NO136862B - Ekkoloddingsapparat. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et ekkoloddingsapparat omfattende en lagerkrets for mottakelse av siffermåleverdier som er talt i et telleverk og som er representative for mottatte ekk<p>signaler, <p>g en komparator som sammenlikner hver

ny måleverdi med tilsvarende innkommet måleverdi.

Ved ekkolodding er det nødvendig å gjengi måleresultatene

i skrevet form. Dette skaper den vanskelighet at målingene av og til gjøres i en rekkefølge og med en hastighet som ikke kan

følges med en ekkograf.

Således er det ifølge britisk patentskrift 785.001 ved gjengivelse av delområder ved ekkolodding å foretrekke gjengivelse på et katodestrålerør fremfor gjengivelse på et registreringspapir på grunn av at katodestrålerøret muliggjør et større antall forskjellige ekkointensiteter enn det som er mulig ved nedtegning på et registreringspapir.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe et ekkoloddingsapparat som ikke er slik begrenset når det gjelder anvendelse av registreringspapir.

Dette er ifølge oppfinnelsen oppnådd med et ekkoloddingsapparat som er kjennetegnet ved

at lagerkretsen også mottar ytterligere informasjon, idet hvert lagersted i lagerkretsen identifiseres som en adresse ved hjelp av et tall som er representativt for måletid i en loddingsperiode og ved hjelp av en identitetkjennetegnsverdi, og når differansen mellom måleverdiene ligger innenfor en forutbestemt toleranse øker identitetskjennetegnsveriden for det tilknyttete lagersted, og når differansen er større enn toleransen bevirker at den nye måleverdi innføres på et ledig lagersted,

og ved at det omfatter

a) en registreringsanordning for registrering av måleverdiene og den ytterligere informasjon som er lagret i lagerkretsen, b) et stedtelleverk som teller stedpulser fra en stedpulsdanner og representerer stedtall, hvor tellingen representerer

øyeblikkelig posisjon for en markør i registreringsanordningen,

c) en korrelator som forbinder lagerkretsens utgang med stedtelleverket og som frembringer korrelasjon av stedtallet med

en tilhørende adresse i lagerstedet,

d) en identitetpåvisningskrets som gjør det mulig for korrelatoren å avlese måleverdier fra bare de lagersteder som har

en optimal identitetkjennetegnsverdi, samt

e) en frigjøringsanordning for frigjøring av andre måleverdier fra lagerkretsen.

Fordelene med apparatet ifølge oppfinnelsen er at det mulig-gjør anvendelse av registreringspapir også i. ovennevnte tilfelle idet hastigheten ved registreringen av måleverdiene er helt uavhengig av hastigheten måleverdiene kommer inn med. Derved inn-føres ikke alle måleverdier i lagerkretsen, men bare de måleverdier som. betyr en forbedring av de foregående måleverdier. Dermed begrenses antallet nødvendige lagersteder til et minimum. Verdiene som måles i hver loddingsperiode sammenliknes således med verdiene som er målt i den foregående loddingsperiode. Ved overensstemmelse innenfor foreskrevete toleranser kjennetegnes de som bekreftet. Dersom de ikke stemmer overens anbringes de på et ledig lagersted. Den neste måleverdi enten bekrefter den tidligere bekreftete verdi og erstatter den, eller erstatter den tidligere ubekreftete verdi, eller den anbringes på et ledig lagersted dersom den ikke tilsvarer noen av disse verdier. Verdier som ikke gjentatte ganger bekreftes frigjøres fra deres lagersteder. Når registreringsanordningen stårter en ny syklus er de eneste verdier i lagerkretsen som er tilgjengelige for den, de som er blitt bekreftet minst én gang. Ubekreftete verdier som tilsvarer feilmålinger registreres derfor ikke. Denne uavhengighet for gjengivelsen av målingen gjør det mulig å la registreringsanordningen løpe med den hastighet som til enhver tid er den gunstigste, noe som særlig ved veksling mellom lodding på dypt vann og lodding på grunt vann er særlig fordelaktig.

Visse utførelseseksempler av oppfinnelsen vil bli be-skrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori:

Fig. 1 viser en skjematisk gjengivelse av apparatet

ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et blokkskjerna av et konkret utførelses-eksempel på anvendelser av apparatet i forbindelse med ekkolodding ved dybdemåling av vannområder og ved trålfiske.. Fig. 2a viser en aktuell utførelsesform av drivanord-ningen for et registreringsutstyr som vist i fig 2. Fig. 2b viser en alternativ utførelsesform for drivmek-anismen ifølge fig. 2a. Fig. 3 viser et detaljert blokkskjema for en informasjons-behandlingsdel med lagerkrets i forbindelse med omliggende an-legg ifølge eksemplet i fig. 2. Fig. 4a viser et tabellarisk eksempel på en oppdeling av gjengivelsesomfanget i delområder.

Fig. 4b viser et tallmessig eksempel for områdestyringen

i avhengighet av måleverdiene ved en oppdeling ifølge fig. 4a.

, Fig. 5 viser en krets for valg av område ifølge fig. 4a

og for logiske sammenkoplinger ifølge fig. 4a og 4b.

Fig. 6 viser en opptegning på registreringsstrimmelen som eksempel på virkningen av valget av foretrukne områder for hele gjengivelsesomfanget. Fig. 7 viser et utførelseseksempel med enkel oppbygning for oppfinnelsen, i form av et rimelig tilleggsapparat for bruk ved vanlige dybdelodd i grunne sjøområder.

Som vist i fig. 1 er hver enkelt måleperiode Lm oppdelt i måleavsnitt lm som representerer tidsintervaller og som tildelt individuelle tall Mi (Mo, Mi - Mi, Mp), som hvert er forbundet med en målt verdi mi for ekkoinformasjonen som er mottatt i intervallet. Målte verdier mi og mi + 1 som opptrer i suksessive loddingsperioder Lm og Lm + 1 betraktes som identiske når differansen mellom dem ligger i et forutbestemt toleranseområde tol.

Hver enkelt måleverdi mi som er målt i et måleavsnitt lm og som dermed tilsvarer et løpetall Mi, skrives etter kvantisering i en analog/digital-omformer 10, inn i en lagerkrets 11 ved hjelp av en avtaster 13. Innskrivningshastigheten Te, som bestemmer varigheten av intervallene lm, blir bestemt av en klokke-puls-generator 12 som også styrer avsøkeren 13. Klokkepulsene telles i et telleverk 14 som startes på nytt for hver loddingsperiode Lm og som angir tallet Mi på avsnittet lm som avsøkes på et visst tidspunkt.

Informasjonen mi som er lagret i lagerkretsen, hvis bane er angitt med dobbelpiler, omfatter en adresse som er identisk med eller avhengig av det tilsvarende tall Mi.

En komparator 15 avgjør om en nylig målt verdi mi +1 er identisk med den tidligere målte verdi mi. Dersom komparator-kretsen finner at mi og mi + 1 er identiske i tol, tilføres mi + 1 lagerkretsen 11 istedenfor mi.

Dersom komparatoren 15 påviser at mi + 1 avviker fra mi méd mer enn en tol, innskrives mi + 1 i en tom lagerplass og forsynes med et identitétkjennetegn 1^ med laveste verdi. Hver lagerplass i lagerkretsen 11 er forsynt med et identitétkjennetegn Ijj som i dette identitetstilfelle økes med en enhet for å angi at denne lagerplass nå inneholder en måleverdi mi + 1

som underlagt det forutbestemte toleransekriteriet er blitt bekreftet å falle sammen med måléverdien mi av tidligere opp-rinnelse enn den den ble sammenliknet med.

Dersom bekreftelse imidlertid ikke oppnås ved sammenlikn-ingen, så slettes i første omgang ikke den foreliggende måleverdi mi, og den nye måleverdi mi + 1 skrives inn på en annen, for tiden tom lagerplass og samtidig forsynes den med identitet-kjennetegnet 1^ . med laveste verdi, som tegn på at det på denne lagerplass nå finnes en eller annen helt ny, ikke bekreftet måleverdi mi.

Før det startes en ny loddingsperiode Lm+2 reduseres iden-titetkjennetegnene 1^ for alle plasser som ikke ble øket i per-ioden Lm+^/ med én enhet. Lagerplasser med minimumidentitet-kjennetegn renses derfor. På denne måte bedres lagerkretsens innhold kontinuerlig ved at ofte bekreftete måleverdier som har høye identitetkjennetegnsverdier 1^ forblir lagret.

Alle måleverdier mi blir således innskrevet, sammenliknet, lagret og vurdert.

På et tidspunkt som er uavhengig av disse operasjoner gjengis måleverdiene mi i et gjengivelsesområde Ld. Dette be-virkes ved hjelp av en registreringsanordning 19 på en regist-reringsstrimmel 20. En markør 22 frembringer markeringer som tilsvarer måleverdiene mi for hver loddingsperiode Lm i tilstøt-ende spalter 21 som tilsvarer suksessive loddingsperioder Lm, Lm + 1 .... Lengden av en spalte 21 er gjengivelsesområdet Ld. Markøren 22 som frembringer markeringene dekker hele lengden

av en spalte 21 en gang for hver gjengivelsesperiode Td. Hver spalte 21 er oppdelt i gjengivelsesavsnitt ld som er tilordnet stedtall Dk (Do, Di, ... Di ... Dq). En stedpulsdanner 24 som styrer markørens 22 bevegelse avgir stedpulser Id som telles i hver gjengivelsesperiode Td i et stedtelleverk 25, hvis telling representerer den momentane stilling til markøren 22 i gjengivelsesområdet Ld.

Gjengivelsesfrekvensen til stedpulsene.Id bestemmer av-lesningstakten Ta for informasjonen i lagerkretsen 11. Denne avlesningstakt har vesentlig lavere frekvens enn innskrivnings-takten Te. Følgelig avleses intet lagersted som ikke har under-gått identitetsammenlikning minst én gang, vanligvis atskillige ganger, slik at bare lagrete verdier som har identitetkjennetegnsverdier 1^ t som ikke kan bedres ytterligere avleses, mens tvilsomme verdier mi avvises.

Ved hver stilling for markøren 22, dvs. for hvert stedtall Dk, avleser en korrelator 26 den tilknyttete informasjon ved lagerkretsens 11 utgang 18, og dersom en identitetkontrollkrets 27 avgir et positivt resultat i forhold til identitetkjenne-tegnet 1^, tilfører den via en kontrollanordning 16a og en digital/analog-omformer 28 som en bekreftet verdi mi til mar-køren 22.

Korrelatoren 26 tildeler hvert stedtall DK informasjonen som har samme tall Mi som adresse Ai, dvs. p = q. Andre korrelatorer, som kan velges ved hjelp av en bryter 29, kan anvendes istedenfor korrelatoren 26. En korrelator 26a sørger for at registreringsanordningen 19 trykker informasjonen sammen til en 2 : 1-målestokk. Informasjonen registreres deretter på den nedre halvdel av registreringsstrimmelen 20. De øvre deler av spaltene 21 kan deretter anvendes for å registrere ytterligere informasjon som tilføres, som vist øverst i fig. 1,

i lagerkretsen 11.

En korrelator 26b bevirker at registreringsanordningen 19 utvider informasjonen til en 1 : 2-målestokk. En annen korrelator 26c bevirker effektivt at informasjonen registreres i logaritmisk målestokk. Enda en annen korrelator 26d bevirker invers registrering av informasjonen.

Fig. 2 viser anvendelse av den foreliggende oppfinnelse ved ekkolodding for dybdemålinger og trålfiske, idet en fiske-stim er vist ved 33 og en trål ved 34.

Et fartøy er utstyrt med en transduktor 3 5 som magnetiseres av en sender 57 og som sender ut et signal Se mot bunnen 31 av et sjøområde 3 2 og mottar et bunnekkosignal Be som mottakerforsterker 54, for å bestemme en avstand 36 som tilsvarer lydperioden Lm

i fig. 1. Dette gjentas under fartøyets 37 bevegelse slik at ytterligere loddingsperioder Lm+1, Lm+2 .. sikres. Registreringsanordningen 19 og markøren 22 i fig. 1 består i dette tilfelle av en konvensjonell ekkograf 38 som er utstyrt med en skrivegriffel 4 0 som er festet til et bevegelig bånd 39. En registreringsspenning påtrykkes via en strømskinne 41, og skdLve-griffelen frembringer markeringer 42 som består av gnistspor på en strimmel 20 av elektrisk følsomt papir.

Båndet 3 9 kan føres kontinuerlig fremover som vist i fig. 2a ved hjelp av en drivanordning 50 som omfatter en motor 43 og et reduksjonsgear 51, eller intermitterende som vist i fig. 2b ved hjelp av en trinnmotor 52 som bevirker at båndet 3 9 beveger seg i små trinn under kontroll av stedpulsdanneren 24 med has-

tigheten Ta eller frekvensen f.

En i fig. 3 vist krets for en, informasjons-behandlingsdel 3 0 omfatter en frittløpende klokkepulsgeneråtor 12 som mater den sentrale styretakt Ta for hele den digitale informasjons-behandling. Denne styretakt Ta tjener samtidig som innskrivings-takt Te for lagerkretsen 11 og også til kvantisering av måleperioden Lm i måleavsnittet lm. En startbryter 56 utløser en sender 57 (fig. 2) for utstråling av et sendesignal Se, og samtidig blir et bistabilt kipptrinn 58 innkoplet for åpning av en port 59. En pulsfrekvensomformer 60 bestemmer måleområdet for presentasjoner som styres av korrelatoren 26 (fig. 1). Dens ut-gangspulser representerer en redusert styringstakt Ts og telles i telleverket 14, som omfatter et primært telleverk 61a og et overføringstelleverk 61b hvortil den tilfører overførings-pulser Tc. Bunnekkosignalet Be innføres etter at det har passert gjennom filterkretsen 55 (fig. 2) ved hjelp av en digital-aksepteringskrets 62 til et midlertidig lager 63 som samtidig mottar ytterligere informasjon Zi i binærkodet form fra en datainnføringsanordning (fig. 2).

Bunnekkosignalet Be stiller dessuten ved stilling a for en målerekke-valgbryter 64 det bistabile kipptrinn 58 tilbake igjen, slik at porten 59 igjen sperrer, og det telles ikke inn ytterligere pulser av styretakten Ts i telleverket 14. Idet det bistabile kipptrinn 58 koples tilbake, virker det på telleverket 14 en tilbakeføringspuls Ir, hvoretter en ny måleperiode Lm+1 kan begynne ved hjelp av startbryteren 56. Stillingen a for bryteren 64 anvendes for regulering, feilsøking eller kalibrer-ing av kretsen.

Blir valgbryteren 64 koplet i stilling b, så skjer starten av en ny måleperiode Lm+1 automatisk ved ankomst av neste bunnekkosignal Be. En forsinkelseskrets 65 som frembringer en for-sinkelse avhengig av den momentane måleverdi mi, blokkerer even-tuelle flerdobbelte ekko av sendesignalet Se, som har gjennom-løpt målestrekningen 3 6 flere ganger. Dens virkning hjelpes av filterkretsen 55 (fig. 2).

I en stilling c for bryteren 64 fortsetter telleverket 14 å løpe etter ankomst av det første bunnekkosignal Be inntil dette har nådd maksimumsverdien for dets tellekapasitet. En overføringspuls Iccl fra utgangen av telleverket stiller deretter det bistabile kipptrinn 58 tilbake. I mellomtiden opti-maliseres den målte verdi mi ved hjelp av identitetkjennetegnsverdien II. I bryterstillingen c mottas det ytterligere ekko-signaler som kjennetegner lagdannelsen i sjøbunnen.

I en stilling d for bryteren 64 kombineres kriteriene

for stillingene b og c ved hjelp av en OG-port 66. Dersom det, som følge av ufordelaktige refleksjonsbetingelser, ikke opptrer et bunnekkosignal Be i en loddingsperiode, startes det likevel en ny loddingsperiode lm+1 av en overføringspuls Iccl når telleverket 14 har nådd den maksimale telling.

Den foreliggende tellerstand i telleverket 14 representerer den målte verdi mi som er påvist av aksepteringskretsen 62. Etter at et midlertidig lager 63 har mottatt denne telling,

og den ytterligere informasjon Zi overføres informasjonen først, ved hjelp av en mellomlagerstyring 67a, 67b (i fig. 1 angitt som et hele ved hjelp av lagerstyringene 16 og 16a), til en andre mellomstyring 68, hvor den er tilgjengelig for lagerkretsen 11 for sammenlikning med tidligere målte verdier mi og for innskriving så snart et ledig lagersted dukker opp ved dets inngang 17 som er forbundet med dens utgang 16. Lagerkretsen 11 er et lukket ringskyveregister som lagrer måleverdiene mi, den ytterligere informasjon Zi og identitetkjennetegnsverdiene

II.

Ved hjelp av en innskrivingsstyring 69 blir skyveregisteret så hurtig avtastet at samtlige lagerplasser selv i løpet av den kortest mulige måleperiode Lm blir gjennomløpt minst én gang, vanligvis flere ganger, fullstendig. Straks det andre mellom-lager 68 derved via innskrivingsinngangen 17 når frem til en plass i lagerkretsen 11 som ikke er besatt, sammenliknes informasjonen mi+1 av komparatoren 15 med den tidligere informasjon mi. Komparatoren 15 er en digitaldifferansedanner. Dersom den dan-nete differanse ligger innenfor et toleranseområde tol, som er innstilt ved hjelp av en toleransegiver 70 er identitetssammen-likningen fullført med suksess. En kontrollkrets 71 bedrer identitetkjennetegnsverdien for det aktuelle lagersted med én enhet inntil den optimale identitetkjennetegnsverdi Ilopt er oppnådd (identitetkontrollkrets 27) og erstatter mi(gammel) med mi(ny). En ubekreftet måleverdi mi gis den laveste identitetkjennetegnsverdi Ilmin og innføres i den neste fri lagerplass.

I tillegg frembringer kontrollkretsen 71 et merke n. Ved enden av hver loddingsperiode Lm senker en fjerner 72 identitetkjennetegnsverdiene II med én enhet i alle lagerplasser som ikke nettopp er blitt besatt av ny informasjon for første gang og som følgelig ikke "har merket n. Merkene n fjernes igjen i lagersteder "hvor minimumsidentitetkjennetegnsverdien Ilmin opptrer dg ikke noe merke n er fjernet. Et tilstrekkelig, antall lagersteder ér nødvendig for å ta hensyn til at fartøyet krys-ser sitt eget'eller et annet fartøys kjølvann og meget plutse-lige forandringer i nivået for sjøbunnen 31.

Lagerkretsens 11 kapasitet avhenger av antall trinn mellom Ilmih og Ilopt. I den beskrevne konstruksjon er det tre trinn, og kontrollkretsen 71 består av én tellekrets på Gray-koden, som teller'til tre additivt og subtraktivt. Mellomlagrene 63 og 68 sammen med mellomlagerstyringen 67a, 67b virker som en buffer for å muliggjøre bruk av en lagerkrets 11 som ikke har unødvendig stor kapasitet, men likevel sikrer at ingen måle-verdiér mi tapes.

Ifølge et annet utførelseseksempel teller et telleverk 73 lagerstedene; som inneholder en identitetkjennetegnsverdi II og de som ikke gjør det. Resultatet av denne telling benyttes for å styre forsterkningen av mottakerforsterkereh 54 (fig. 2), slik at forsterkningen reduseres når for mange måleverdier er til stede, ved hjelpvav en integrasjons- eller terskelverdikrets 74 (se også fig. 2), slik at styringen av forsterkningen ikke er lineær. Når denne styring av datautbyttet foretas, er det unød-vendig å benytte mellomlagene 63'og 63 som buffere. Hvert består da av så mange bistabile kipptrinn som tilsvarer bitomfanget for informasjonen som skal lagres.

Stedtallene DK avledes fra stillingen for markøren 22

(fig. 1) eller skrivegriffelen 40 (fig. 2). Ifølge fig. 2a sam-virker en pulsgiver 75 som omfatter en pulsskive 76 med én opp-taker 77. Stedpulsene Id som fremstilles av opptakeren 77 telles i stedtellevérket 25 som klarnes med en endepuls le som er av-ledet fra en griffelkontakt 78 og startes igjen under griffelens 40 neste kryssing av en startpuls Ia fra en griffelstartekontakt 79.

Ifølge fig. 2b drives trinnmotoren 52 med gjentakelses-frekvensen for stedpulsen Id og kan derfor operere så langsomt som ønskelig. • • . ■ ■ i

Ifølge et annet utførelseseksempel som er vist nederst til venstre i fig. 3 bevirker startpulsen Ia at et bistabilt"^ kipptrinn 8 0 åpner en port 81 slik at stedpulsene Id summeres i stedtelleverket 25, til et spesielt stedtall DK som tilsvarer den aktuelle stilling for griffelen 40. Dersom stedtallet Dq for den siste av avspillingsstedene Id, avleverer stedtelleverket 25 en sperrepuls Is for å tilbakestille det bistabile kipptrinn 8 0 og derved frembringe en nullpuls In for nullstil-ling av stedtelleverket 25. Endepulsen le fra kippkontakten 78 i kretsen ifølge fig. 3 innvirker på stedtelleverket 25 gjennom det bistabile kipptrinn 80, og ikke direkte som i fig. 2.

Straks det i den digitale korrelator 26 blir fastslått at et momentant oppnådd stedtall DK og et løpetall Mi (henholdsvis den adresse Ai som representerer dette) som er tilordnet stedtallet, foreligger samtidig, blir en port 82 åpnet, og den informasjon som er lagret på den angjeldende lagerplass i lagerkretsen 11 frigitt for gjengivelse, og en digital/analog-omformer 28 (fig. 3), som i fig. 2 er erstattet med en bryter 83, kopler en skrivespenningskilde 84 via strømskinnen 41 med skrivegriffelen 40 og frembringer, derved en markering 42.

En identitetssperre 85 (fig. 3) sørger for at korrelatoren 26 bare får adgang til slike adresser Ai hvis lagerinn-hold er blitt bekreftet som brukbare måleverdier mi.

En omkopler 87 for en logaritmisk virkende pulsfrekvensomformer 88 kan koples i serie mellom klokkepulsgeneratoren 12

og telleverket 14 for måleverdigjengivelse i logaritmisk målestokk.

Slik det vil bli forklart under henvisning til fig. 4a, 4b og 5 i tillegg til fig. 3 gjør muligheten til å gjengi måleverdiene med en hastighet som er forskjellig fra mottakelses-hastigheten, idet tidsdifferansen benyttes for å optimalisere måleverdiene, det mulig å gjengi bare deler av måleområdene ved ekkolodding. I denne diskusjon antas det at en deleromkopler-bryter 86 for korrelatoren 26, som er vist i fig. 3, utelates, at deleren 60 reguleres slik at hver styreklokkepuls Ts innenfor målestrekningen 36 tilsvarer en lengde på 1 : 256 meter og at primærtelleverket 61a i telleverket 14 har 10 bits samt at

overføringstelleverket 61b har en kapasitet på 4 bits.

En bit i primærtelleren 61a er talt full når sendesignalet Se i løpet av en måleperiode Lm har gjennomløpt et avsnitt med lengde på 2 meter av målestrekningen 36. Overføringspulsene Ic fra primærtelleren 61a blir talt i overføringstelleverket 61b (se fig. 4a), slik at stillingen til dette angir hvor ofte del-strekninger på 2 meter er blitt gjennomløpt. Etter 16 ganger • gjennomløp av primærtelleverket'61a er de tre første plasser i overføringstelleverket 61b fulltalt, og den endelige overførings-puls Iccl opptrer, noe som kopler det bistabile kipptrinn 58 tilbake. Måleperioden Lm (fig. 4a) er derfor sammensatt av 16 delområder, hver på 2 meter, og lengden av måleperioden Lm tilsvarer følgelig 32 meter.

Måleperioden Lm er delt i soner BK = 1, 3, 5 ... 15, og mellomsbner ZBK = 2, 4, 6 ... 14 som hver representerer en avstand på 4 meter og som er femten i antall. Disse soner og del-soner velges av en sonevelger 89 (fig. 3 og 5) som er en paral-lellkodet digitalseriesender. I det betraktete eksempel er BK lik 5. Dette inverteres ved hjelp av en venderkrets 90 og add-eres i en adderer 91 til den momentane telling i overførings-telleverket 61b. En OG-port 92 sender et signal til komparatoren 15 bare når måleverdien mi ligger i den valgte sone BK = 5 og er derfor mellom 8 og 12 meter. Dersom dette ikke er tilfelle fortsetter telleverket å telle inntil den har gjennomløpt sonen BK = 5 fullstendig. En overføringspuls Icc2 opptrer deretter i en ELLER-port. Dette avslutter loddingsperioden Lm, og i stillingene c og d for bryteren 64 begynner en ny loddingsperiode Lm+1.

Når BK = 15, kan det ikke opptre en overføringspuls Icc2 på addereren 91. Det er derfor i overføringstelleverket 61b i tillegg anordnet en fjerde bit (dette tilsvarer sifferverdi

13 2 i telleverket 14). Dette frembringer en overføringspuls Iccl til ELLER-porten 93.

Fig. 6 viser en måling i sonen BK = 5. Når målingen i den nedre ende av registreringsstrimmelen 20 når 11.999 meter ville den, tilsvarende BK = 7, hoppe opp til strimmelens øvre kant. Det er da hensiktsmessig å kople inn mellomsonen BK = 6 slik

at markeringene 42 opptrer midt.på strimmelen.

Den siste bit i det primære telleverk 61a er ikke direkte forbundet med komparatoren 15, slik som vist med paral-lelle linjer i fig. 5, men til en ledig inngang i addereren 91 og addert til den inverse av den laveste bit i sone- eller mellomsoneidentifiseringstallet BK eller ZBK, slik at i den første stilling av summen for den første delsone av vilkårlige valgte soner, dvs. for stillingen av sifferverdien 2"^ i komparatoren 15, må det alltid resultere i en "0", og i den andre halvdel i en "1" (se fig. 4b). Alle målesoner løper derfor jevnt fra den øvre til den nedre ende av gjengivelsessonen Ld som vist midt i fig. 6.

Automatisk registrering av det. momentane måleområde kan utføres med en områdes.kriver 94 (fig. 2) som styres av delom-rådevelgeren 89 som skriver inn, kodet eller direkte, det momentane områdeidentifiseringstall BK eller mellomsonetallet ZBK.

En sperrebryter 95 gjør en utvelgelse av området under driften, idet virksomheten til områdeskriveren i mellomtiden blir av-brutt.

Bunnekkosignaler Be, Bel, Be2 .... fra forskjellige lag av bunnen 31 til et sjøområde 32 har forskjellige grunnfrekven-ser. En frekvens-diskriminator 96 (fig. 2) frembringer som ytterligere informasjoner Zi et frekvenskjennetegn som blir behandlet sammen med den momentane måleverdi mi.

Sendesignalet Se og bunnekkosignalet Be sammenliknes i en pulslengde-komparator 97 (fig. 2), som bare tillater gjennom-gang til kretsen 62 (fig. 3) ved tilstrekkelig overensstemmelse.

Som vist i fig. 3 aktiveres i et annet utførelseseksempel en overføringsport 98b av et spenningsstyrt kipptrinn (Schmitt-Trigger) 98a på det tidspunkt amplityden for det momentane bunnekkosignal Be synker under en forutbestemt grenseverdi. • Tellerstanden som da finnes i telleverket 14. bearbeides deretter som et ytterligere variabelt tall Mi. Identitetssammen-likningen mellom de gamle og de nye måleverdier mi er i dette tilfelle henført bare til begynnelsen av et bunnekkosignal Be og dermed til løpetallet Mi eller bare til lengden av bunnekkosignalet Be og dermed til forskjellen mellom løpetallene Mi fra begynnelsen til enden av bunnekkosignalet Be.

Med strekete linjer i fig. 3 er det skissert et annet alternativ hvor en ekkolengdeteller 99 påvirkes så lenge et bunnekkosignal Be, Bel, Be2 ... påtrykkes, som styreklokkepulser til styretakten Ts på telleverkets 14 inngang. Bryteren 83 (fig. 2) lukkes ved begynnelsen av bunnekkosignalet Be for hver enkelt

gjengivelsesperiode Td og åpnes igjen etter ny overensstemmelse

Dk = Mi = Zi. Det oppstår da på registreringsstrimmelen.20 ikke de korte markeringer 42 som er vist til venstre i fig. 2, men de heltrukne markeringer 4 2a som er vist til høyre, og som til-

svarer de respektive lengder til bunnekkosignaler Be.

En amplitydekodeanordning 100 omformer analogsignaler til en trinnfunksjon, og tilfører ytterligere informasjon Zi som be-gynnelsesspenningen på skinnen 41.

Fig. 7 viser en elektromekanisk navigasjonsekkograf hvis måleområde ligger mellom 100 og 1.0.00 meter. Ved aktivering av griffelstartekontakten 79. bevirker senderen 57 at en tilknyttet svinger 35 i sendekretsen sender signaler Se. I stillingen a for en bryter 102 for valg av driftsform passerer bunnekkosig-nalene Be etter å ha passert gjennom en fordeler 101a gjennom en mottakelsesforsterker 54 til registreringsendetrinnet 101, og innvirker således via skinnen 41 på griffelen 40.

I bryterens 102 stilling b for lodding på grunt vann trigges en alternativ sendekrets 104' for betydelig høyere grunnfrekvens på sendesignalet Se via griffelendekontakten 78. Registreringsendetrinnet 101 mottar signaler via en styre-logikkrets 105 i behandlingsdelen 30. Det mottatte bunnekkosignal Be innføres etter å ,ha passert gjennom forsterkeren 54 1 lagerkretsen 11 og avleses når griffelen 40 kopler inn starte-kontakten 79. Den korte varighet mellom sendesignalene og ekko-signalene på grunt vann innvirker bare på den elektroniske lagerkrets. Den mekaniske ekkograf arbeider med samme hastighet som under normale forhold.

Fig. 2 viser en helningsindikator 106 som muliggjør trigging av senderen 57 bare når fartøyet 37 befinner seg i virke-lig horisontal stilling, og en løfteaksellerasjonsmåler 106a som muliggjør trigging bare når fartøyet nettopp passerer en midtstilling mellom bølgeberg og bølgedal.ved sjøgang.

Komparatoren 26d (fig. 1) tilordner tallene Mi og stedtallene DK til hverandre i omsnudd rekkefølge slik at måleverdiene mi registreres fra øverst til nederst på båndet 20. Samme virkning kan oppnås ved å reversere retningen for for-skyvningen av lagerkretsen 11 ved hjelp av et drivverk 103 (fig. 7). Dette er nødvendig i det tilfelle som er vist i fig. 2 med en neddykket loddingsstasjon 107 på trålen 34. Dersom det alternativt med lodding L2 nedover utføres lodding Li opp-over for bestemmelse av notens dybde under vannflaten 108 reverseres retningen for bevegelsen av griffelen tilsvarende.

Fig. 2 viser også neddykkingsdybden for svingeren 35 markert øverst på strimmelen 20 som et nullmerke. Den viser også et tilfelle med nedtrykt null hvor en forområdesender 110 innstiller telleverket 14 på et starttall Ms hvorfra tallene Mi telles.

Claims (8)

1. Ekkoloddingsapparat omfattende en lagerkrets for mottakelse av siffermåleverdier som er talt i et telleverk og som er representative for mottatte ekko-signåler,

og en komparator som sammenlikner hver ny måleverdi med tilsvarende innkommet måleverdi, karakterisert ved at lagerkretsen (11) også mottar ytterligere informasjon (Zi)., idet hvert lagersted i lagerkretsen identifiseres som en adresse (Ai) ved hjelp av et tall (Mi) som er representativt for målétid i en loddingsperiode (Lm) og ved hjelp av en iden-titetk j ennetegnsverdi (li), og når differansen mellom måleverdiene (mi) ligger innenfor en forutbestemt toleranse (tol), øker identitetkjennetegnsverdien for det tilknyttete lagersted, og når differansen er større enn toleransen (tol) bevirker at den nye måleverdi (mi + 1) innføres på et ledig lagersted, og at apparatet omfatter a) en registreringsanordning (19) for registrering av måleverdiene (mi) og den ytterligere informasjon (Zi) som er lagret i lagerkretsen (11), b) "et stedtelleverk (25) som teller stedpulser (Id), fra en stedpulsdanner (24) og representerer stedtall (DK), hvor tellingen representerer øyeblikkelig posisjon for en markør (22) i registreringsanordningen (19), c) en korrelator (26) som forbinder lagerkretsens utgang,., med stedtelleverket og som frembringer korrelasjon av stedtallet (DK) med en tilhørende adresse (Åi) i lagerstedet, dj en identitetpåvisningskrets (27) som gjør det mulig for korrelatoren (26) å avlese måleverdier (mi) fra bare de lagersteder som har en optimal identitetkjennetegnsverdi Jlopt),samt e) en frigjøringsanordning (72) for frigjøring av andre måleverdier fra lagerkretsen (11).

2. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at telleverket (14) består av et primærtelleverk (61a) og et overføringstelleverk (61b).

3. Apparat i samsvar med krav 2, karakterisert ved at komparatoren (15) er koplet til primærtelleverkets (61a) utgang, og at en områdevelger (89) for et kodetall (BK) som representerer registrering i et spesielt område av ekkografen er koplet via en vender (90) til en adderer (91) som er koplet til utgangene for tilsvarende nevnere i overførings-telleverket (61b) og som har dets utgang koplet via en OG-port (92) til komparatoren (15).

4. Apparat i samsvar med krav 3, karakterisert ved at addererens (91) overføringsutgang og den høyeste nevner i overføringstelleverket (61b) via en ELLER-port (93) er koplet til en målerekkefølgevelgerbryter (64).

5. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at registreringsanordningen (19) er en ekkograf (38) utstyrt med en griffel (40) som drives kontinuerlig av en motor (43) som også driver stedpulsdanneren (24).

6. Apparat i samsvar med krav 5, karakterisert ved at ekkografen (38) er utstyrt med en griffel (40) som drives intermitterende av stedpulsdanneren (24).

7. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at korrelatoren (26) korrelerer lagerstedtallene (DK) og stedtallene (Ai) i et 1 : 1-forhold, og at det omfatter alternative korrelatorer (26a,b,c,d) som frembringer et ulikt forhold og som kan velges med en valgbryter (29).

8. Apparat i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at det omfatter en forområdesender (110) som er innrettet til å innstille telleverket (14) på et starttall (Ms) hvorfra det teller tallene (Mi) som er tildelt lagersteder..