkelt et tilleggselement anbrakt i tegnet.

Behandlingen fortsetter slik som vist og data-ordtegnene innskytes for blanker i styreordet inntil kommaet nås i styreordet, ved hvilket punkt det blir innskutt igjen. I trinn nr. 20 blir tallet 2 innskutt i blank-stedet ved adressen 287. I de følgende trinn nr. 22 og 24 blir blanker som inneholdes i styreordet, erstattet med nuller i dataordet inntil det punkt da et dollartegn som inneholder et ordmerke, avføles. Ordmerket i dollartegnet angir slutten av styreordet og det erstattes som vist i det utgitte ord til høyre for det siste null. Det utgitte ord blir nå sveipet ut av lagringsområdet ved reservering av addisjonsprosessen i B registret slik at dollar-tegnet returneres, men hvert null som blir detektert, erstattes med en blank inntil det punkt da vi når det første gjeldende siffer, til hvilken tid sifferet erstattes og hvilke som helst ytterligere nuller blir ikke blanket ut. Denne prosess fortsettes inntil 4 sifferet som inneholder ordmerket, nåes ved hvilket punkt operasjonen er riktig avsluttet. Den ovenfor be-skrevne operasjon er redigeringstrekket for denne maskin uten visse valgbare eller ytterligere trekk som kan inkluderes i et hvilket som helst forutbestemmende redigeringsapparat. Disse trekk som vil bli beskrevet, kalles stj ernefylling, flytende dollar, tegnstyring til venstre og desimaleliminering. De første to valg styres ved hjelp av de reelle tegn «*» og «$» som, når de skrives, funksjonerer for å innstille ord-merkene og overføre fra A registret på samme måte som nullundertrykkelsessig-nalet.

Stj ernef yllingsvalget funksjonerer ved erstatning av nuller og interpunksj onstegn med stjerner inntil et brukt siffer føles. Det er imidlertid nødvendig at et 0 eller blank opptrer til høyre for denne «styre»-stj erne for å få slått på hovedlåsen og gi stjerne-tegnet styrekraft. Det flytende dollarvalg funksjonerer som nullundertrykkelse inntil det automatisk innskutte ordmerke føles. På dette tidspunkt blir en annen sveiping forover innledet, og den fortsetter inntil en blankstilling føles. På dette tidspunkt blir en «$» innskutt, og redigeringsvalget stopper.

Desimalstyringen funksjonerer hvis et desimal føles i den reserverte sveiping. Ytterligere undertrykning av nuller blokkeres slik at selv om nullundertrykkelseslåsen fremdeles er på, blir det ikke skapt noen blanker. Hvis et gjeldende siffer ikke er tilstede i en av stillingene til høyre for desimalet for gjeninnstilling av nullundertrykkelseslåsen før slutten av perioden hvori det automatisk innskutte ordmerke føles, vil en ny sveiping forover bli frembrakt. Under denne sveiping vil alle nuller og desimalpunkter bli blanket. Redigeringsoperasjonen stopper ved desimalkolonnen.

For tegnstyring til venstre er det nød-vendig å skape en lås som innstilles av B elementet i enerstillingen for A feltet. CR og vil referere seg til denne lås for regenerering eller blanking.

Det ovenfor angitte eksempel og heri inkludert de valgbare trekk er et antall regler som heretter er nummerert hvilket vil gi et format for et hvilket som helst dataord i forbindelse med styretegnet.

Regel nr. Styretegn

Det er andre regler som maskinen kan adlyde.

Disse er satt kort opp nedenfor.

Regel 2 — Ved redigering, foroversveiping

stoppes bare ved B ordmerket.

Regel 3 — Etterat det siste A felt tegn er overført, blir interpunksj onstegn som forblir i styreordet ikke regenerert, i stedet blir blankstillinger skapt.

Regel 4 — Et hvilket som helst tegn som ikke er oppstillet under regel 1, kan skrives i styreordet og vil bli innskutt betingelsesløst.

Regel 5 — CR og — symboler blir blanket hvis A feltet er positivt. Hvis CR og — kreves uansett tegn, da skal et tegn tvinges inn i enerstillingen for A feltet.

Regel 6 Hvis et null er blitt skrevet i styreordet, blir et ordmerke automatisk innskutt, når denne stilling først er sveipet. Etter detektering av B felt ordmerket blir sveipingen reversert, idet nuller og interpunksj onstegn forandres til blanker. Når et gjeldende siffer føles opp-hører null og interpunksj ons-tegnundertrykkelse, og ufor-andret regenerering begynner. Ethvert ikke interpunksj onstegn vil gjenopprette nullundertrykkelse inntil det neste brukte siffer føles. Denne virk-somhet kan gjentas men vil opphøre når det automatisk innskutte ordmerke føles.

Regel 7 «A» feltdata som ikke er over-ført før B ordmerke føles, vil ikke komme til syne i den redigerte data. A feltet kan omfatte

færre, men bør ikke inneholde flere stillinger enn summen av blanker og nuller i styreordet.

I stj ernef yllingsvalget, som vil bli forklart sammen med resten av konstruksjo-nen, vil under sveipingen bakover etter at dollartegnet er blitt erstattet i styreordet, de nuller som er blitt innskutt ved sveipingen forover, bli erstattet med stjerner slik at dollartegnet vil opptre, stjernene og derpå beløpet. Dette er derfor noe liknende som nullundertrykkelse unntagen at stj er - nefylling brukes. Det flytende dollartegn brukes ikke med stj ernef ylling, da det vil være nødvendig ved dollartegnet å bevege dollartegnet nærmest det mest betegnende siffer som ikke krever stj ernef ylling.

Apparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse styrer databehandlingsenheten som er vist på fig. 1 ved å sørge for elimina-sjon av en en A periode unntagen når et signal sendes for spesielt å ta en A periode. En ytterligere styring sørges det for, for å tillate dataen i A registret å bli sendt gjennom OG kretsene 43 ved styring av blok-keringsportene.

Da utgiverapparatet har styringen av maskinen vil alle avgjørelser om informasjonen skal anbringes i redigeringsdelen av styreordet komme fra B perioden. På dette tidspunkt vil dataen i B registret 23 bli overført tilbake inn i redigeringsdelen av styreordet hvorfra det var tatt, eller dataen i registret 25 vil bli overført til den samme adresse eller et annet tegn som er bestemt av redigeringsstyringen, vil bli innskutt ved denne adresse.

Noen av de styreanordninger som er nevnt i den foreliggende oppfinnelse er om-handlet i patent nr. 104 472. Det er blitt benyttet tabeller for å vise de angitte ver-dier på de forskjellige linjer.

På fig. 7a—e er vist en rekke med OG kretser 49, 51, 53, 55 og 57 for noen av de vanlige sifferkombinasjoner, og de skaffer de spesielle siffere slik som vist, hvilke siffere er vist slik som de forbereder OG kretsene 56, 59, 61, 63, 65, 67, 69 og 71. Disse kretser brukes for å føle sifrene i B registret 23, mens OG kretsen 12 krukes for å føle et tegn i A registret 25.

Vi viser til fig. 2c. Styringene for å kreve en A periode er vist ved linje 52 som påvirkes av en krets 73 til omvenderen 75, fig. 2b, forbundet med redigeringslinjen fra linjen 77 for operasjonskoderegistret. Dette sørger for at under en redigeringsoperasjon vil A periodelinj en som normalt ville være forbundet med periodestyringen for å frem-bringe A periode alternerende med B perioder, være satt ut av funksjon, og maskinen vil ta suksessive B perioder inntil en krets 34, fig. 2c, forbundet med en eller krets, fig. 2b, kopler et hvilket som helst dollartegn, nuller eller blankangivelser til linjer 86, 54 eller 28. Dette setter med andre ord maskinen ut av funksjon fra dens normale arbeide og sørger bare for normalt arbeide når den blir positivt styrt.

OG kretser 94 og 96 styres ved hjelp av midler som senere vil bli beskrevet, for å tillate data lagret i A registret 25 å bli overført gjennom OG kretser som styres av blokkeringsporten, tilbake inn i B adresse-stedet.

På fig. 2e er linje 151 regenererings redigeringslinjen. Denne linje er forbundet med en krets som. skal bli beskrevet senere, og hvori et signal vil angi at maskinen skal generere et overtallig kontroll C C element som er en blank, ved fravær av spesielle betingelser såsom en stjerne, et dollartegn eller i tilfelle C eller R kreditelementer hvor det, hvis tegnet er pluss og vi normalt skulle erstatte C og R elementene med blanker hvis tegnet var minus, vil dette ligge over blankinnskuddsprosessen for å trykke C og R symbolene.

Når vi diskuterer det tidligere gitte eksempel, vil det erindres at de første stjerner som er klassene for summer, skal innskytes i redigeringsdelen av B styrings-ordet. Den krets som er vist på fig. 2 har ingen apparater for føling av denne in-formasjon som i en B periode er brakt fra styreordet inn på det sted hvorfra det kom og en annen B periode tas. Hvis det er et tegnelement som står i enerstillingen av dataordet, vil OG kretsen 12 erkjenne det faktum at det er et minus og omvenderen 14 vil ikke bli forberedt. Linjen 24, fig. 2e, til OG kretsen 149, vil ikke bli forberedt, regenereringstrykkredigeringen vil ikke bli effektiv, C og R tegnene vil ikke bli forand-ret og vil bli utskiftet igjen i redigeringsdelen av styreordet.

I de forskjellige trinn som er tatt, er det første trinn som er avgjørende, når blank føles i styreordet i trinn nr. 8 ved OG kretsen 56, fig. 2a. Dette signal overføres gjennom ELLER kretsen 58, fig. 2b, til OG kretsene 94 og 96 for å forberede en gren i hver. På samme tid blir signalet sendt gjennom OG kretsene 87 med en tidspuls som vist, til den annen gren av 94 og 96. Utgangen av OG kretsene 94 og 96 brukes for å drive blokkeringsporten 45, fig. 1, og åpne porten 43 for å tillate det tegn som står i A registret som er den 6 som er vist i trinn nr. 6, å bli plasert i B redigeringsdelen av styreordet ved erindringsstedet 294. Signalet ble gjenkjent på linje 28 å være en blank, med andre ord ikke noe gjeldende siffer i stedet for nullinjen 54, som nevnt tidligere. Videre blir nå signalet sendt på linje 28 gjennom ELLER kretsen 89 til hovedlåsen som består av OG kretsen 88 og P kretsen 90 som innstilles for å angi at apparatet nå er i hovedstilling for styreordet. Når hovedlåsen 88 og 90 slåes på, vil enkeltskuddskretsen 93 som er kapasitivt koplet til inngangslinjen, bli pulset for å blokkere OG kretsen 96 som normalt er forberedt for å være på for å hindre noe tegnelement som inneholdes i sifferet i A registret fra å bli trykket med sifferet 6. OG kretsen 96 styrer sonedelen, og OG kretsen 94 styrer tegndelen. Tegnangivelsen lagres som et soneelement sammen med sifret 6 og danner et alfabettegn. For å hindre dette nye tegn fra å bli trykket, er det nød-vendig å blokkere soneoverføringen. Enkeltskuddskretsen 93 er bare på for den tid som er nødvendig for å sørge for overføring fra A registret og deretter forberede OG kretsen 96 til å tillate et hvilket som helst alfabettegn til derpå å bli regenerert i erindringsanordningen. Hoveddelen, klar-gjort ved å slå hovedlåsen på, er den del av styreordet som det er ment skal samarbeide med dataordet som atskilt fra den del av styreordet for bestemmelse av tegn, sum-symboler og mellomrom.

I perioder 10 og 11 blir den nye data fra dataordsifferet 4 beveget inn i A registret, og i perioden 12 som er en B periode, blir perioden beveget inn i B registret. Det er ingen krets tilstede i redigeringsstyringen for å gjenkjenne en periode på denne tid slik at i overensstemmelse med de fast-lagte regler i systemets arbeidsmåte, blir perioden regenerert tilbake inn i lagringsanordningen ved stedet 292.

I trinn nr. 13 blir et null anbrakt inn i B registret og føles ved hjelp av kretsen 56, fig. 2a, og overføres gjennom linjene 54 til ELLER kretsen 89 og gjennom OG kretsen 32 til B kretsen 34 for å generere en A periode og bringe ned den 4 som står i A registret. På samme tid blir signalet gjennom ELLER kretsen 56 forbundet med OG kretsen 60 som i sin tur har en gren forbundet med utgangen av OG kretsen 87 og den annen gren forbundet med utgangen av omvenderen 62, hvilket angir det faktum at en nullundertrykkelseslås 72 ikke er blitt innstilt. OG kretsen 60 leverer et signal til den lås som består av OG kretsen 64 og kretsen 66 for å levere et signal til OG kretsen 68 for å innstille nullundertrykkelseslåsen 72 og 70 ved begynnelsen av den neste periode. På samme tid blir utgangen av OG kretsen 60 koplet til en linje 62 dvs. innstillingsordmerket som, som det vil erindres, er det ekstra element som leveres med et tegn for å angi et spesielt forhold. I dette spesielle tilfelle angir ordmerket det punkt ved hvilket nullundertrykkelse skal avsluttes ved en sveiping bakover.

Det må her bemerkes at ordmerket kan bli innstillet, og nullundertrykkelseslåsen kan bli påvirket ved hjelp av en stjerne anbrakt i hoveddelen av styreordet eller et dollartegn eller et null. Hvert av disse angir at en forskjellig operasjon skal utføres. Stjernelinjen fra gjenkjennelseskretsen 97, fig. 2d, blir forbundet ved hjelp av linje 95 til ELLER kretsen 89.

I trinn nr. 19 bringes kommaet inn i B registret, og i kretsen for utgivelse er det ikke sørget for gjenkjennelse av et komma, mens hovedlåsen er slått på, kommaet blir derfor igjen innskutt ved B stedet 288. Kommagjenkjennelseskretsen 59, fig. 2a, brukes for et formål som vil bli beskrevet senere.

I trinn nr. 23 inneholder datategnet null et ordmerke. A feltets ordmerke betegner at dette er slutten av det dataord som skal redigeres. På denne tid blir A ordmerket som er følt fra A registret, forbundet med en linje 101 og til en OG krets 84. Tegnet fra dataordet som inneholder et ordmerke, tilbakeholdes i A registret inntil styreordsifferet som skal plaseres i B registret, inntreffer enten som en blank, en null, et dollartegn eller en stjerne til hvilken tid ELLER kretsen 89 forbereder den annen gren av OG kretsen 84. Utgangen av kretsen 84 vil bevirke at kondensatoren 85 lades slik at ved slutten av avfølingen av null eller blanktegn, vil en enkeltskudds-krets trigge og tilbakestille hovedlåsen 88 og 90. Det bemerkes at det tegn som be-stemte det faktum at hovedlåsen skulle slåes av, også selvfølgelig trigget portene 94 og 96 for å sikre at det tegn som står i A registret, ville bli overført til redigeringsdelen av styreordet før hovedlåsen ble slått av. Dette gjennomføres ved å få enkeltskuddskretsen 86 til å arbeide ved avslå-ingstiden for OG kretsen 84.

Når hovedlåsen slåes av, vil detekter-ingen av dollartegnet ikke påvirke A data-feltet da portene 94 og 96 ikke lenger vil være forberedt ved hovedlåsen. I de tilfeller da styreordet er meget lengere enn dataordet, vil ikke-påkrevede interpunksjons-tegn som kommaer, bli holdt borte ved føl-gende metode. OG kretsen 150 hvortil er forbundet en rekke linjer, ikke tegnlinjer, OG kretsen 150 og som er forbundet med redigeringsutførelsen, ikke hovedutførel-sen, ikke reverseringssveiping, og detekter-ingen av et A ordmerke som er opptrådt på linje 152, slik at når et komma opptrer etterat hovedlåsen er blitt slått av, har regeneringstrykkredigeringslinjen 151 vir-ket for å innskyte blanker i stedet for de spesielle styreordsiffer som da føles. Dette hindrer et redigeringsord fra å få ut kommaer forbi den venstre grense av data-feltet.

På samme tid som dollartegnet ble følt, ble B felt ordmerket følt og påvirket linje 112, fig. 2e. På samme tid er B periodelinjen oppe, og utgangen fra omvender 108 angir at det er ikke noen instruksj onsut-førelsesforandring fra utgangen av OG kretsen 138 og fra linjer forbundet dermed. Denne siste krets angir at nullundertrykkelseslåsen eller et annet påvirkningstrekk er blitt innstilt, og vi skal readressere B MAR og bringe det siste ordtegn tilbake til B registret. Utgangen fra linje 110 fra OG kretsen 104 går til periodestyringen for å informere maskinen om å readressere lagringsstedet ved B adressen 284 og bringe dollartegnet tilbake til B registret. Ordmerket som inneholdtes med dollartegnet, ble fjernet ved hjelp av OG kretsen 142, fig. 2e, som på linje 112 føler B ordmerket og på linje 103 føler B perioden og på linje 74 vil redigeringen virke til å forbinde et signal fra OG kretsen 142 med omvenderen 140 til blokkeringsbryterkretsen for å fjerne ordmerket.

Den reverserte sveiping fortsetter da, og suksessive B adresser blir økt med 1 for å ta det neste tegn fra lagringsanordningen og gjennom B registret. I trinn nr. 27 blir et null følt i B registret ved følekretsen 56. Dette innføres i en ELLER krets 105 og overføres over linje 178 til OG kretsen 114, fig. 2e. Da vi er i en nullundertrykkelses-operasjon, har vi detektert et null, det blir da en reversert sveiping, linje 158, og desimallåsen er ikke innstilt, linje 162, derpå blir en blank regenerert til lagringsanordningen i stedet for nullet. Da perioden ble reversert, gjenkjendte OG kretsen 170 signaler på linjene 107, 109, og redigerings-utførelsessignalet for å innstille den reverserte sveipings forsinkelseslås 172, 174 som står på, og leverer signaler for å angi at noen slipper bort fra foroversveipingen som ble innledet først. Linje 109 er signalet for låsen for reversert sveiping, og det kommer fra styreperioden, mens signalet på linje 107 er tidssignaler.

De kommaer og nuller som opptrer under den fornyede sveiping av det delvis redigerte styreord, føles ved hjelp av kretsen 114, og blanker blir innskutt inntil det gjeldende siffer nåes, slik at det er detektert ved linje 111 som virker gjennom ELLER kretsen 180 for å fjerne signalet fra OG kretsen 72 og frigi en nullundertrykkelseslås 70, 72. Denne nullundertrykkelseslås ble innstilt i den periode som fulgte nullet i styreordet som ble detektert under sveipingen fremover. Innstillingen opptok den følgende periode på grunn av tidspul-sen på linje 113 og OG kretsen 68 for å hindre enhver konflikt mellom innstillingsordmerket og nullundertrykkelseskretsene.

Maskinen går gj ennom suksessive B perioder inntil ordmerket i trinn nr. 33 føles på linje 112 av OG kretsen 142 sammen med E utførelsen på linje 74 og B perioden på linje 103 til desimallåsen som er forbundet med omvenderen 124. Omvenderen 124 blir ikke påvirket slik at det er et signal tilstede på denne linje 162, og et signal er tilstede på linje 108 som er ikke dollarlåsen. OG kretsen 138 leverer en utgang på linje 123 til periodestyringen for å fortelle periodestyringen at det må inn-ledes en ny instruksj onsperiode og leses ut den neste instruksjon og fortsettes med programmet. På samme tid blir ordmerket tatt ut via omvenderen 140. Dette ville under alminnelige forhold være slutten på redigeringen.

Stj er ne fylling.

Hvis en stjerne var blitt plasert i hoveddelen av styreordet i en annen plass enn den første blankstilling, ville de følgende betingelser være inntrådt. Kretsen 97, fig. 2d, føler de forskjellige data for en stjerne, når hovedlinjen fra OG kretsen 88 er slut-tet for å innstille stjernelåsen som består av OG kretsen 125 og følgekretsen 127. Stj ernefylling er likedan som nulleliminer-ing, idet nullundertrykkelseslåsen innstilles på liknende måte og bevirker at maskinen readresserer og går bakover og føler sifrene i det delvis redigerte styreord, og ved hjelp av en OG krets 129 føler forsinkelses-låsen for den reverserte sveipings forsinkelse på 176 og nullundertrykkelseslåsen på linje 133 for å generere et signal, stjerne-fylling, som vil bli beskrevet senere i forbindelse med fig. 8. På samme tid vil OG kretsen 114 føle interpunksj onstegn og nuller og levere et signal til linje 151. I overensstemmelse med den krets som skal be-skrives, genererer stj ernef yllingen de tegn som er nødvendige for å angi en stjerne bare når det er tilstede et signal på den regenererte utgiverlinje 151 slik at stjerner innskytes i stedet for blanker som blir litt tilbake til venstre for nullene som er i det delvis redigerte ord i B lagringsstedet. Stj ernef yllingen er effektiv på samme måte som nullundertrykkelsen er effektiv ved bruk av det enkle null ved at det når det gjeldende siffer på linje 115 opptrer, faller utgangen av ELLER kretsen 180, og OG kretsen 72 for nullundertrykkelseslåsen går AV og det inntreffer ikke noe mer stj ernefylling.

Dollarlåsen.

Kretsen 91 gjenkjenner dollartegnet og innstiller låsen 102 og 100 gjennom kretsen 98. Omvenderen 104 angir til linje 108 og OG kretsen 138 at en dollarlås er blitt innstilt, og der vil ikke bli noen instruksj ons-utførelsesforandring. OG kretsen 104 hvortil er forbundet redigeringslinjen 16, B periodelinjen 20 og B ordmerkelinjen 112 sammen med ingen I/E (instruksj onsut-førelse) forandring fra et signal fra omvenderen 108 for å bevirke en readressering på linje 110 etterat det delvis redigerte ord er blitt sveipet, og vi når det ordmerke som er innskutt av $ symbolet og som opptrådte i det opprinnelige styreord sannsynligvis ved adressen 291. Ved den annen sveiping forover, når den første blank er blitt følt av linje 139, vil OG kretsen 142 generere på linje 123 et signal som er instruksj onsut-førelsesforandringen, og apparatet vil ta en instruksj onsperiode. På samme tid vil gjennom OG kretsen 141 ordmerket høyre-lås bli detektert for å påvirke gjennom P kretsen 143 og gjennom OG kretsen 145 og bevirke at de nødvendige elementer blir innført ved blokkeringsbryterne for å inn-føre $ symbolet i lagringsanordningen i stedet for blanken. Dette har den samme betydning som stjerneinnskytningsoperasjo-nen, og dollartegnet vil bli innskutt ved det blanksted som først ble detektert.

Desimaleliminering.

I denne operasjon for å ta ut nuller til høyre for desimalet, når det ikke er noe gjeldende siffere tilstede i desimaldelen av dataordet, undertrykker null symbolet, som er skrevet i den siste gjeldende sifferstilling for dataordet som er to stillinger til høyre for desimalpunktet. Ved den reverserte sveiping, når desimalpunktet føles av en OG krets 116 og sørger for en utgang derfra, leverer OG kretsen 118 som føler at vi er i forsinkelse for en reversert sveiping. et signal til desimallåsen som består av OG kretsen 120 og 122 som arbeider for å minne oss om at vi har følt et desimalpunkt. Låsen stilles inn igjen ved gjeninnstilling av nullundertrykkelseslåsen 70, 72 hvilket vi vil huske inntraff, da det opptrådte et gjeldende siffer. Det som da inntreffer, er at hvis et gjeldende siffer virkelig opptrer før det siste desimalsted i det delvis redigerte dataord, vil desimallåsen falle ut og vi vil avslutte operasjonene. OG kretsen 114 som føler nuller som skal undertrykkes, har en linje 162 som angir at ingen desi-mallås er innstilt når låsen er innstilt, da vil nullfølingen ikke bli regenerert som blank, men vil bli innskutt i ordet inntil den tid da vi avgjør at de ikke er nødven-dige. Dette er tilfelle selv om nullundertrykkelseslåsen fremdeles er på, se linje 160 fra selve låsen. Hvis desimallåsen blir gjen-innstilt, da vil linje 160 angi at det ikke er noen lås på, OG kretsen 138, fig. 2e vil lede og angi på linje 123 at der skal være en instruksj ons-redigeringsforandring, og prosessen vil bli avsluttet. Med ingen E forandring og med desimallåsen innstilt, vil readresseringslinjen 110 bli forberedt av OG kretsen 104 i overensstemmelse med de derpå angitte linjer. B ordmerket 112 angir at ved å gå gjennom B registret er et ordmerke blitt følt for å angi at vi må snu om og gå bakover hvis de andre betingelser er tilstede. Med readresseringen faller desimallåsen ut ved signal fra OG kretsen 138 gjennom omvenderen 126 ved tiden T00— T30. Ordmerket høyre signal kommer fra en lås i periodestyringen som ble innstilt av det ordmerke som nettopp ble følt. Den sveiping forover igjen, hvor låsen for for-sinket reversert sveiping fremdeles er på, OG kretsen 114 vil fremdeles føle null interpunksj onstegn og sørge for innskyting av blanker for hvert null og feltet vil bli latt tomt. Angivelse av desimal på linje 116 ved den annen sveiping er forbundet på fig. 2d til fig. 2a i ELLER kretsen 105 som kopler informasjonen til OG kretsen 114 slik at desimalpunktet blir blanket ut på samme måte som nullene ble. Ved den reverserte sveiping etterat desimalpunktet er følt, er OG kretsen 132 som følte desimalpunktet, fremdeles på, og ordmerket skrive, som anga at vi hadde vært på en reversert sveiping og har innstilt en låsekrets i periodestyringen, når vi fikk en ordmerkeangi-velse ved reversert sveiping, hvilket er angitt av linje 135, vil bevirke at et signal via linje 123 signalerer en I/E forandring og slutt på operasjonen.

Tegnstyring til venstre.

I noen anvendelser er det ønskelig å angi til venstre for redigeringsordet kreditsymbolet CR hvis det er en minusstørrelse eller intet hvis det er en plusstørrelse. Dette utføres ved låsekretsen 144, 147, fig. 2d, som er forbundet ved linje 146 med utgangen av OG kretsen 12, fig. 2a, som lagrer tegnangivelsen fra dataordets enerstilling og holder det tilgjengelig for test ved CR-kretser når disse symboler føles til venstre for styreordet.

På fig. 8 blir stj ernef yllingslinj en 131 og den flytende dollarlinje 201 brakt til OG kretsene 205, 207. Når det på redigeringslinjen 151 opptrer et signal, vil det riktige signal bli generert og resultatene lagret i erindringsanordningen 11. Linjen 203 re-presenterer C elementlinjen og genererer et C element eller ikke noe C element for stjerne eller dollartegnet såvel som at det skaffer en blank, et C element, når det ikke er noe signal på linjene 131 eller 201.

Claims (4)

1. Apparat for redigering av data og omfattende en datamagasinerende anordning (11) med et flertall ved adressering tilgjengelige dataposisjoner, et instruksj onsadresseringsregister (29) som angir adressene i den datamagasinerende anordning (11) for et instruksj onsord som i sin tur gir adressene for de data som skal redigeres, og for det format-(lengde)-styreord som skal anvendes ved redigeringen, et flertall adresseregistre (31, 33) for utvelgning av en serie posisjoner i den datamagasinerende anordning, og et flertall resirku-lasjonsregistre (23, 25), hvor data fra magasineringsanordningen etter utvelgning via adresseregistrene (31, 33) resirkuleres i en ønsket rekkefølge, karakterisert ved at det ene adresseregister (31) er anordnet til å lagre adressene i den datamagasinerende anordning (11) for de forskjellige tegn (redigeringssymbolene) i formatstyreordet, og at det annet adresseregister (33) er anordnet til å lagre adressene for de data som skal redigeres, og at der er anordnet leseorganer (17, 19, 21) for utlesing av de av adresseregistrene angitte tegn og lagring av disse tegn i ønsket rek-kefølge i den datamagasinerende anordning (11) i posisjoner som bestemmes av det annet adresseregister (33).

2. Apparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det ene re-sirkulasjonsregister (25) er anordnet til å motta og lagre det tegn (datategn) som utleses fra den i det ene adresseregister (33) lagrede adresse, og at det annet resirkula-sj onsregister (23) er anordnet til å motta og lagre det tegn (redigeringssymbol), som utleses fra den i det annet adresseregister (33) lagrede adresse, og at der er anordnet redigeringskretser (41) og blokeringskret-ser (43, 45, 47) for å istandbringe tilbake-føring til den datamagasinerende anordning (11) av redigeringssymboler og mellom disse innførte datategn.

3. Apparat som angitt i påstand 2, karakterisert ved at den data magasinerende anordning (11) har kapa-sitet for lagring av en ekstra markeringsdel i hver adresse, hvilken markeringsdel kan anvendes for å gi et lagret redigeringssymbol en spesiell betydning, f.eks. for å mar-kere slutten av et ord.

4. Apparat som angitt i påstand 3, karakterisert ved at markerings-symbolene er forsynt med spesielle tegnmerker slik at de også kan anvendes for på forutbestemte steder i det redigerte ord å erstatte alle tegn med tomrom i fravær av gjeldende sifre.