NO136953B - Anlegg for autogen eller halvautogen nedmaling av stykkformig materiale. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et anlegg for autogen eller halvautogen nedmaling av stykkformig materiale, spesielt malm, i minst to adskilte møller som danner et primærnedmalingstrinn hhv. et sekundærnedmalingstrinn som arbeider med materiale fra primærnedmalingstrinnet, hvor primærmøllens malerom er forsynt med en første og en andre uttømningsanordning, hvorav den første omfatter en gruppe med åpninger som tjener til bortledning av forholdsvis finmalt gods som helt eller delvis skal ytterligere nedmales i sekundærmøllen, og den andre omfatter en andre gruppe med åpninger som tjener til bortledning av materiale som dessuten inneholder forholdsvis grovt gods som danner malelegemer i sekundærmøllen,

idet anlegget også omfatter en anordning for under drift å regulere fjernelsen av materiale som inneholder malelegemer, fra primær-møllen, slik at sekundærmøllen vil arbeide med en på forhånd valgt mengde malelegemer, en anordning koblet mellom møllene for å lede materiale som er blitt fjernet fra primærmøllen, til sekundærmøllen, en sorteringsanordning som mottar materiale fra sekundærmøllen for å oppdele materialet i et ferdigmalt produkt og et ikke ferdigmalt produkt, og en anordning for kontinuerlig og regulerbart å til-bakeføre det sistnevnte produkt til primærmøllen og sekundærmøllen.

I et anlegg av den ovenfor angitte type er det vanligvis ønskelig at begge møller skal arbeide med en på forhånd valgt motoreffekt, som regel nær møllens maksimale effekt. Dette kan imidlertid være vanskelig å gjennomføre i praksis når møllene er i serie med hverandre, da den i primærmøllen uttatte effekt på-

virkes av andre parametre enn dem som påvirker den i sekundær-

møllen uttatte effekt.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe et nytt og fordelaktig nedmalingsanlegg av den ovenfor angitte type, som har en meget enkel konstruksjon og er enkelt å drive, men som sam-

tidig i det vesentlige under unngåelse av de ovenfor angitte vanskeligheter muliggjør en nøyaktig regulerbar finfordeling av fast materiale under fullstendig utnyttelse av anleggets kapasitet.

For å oppnå dette formål er anlegget ifølge oppfinnelsen særpreget ved at anordningen som er koblet mellom møllene, er innrettet til å lede i det minste alt materiale som fjernes fra primærmøllen og som ikke er ferdigmalt, direkte til sekundærmøllen,

at sekundærmøllens malerom er forsynt med en uttømningsanordning som omfatter en rekke åpninger med en minste tverrdimensjon som er i det minste i det vesentlige lik den minste tverrdimensjon til åpningene i den første uttømningsanordning for primærmøllen,

og at tilbakeføringsanordningen er innrettet til å tilbakeføre det - ikke ferdigmalte produkt til primær- og sekundærmøllene i et slikt forhold at primærmøllen vil arbeide med en på forhånd valgt motoreffekt.

Med dette anlegg ifølge oppfinnelsen oppnås den fordel

at variasjoner i målbarhet hos det råmateriale som tilføres primær-møllen, ikke i merkbar grad behøver å påvirke sammensetningen av det etter sekundærmøllen fraskilte, ferdigmalte gods, da tilbake-føringsanordningen muliggjør en valgfri fordeling av det i sekundær-møllen ikke ferdigmalte produkt til primær- og sekundærmøllen. Hvis således det inngående råmateriales målbarhet avtar og/eller dets grovhet øker, kan andelen av det til primærmøllen tilbakeførte og fra sekun-dærmøllen fjernede ikke-ferdigmalte produkt minskes slik at en større andel av primærmøllens effekt utnyttes for nedmaling av innkommende råmateriale. Den derved som følge av den minskede godsmengde fra primærmøllen frigjorte nedmalingskapasitet i sekundærmøllen utnyttes

samtidig for nedmaling av tilbakeført ikke-ferdigmalt produkt. Hvis i stedet det inngående råmateriales målbarhet øker og/eller dets grovhet avtar, kan andelen av det til primærmøllen tilbakeførte produkt økes slik at primærmøllens effekt og nedmalingskapasitet utnyttes fullstendig uten at sekundærmøllen som følge av den økede godsmengde fra primærmøllen belastes i en slik grad at den avgir et produkt med ikke ønsket kornfordeling. Ved å gjøre åpningene i sekundærmøliens utmatningsanordning i det vesentlige like store som åpningene i primærmøllens nevnte første utmatningsanordning unngås derved at det i sekundærmøllen ansamles materiale som har en for stor partikkelstørrelse til at det effektivt vil kunne nedmales under utnyttelse av de fra primærmøllen erholdte malelegemer.

Da den for drift av sekundærmøllen nødvendige effekt i det vesentlige er uberoende av materialgjennomgangen i denne, men deri-mot er proporsjonal med vekten av malelegemer i denne, er den mellom møllene koblede anordning innrettet slik at den vil lede i det minste alt fra primærmalinqstrinnet fjernede materiale som ikke er ferdigmalt, direkte til sekundærnedmalingstrlnnet, hvorved den ønskede motoreffekt beholdes ved at reguleringsanordningen er innrettet for å styre utmatningen av materialet ved den nevnte andre utmatningsanordning på en slik måte at sekundærmøllen arbeider med en på forhånd valgt mengde malelegemer. Dette kan på enkel måte avstedkommes ved at den nevnte andre utmatningsanordning for primærmøllen styres av sekundærmø11ens motoreffekt.

Det foretrekkes dessuten at sorteringsanordningen som-mottar materialet fra sekundærmøllen, omfatter en innretning for å oppdele det ikke-ferdigmalte produkt i en grovere og en finere fraksjon og at den nevnte anordning for tilbakeføring av det ikke-ferdigmalte produkt også omfatter en innretning for til primærmøllen i første rekke å tilbakeføre den nevnte grovere fraksjon. Denne kan nemlig uten vanskeligheter findeles av de grove malelegemer i primærnedmalingstrinnet og vil ved fornyet tilførsel til sekundærmøllen fore-ligge i en for nedmaling i denne mer gunstig størrelse.

Den av primærmøllen forbrukte effekt er, i motsetning til hva som ér tilfellet med sekundærmøllen, beroende av den samlede materialmengde i møllen, og primæmøllens motoreffekt kan derfor holdes konstant ved egnet regulering av godstilførselen til denne.

I overensstemmelse hermed er den nevnte tilbake-

føringsanordning innrettet slik at den vil tilbakeføre det nevnte p

ikke-ferdigmalte produkt til primær-, og sekundærmøllene i et slikt forhold at primærmøllen vil arbeide med en på forhånd valgt motoreffekt.

Oppdelingen av det fra sekundærmøllen fjernede materiale foretas enkelt i en sorteringsanordning som omfatter en første separeringsanordning og en andre separeringsanordning, hvorved den første anvendes for fraskillelse av den grovere fraksjon og den andre, som fortrinnsvis er av hvirveltypen, anvendes for fraskillelse av den finere fraksjon av det ikke-ferdigmalte produkt fra det ferdigmalte materiale. Den første separeringsanordning kan med fordel utgjøres av et sorteringsapparat av avsetningstypen, f.eks. et skruesorteringsapparat, men den kan f.eks. også utgjøres av en sikt. Den andre separeringsanordning utgjøres hensiktsmessig av en hydrosyklon. Dette arrangement innebærer den fordel at i den første separeringsanordning fåes en meget skarp fraskillelse av grovere gods, mens det i den andre separeringsanordning fåes en meget skarp fraskillelse av ferdigmalt gods.

Det ligger innen oppfinnelsens ramme å tilbakeføre alt fra primærmøllen fjernet gods til sekundærmøllen. Dette er f.eks. tilfellet når det i anlegget nedmalte gods skal floteres eller utlutes. Hvis det imidlertid tilstrebes å erholde en mer samlet partikkelfor-deling i det nedmalte gods, er det gunstig at den mellom møllene koblede anordning omfatter en sorteringsanordning for fraskillelse av ferdigmalt gods fra det materiale som fjernes fra primærmøllen.

De for anlegget ifølge oppfinnelsen utnyttede mølletromler er vanligvis innvendig forsynt med en sliteforing som gunstig kan bestå av et gummimateriale. Dessuten er mølletromlene, dels på gav-lene og dels på mantelen, fortrinnsvis forsynt med medbringere som vanligvis bidrar til å holde foringen på plass. Medbringerne som også kan bestå av gummi, bevirker en løftevirkning i første rekke av de grovere stykker i det gods som nedmales. Denne egenskap til medbringerne utnyttes på egnet måte for å homogenisere chargen i møllen ved at medbringerne er således skråstilt på mantelen i forhold til trommelens aksel at de bevirker en i det vesentlige jevn fordeling av de nevnte grovere stykker langs trommelens lengde. Dette oppnås på enkel måte ved en slik skråstilling av i det minste en del av medbringerne at disse i forhold til.trommelens rotasjons-retning har sine partier nær trommelgavelen plassert lengre frem enn de partier som befinner seg mer fjernt fra trommelgavelen. En lignende transportvirkning henimot trommelens midtområde kan avstedkommes ved hjelp av en tilsvarende skrå- eller spiralformet utform-ning av partier av medbringernes. frontsider. Det er dessuten mulig å anordne medbringerne slik langs en sik-sak-linje at godset som nedmales, mates henimot et flertall aksialt fordelte områder i møl-len. Egnede skråstillingsvinkler for medbringerne hhv. deres frons-sider er, avhengig av møllens diameter, lengde og omdreiningstall etc, 2 - 20°. Skråstillingsvinklene kan velges forskjellig for de forskjellige deler av møllen for å erholde den best mulige homoge-nisering av chargen. Når f6ringen eller i det minste løfteanord-ningene er laget fra et gummimateriale, er det gunstig å gi medbringerne i slitt tilstand en forholdsvis stor høyde regnet fra mantelen eller gavelens bunnivå. Medbringerhøyden velges fortrinnsvis slik at den er tilnærmet lik diameteren for de største stykker som finnes i møllen, eller den velges under hensyntagen til møllens innvendige diameter slik at den blir ca. 4 - 8 % av møllens diameter.

Spesielt i slike tilfeller hvor en forholdsvis stor mengde malelegemer er nødvendig for nednralingen i sekundærmøllen eller når det gods som nedmales i primærmøllen er tilbøyelig til hurtig å brytes ned til størrelser som er mindre enn de størrelser som er ønskede for sekundærmøllen, er det gunstig for primærnedmalingstrinnet å anvende en mølle med et forholdsvis høyt forhold mellom lengde og diameter. På tilsvarende måte er det derved gunstig også for sekundærnedmalingstrinnet å anvende en mølle med et forholdsvis høyt forhold mellom lengde og diameter for å unngå en for stor slitasje av malelegemene og dermed et underskudd av malelegemer i sekundær-møllen. Et gunstig forhold mellom lengde og diameter for møllene er minst 0,7:1, fortrinnsvis minst 1,0:1.

Spesielt hvis anlegget ifølge oppfinnelsen skal utnyttes for nedmaling av malm som i mineralform inneholder minst ett av grunnstoffene gull, kobber, bly, molybden og uran, er det gunstig at nedmalingseffekten i sekundærtrinnet utgjør under halvparten, fortrinnsvis høyst eh tredjedel, av den nominelle mølleeffekt i primærnedmalingstrinnet, da det derved fåes et for en påfølgende flotasjons- eller utlutningsprosess spesielt godt egnet nedmalt gods. Derved kan malmer med et lavere innhold av de nevnte grunnstoffer i de nu bearbeidede malmer utnyttes økonomisk.

Anordningen for fjernelse av gods som inneholder malelegemer, fra primærmøllen kan ifølge oppfinnelsen reguleres under drift. En slik. regulering kan utføres på en rekke forskjellige måter. Iføl-ge en utførelsesform av oppfinnelsen omfatter nedmalingsanlegget en innretning for under drift i det minste delvis å stenge den andre utmatningsanordnings åpninger. Denne utførelsesform er spesielt anvendbar i forbindelse med møllér som ikke har en utmatningstapp eller i møller med omkretsutmatning.

I møller som er forsynt med en utmatningstapp, er det for

å styre utmatningen av gods som inneholder malelegemer, spesielt gunstig å anvende en i primærmøllens utmatningsende anordnet og under drift regulerbar anordning for selektivt å lede det materiale som passerer gjennom den andre utmatningsanordnings åpninger, tilbake til primærnedmalingstrinnets malerom eller til anordningen som er koblet mellom møllene.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli nærmere beskrevet under hen-visning til tegningene. Av disse er på fig. 1 skjematisk vist et foretrukket mølleanlegg ifølge oppfinnelsen. På fig. 2 er skjematisk vist et snitt gjennom akselen. for primærmøllens utmatningsdel. På fig. 3 er vist et snitt tatt langs linjen III-III på fig.2. På fig.4 er skjematisk vist et snitt gjennom akselen for en annen utførelsesform av primærmøllens utmatningsdel. På fig. 5 er vist i større målestokk et parti av anordningen ifølge fig. 4.

På tegningen er overensstemmende eller i det vt sentlige overensstemmende detaljer betegnet med de samme henvisningstall.

På fig. 1 betegner 10 en godslomme hvorfra gods som skal nedmales, tilføres en transportør 12 ved hjelp av en regulerbar på-matningsanordning 11. Transportøren 12 er forsynt med en vekt 13 for veiing av det påmatede gods. Vekten 13 er samordnet med en materialstrømmåleanordning 14 for til en materialstrømkontroll- og reguleringsinnretning 15 å avgi et av godsmengden på transportøren 12 avhengig signal.

Via en ved transportørens 12 utmatningsende forekommende fallrenne 16 mates godset inn i en primærmølle 17 av trommeltypen hvori godset autogennedmales og som drives av en motor 18 via et reduksjonsgir 19.

Møllen 17 er forsynt med de nedenfor nærmere beskrevne anordninger for utmatning av gods som skal underkastes en fortsatt autogen nedmaling i en sekundærmølle 20 og som dessuten inneholder grovere godsstykker som tjener som malelegemer i sekundærnedmalingstrinnet. Sekundærmøllen 20 drives via et raduksjonsgir 21 av en motor 22.

En mellom møllene 17, 20 koblet anordning 23 leder alt fra primærmøllen 17 fjernet og delvis nedmalt gods til sekundærmøl-len 20. Som antydet med de strekede linjer ved 24 ligger det imidlertid innen oppfinnelsens ramme å utforme anordningen som er koblet mellom møllene, som et sorteringsapparat som anvendes for fra det primært nedmalte gods å fraskille gods med en så liten partikkel-størrelse at det ikke er ønskelig å underkaste dette en ytterligere nedmaling i sekundærmøllen 20.

Ifølge den her beskrevne utførelsesform av nedmalingsanlegget forutsettes det at nedmalingen finner sted i nærvær av vann slik at i hvert fall det fra sekundærmøllen 20 fjernede gods utgjø-res av en oppslemning med pumpbar konsistens. Det fra sekundærmøl-len 20 fjernede gods som kommer ut fra denne gjennom et ved møllens utmatningsende anordnet vanlig utmatningsgitter av f.eks. gummi, tilføres en beholder 25 hvorfra godset ved hjelp av en pumpe 26 og via en ledning 27 pumpes til en sorteringsanordning bestående av en første og en andre separeringsanordning 28 hhv. 29. I separerings-anordningen 28 som er vist utformet som et skruesorteringsapparat, fraskilles et forholdsvis grovt materiale som som antydet ved 30 via fallrennen 16 tilføres til primærmøllen 17. Ved å avpasse vann-mengden i skruesorteringsapparatet 28 kan mengden av i isorterings-apparatet fraskilt grovgods nøyaktig kontrolleres og reguleres. Den materialmengde som fra skruesorteringsapparatet 28 tilføres til pri-mærmøllen, er liten i forhold til den fra transportøren 12 tilførte godsmengde. Finfraksjonen fra sorteringsapparatet 28 tilføres til en beholder 31, hvorfra finfraksjonen ved hjelp av en pumpe 32 transporteres til den andre separeringanordning 29, som er vist bestående av en hydrosyklon. Materialet som tilføres til syklonen, inneholder dels ferdigmalt gods som fraskilles og fjernes gjennom en ledning 33, og dels et forholdsvis finkornig, men ikke ferdigmalt, gods som via en fordelingsanordning 34 - 36 ved syklonens bunnuttak ifølge et nedenfor nærmere beskrevet prinsipp tilføres til den ene eller den andre mølle eller fordeles mellom disse. Dette gods tilføres til møllene 17, 20 gjennom ledninger 37, 38

som anvendes for transport av godset til fallrennen 16, hhv. til anordningen 23. Fordelingsanordningen 34 - 36 er vist bestående av en regulerbar ledning 34 som er koblet til syklonens bunnuttak, en i to avdelinger, som står i forbindelse med hver sin av ledningene 37, 38, oppdelt beholder 36, og en med ledningen 34 sammen-koblet trykksylinder 35 for en slik regulering av ledningen at det fra ledningen 34 fjernede gods på ønsket måte kan fordeles mellom

avdelingene i beholderen 36 eller i sin helhet tilføres den ene eller den andre av avdelingene.

Det vil forståes at anlegget ifølge oppfinnelsen også kan utformes for tørrmaling, hvorved sorteringsanordningen 28, 29 skif-tes ut med anordninger som er egnede for tørrsortering, f.eks. en tørrsikt i stedet for skruesorteringsapparatet 28 og en vindsikt i stedet for syklonen 29. Dessuten utbyttes da pumpene 25, 26 med tilhørende utstyr med for transport av tørt materiale egnede anordninger, f.eks. bånd- eller skruetransportører eller pneumatiske transportører.

På fig. 2 og 3 som viser deler av møllens 17 utmatningsende, er med 39 hhv. 4 0 gavelen og mantelen ved møllens utmatnings-side betegnet. Møllemantelen er innvendig foret med en foring 41 av gummi og et antall over denne f6ring oppadragende medbringerele-menter 42, såkalte løftere, som også hovedsakelig består av gummi. Også møllegavelen 39 er forsynt med en foring 43 som består av et antall sektorformige plater hvorfra radialt anordnede ribber 4 4 rager ut som på sin mot møllens indre vendte kant har flenspartier 45 som på sin side støtter en av gummi bestående innervegg 46. Denne er forsynt med et antall radialt anordnede medbringere 47 og avgrenser sammen med ribbene 44 og foringen 4 3 en rekke sektorformige rom 48, 48'. Innerveggen 46 er forsynt med grupper av åpninger 49 og 50 hvorav den første gruppe 49 som forbinder en rekke av rom-mene 4 8 med primærmøllens malerom, tjener til bortledning av forholdsvis finmalt gods som skal videre nedmales i sekundærmaletrinnet. Den andre gruppe med åpninger 50 som er forholdsvis store, tjener til fra primærmøllens malerom å fjerne materiale som dessuten inneholder forholdsvis grovt gods som danner malelegemer i sekundærmaletrinnet. Åpningene 50 munner ut i det sektorformige rom 48' som ved sin del nærmest møllens aksel via en generelt med 51 betegnet ventilanordning kan" bringes i forbindelse med utløps-åpningen 52 i mølletappen 53. De sektorformige rom 48 som mottar gods fra åpningene 49, munner direkte ut i utløpsåpningen 52. Gjennom denne ledes det fra primærmøllens malerom uttatte gods direkte til anordningen 23 for videre transport til sekundærmøllen 20. Med 54 er betegnet en del av et fundament som via en lageran-ordning 55 understøtter mølletappen 53.

Ventilen 51 omfatter en stangformig del 56 som strekker seg gjennom et sylindrisk ventilhus 57 som via en kanal eller trakt 58 står i forbindelse med rommet 48'. På delen 56 er to wentil-tallerkener 59, 60 anbragt, ved hjelp av hvilke ventilhusets ene eller andre endeåpning kan tilkobles. Ventilstangen 56 er via en forlengelsesdel 61 koblet til stempelstangen i en trykksylinder 62 som befinner seg utenfor primærmøllen og understøttes av anordningen 23. Ved hjelp av trykksylinderen 62 kan ventilstangen 56 omstilles fra den med heltrukne linjer viste stilling hvori ventiltallerkenen 60 ved å ligge an mot det sylindriske ventilhusets 57 ende som ven-der mot møllens 17 malerom, stenger rommet 48' mot dette malerom,

og til en med strekprikkede linjer antydet stilling hvor ventiltallerkenen 59 stenger ventilhusets 57 aksialt ytre åpning og ventiltallerkenen 60 befinner seg i avstand fra ventilhusets 57 aksialt indre åpning slik at det gods som kommer inn i rommet 48', kan pas-sere tilbake og inn i primærmøllens malerom. I mølletappens 53 utløpsåpning 52 er anordnet radialt holderstenger 63 som understøt-ter et rør 64, hvori forlengelsesdelen 61 er forskyvbart lagret. Det mellom ventiltallerkenen 59 og den indre ende av røret 64 forekommende parti av delen 61 beskyttes ved hjelp av en tetningsbelg 65. Mellom forlengelsesdelens 61 ytre ende og sylinderens 62 stempelstang er anordnet en kobling 66 som muliggjør rotasjon av forlengelsesdelen 61 i forhold til stempelstangen. Som nærmere beskrevet nedenfor reguleres eller innstilles ventilens 51 stilling slik under drift at det i sekundærmøllen 20 stadig opprettholdes en ønsket mengde av malelegemer.

På fig. 4 og 5 som viser en annen utførelsesform av møl-lens 17 uttapningsende, står de av innerveggen 46, ribbene 44 og foringen 43 avgrensede sektorformige rom 48 alle i direkte forbindelse med mølletappens 53 utløpsåpning 52. I de viste rom 48 munner både åpningene 50 for det grovere materiale som inneholder stykker i en slik størrelse at de tjener som malelegemer i sekundærmøllen 20, og åpningene 4 9 for det normale, primærnedmalte gods ut. Åpningene 50 er under drift av primærmøllen 17 i det minste delvis "steng-bare. For dette formål er hver åpning 50 omgitt av en anordning 67 som kan ekspandere radialt innad mot åpningens sentrum. Denne anordning er vist bestående av en hylse av elastisk materiale som er festet i innerveggen 46 og som har en forholdsvis bred, innvendig ringkanal 68. Hver ringkanal er ved hjelp av ledninger 69, 70 koblet til en ikke vist hydraulisk eller pneumatisk trykkmiddel-kilde for å ekspandere hylsen 67 radialt innad ved pålegging av trykk i ringkanalen 68. Med 71 er metalliske forsterkningsinnlegg for hylsene betegnet, og disse innlegg tjener samtidig for mekanisk festing av hylsene. Hvis trykkmiddelkilden ikke roterer sammen med møllen 17, anordnes en kobling 72 som muliggjør en relativ rotasjon, mellom ledningen 70 og trykkmediumkilden. Med 73 er betegnet en anordning for beskyttelse av ledningene 69, 70 mot det gjennom åpningene 49, 50. uttatte gods. Hvis trykkmiddelkilden er anbragt på møllen 17 og således roterer sammen med denne, kan trykkpåleggingen og således stengingen og åpningen av åpningene 50 styres ved hjelp av tele- eller radiosignaler. Derved styres åpningen og stengnin-gen slik at en ønsket mengde av grovgods som danner malelegemer, hele tiden opprettholdes i sekundærmøllen 20.

Nedmalingsanlegget er forsynt med et nedenfor nærmere beskrevet styringsutstyr som sikrer at ved drift av nedmalingsanlegget under erholdelse av et ønsket nedmalt produkt blir de to møllers iboende nedmalingskapasitet optimalt utnyttet.

Effekten som fra motoren 22 avgis til sekundærmøllen 20 og som er i det vesentlige proporsjonal med mengden av malelegemer, som angitt ovenfor, avføles ved hjelp av en effekttransmitter 74 (fig. 1) som er istand til å avgi til et materialstrømningskontroll-og reguleringsorgan 75 et signal i avhengighet av den avfølte effekt. Organet 75 er slik innrettet at når det mottatte signal angir at den effekt som er blitt tilført møllen 20, avviker fra et på forhånd innstilt referanseverdiområde, som regel innen området for maksimal effekt, avgir det styringssignaler til et styringsorgan 76 som avhengig av de mottatte styringssignaler bevirker en omstilling av sylinderen 62 og dermed av ventilanordningen 51. Når således effek-• ten som tilføres møllen 20 når referanseverdiområdets nedre grense, innstilles ventilanordningen 51 (fig. 2 og 3) slik at det via ut-løpsåpningen 52 i primærmøllens 17 mølletapp 53 og anordningen 23 mates til sekundærmøllen 20 også gods som inneholder malelegemer for sekundærnedmalingstrinnet. Omvendt avstenges tilførselen av gods som inneholder malelegemer når effekten når referanseverdiområdets øvre grense. Det samme styringsarrangement kan utnyttes hvis møllen 17 er forsynt med en utmatningsanordning som vist på fig. 4 og 5.

Effekten som er nødvendig for å drive primærmøllen 17,

er ved nedmaling av den heri omtalte type i det vesentlige proporsjonal med chargemengden i møllen. Hvis nedmalbarhet av det gods som fra godslommen 10 tilføres til primærmøllen 17 øker eller mins-ker, vil chargen i primærmøllen minske hhv. øke, og derved vil også den for å drive primærmøllen nødvendige effekt minske hhv. øke.

Sekundærmøllen 20 vil da motta en større hhv. mindre godsmengde enn den som registreres av vekten 13, og dette medfører uønskede forandringer i siktanalysen for det gods som kommer ut av sekundær-møllen. Det er derfor i forbindelse med primærmøllen ikke mulig for fullt å utnytte dennes kapasitet ganske enkelt å regulere til-førselen av gods fra lommen 10, men det må stadig påses at det ned-malingsarbeide som utføres i mølleanlegget, fordeles slik mellom møllene at sekundærmøllen avgir gods med den ønskede siktanalyse. Hvis således den i primærmøllen 17 forbrukte effekt synker, tilføres i første omgang en øket mengde av ikke ferdigmalt gods fra syklonen 29 til primærmøllen for regulering av effekten oppad, og i annen omgang gods fra lommen 10. Hvis effekten øker, minskes i første omgang tilførselen av gods fra syklonen 29 og i annen omgang tilfør-selen av gods fra lommen 10. Tilførselen av gods fra syklonen og lommen kan imidlertid om ønskes, minskes også i den omvendte rekke-følge .

Den av primærmøllen 17 forbrukte effekt avføles ved hjelp av en effekttransmitter 77 som er slik innrettet at den til en lo-gisk enhet 78 vil avgi et signal som er avhengig av den avfølte effekt. Den logiske enhet 78 er slik innrettet at hvis signalet utviser at den effekt som tilføres til møllen 17, avviker fra et på forhånd bestemt referanseverdiområde, vil tilførselen av gods til primærmøllen forandres på den ovenfor angitte måte. Anordningen 35 for dirigering av godsstrømmen fra syklonen 29 styres av et styringsorgan 79 som mottar styringsimpulser fra den logiske enhet 78, og opplysninger om den aktuelle tilstand overføres til den logiske enhet ved hjelp av en tilstandsindikator 80. Den logiske enhet er videre istand til dersom mølleeffekten ikke når referanseverdier i overensstemmelse med signalet fra transmitteren etter en slik omstilling av anordningen 35 at alt gods fra syklonen 29 tilføres til møllen 17, via strømningskontroll- og reguleringsorganet 15 å bringe et på impuls fra organet 15 virkende styringsorgan 81 til å øke påmatningen av gods via påmatningsanordningen 11..Godstilfør-selen via påmatningsanordningen 11 økes inntil den logiske enhet via transmitteren 77 mottar opplysninger om at den innstilte refe-ranseverdi for primærmølleeffekten er blitt oppnådd. Når referanseverdiområdets øvre grense overskrides, bevirker den logiske enhet at en tilbakeregulering finner sted ved tilførsel av "gods fra syklonen 29 til møllen 20 og ved eventuell minskning av godsstrømmen fra lommen 10.

De to møller 17, 20 er laget for innbyrdes forskjellige effekter og omdreiningstall avhengig av de spesifike egenskaper til de materialer som skal nedmales. Det er f.eks. ofte gunstig å konstruere sekundærmøllen for drift ved et høyere omdreiningstall enn for primærmøllen og ved en lavere effekt enn for primærmøllen, f.eks. inntil høyst halvparten av primærmølleeffekten. -Åpningene i sekundærmøllens 20 uttømmingssikt har i det vesentlige den samme minste tverrdimensjon som åpningene 49 i primærmøllens 17 ..uttøm-mingssikt 46. I forbindelse med nedmaling av malm som f.eks. skal anrikes ved hjelp av flotasjon, har åpningene 49 vanligvis en minste tverrdimensjon på ca. 8 - 16 mm, f.eks. ca. 12 mm. Åpningene 50 kan da gunstig ha en minste tverrdimensjon på 70 -.100 mm, f.eks. ca. 90 mm.

Nedmalingsanlegfet ifølge oppfinnelsen kan også utnyttes for halvautogen nedmaling, hvor de fremmede malelegemer tilføres til primærmøllen. Antallet og dimensjonen av åpningene 50 som slip-per gjennom malelegemer for sekundærmøllen 20, velges for både autogen og halvautogen nedmaling gunstig slik at deres samlede gjen-nomslipningskapasitet overstiger den som kreves for å opprettholde en tilstrekkelig malecharge ved nedmalingen i sekundærmøllen ved full utnyttelse av denne.

Claims (6)

1. Anlegg for autogen eller halvautogen nedmaling av stykkformig materiale, spesielt malm, i minst to adskilte møller (17,20) som danner et primærnedmalingstrinn hhv. et sekundærnedmalingstrinn som arbeider med materiale fra primærnedmalingstrinnet, hvor primærmøllens (17) malerom er forsynt med en første og en andre uttømningsanordning, hvorav den første (46,49,52) omfatter en gruppe med åpninger (49) som tjener til bortledning av forholdsvis finmalt gods som helt eller delvis skal ytterligere nedmales i sekundærmøllen (20), og den andre (46,50,52) omfatter en andre gruppe med åpninger (50) som tjener til bortledning av materiale som dessuten inneholder forholdsvis grovt gods som danner malelegemer i sekundærmøllen, idet anlegget også omfatter en anordning (51;67-72) for under drift å regulere fjernelsen av materiale som inneholder malelegemer, fra primærmøllen, slik at sekundærmøllen (20) vil arbeide med en på forhånd valgt mengde malelegemer, en anordning (23,24) koblet mellom møllene for å lede materiale som er blitt fjernet fra primærmøllen, til sekundærmøllen, en sorteringsanordning (28,29) som mottar materiale fra sekundærmøllen for å oppdele materialet i et ferdigmalt produkt og et ikke ferdigmalt produkt, og en anordning (30,34-46) for kontinuerlig og regulerbart å tilbakeføre det sistnevnte produkt til primærmøllen og sekundærmøllen, karakterisert ved at anordningen (23,24) som er koblet mellom møllene (17,20), er innrettet til å lede i det minste alt materiale som fjernes fra primær-møllen og som ikke er ferdigmalt, direkte til sekundærmøllen, at sekundærmøllens (20) malerom er forsynt med en uttømnings-anordning som omfatter en rekke åpninger med en minste tverrdimensjon som er i det minste i det vesentlige lik den minste tverr-dimens jon til åpningene (49) i den første uttømningsanordning (46,49,52) for primærmøllen (17), og at tilbakeføringsanordningen (30,34-36) er innrettet til å tilbakeføre det ikke ferdigmalte produkt til primær- og sekundærmøllene i et slikt forhold at primærmøllen (17) vil arbeide med en på forhånd valgt motoreffekt.

2. Anlegg ifølge krav 1,karakterisert ved at sorteringsanordningen (28,29) som mottar materiale fra sekundær-møllen (20), omfatter en innretning for å dele det ikke ferdigmalte produkt i en grovere og en finere fraksjon, og at anordningen (30,34-36) for tilbakeføring av det ikke ferdigmalte produkt også omfatter en innretning for i første rekke å tilbakeføre den grovere fraksjon til primærmøllen.

3. Anlegg ifølge krav 2, karakterisert ved at sorteringsanordningen (28,29) omfatter en første separeringsanordning (28) for fraskillelse av den grovere fraksjon og en andre separeringsanordning (29), som fortrinnsvis er av hvirveltypen, for fraskillelse av den finere fraksjon av det ikke ferdigmalte produkt fra det ferdigmalte materiale.

4. Anlegg ifølge krav 1-3, karakterisert ved at anordningen (23,24) som er koblet mellom møllene (17,20), omfatter en sorteringsanordning for fraskillelse av ferdigmalt gods fra det materiale som tilføres til sekundærmøllen.

5. Anlegg ifølge krav 1-4, karakterisert ved at det omfatter en innretning for under drift i det minste delvis å stenge den andre uttømningsanordnings (46,50,52) åpninger (fig. 4,5).

6. Anlegg ifølge krav 1-5, karakterisert ved at det omfatter en i primærmøllens (17) uttømningsende anordnet og under drift omstillbar anordning (51) for selektivt å lede det gjennom den andre uttømningsanordnings (46,50,52) åpninger (50) passerende materiale tilbake til primærmøllens malerom eller til anordningen (23,24, fig. 2,3) som er koblet mellom møllene (17,20) .