NO137223B - Elektrisk gjerde. - Google Patents

Description

Der har lenge vært kjent elektriske gjerder, særlig til å innestenge dyr eller hindre dem i å passere, bestående av et antall stolper innbyrdes forbundet ved en eller flere elektriske ledninger som er tilsluttet en høyspenningskilde, så dyr som kommer i berøring med ledningen, får et elektrisk støt. Slike gjerder har vært kjent lenge. Ledningene mellom de enkelte stol-

per ved slike gjerder er vanligvis blanke metalltråder med sirkel-rundt tverrsnitt. Slike gjerder har blant annet den ulempe at dyrene har vanskelig for å skjelne dem og derfor kan løpe mot gjerdet så det brister.

Imidlertid er det fra svensk utlegningsskrift nr. 317 542

også kjent å utføre elektriske gjerder med ledninger bestående av bånd av metall og isolerende plast. Derved blir ledningene lette å få øye på, så de bedre kan virke skremmende på dyrene.

Ved den utførelse som etter patentskriftet foretrekkes, består ledningsbåndet av et. tre-skikts-laminat med et bærende plastbånd i midten og en metallfolie eller også et nett av tynne tråder metallpulver eller grafitt på begge sider. Denne utførelse har det til felles med den innledningsvis omtalte at der foreligger en betydelig risiko for jordingsfeil, f.eks. på grunn av vegetasjon som vokser i nærheten, foruten at de tynne metallbelegg er utsatt for å skades mekanisk ved derav følgende avbrudd, f.eks. under montering.

En annen mulighet som nevnes i patentskriftet, består i å legge inn ledningstråder i kantene av et plastbånd. Ved en slik utførelse får man vanskeligheter med å skaffe tilstrekkelig hold for tråden når denne samtidig skal være blottlagt utad, og med å oppnå et tilstrekkelig ledertverrsnitt uten å gjøre ledningens samlede tykkelse unødig stor.

Den foreliggende oppfinnelse går ut på et elektrisk gjerde hvor ledningen eller ledningene oppviser de samme fordeler med hensyn til synlighet som utførelsene etter utlegningsskriftet, men hvor de omtalte ulemper i vesentlig grad er eliminert. Også ved dette gjerde er stolpene innbyrdes forbundet ved en eller flere elektriske ledninger som består av et tre-skikts-laminat av bånd av metall av isolerende plast og er tilsluttet en spenningskilde, slik at dyr som kommer i kontakt med metallet, får et elektrisk støt. Det karakteristiske ved gjerdet ifølge oppfinnelsen består i at laminatets midtskikt består av et metallbånd som på begge sider, bortsett fra kantflåtene, er belagt med isolerende plastbånd av samme eller forskjellig materiale.

Ved et elektrisk gjerde med ledninger utført i samsvar med oppfinnelsen oppnår man ikke bare at ledningene er lett synlige og lar seg produsere uten de omtalte vanskeligheter, men også at risikoen for jordingsfeil og for mekanisk skade på ledermateri-alet er vesentlig redusert takket være at metallskiktet ligger beskyttet mellom plastskiktene og bare kantflåtene er blottlagt. Det er funnet at dette forhold ikke er til hinder for at gjerdet virker avskrekkende på dyr, da det er nok med en punktformig kontakt med det ledende bånd for at dyret skal få støt. Forøvrig vil der avhengig av størrelsen av de elektriske pulser undertiden heller ikke behøves direkte kontakt med det ledende bånd, da der dannes gnister når avstanden mellom leder og dyr underskrider en viss verdi.

For fullstendighets skyld når det gjelder nyhetsstillingen, kan det nevnes at det ikke i og for seg er nytt å utføre elektriske ledninger i form av bånd av plast og metall, hvor metallet ligger i midten. Således er dette omtalt i svensk utlegningsskrift nr. 332 798 som gjelder en metode til å gjøre tekstilmateriale flammesikkert og motstandsdyktig mot statisk oppladning. Imidlertid er ledningens dimensjoner og anvendelsesområder i dette til-fellet så spesielle at utlegningsskriftet ikke kan sees å gi noen nyttig veiledning for utførelse av elektriske gjerder for krøtter.

Metallbåndet kan hensiktsmessig bestå av aluminium og lagene av plast av samme eller forskjellig art. Plastmaterialer som kan tenkes benyttet, er polyestere, polyeten.og polyvinylklorid.

Metallstrimmelen mellom to og to stolper blir vanligvis snodd eller vridd om sin lengdeakse så båndets kantflater mer eller mindre antar skruelinjeform for å sikre kontaktdannelse med en dyrekropp.

Beleggene på metallstrimlene kan ha forskjellige farver alt etter hva slags dyr gjerdet skal stenge for. Farven kan enten være skremmende, så et dyr får øye på båndet, snur bort fra det, eller være slik at båndet vekker dyrets nysgjerrighet og dyret av den grunn får et elektrisk støt og dermed lærer at det ikke kan gå for nær metallstrimmelen.

Oppfinnelsens særtrekk er angitt i patentkravene.

Oppfinnelsen vil bli belyst i detalj under henvisning til tegningen.

Fig. 1 viser et gjerde ifølge oppfinnelsen, og fig. 2 viser et metallbånd som inngår i gjerdet på fig. 1.

På fig. 1 betegner 1, 2, 3, 4 og 5 stolper som er forankret

i marken, og hvorav stolpen 5 inneholder en høyspenningskilde med forbindelsestråder 8 og 9 til gjerdets ledninger 6 og 7. Hver av ledningene omfatter et metallbånd 10, hensiktsmessig av aluminium. En passende tykkelse for metallbåndet er 12 um. Metallbandets bredsider er belagt med plastlag henholdsvis 11 og 12, som kan ha tykkelser opptil 200 /um. F.eks. kan tykkelsen være 50 til 100 ^um. Plastlagene kan bestå av polyester, polyeten eller polyvinylklorid. Deres tykkelse er bestemt ved de strekkpåkjenninger båndet kan bli utsatt for.

På grunn av belegget på metallstrimmelen vil denne ikke briste som en følge av strekkrefter før plastlaget brister, noe som innebærer at båndets strekkstyrke økes. Som det klart frem-

går av fig. 2, har de to plastlag 11 og 12 samme bredde som metallbåndet 10, så dette bare ved kantflåtene er elektrisk ubeskyttet.

De to lag kan bestå av samme eller forskjellig plast.

Ved oppsetning av et gjerde i henhold til oppfinnelsen for-ankrer man de fem stolper 1-5, hvoretter de elektriske ledninger 6 og 7 festes til stolpene. Festeorganet på stolpe 5 kan passende ha form av en øyebolt. Den ene ende av båndet trekkes gjennom øyet slik at båndet selv danner et øye på festestedet. På to til-støtende parter anbringes en rør- eller hylseformet del av plast som er i stand til å holde et av båndene fast til stolpen 5. Deretter dreies båndet om sin lengdeakse så det blir vridd. Båndet festes så til neste stolpe, f.eks. ved at man bøyer det slik at det danner et øye som legges rundt stolpen 5, idet man lar en rørformet del av den nevnte art som to parter av båndet går gjennom, og hvor-fra øyet strekker seg ut, bestemme størrelsen av øyet. Mellom de to stolper får båndet dermed skrueflateform. For forbindelsen til de øvrige stolper går man frem på samme måte, og til slutt festes den frie ende av båndet til stolpen 5 med høyspenningskilden. Båndet blir således vridd mellom alle stolpene. Ved å utføre et gjerde på denne måte får man en elektrisk ledning med meget liten kontakt-flate for voksende vegetasjon, så faren for kontaktdannelse på grunn av vegetasjonen blir redusert. På grunn av vridningen av båndet fås tilstrekkelig sikkerhet for at kroppen av et dyr som berører gjerdet, vil få ledende kontakt med uisolerte flater, og da metallbåndet kan belegges med forskjellige farver, vil dyret enten bli redd for båndet eller få sin nysgjerrighet vekket.

Gjerdet behøver ikke å danne en innhegning, men kan også utføres som en sperring, særlig for ville dyr.

Claims (1)

1. Elektrisk gjerde, særlig til å innestenge dyr eller hindre dem i å passere, bestående av et antall stolper (1-5) innbyrdes forbundet med én eller flere elektriske ledninger (6-7) som består av et treskiktslaminat av bånd av metall og isolerende plast og er tilsluttet en spenningskilde (5), slik at dyr som kommer i kontakt med metallet, får et elektrisk støt, karakterisert vedat laminatets midtskikt (10) består av et metallbånd som på begge sider, bortsett fra kantflåtene, er belagt med isolerende plastbånd (11, 12) av samme eller forskjellig materiale.