NO137226B - Toppkantb}nd for gardiner. - Google Patents

Description

Elektromekanisk bremse.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en elektromekanisk bremse, spesielt til bruk for verktøymaskiner, hvor hastigheten av bremsens løfte- og bremsebevegelse er re-gulerbar.

Ved de kjente bremser fremkalles bremsetrykket ved hjelp av trykkfjærer, som via et vektstangsystem presser bremseklossene mot bremseskiven. Bremseklosse-nes løftebevegelse fremkalles ved hjelp av en løftemagnet eller løftemotor, hvorved tiden for løftebevegelsen er nøyaktig fast-lagt. Da bremsevirknangen setter inn ved at løftekraften som overvinner trykkfjær-ene plutselig fjernes, vil bremse virkningen bli rykkvis og tidsforløpet for bremseklosse-nes bevegelse kan ikke kontrolleres. Det kan derved på grunn av bremsestanganord-ningens elastisitet opptre uønskede sving-ninger i bremsekraften.

Det er også kjent bremser, hvor løfte-organet forsinkes ved dertil egnede dempe-organer i den strømløse bremsebevegelse. Disse dempemidler er imidlertid vanligvis utsatt for en viss slitasje, eller dempevirk-ningen blir ikke kontsant på grunn av tem-peratursvingninger. Tiden for påsetting av slike bremser er derfor variabel, noe som gjør det utelukket å benytte dem der hvor det kreves en nøyaktig bremsing.

Ved de kjente bremser må bremseløfte-anordningen dessuten være konstant innkoblet for å holde bremsen åpen. Ved stor prosentuell innkoblingsvarighet vil dette føre til en utillatelig oppvarming av an-ordningen.

Foreliggende oppfinnelse har til hen-sikt å tilveiebringe en elektromekanisk

bremse, hvor såvel løfte, som innbrems-ningsbevegelsen skjer uten dempemidler med tidsmessig nøyaktig definert forløp. Videre skal bremse-løftemotoren forbli strømløs også ved åpen bremse, slik at det selv ved varig løftet bremse ikke kan opptre noen oppvarming.

Den elektromekaniske bremse ifølge oppfinnelsen omfatter bremseklosser, som er lagret i bremse-løftestenger, som ved fjærtrykk presses mot en bremseskive og som løftes ved hjelp av en bremse-løfte-motor. Oppfinnelsen består i at det mellom bremseløftestengene og løftemotoren er innkoblet en selvspennende drivanordning hvorved sistnevnte drivanordning kan dri-ves i én dreieretning for løftebevegelsen og i motsatt retning for bremsebevegelsen.

Vedlagte tegninger viser to utførelses-eksempler av oppfinnelsesgjenstanden. Fig. 1 viser den skjematiske anordning av bremsens mekaniske deler ifølge det første utførelseseksempel. Fig. 2 viser koblingen av de dertil-hørende elektriske deler. Fig. 3 viser en variant av den elektriske

kobling.

I fig. 1 står 1 for bremseskiven, som er forsynt med bremseklosser 2, som ved hjelp av hengsler 3 er dreibart lagret på hver sin stang 4. Bremsevektstengene 4 er svingbart anordnet ved 5. Det er videre anordnet en trekfcstang 6, som går tvers gjennom bremsestengene 4, hvorved det i trekkstangens ender er anordnet trykkf jærer 7, som om-slutter trekkstangen 6. Fjærene 7 er på den ene side avstøttet mot stoppeknaster 6' på stangen 6 og på den annen side mot bremsestengene 4, som således sammen med bremseklossene 2 presses mot bremseskiven.

Videre er det anordnet en drivmotor

8, som via selvspennende drivhjul 9 er for-

bundet med primærsiden av en elektromag-

netisk tannkobling 10. Den sistnevnte om-

fatter en magnetspole 10.1 og en meget flat trapesformet fortanning 10.2 og er konstruert slik at de to koblingsdeler ved innkobling av magnetspolen 10,1 går i inn-

grep over fortanningen 10,2 og mot virk-

ningen av en fjær 10.3. Ved virkningen av trykkfjæren 10.3 og valget av fortanning 10.2 er det sørget for en sikker utløsning av koblingen ved strømbrudd i magnetspolen 10.1. Den sekundære koblingsdel overfører dreiemomentet til en svingbart lagret vekt-

stang 11 som bærer to omdreiningstapper 12. Disse er leddforbundet med den ene ende av hver sin stang 13, som strekker seg parallelt med trekkstangen 6 og via stopp-

ringer 14 og overf ør ingsf jærer 15 overfører løftekraften på bremsevektstengene 4. I forbindelse med den sekundære koblings-

del står en kurveskive 16 som virker på de topolete kontakter 17 og 18.

Den elektriske styring fremgår av fig. 2.

RST betegner trefase-strømnettet til mat-

ning av bremseløftemotoren 8, + og — er uttakene fra likestrømkilden til apparat-

spolene. I denne strømkrets er det anord-

net et spenningsrelé 19 med en arbeids-

kontakt 19.1 og en relébryter 20 med to hovedvenderkontakter 20 .1 og en hjelpearbeidskontakt 20 . 2 samt en kontrollbryter 21 til betjening av bremsen. Hjelpearbeidskontakten 20. 2 tjener til kobling av magnetspolen 10 .1 til tannkoblingen 10. 22 er en strømventli.

Den ovenfor omtalte anordning arbei-

der som følger:

Ved innkobling av nettspenningen akti-

viseres spennings-reléet 19 og slutter sin arbeidskontakt 19.1 uten virkning. Når bremsen skal løftes, sluttes kontrollbryteren 21. Derved aktiviseres relébryteren 20 og kobler med sin hjelpearbeidskontakt 20 . 2

inn tannkoblingens 10 magnetspole 10.1.

Via kontaktene 20 .1 og sluttkontaktene 17

kobles bremseløftemotoren 8 inn til løfting.

Da koblingen 10 er inkoblet under virkning

av magnetspolen 10 .1, svinges vektstangen 11 i urviserens retning, hvorved stopp-

ringene 14 og over f øringsfj ærene 15 via stengene 13 først jevnt avlaster bremseklossene og disse til slutt løftes. Kurve-

skiven 16 bryter i denne stilling kontaktene 17, slik at motoren blir stående strømløs.

For å sette igang bremsen åpnes først

kontrollbryteren 21, hvorved relébryteren 20 kobles ut. Hjelpearbeidskontakten 20 . 2

åpnes. Tannkoblingens 10 magnetspole 10.1 er imidlertid kortsluttet over strøm-ventilen 22 og den sluttede kontakt 19.1,

slik at magnetfeltet først opprettholdes og koblingen 'således forblir innkoblet en stund.

Over hovedvenderkontaktene 20.1 og sluttkontaktene 18 mottar bremseløftemotoren 8 spenning til bremsing. Den dreier vektstangen 11 mot urviserens retning, hvorved bremseklosesne med en bestemt hastighet legger seg an mot bremseskiven, hvoretter trykket fra fjærene 7 etter hvert gjør seg gjeldende fullt ut ved avlastningen av fjær-

ene 15. 'Avstanden er selvsagt valgt slik at fjærene 15 til slutt har fri klaring mellom bremsevektstengene 4 og stoppringene 14.

I denne stilling brytes innbremsingsbeveg-

elsen ved sluttkontaktene 18.

Hvis nettspenningen faller ut ved løftet

bremse, er det nødevndig at bremsen likevel faller inn straks. I dette tilfelle faller spen-ningsreléet 19 og bryteren 19.1 ut. Magnet-

spolen 10.1 blir da strømløs uten dempings-

krets og tannkoblingen bryter straks for-bindelsen mellom drivhjulet 9 og vektarmen 11. Innbremsing følger derved straks un-

der påvirkning av fjærene 7.

Ifølge en modifikasjon som vist i fig. 3

er det til styring av bremse-løftemotoren 8 anordnet en relébryter 23.1 for løfte-rota-

sjonen og en relébryter 24.1 for bremse-rotasjonen. Kontrollbryteren 21 har to kontakter 21.1 og 21.2. Den ene kontakten 21.1 ligger i spolestrømkretsen og den andre i strømkretsen for koblingsspolen 10.1.

Det iskal nevnes at den beskrevne anordning også kan benyttes i forbindelse med løfte- og heisanlegg.

Claims (8)

1. Elektromekanisk bremse med bremseklosser, som er lagret i bremse-vekt-

stenger og som ved fjærtrykk presses mot en bremseskive og løftes ved hjelp av en bremseløftemotor, karakterisert ved at det mellom bremse-vektstengene og bremse-løftemotoren er Innkoblet et selvsperrende drivhjul (9) hvilket drivhjul kan betjenes for løfte-bevegelse ved rotasjon i en retning og for bremse-bevegelse ved rotasjon i motsatt retning.

2. Elektromekanisk bremse som angitt i påstand 1, karakterisert ved at en kon-taktstyring (16, 17, 18) samarbeider med betjeningsorganet (13) for bremse-vektstengene (4) og bryter strømmen til motoren (8) ved løftet bremse og i bremse-stilling.

3. Elektromekanisk bremse som angitt i påstandene 1—2, karakterisert ved at kon-taktstyringen omfatter kontakter (17, 18) til utkobling av bremse-løftemotoren (8), idet nevnte kontakter ligger direkte i moto-rens strømkrets.

4. Elektromekanisk bremse som angitt i påstandene 1—2, karakterisert ved at kontaktene (17, 18) til utkobling av løfte- hhv. bremisebevegelesn ligger i spolestrømkrets-ene for vedkommende relébrytere (23, 24).

5. Elektromekanisk bremse som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det mellom snekkedrevet (9) og bremsevektstengene (4) er anordnet en elektromagnetisk kobling (10) som kobles inn ved hjelp av en magnetspole (10.1) og kobles ut ved f jærpåvirkning (10.3).

6. Elektromekanisk bremse som angitt i påstandene 1 og 5, karakterisert ved at den elektromagnetiske koblings (10) magnetspole (10.1) kobles inn ved hjelp av en hjelpearbeidskontakt (20.2) for relébryteren (20).

7. Elektromekanisk bremse som angitt i påstandene 1 og 5—6, karakterisert ved at magnetspolen i det minste periodevis blir så forsinket ved en parallellkoblet kort-slutningskrets med en strømventil at den elektromagnetiske koblingen først faller ut når bremse-løftemotoren har avsluttet inn-bremsningsbevegelsen.

8. Elektromekanisk bremse som angitt i påstandene 1 og 5—7, karakterisert ved at det er anordnet en kontrollbryter (21) som er utstyrt med to kontakter (21.1) og 21.2), hvorved den ene kontakten (21.1) ligger i spolestrømkretsen og den annen i koblings-strømkretsen (fig. 3).