NO128351B - - Google Patents

Description

Anordning for digital korttidsmåling.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for digital korttidsmåling, særlig for avstandsmåling etter refleks-metoden ved hjelp av elektromagnetiske eller akustiske pulser, hvor det pr. måleperiode utsendes og etter refleksjon mottas en puls under anvendelse av et digitaltelleverk som pr. måleperiode ved utsendelse ved hjelp av en begynnelsespuls åpner for tellepulser og ved mottak ved hjelp av en sluttpuls, som begrenser tiden som skal måles, stopper for tellepulser, slik at den målte tid foreligger som måleverdi, og under anvendelse av en digitalhukommelse hvis innhold er tilkoblet innholdet i digitaltelle-ver.ket i en sammenlikningskobling.

Da bare en tallverdi kommer til anvendelse ved hver enkelt lodding i forbindelse med digital registrering av tidsavstanden Kfr. kl. 74d-6/15 mellom en utsendt puls og det motsvarende ekko, er det derved av særlig betydning at forstyrrende pulser elimineres. Det kan i dette øyemed anordnes hjelpemidler som i størst mulig utstrekning tjener til å undertrykke forstyrrende pulser.

Det er kjent ekkoloddutstyr som er forsynt med et sperreor-gan som under et innstillbart tidsintervall bevirker at digital-telleverkets stoppkanal avsperres for alle innkommende pulser.

Det innkommende ekko styrer derved tidspunktet for denne "inn-stillbare sperretid" slik i forhold til de'n neste ekkoregistrering at virkningsmåten kan sammenliknes med en forsinket blender, som umiddelbart innen den beregnete ankomst av det neste ekko under et kort tidsrom opphever denne blokkering. Derved foreligger imidlertid den risiko at den forsinkete blender under visse omsten-digheter fastlåses til det såkalte dobbeltekko med den følge at utelukkende dette dobbeltekko blir registrert i fortsettelsen, i-det det egentlige bunnekko ligger og blir liggende i mottakeran-leggets sperresone.

Det kan ved de kjente anordninger heller ikke unngås at det, på tross av de forholdsregler-for undertrykkelse av forstyrrende pulser som iverksettes innen den egentlige digitalregistrering, likevel forekommer at forstyrrende pulser leilighetsvis trenger frem til digitaltelleverket, hvorved de bevirker feilmålinger.

Ved anvendelse av et digitaltelieverk foreligger dessuten den risiko at tilfeldige ekkobortfall, som for eksempel kan skyldes en uønsket dempning underveis i overføringsbanen, likeledes kan gi foranledning til feilmålinger via digitaltelleverket.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er i første rekke å eliminere også slike leilighetsvis forekommende feilregistrerin-ger ved et digitaltelleverk. Løsningen av denne oppgave er i henhold til oppfinnelsen basert på den idé at forstyrrende pulser ved korttidsmåling med digitalregistrering også kan elimineres ved at de eventuelle, forstyrrende pulser, som innkommer til digitaltelleverket samt de derav følgende feilmålinger, sperres for ut-nyttelse i digitaltelleverket. For følgelig å unngå feilmålinger på grunn av forstyrrende pulser eller bortfall av nyttepulser samt feilmålinger på grunn av kontinuerlig registrering av et dobbeltekko kjennetegnes anordninepn.i henhold til oppfinnelsen, ved at digitalhukommelsen er et digitaltelleverk, slik at det ene digitaltelleverk er utformet for avgivelse av den momentane digitale måleverdi og det andre digitaltelleverk er utformet til å avtappe de digitale måle verdier i en forutgående måleperiode, at begge digitaltelleverk er tilkoblet en differansedanner som på uttakssiden er forbundet med en grenseverdilogikk med innstillbart toleranseområde, at ved utgangen av grenseverdilogikken oppstår et signal, når utgangssignalet for differansedanneren ligger . innenfor toleranse området og at utgangen på grenseverdilogikken over en portkobling er sammenkoblet med en avgiverenhet for digitale måleverdier, mens den annen inngang for portkoblingen er forbundet med digitaltelleverket for den momentane digitale måleverdi. .Sannsynligheten for feilangivelser kan minskes i vesentlig grad ved denne forholdsregel i henhold til oppfinnelsen.

Ved anordningen i henhold til oppfinnelsen utelukkes spesielt muligheten for kontinuerlig registrering av dobbeltekko. Bunn-ekkoet har ved hver enkelt lodding mulighet for å trenge igjennom. Selv i tilfelle av at telleprosessen avbrytes på grunn av et dob-belt- (eller eventuelt flerdobbelt-) ekko kan det egentlige bunnekko atter regelrett registreres ved den påfølgende lodding. Sam-menlikning med den foregående digitalverdi, som følgelig måtte- be-tegnes som feilmåling, vil bare medføre en nedsettelse av anvis-ningshyppigheten uten at det derved blir angitt en feilaktig verdi.

Ved hjelp av denne differansedannelse i henhold til oppfinnelsen, i forbindelse med de tilveiebrakte digitalverdier med den umiddelbart påfølgende vurderingslogikk for kontroll av de an-givelser som fremkommer ved utgangssiden av det digitale telleverk, nedsettes sannsynligheten for en feilangivelse i vesentlig grad.

Avvekslende kan det ene ene av de to digitaltelleverk omkobles fra måleperiode til måleperiode via en koblingsanordning med tellepulser, idet hvert telleverk oppbevarer sin måleverdi helt til den påfølgende måleperiode er avsluttet.

Den momentane digitale måleverdi kan etter hver avsluttet måling før påbegynnelsen av neste måleperiode kobles fra det første digitaltelleverk til det andre digitaltelleverk.■Anvendel-sen av statiske digitalhukommelser har den fordel at et digitaltelleverk uten videre kan forsynes med flere digitalhukommelser, som opptar måleverdiene fra flere på hverandre følgende, måleperioder, eller at det kan anordnes flere slike digitalhukommelser, som separat tilføres på hverandre følgende måleverdier fra samme.' måleperiode, som benyttes for dannelse av differanseyerdier i forbindelse med måleverdier fra en eller flere avsluttete måleperio- . der, for på denne måte å oppnå en ytterligere reduksjon av forstyrrende faktorer, ved middelverdidannelse samt eliminering av flere ekte ekko.

En fordelaktig anordning så vel fremstillingsmessig som .•driftsmessig oppnås ved at det andre digitaltelleverk er et baklengs-telleverk samt at begge telleverk mottar overensstemmende eller hver sine tellepulser og startes og stoppes samtidig med hverandre, samt at baklengs-telleverkets sluttstilling tilføres grenseverdilogikken som differanseverdi.

Dette medfører ikke bare en nedsettelse av omkostningene ved digitaltelleverket og digitalhukommelsen, men dessuten at digitalhukommelsen i denne utførelsesform samtidig omfatter hoveddigital-telleverket og differansedanneren, slik at en spesiell digitalhukommelse og differansedanner blir overflødig.

Ved spesiell utforming av digitalhukommelsen som et andre forlengs-telleverk eller som kombinert forlengs- og baklengs-telleverk kan det oppnås en vesentlig forenkling av grenseverdilogikken, ved at begge digitaltelleverk startes eller stoppes med innbyrdes tidsforskyvning, idet grenseverdilogikkens virksomhet er forbundet med et tilsvarende forskjøvet toleranseområde.

Dette toleranseområde kan forlegges slik at det både for like eller tilnærmet like positive og negative avvikelser' for eksempel opptrer bare differanseverdier mellom 0 og 95 cm, slik at de desimalsteder som skal kontrolleres må stå på 0. Grenseverdiområdet kan også forlegges slik at de tillatte differanseverdier for de frembrakte måleverdier ligger mellom 99990 cm og 99999 cm, slik at desimalsteder som skal kontrolleres alle må stå på 9. I begge tilfeller oppnås en enklere oppbygning av grense-verdi logikken.

Tidsforskyvningen kan med fordel gjennomføres på den måte at de første tellepulser etter startpulsen overføres til et hjelpetelleverk, som etter oppnåelse av et bestemt antall tellepulser sperrer seg selv samt åpner en port for tellepulsene til baklengs-telieverket.

Feilmålinger på grunn av bortfall av stopp-pulser kan unngås ved at det anordnes en sperre, som sperrer leveringen av digitale måleverdier, i tilfelle av at det under forløpet av en måleperiode ikke gis stoppesignal.

' Det er hensiktsmessig at grenseverdilogikkens grenseverdi-område kan forandres. En slik forandring kan utnyttes for å opp-

nå tilpasning til de forandringer i måieverdier som kan forekomme fra måleperiode til måleperiode. Grenseverdiområdet kan i dette øyemed være slik styrt at det øker avhengig av måletiden. Dette kan være av betydning for tilpasning av grenseverdiområdet til de svingninger i måleverdier som opptrer ved sjøgang og som øker med dybden, da økende dybde eller måletid også medfører økning av det tidsintervall hvori de dybdeforandringer som bevirkes av sjøgang kan gjøre seg gjeldende. Ved anordninger med måleområdes-omkobling er det hensiktsmessig at omkobling av toleranseområdet foregår i forbindelse med denne måleområdes-omkobling.

En ytterligere eliminering av feilmålinger kan oppnås ved at det anordnes en innretning for frembringelse av to te Ilepulsfre-kvenser, som står i et innbyrdes- heltallsforhold av 1 : n, idet disse tellepulsfrekvenser benyttes på slik måte at middelverdien av de telte pulser i løpet av n måleperioder i den langsomme frekvens sammenliknes med de telte pulser i en måleperiode i den hur-tigere frekvens. Ved en digitalhukommelse med baklengs-telleverk kan dette foregå ved at den langsomme tellepulsfrekvens overføres til baklengs-telleverket, hvorved dette telleverk bare ved hver n-te måleperiode tilføres forlengs-telleverkets måleverdi.

Det henvises til tegningene som viser noen utførelseseksemp-ler i henhold til oppfinnelsen og hvori: Eig. 1 viser et koblingsskjerna for en anordning i henhold til oppfinnelsen som anvendes ved et ekkolodd. Fig. 2 viser et pulsdiagram, som illustrerer virkemåten ved koblingssystemet ifølge fig. 1 samt Fig. 3 til 8 viser andre utførelsesformer for et koblings-skjema i henhold til fig. 1.

Beskrivelsen omfatter i første rekke oppfinnelsen og dens anvendelse i forbindelse med ekkoloddteknikk, idet det henvises til fig. 1. Ved et ekkolodd som benytter seg av ekkoloddpulser utsendes en lydpuls S mot havbunnen fra en undervanns-lydsender 1, idet de fra havbunnen tilbakevendende ekkopulser E oppfanges av en mot-taker 2 samt etter forsterkning i en forsterker 3 og likeretting i en likeretter 4 overføres som pulser E' til en digitalmåleanord-ning. Lydpulsenes anvendte tid fra senderen 1 til havbunnen og tilbake til mottakeren 2 måles ved at det, samtidig med sendepulsen S meddeles' en startpuls til St til digitalmåleutstyret M. Denne startpiils frembringes av en taktgiver 5, som påvirker senderen 1 via en pulsgenerator 6.

Tidsrommet t mellom henholdsvis sendepulsen S og den samti-dige startpuls St samt ekkopulsene henholdsvis E og E', som er et mål for havdypet, måles ved hjelp av digitalmåleutstyret M, idet måleverdien via utgangssiden overføres til en datahukommelse 7.

Por å begrense datahukommeIsens 7 omfang blir de informasjoner som kommer fra ekkoloddet riktignok bearbeidet kontinuerlig i digitalmåleutstyret, men overføringen av måleverdier til datahukommelsen 7 foregår bare fra tid til annen. Disse tidspunkter kan enten dirigeres manuelt eller, som antatt i utførelseseksemplet, ved hjelp av en tids- eller pos isjonsstyrt kommandogiver 8, som er nærmere beskrevet i det nedenstående.

Ved ekkolodding opptrer det i tidsrommet mellom de to pulser St og E' mer eller mindre tallrike og sterke forstyrrende pulser, hvorav en forstyrrende puls F er vist på fig. 2. Det kan på grunn av slike forstyrrende pulser opp3tå feilmålinger, idet digitaltelleverket ikke stoppes av ekkopulsen E', men derimot av den forstyrrende puls F på et tidligere tidspunkt.

Det treffes for tiden forholdsregler i forbindelse med selve ekkoloddanordningen for i størst mulig grad å holde slike forstyrrende pulser borte fra digitalmåleanordningen M. Disse forholdsregler er imidlertid ikke gjenstand for den foreliggende oppfinnelse og blir av denne grunn ikke berørt her. Bare forholdsregler som tjener til eliminering av de forstyrrende pulser som leilighetsvis fremkommer til digitaltelleverket, er gjenstand for oppfinnelsen.

Selve digitalmåleanordningen er nærmere beskrevet i det nedenstående. Denne måleanordning er forsynt med en tellepulsgiver 9 som leverer tellepulser Z med en te lie f rekve ns av for eksempel 60 jis til en port 10, som via en andre inngang av en JK-flip-flop 11 mottar en portpuls T i løpet av hver måleperiode. Denne portpuls styres av startpulsen St og ekkopulsen E' som overføres til de to innganger av denne JK-flip-flop 11. Portpulsens T varighet motsvarer følgelig tidsavstanden t mellom sendepuls og ekkopuls.

Etter at sendepulsen eller startpulsen St er inntruffet, foregår det følgelig en overføring av tellepulser Z via porten 10 til digitaltelleverket under et tidsrom, helt til porten T ved avslutningen av portpulsen T atter sperres for tellepulser. Digitaltelleverket 12, som heretter vil bli betegnet forlengs-telleverk, består på konvensjonell måte av flere seriekoblete dekadeenheter 12a, 12b og 12c, og hver dekadeenhet omfatter på vanlig. måte fire flip-flopper som påvirkes fra utgangssiden av porten 10 og som overfører desimalenes binærkode til datahukommeIsens 7 dekadedel 7a, 7b og 7c over fire utganger fra hver i en portkobling 13 som består av portene 13a, 13b og 13c som mottar sine portpulser gjennom en ledning 14, på en måte som vil bli nærmere beskrevet i det nedenstående, samt som ved hjelp av en annen portkobling 15, 15a, 15b og 15c, som mottar sin portpuls gjennom en ledning 17, er forbundet med dekadeenhetenes 16a, 16b og 16c innstillingsinnganger i et baklengs-telleverk 16.

Så< vel forlengs-telleverkets 12 som baklengs-telleverkets

16 dekadeenheter er på vanlig måte forbundet innbyrdes ved hjelp av overføringsledninger 18 og 19.

Foriengs-telleverket 12 blir ved hjelp av en ledning 20 med innganger til de enkelte desimaler tilbakestilt til null.

Baklengs-telieverkets tellepulser kommer likeledes fra tellepulsgiveren 9 gjennom porten 10 samt gjennom et hjelpetelleverk 21 til dekadeenhetens 16a tellepulsinngang og gjennom over-føringsledningene 19 til dekadeenhetene 16b og 16c. Betydningen av hjelpe te lie verket 21 vil bli forklart i det nedenstående.

En grenseverd ilogikk 22 er forbundet med baklengs-telieverkets 16 binærkodete dekadeenheters 16b og 16c utganger, idet den på en i det nedenstående nærmere beskrevet måte gjennom portkoblingen 13 ved hjelp av en JK-flip-flop 23 styrer leveringen av måleverdier. Denne JK-flip-flop 23 påvirkes av kommandogiverens 8 utgangspulser. Denne JK-flip-flop 23 skal reagere i tilfelle av at det opptrer en såkalt "klokkepuls" som er utløst av ekkoet E' gjennom JK-flip-floppen 11 samt gjennom en transistor-forsin-kelseskobling 24, idet ledningen 25 samtidig overfører en kon-trollpuls fra grenseverd ilogikken.

For frembringelse av portpulser for portkoblingen 13 er JK-flip-f loppens 23 utgang gjennom en differeneieringsanordning 26 forbundet med ledningen 14. Etter overføring av måleverdien fra foriengs-telleverket 12 til datahukommelsen 7 gjennom portkoblingen 13 sendes en portpuls som er avledet fra ekkopulsen E' gjennom transistor-forsinkelseskoblingen 24 og som er ytterligere forsinket i forhold til klokkepulsen for JK-flip-floppen 23, gjennom en ledning 17 til portkoblingen 15, hvorved telleverkets 12 måleverdi overføres for.forinnstilling av telleverket 16 til dette telleverks koblinga innganger. Etter avsluttet overføring null-stilles foriengs-telleverket 12 ved hjelp av en slette-puls gjennom ledningen 20, som er forbundet med enden av forsinkelseskob-

lingen 24.

Endelig er det anordnet ytterligere en sperrekréts 27 som er forbundet med grenseverd ilogikken 22 og som gjennom ledningen 25 hindrer at JK-flLp-floppen"23 kobles når det ved manglende ekkopuls-E' i løpet av en måleperiode ikke har opptrådt noen ekkopuls E' samt når JK-flip-f loppens 11 utgang, som via en ledning 29 er forbundet med sperrekretsen, ligger på E' og når en startpuls St innleder den neste måleperiode. Sperrekretsen omfatter en JK-flip-flop 28, som kobler når ledningen 29 ligger på: E' og det opptrer en startpuls St i ledningen '30. Utgangen'av denne JK-flipflop holder ved hjelp av en diode 31 ledningen 25-på null etter å ha vært i virksomhet, idet den slettes gjennom en ledning 32 ved hjelp av en forsinket slettepuls som er avledet .fra ekkoet F', etter at foriengs-telleverket er stilt tilbake på null.

Det ovennevnte hjelpetelleverk 21 teller de tellepulser Z som kommer fra porten 10, med en telleanordning 33, men bare til et bestemt tall etter at porten 10 er åpnet. Deretter sperres tel-leanordaingens 33 inngang 37 over telletrinnets 33 -utgang ved hjelp av en portkombinasjon 34, 35, 36, idet porten 34 åpnes for telle pulsene, som deretter, via en ledning 38, overføres til baklengs-telleverkets dekade 16a.

Den digitale målekobling M har følgende virkemåte: Etter åp-ning av porten 10 ved hjelp av portpulsen T,- overføres tellepulsene Z til f orlengs-telleverkets dekadeenhet 12a, idet telleverket ved hjelp av sine tre dekadetrinn 12a, 12b vog- 12c teller de tellepulser som opptrer under forløpet av portpulsen T-. Etter at -den første måleprosess er avsluttet ved ankomsten av ekkoet E', over-føres f orlengs-telleverkets 12 måleverdi til bakle rigs-te lie verke t-16-ved hjelp av den portpuls gjennom ledningen 17 som gjennom for-sinkelseskoblingeh'24'er avledet fra ekkopulsen E', kort tid etter avsluttet måleprosess. Foriengs-telleverket stilles' tilbake" på null ved hjelp''av en" slettepuls gjennom ledningen 20,: innen ut-sendelsen av den-neste startpuls St. Før den heste måling e<:>r påbegynt, står følgélig forlengs-telleverket 12'på null og baklengs-telleverket 16 på den måleverdi som' er overført fra- foriengs-telleverket, for eksempel måleverdien .146. Ved neste startpuls innleder foriengs-telleverket på nytt sin telleprosess^ Hjelpe-telle verket 2 V teller samtidig'et forutbestemt'antall te He pulser , f or'eksempel frem til den femte telle puls som motsvarer'-en gang-tid på 300 jis. Alle de øvrige tellepulser Z som inntreffer under forløpet av portpulsen T ledes videre til baklengs-telleverket 16. Som følge derav vil baklengs-teIleverket ikke ha kommet til null, men bare til 5, idet foriengs-telleverket, ved samme havdyp og samme varighet av den påfølgende portpuls T, atter har nådd den tidligere verdi "146". Under denne forutsetning står følgelig foriengs-telleverket på "146" og baklengs-telleverket 16 på "005" ved ankomsten av det neste ekko E'. Den dekadeenhet 16a som inne-holder "5" er ikke forbundet med grense verd ilogikken 22, da verdien "5" ligger innenfor det toleranse område som i dette eksempel er antatt å strekke seg fra 0-9. Ved innkobling av en ytterligere diode 22a kan toleranse området ytterligere innsnevres som vist ved streklinjer, eller atter økes ved utelatelse av dioder i grenseverdilogikken.

Ved hjelp av diodene 22a kontrolleres baklengs-telleverkets dekadeenheters komplementærutganger med hensyn til hvorvidt E' ligger på alle disse utganger. Dette er tilfelle hvis baklengs-telleverket eller vedkommende dekadeenhet i dette står på null. Hvis denne betingelse er oppfylt, kobles ledningen 25 til L idet JK-flip-floppen 23 forberedes for gjennomkobling av forlengs-telleverkets 12 måleverdi til datahukommelsen 7. Idet den forsinkete klokkepuls som er avledet fra ekkopulsen E' ankommer fra forsinkelseskoblingen 24 til JK-flip-floppens såkalte "klokke inngang", hvorunder det fra kommandogiveren 8 overføres en kommandopuls til JK-flip-floppen, blir denne gjennomkobling utført. Kort tid senere overføres atter måleresultat fra foriengs-telleverket til baklengs-telleverket ved hjelp av den portpuls som overføres fra forsinkelseskoblingen 24 gjennom ledningen 17, hvorpå hendelses-forløpet fortsetter på den måte som er beskrevet i det ovenstående, inntil en ny kommandopuls overføres fra kommandogiveren 8 til flip-floppen 23, for overføring, på den måte som er beskrevet, av det neste kontrollerte resultat til datahukommelsen 7.

Ved hver overføring av middelverdier fra foriengs-telleverket til baklengs-telleverket slettes baklengs-telleverkets forrige måleverdi på kjent måte, ved overtakelsen av den nye måleverdi.

Datautleveringens hyppighet bestemmes av kommandopulsgive-ren 8. Denne kan for eksempel bestå av en taktgiver som overfører takter til JK-flip-floppen 23 med en tidsavstand på 10 sekunder. Denne taktfrekvehs velges, alt etter de foreliggende omstendig-heter, således at det på den ene side overføres informasjoner i tilstrekkelig antall til datahukommelsen, men at denne, på den annen side, belastes i minst mulig grad.

Hvis det i løpet av en hel måleperiode ikke ankommer noen stoppuls eller noe ekko, mens bunnekkoene derimot tilfeldigvis bare opptrer i hver annen måleperiode, løper foriengs-telleverket videre helt til ankomsten av dette ekko, hvorved det foreligger den risiko at grenseverdilogikken konstaterer den tilhørende tids-.verdi å være riktig, samt .frigir gjennomkoblingen. Por at dette ikke skal forekomme er det anordnet den sperrekobling 27 som er beskrevet i det ovenstående, som nullstiller grenseverdilogikkens utgang 25, hvis det overhodet ikke er inntruffet noe ekko i løpet av en måleperiode. Fig. 3 viser en utførelsesform for måleanordningen M, hvor digitalhukommelsen er utformet som digitaltelleverk og spesielt som vanlig forlengs-telleverk i likhet med foriengs-telleverket 12. Derved omkobles den inngående te Ile frekvens fra porten 10, fra måleperiode til måleperiode fra det ene til det annet av telleverkene henholdsvis 12 og 12.',ved hjelp av en bryter 39. Hvert av de to forlengs-telleverk 12 og 12' beholder sin måleverdi helt til enden av den umiddelbart påfølgende måle periode, slik at forskjellen mellom disse to måleverdier i telleverket måles ved avslutningen av denne påfølgende måleperiode, ved hjelp av den tilkoblete differansedanner 40', samt kontrolleres ved hjelp av den dermed forbundne grenseverdilogikk 22' som ved hjelp av sitt utgangssignal styrer overføringen av måleverdien fra foriengs-telleverket 12 til datahukommelsen 7. Ved det viste eksempel i henhold til fig. 3 er det antatt at overføringen ikke foregår vekselvis fra de to i og for seg likeverdige forlengs-telleverk 12 og 12', men derimot hele tiden fra foriengs-telleverket 12. Fig. 4 viser en ytterligere utførelsesform, hvor digitalhukommelsen er utformet som en vanlig, ikke tellende, statisk hukommelse 41. Etter hver måling overføres derved digitaltelle-verkets 12 måleverdi til digitalhukommelsen 41 innen den neste måleperiode er påbegynt, idet differansedanneren 40 med den seriekoblete grenseverdilogikk 22', som er forbundet med digitaltelleverket.s 12 og digitalhukommelsens 41 utganger, sender leve-ringssignal til portkoblingen 13, for overføring av digitalhukommelsens 41 måleverdi til., datahukommelsen 7. Fig. 5 viser en ytterligere utførelsesform, hvor et digitaltelleverk 12 er forsynt med flere digitalhukommelser 41x, 41y og 41 z' som tilføres måleverdier fra flere på hverandre følgende måleperioder, gjennom porter 15x, 15y og 15z som styres ved hjelp av en taktgiver 42. Disse hukommelser er forbundet med en differansedanner 43 som for eksempel måler de to differanser av måle-.verdien fra hukommelsene 41y og 41z. En tilkoblet grenseverdilogikk avgjør deretter om begge differanseverdiene ligger innenfor et foreskrevet toleranse område, eller omsbegge eller den ene av dif feranseverdiene faller utenfor dette toleranse område. Bare når begge differanseverdier ligger innenfor det foreskrevne toleranseområde, påvirkes en av de tre portkoblinger 13x, 13y eller 1 3z gjennom grenseverdilogikkens 22' utgang, slik at måleresultatet fra en av hukommelsene 41x, 41y eller 41z overføres til datahukommelsen 7. Det er derved mulig å utforme grenseverdilogikken på slik måte at den gjennom sine tre utgangsstyreledninger sender leverings ordre, til utgangen av den av hukommelsene som har den laveste måleverdi. Hvis det, alt etter de foreliggende omstendig-heter, ikke er den laveste verdi som interesserer, men derimot for eksempel middelverdien av de tre måleverdier, kan ved hjelp av grenseverdilogikken den måleverdi frigjøres for overføring til datahukommelsen hvis tallverdi ligger nærmest middelverdien.

Ved ekkolodding kan det videre for eksempel være av interesse å følge en hurtig forandring av vanndypet, for eksempel ved en skrent. I dette tilfelle antar differansene høye verdier som faller utenfor det normale toleranse område for de enkelte differanser. Det kan da dannes dif feranseverdier av flere differanseverdier fra på hverandre følgende loddeperioder, som overføres til grenseverdilogikken. Som vist på fig. 6, må da grenseverdilogikken deles og utformes på slik måte at det i en første del 44 avgjøres hvorvidt de to dif feranseverdier fra de på hverandre følgende loddeperioder ligger innenfor et toleranse område av for eksempel 20. Hvis dette er tilfelle, blir differansenes diffe-ranse for på hverandre følgende differanser dannet ved hjelp av en ytterligere differansedanner 45, idet det i den annen del 46 av grenseverdilogikken, som er forbundet med et snevrere toleranseområde av for eksempel 5, avgjøres hvorvidt de avledete differanser ligger innenfor disse snevre grenser. Logikkdelen 44 kon-trollerer følgelig at de to første differanseverdier ligger innenfor det vide toleranse område som er gitt i forbindelse med en hurtig dybde forandring, slik som angitt i det■ovenstående eksempel, hvoretter differanseverdien av de to differanser frembringes i den. seriekoblete differansedanner 45, idet denne differanseverdi kontrolleres i den annen del av grenseverdilogikken .46 således at hvis de to første differanseverdier innenfor det foreskrevne, vide toleranseområde er av tilnærmet samme størrelse og med samme fortegn, vil overføringen av en av de tre måleverdier til datahukommelsen bli frigitt. Det kan derved ved hjelp av takt-giveren 42 (fig. 5) bestemmes hvilket måleresultat som overføres til datahukommelsen 7, men som fortrinnsvis vil være det siste måleresultat.

De to utførelsesformer i henhold til fig. 5 og fig. 6 mu-liggjør, som det uten videre vil fremgå, en enda bedre og mer mangesidig tilpasning til de til enhver tid rådende forhold, særlig en bedre tilpasning til havbunnens form ved ekkolodding. For eksempel ved søkning etter vrak kan også koblingene i henhold til. fig. 5 og 6 komme til anvendelse, da det også i den forbindelse opptrer en plutselig dybdeforandring, som bibeholdes gjennom flere ekkoloddinger. "Videre er en slik anordning av betydning ved• overse iling av mudringsrenner.

En vesentlig forbedring av forstyrrelsesreduksjon kan ofte oppnås ved å anbringe en anordning for frembringelse av to tellepulsfrekvenser som står i et innbyrdes heltallsforhold av 1 : n og hvis virkemåte er slik at middelverdien av de over n måleperioder telte pulser i den langsomme frekvens sammenliknes med måleverdien av de over en måleperiode telte, pulser i den hurtige frekvens.

Blokkoblingsskjemaet for en slik modifisert anordning er vist på fig. 7 og spesielt i forbindelse med to forlengs-telleverk 12 og 12' (jfr. fig. 3). Era en første tellepulsgiver 9 sendes hurtige tellepulser Z gjennom en port 10 til det første forlengs-telleverk 12, idet en andre tellepulsgiver 9' overfører flere ganger langsommere, for eksempel tre ganger langsommere tellepulser Z' til foriengs-telleverket 12' gjennom en separat port 10'. Eorlengs-telleverket 12' teller i tre på hverandre følgende måleperioder med samme varighet t av portpulsen T like langt som foriengs-telleverket 12 under en eneste måleperiode,

når porten '10 til foriengs-telleverket 12 ved hjelp av portpals_en T bare åpnes under forløpet av. en måleperiode og porten 10' ved hjelp av portpulsen T åpnes i tre på hverandre følgende måleperioder. Dette bevirkes ved hjelp av en hensiktsmessig elektronisk omkobler 47. Foriengs-telleverket 12 fastholder sin måle-

verdi, for eksempel verdien 150, til de tre måleperioder er avsluttet, idet de to forlengs-telleverks 12 os 12' måleverdier sammenliknes i differansedanneren 40 ved avslutningen av de tre måleperioder, "hvorved differanseverdien benyttes for styring av leveringsportkoblingen 13, gjennom grenseverdilogikken 22' idet portkoblingen 13 overfører måleresultatet 150 fra-foriengs-telleverket 12 til datahukommelsen 7.

Samme fremgangsmåte kan gjennomføres med en anordning av liknende art som ifølge fig. 1 og som er vist på fig. 8. Det er derved anordnet en elektronisk omkobler 48 som ved hver portpuls T i de på hverandre følgende måleperioder sender de hurtige tellepulser fra tellepulsgiveren 9 gjennom porten 10 til foriengs-telleverket 12. Etter at et måleresultat av for eksempel 150. i den første måleperiode er overført fra foriengs-telleverket 12 til baklengs-telleverket 16 gjennom portkoblingen 15 som styres av den elektroniske bryter 48, undertrykkes denne overføring gjennom de to påfølgende måleperioder og gjentas først ved slutten av den tredje påfølgende måleperiode, etter at den differanseverdi som derved oppstår i baklengs-telleverket 16, tidligere er kontrollert av den tilkoblete grenseverdilogikk 22, ved enden av denne måleperiode. Denne differanseverdi ligger på null når portpulsene T

har vært like lange i de på hverandre følgende måleperioder,

idet det ved hjelp av grenseverdilogikken 22 avgjøres hvorvidt differansen mellom de hurtige tellepulser gjennom en måleperiode og summen av de langsomme tellepulser gjennom tre på hverandre følgende måleperioder ligger innenfor det foreskrevne toleranseområde. Hvis dette er tilfelle, blir den måleverdi som ved avslutningen av den fjerde måleperiode står i foriengs-telleverket 12, ved hjelp av grenseverdilogikken 22 overført til datahukommelsen 7 gjennom portkoblingen 13. Era bryteren 48 sendes ved avslutningen av hver tredje måleperiode en overføringspuls gjen-

nom en ledning 49 til overføringsportkoblingen 15, samt en slettepuls gjennom en ledning 50 til foriengs-telleverket 12,

ved avslutningen av hver måleperiode.

Forskjellige modifikasjoner og andre utføre.lsesformer er mulig-innenfor rammen av oppfinnelsen, idet oppfinnelsen i særlig grad er anvendbar i forbindelse med avstandsmåling med elektromagnetiske bølger. Rent generelt er oppfinnelsen anvendbar der det dreier seg om korttidsmåling med pulser i tilgrensning til det tidsintervall som er av interesse i denne forbindelse.

Claims (14)

1. Anordning for digital kortidsmåling, særlig for avstandsmåling etter ref leksraetoden ved hjelp av elektromagnetiske eller akustiske pulser, hvor det pr. måleperiode utsendes og etter refleksjon mottas en puls under anvendelse av et digitaltelleverk som pr. måleperiode ved utsendelse ved hjelp av en begynnelsespuls åpner for tellepulser og ved mottak ved hjelp av en sluttpuls, som begrenser tiden som skal måles, stopper for tellepulser, slik at den målte tid foreligger som måleverdi, og under anvendelse av en digitalhukommelse hvis. innhold er tilkoblet innholdet i digitaltelleverket i en sammenlikningskobling, karakterisert ved at digitalhukommelsen er et digitaltelleverk, slik at det ene digitaltelleverk er utformet for avgivelse av den momentane digitale måleverdi og det andre digitaltelleverk.er utformet til å avtappe de digitale måleverdier i en forutgående måleperiode, at begge digitaltelleverk er tilkoblet en differansedanner som på uttakssiden er forbundet med en grenseverdilogikk med innstillbart toleranse område, at ved utgangen av grenseverdilogikken oppstår et signal, når utgangssignalet for differansedanneren ligger innenfor toleranse området og at utgangen på grenseverdilogikken over en portkobling er sammenkoblet med en avgiverenhet for digitale måleverdier, mens den annen inngang for portkoblingen er forbundet med digitaltelleverket for den momentane digitale måleverdi.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at avvekslende det ene av de to digitaltelleverk omkobles fra måleperiode til måleperiode via en koblingsanordning med tellepulser, idet hvert digitaltelleverk oppbevarer sin måleverdi til utgangen av den neste måleperiode.

3. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den momentane digitale måleverdi etter hver måling før begynnelsen av den neste måleperiode kobles fra det første digitaltelleverk via portkoblingen til det andre digitaltelleverk.

4. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at til det ene digitaltelleverk (12) er tilordnet flere digitalhukoinmelser (41, 41y, 41z) som tilføres måle verdiene fra flere et ber hverandre følgende måleperioder.

5. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det er anordnet flere d igitalhukom:nelser (41x, 41y, 41z) som blir tilført etter hverandre opptredende måleverdier fra samme måleperiode, som er bestemt for å danne differanseverdier med måleverdier fra en eller flere avslutte te måleperioder.

6. Anordning i samsvar med krav 3, .karakterisert ved at det andre digitaltelleverk er et baklengs-telleverk, at begge digitaltelleverk tilføres overensstemmende eller hverandre tilordnete tellepulser og startes og stoppes samtidig og at baklengs-telleverkets sluttstilling tilføres grenseverdilogikken (22) som differanseverdi.

7. Anordning i samsvar med krav 6, karakterisert ved en anordning for starting og/eller stopping av digital-telleverkene (12, 16) med innbyrdes tidsforskyvning og en grenseverdilogikk (22) som arbeider med et tilsvarende for-skjøvet toleranse område.

8. Anordning i samsvar med krav 7, karakterisert ved et hjelpetelleverk (21) som blir tilført de første tellepulser (Z) etter startpulsen og som etter å ha oppnådd et bestemt antall tellepulser (Z) sperrer seg selv og åpner en port (34) for tellepulsene til baklengs-telleverket (16).

9. Anordning'i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det finnes en sperre (27) som sperrer angivelsen av 'den digitale måleverdi dersom det ikke blir gitt noe stoppsignal (St) i løpet av en måleperiode.

10. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at toleranseområdet øker avhengig av måletiden.

11. Anordning i samsvar med 'krav 1, karakterisert ved en måle område-omkobling som tjener til omkobling av toleranse området.

12. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det er anordnet en innretning for frembringelse av to tellepulsrekker som står i et heltallsforhold av 1:n til hverandre og som bringer tellepulsrekkene til å virke slik at middelverdien av de pulser til den langsomme rekke som telles i løpet av n måleperioder blir samene ni iknet med de pulser til den hurtige rekke som telles i løpet av en måleperiode.

13. Anordning i samsvar med krav 12, karakterisert ved at det finnes en anordning som tilfører den langsomme te Ilepulsrekke til baklengs-telleverket (16) på en slik måte at denne bare ved hver n-te måleperiode overtar måleverdien fra forlengs be Ile verket (12).

14. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at tre eller flere digitalhukommelser (41x, 41y, 41z) er tilordnet to eller flere primære grenseverd ilogikker (22) som det er etterkoblet en sekundær grenseverdilogikk (45) som danner differansen av utga ags verdiene til to og to primære grenseverdi-logikker (22).