NO136683B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en vogn for graving under én konstruksjon som er plassert på havbunnen, f.eks. en plattform-konstruksjon. Vognen omfatter holderorganer for driftsmessig opplagring av graveredskap.

Fra britisk patent nr. 625 614 er kjent en anordning

for utgraving av tunneler'under sunkne skip med sikte på gjen-nomføring av opphalingstrosser. Denne kjente anordning beveges ved hjelp av utstrømmende vannstråler, og har ingen organer for styring av sin bevegelse. Den kan således under drift bare bevege seg i "en retning, nemlig langs sin lengdeakse. Anordningen er festet til treblokker hvis oppdrift holder anordningen i an-

legg mot skipsbunnen under utgravingsoperasjonen..

Vognen ifølge foreliggende oppfinnelse er karakteri-

sert ved et f lot tør kamme r og be ve geise sorg aner,, hvor flottør— kammeret ved sin oppdrift tjener til å holde bevegelsesorganene i anlegg mot en underflate på konstruksjonen.

Ved at f 1'ott'ørkammeret tvinger bevegelsesorganene til positivt anlegg mot konstruksjonens underside muliggjøres en styrt bevegelse av vognen i forskjellige retninger.. I en fore-trukket utføringsform av oppfinnelsen hvor bevegelsesorganene er kraftdrevne hjul eller ruller., kan vognens posisjon i forhold til undersiden bestemmes til enhver tid slik at .utgravingen kan gjennomføres i nøye samsvar med et forutbestemt program. Dette er av særlig betydning ved utgraving under store betongfundamen-

ter for boreplattformer og lignende som er plassert på havbunnen, f.eks. i forbindelse med oljeleting..

Utføringsformer av vognen ifølge oppfinnelsen skal

i det følgende beskrives nærmere i forbindelse med en på hav-

bunnen plassert borerigg.

Fig. 1 viser en i flytende stilling nedsenkbar kon struksjon . Fig. 2 viser konstruksjonen på fig. 1 etter at den er

nedsenket.

Fig. 3 er et vertikalt snitt gjennom fig. 2 med noen

tilføyde deler.

Fig. 4 og 5 er vertikale snitt gjennom en del av fundamentflåten på fig. 3, og viser gravekjøretøyet eller vognen ifølge oppfinnelsen i to forskjellige stillinger.

Fig. 6 er et snitt etter linjen VI-VI på fig. 4.

Fig. 7a og

Fig. 7b er grunnriss sett fra toppen resp. bunnen av grave-kjøretøyet.

Fig. 8 er et vertikalsnitt gjennom fundamentflåten på

fig. 2 og viser den fortsatte utgravning.

Fig. 9 er ét halvt snitt etter linjen IX-IX på fig. 8.

Fig. 10, 11.og 12 viser suksessive -trinn i fundamenteringen av fundamentflåten, idet disse figurer viser vertikalsnitt som på fig. 8. Fig. 13 er et snitt i likhet med det på fig. 5 og viser en

alternativ utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 14 viser den fundamenterte og nedsenkede konstruksjon med den permanente overliggende konstruksjon i den stilling den inntar før den endelige montering, og

Fig. 15 viser den permanente overliggende konstruksjon

etter dens endelige plassering på den nedsenkede konstruksjon.

Under oppbyggingen av en konstruksjon som når den er fullført, er fundamentert på havbunnen eller på bunnen av en innsjø, er det ønskelig å prefabrikere så mye som mulig av konstruksjonen på land og utføre minst mulig arbeid på sjøen. Ar-

beidet som utføres på sjøen bør også være av kort varighet og så

enkelt som mulig, og det bør ikke være avhengig av værforholdene eller kreve kostbart flytende utstyr.

De viste utførelser av foreliggende oppfinnelse antas å tilfredsstille disse krav. Det skal nå vises til fig. 2 og 15,

hvor det er vist en på sjøen montert borerigg med en fundament-

flåte 20, en underliggende, konstruksjon 22 og en overliggende konstruksjon 24 (fig. 2) eller 26 (fig. 15).

Fundamentflåten 20 er på fig. 2 vist hvilende på sjø-bunnen 27 og dens endelige nedgravde eller fundamenterte stilling er vist på fig. 15.

Den overliggende konstruksjon 24 eller 26 ligger i en

sikker høyde over sjøflaten, og dens utforming er avhengig av det formål den skal brukes til. således er den overliggende konstruksjon 26 på fig. 15 utstyrt med en borerigg 28. På fig. 2 er den overliggende konstruksjon 24 en midlertidig konstruksjon som bare er beregnet på å brukes under utformingen av fundamentflåten 20 på sjøbunnen.

Den underliggende Tconstruksjon 22 understøtter den overliggende konstruksjon fra fundamentflåten 20, og den omfatter to rekker sirkulære og vertikale stålsøyler 32 som er fri ved toppen og er passende avstivet mot hverandre ved de nedre deler som lig-

ger neddykket når konstruksjonen er brakt på plass.

Den øvre del av den underliggende konstruksjon 22 har

en minimal flate som utsettes for innvirkningen fra bølgene for å redusere de av bølgene frembrakte krefter til et minimum.

Den nedre del av den underliggende konstruksjon 22 er

mindre utsatt for de bølgeinduserte krefter, og denne del er der-

for ikke utformet med et minimalt overflateareal. Denne del er i stedet utformet slik at den har en passende oppdrift for å sikre at den underliggende konstruksjon 22 sammen med fundamentflåten 20 har god stabilitet under tauing til anleggsstedet.

Fundamentflåten 20 består av en stålkasse 34 (se fig.

3) hvis bunn er forsterket med betong 36 for å hindre at det opp-

står hull i kassen 34, hvis den skulle bli senket ned på en ujevn sjøbunn. Betongen 36 tjener også til å frembringe et lavt tyngde-punkt, slik at den underliggende konstruksjon 22 og fundament-

flåten 20 holder seg stabil både i flytende og nedsenket tilstand. Kassen 34 er inndelt i en rekke vanntette kammere 38 som kan fylles helt eller delvis med vann for å kunne kontrollere nedsenkingen av konstruksjonen. Når kamrene 38 ikke er helt fylt, har den underliggende konstruksjon og fundamentet så stor oppdrift at de er stabile nok for tauing og ikke behøver hoen hjelpemidler som frembringer tilleggsoppdrift.

Fundamentflåten 20 har en plan underflate 40 og en betong forsterket sjakt strekker seg oppad fira flaten 40. Disse trekk er viktige når flåten 20 skal innrettes på sjøbunnen, slik det skal beskrives senere.

Fundamentflåten 20, den underliggende konstruksjon 22 og den midlertidige, overliggende konstruksjon 24 er oppbygd fullt ferdig på land. på toppen av søylene 32 i den underliggende konstruksjon 22 er det anordnet løfteutstyr (blokker) 44 og den midlertidige, overliggende konstruksjon 24 ér utstyrt med vinsjer 46. Kabler eller kjettinger 48 passerer rundt løfteblokkene 44 og vinsjene 46.

Når konstruksjonen skal taues til stedet hvor den skal plaseres, er den overliggende konstruksjon 24 midlertidig under-støttet på de øvre elementer 49 på den tverravstivende konstruksjon mellom søylene 32, slik som vist på fig. 1. Derpå kan konstruksjonen taues på en passende måte mens deri flyter, slik som vist på fig. 1.

Når konstruksjonen er kommet til anleggsstedet, blir den midlertidige, overliggende konstruksjon heist opp ved inn-vinsjing av kablene eller kjettingene 48 inntil den kommer i den på fig. 2 viste stilling. Det skal bemerkes at det foretrekkes at heiseoperasjonen foregår kontinuerlig istedet for som én diskontinuerlig klatreoperasjon. Løfteblokken 44 og kablene 48 vil heller ikke overføre noe bøyningsmoment som skyldes bølgeinnvirk-ningen, fra søylene til den overliggende konstruksjon 24.

Fundamentflåten 20 blir derpå delvis fylt, slik at den synker på en kontrollert måte mot sjøbunnen, slik som vist på fig. 2. Prosessen med fundamenteringen av flåten 20 på sjøbunnen blir derpå foretatt ved hjelp av det utstyr som nå vil bli beskrevet. Ved hjelp av dette utstyr blir det mulig å senke fundamentflåten 20 ned i sjøbunnen uten bruk av de vanlige trykkluft-metoder som bare vil kunne brukes på begrensede vann- og funda-menterings-dybder.

Utstyret omfatter et bemannet kjøretøy 50 som har en

positiv oppdrift og som under nedsenkingen av flåten 20 er anord-

net i sjakten 42 under en pontong 52. Pontongen 52 har en kontrollerbar positiv eller negativ oppdrift.

Det skal nå vises til fig. 4, 5 og 6 hvor pontongen 52 omfatter et trykkammer 54 som kan ta med mannskap og som ventil-

eres via en luftledning 56. Kammeret 54 kan også settes under trykk for å benyttes som et dekomprimeringskammer hvis mannskapet ombord på kjøretøyet 50 skulle ha behov for dekomprimering. Kam-

meret 54 er omgitt av et flottørkammer 58 som kan være fylt til en kontrollerbar høyde for å kontrollere oppdriften for pontongen 52. En oppblåsbar pakning 60 danner en avtetning av rommet mellom sjakten 42 og pontongen 52 av grunner som skal angis senere.

En dykkerklokke 62 er arrangert i et heisesystem 64 for å kunne transportere mannskapet mellom kammeret 54 og overflaten..

Et mellomkammer 66 gjør det mulig for mannskapet å passere mellom kammeret 54 og dykkerklokken 62.

Som et alternativ til dykkerklokken 62 og mellomkammer-

et 66 kan det være anordnet en midlertidig adkomstsjakt mellom kammeret 54 og den overliggende konstruksjon 24. En slik sjakt vil imidlertid være utsatt for krefter fra bølgene og dykkerklok-

ken blir derfor betraktet for å være enklere og sikrere.

Pontongen 52 er utstyrt med tre hydraulisk påvirkede

tapper 68 (fig. 6) som kan strekkes ut for inngrep i uttagninger 70 i veggen på sjakten 42 for dermed å feste pontongen 52 i sjak-

ten 42. Uttagningene 70 er lange slisser som gjør det mulig å

feste pontongen i en hvilken som helst stilling mellom den på

fig. 4 viste stilling og den på fig. 5 viste stilling og som skal beskrives senere.

Kjøretøyet 50 omfatter et mannskapsrom i form av et trykkammer 72 som kan motstå det ytre vanntrykk samtidig som det inneholder luft av atmosfærisk trykk som tilføres via en avgren-

ing 74 (fig. 5) fra ledningen 56. Pontongen 52 har et mellomkam-

mer 75 som gjør det mulig for mannskapet å passere fra kammeret 54 til kammeret72 via luker 76, 77 i kammeret 54 resp. kammeret 72, mens begge er neddykket.

Kammeret 72 er omgitt av et flottørkammer 78 som i bruk utsettes for vanntrykk både utvendig og innvendig. Dette kammer kan fylles etter behov for å kontrollere oppdriften for kjøretøyet 50. Under drift er ikke kammeret fylt med vann, slik at kjøretøyet

50 har en positiv oppdrift på flere tonn.

Den øvre del av kjøretøyet 50 er utstyrt med hjul eller ruller slik at det kan bevege seg omkring på underflaten (se fig.5, 8) på fundamentflåten 20. I denne utførelse (se fig. 7a) er det anordnet et par drevne hjul 80 samt to sfæriske frihjul 82. Hjulene er anbrakt omkring et felles senter som faller sammen med aksen for kjøretøyet 50, slik at kjøretøyet kan rotere om sin egen akse og kan beveges i en hvilken som helst retning. Hjulene 80 er drevet av hydrauliske motorer som skjematisk er betegnet med henvisningstallet 84. Trykkvæskekilden for disse motorer er anbrakt på den overliggende konstruksjon 24 og mates via ledninger (ikke vist) til kjøretøyet eller vognen 50. Trykkfluidet kan alternativt frembringes av en elektrisk drevet pumpe i kammeret 78, og motoren kan reguleres innenfra kammeret 72. istedet for hjul kan kjøretøyet ha belter som passerer rundt friløpshjul og belte-drivhjul.

Kjøretøyet 50 kan være utstyrt med en svingbart montert verktøyholder 86 hvori det kan monteres en rekke kutte- eller knuse-verktøyer - enten roterende eller slående. Et roterende verktøy 88 er vist i verktøyholderen 86. på fig. 7b kan det sees at verktøyholderen 86 er svingbar i et vertikalt diametralplan gjennom kjøretøyet 50. Hydraulisk trykkvæske for verktøyet (til-ført fra den overliggende konstruksjon 24) mates ned gjennom det indre av verktøyholderen.

I en annen og på liknende måte svingbart montert verk-tøyholder 90 kan det være opplagret en utskiftbar dyse 92 som frembringer en høytrykks, jordbrytende vannstråle. En nedadstik-kende sugedyse 94 er også montert for å fjerne løsgjort jord. Sug-et fremskaffes via et rør 96 fra en pumpe på den overliggende konstruksjon 24. Pumpen er reverserbar slik at røret 96 og dysen 94 kan levere et suspendert, fast materiale som tilbakefyllingsma-teriale, slik det vil bli beskrevet senere.

Kjøretøyet har adkomstluker 98, 100 mellom trykkammeret 72 og flottørkammeret 78 og mellom flottørkammeret 78 og utsiden av kjøretøyet 50.

Disse luker gjør det mulig for mannskapet å vedlike-holde eller bytte ut verktøyet 88, dysen 92 og sugedysen 94 ved at kammeret 72 settes under trykk og at mannskapet deretter går inn i flottørkammeret 78. Sugedysen 94 som er fleksibel, kan alternativt trekkes inn i kammeret 78 for vedlikehold (f.eks. hvis den er tettet igjen). Det kan sees når det er behov for service ved å se på utløpet fra røret 96.

Når fundamentflåten 20 senkes ned, ligger pontongen 52 og kjøretøyet 50 inne i sjakten 42, slik som vist på fig. 3.

Ved begynnelsen av fundamenteringsoperasjonen tømmes vannet fra mellomkammeret 75 inn i kammeret 54. Derved presses toppen av kjøretøyet 50 i tettende kontakt mot bunnen av mellomkammeret 75, slik at to mann kan passere via lukene 76, 77 fra kammeret 54 til kammeret 72. Vanntrykket i mellomkammeret 75 blir derpå gjenopp-rettet.

Oppdriften av pontongen 52 justeres fra pontongtrykk-kammeret 54 ved å slippe noe luft ut av flottørkammeret 58, idet da vann slippes automatisk inn. Ved innslipping av en viss vann-mengde vil pontongen 52 og kjøretøyet 50 synke. Hvilende på sjø-bunnen graver kjøretøyet seg selv inn slik som vist på fig. 4, inntil pontongen 52 har sunket så dypt at dens underside ligger i flukt med underflaten på flåten 20, slik som vist på fig. 5. På dette tidspunkt bringes tappene 68 i inngrep i uttagningene 70 i sjakt/veggen hvorved pontongen ikke kan synke dypere. Kjøretøyet fortsetter med å grave under seg selv inntil det blir klaring under det, så langt som graveutstyret 86, 90 og sugeledningen 94 rekker.

på dette trinn tilføres det drivkraft til hjulene 80 slik at kjøretøyet 50 beveger seg sideveis fra pontongen og inn på underflaten 40 på flåten 20, slik som vist på fig. 5. Kjøre-tøyet 50 begynner deretter å grave under flåten 20 omkring pontongen 52 i større og større sirkler, inntil flåten bare hviler på fire i avstand fra hverandre liggende, trekantformede hjørne-områder 101, slik som vist på fig. 8 og 9.

Gravingen utføres ved at bløt jord brekkes opp med høytrykks vannstrålen 92 og hardere jordlag ved hjelp av verktøy-et 88. Det oppbrutte materiale fjernes gjennom sugeledningen 94. Stor stein kan brytes opp ved hjelp av en tung fallmeisel (som ikke er vist, men som er av i og for seg kjent type). Begrensede fjellområder kan behandles med en steinknuser (ikke vist) som stikker ut fra siden av kjøretøyet 50.

Den mest effektive gravemetode er å påføre nedadvirkende krefter på det materiale som skal fjernes. Da er underflaten 40 på flåten 20 en god understøttelse for kjøretøyet 50, idet re-aksjonskreftene fra kjøretøyet da opptas uten noen oppadbevegelse av kjøretøyet, hvilket ville redusere effektiviteten av graveoperasjonen.

Hvis kjøretøyet skal grave mot en vertikal flate, vil det bli utsatt for nedadvirkende krefter som vil kunne frembringe en lokal løsgjøring. Det løse materiale faller ned under kjøre-tøyet og fjernes via sugeledningen 94. Det oppstår ikke noen fare om kjøretøyet under den lokale løsgjøring skyves litt bort fra underflaten 40.

Steiner som under graveprosessen er for store til å kunne fjernes gjennom sugeledningen, kan samles på bunnen hvor det er utgravet. Disse steiner kan deretter brytes opp ved hjelp av fallmeiselen hvis de hindrer bevegelsen av kjøretøyet.

Etterhvert som graveprosessen skrider frem, vil fundamentflåten 20 synke og denne synking følges konstant ved å kontrollere klaringen mellom kjøretøyet og bunnen hvor det er utgravet. En liknende kontroll foretas fra kammeret 54 til pontongen 52.

En foretrukken fremgangsmåte å kombinere gravingen og. synkingen på er at kjøretøyet periodisk vender tilbake til sjakten 4 2 /hvoretter vekten av flåten 20 økes ved at det tilføres mere vann til kammeret 38. Flåten 20 vil da synke, mens kjøre-tøyet 50 ligger sikkert inne i sjakten 42, idet pontongen 52 har forflyttet seg selv til den på fig. 4 viste stilling, slik at kjøretøyet kan opptas.

Etterhvert som gravingen skrider frem, vil det komme til et punkt hvor flåten 20 ligger i vater og har sunket så dypt at det utgravde rom er avtettet fra det utenforliggende vann rundt omkretsen av flåten 20. Kjøretøyet 50 beveges så over. på pontongens 52 underside og beveges sammen med pontongen til den i fig. 4 viste stilling.

Kamrene 38 i fundamentflåten 20 blir derpå fullstendig fylt for dermed å trenge lenger inn i sjøbunnen. Pakningen 60 oppblåses og sugeledningen 94, 96 anvendes til å pumpe vann ut av det utgravde rom 102 (fig. 10) mye hurtigere enn det kan trenge inn i rommet 102 gjennom de omgivende jordlag. Trykket i rommet 102 blir derved redusert og den nedadvirkende kraft som flåten 20 virker på hjørneområdene loi med, blir i høy grad øket (kanskje så mye som fire ganger). Derved vil flåten synke dypere ned i sjø-bunnen hvis hjørneområdene 101 ikke kan motstå den økede, nedadvirkende kraft.

Hvis det finnes nødvendig, kan denne operasjon gjentas ved å deflatere pakningen 60, utjevne trykket i rommet 102 til det ytre vanntrykk og anvende kjøretøyet til å grave ut mer materiale under flåten. Noe av vannet kan pumpes ut av kammeret 38 for å lette belastningen ytterligere.

Til slutt vil et redusert vanntrykk i rommet 102 og en tilsvarende midlertidig økning av belastningen på støtteområdene 101 ikke frembringe noen ytterligere setning av konstruksjonen.

Det er da klart at de fire hjørnestøtteområder og friksjonen mot sideveggene på flåten 20 kan bære konstruksjonen med en rikelig sikkerhetsfaktor, fordi den midlertidig økede belastning på støtteområdene overstiger i høy grad vekten av konstruksjonen.

Det er da ikke nødvendig å grave flåten 20 lenger ned

og kjøretøyet 50 kan nå avslutte operasjonen med å fylle igjen rommet 102 under flåten med sand og grus 104 (fig. 11) som ytterligere øker sikkerhetsfaktoren for fundamentet Sanden og gruset kan fåes fra et eller annet sted på sjøbunnen og leveres gjennom sugeledningen 94, 96. Ytterkantene av rommet 102 fylles ved at sanden og gruset tømmes ut gjennom høytrykksdysen 92. Hvis det er nødvendig, kan kjøretøyet bevege seg ut på underflaten 40 på flåten 20 for å utføre gjenfyllingsoperasjonen.

Når gjenfyllingen er fullført og sjakten 42 er fylt så mye som mulig (fig. 12), trekkes tappene 68 på pontongen tilbake fra slissene 70 i akselveggen. Pontongen 52 og kjøretøyet 50 gis deretter en svakt positiv oppdrift og pontongen og kjøretøyet vil da stige opp til overflaten etter fullført arbeid. Oppdriften kan alternativt justeres slik at den blir svakt negativ, idet kjøre-tøyet og pontongen da blir halt opp til overflaten av en vinsj på den overliggende konstruksjon.

Kjøretøyet 50 kan fremstilles slik at det kan fjernstyr-es fra den midlertidige, overliggende konstruksjon 24, og det er da unødvendig å bemanne kjøretøyet. Når kjøretøyet er fjernstyrt, er det utstyrt med et innelukket televisjonskamera og tilstrekke-lig ytre belysning til at en operatør på den overliggende konstruksjon 24 kan kontrollere graveoperasjonen. Utstyret som kon-trollerer bevegelsen av kjøretøyet og driften av de forskjellige typer graveutstyr 86, 90, 94 kan være utformet for hvert enkelt kjøretøy ifølge konvensjonell hydraulikkpraksis.

Da kjøretøyet ikke. er bemannet, behøver det ikke å ha

noe trykkammer 72. Trykkammeret 54 i pontongen 52, dykkerklokken

62 og de tilhørende mellomkammere 75, 66 kan også utelates. Pon-tongen kan kun være en betongplate i form av et bevegelig parti av bunnen på fundamentflåten 20. I dette tilfelle kan den opp-blåsbare pakning 60 være opplagret i en ramme som er festet til betongplaten.

Ved fjernkontroll av kjøretøyet blir det bare nødvendig med undervannsarbeide for mennesker under uheldige omstendigheter eller hvis det behøves service på graveutstyret 86, 90, 94..

Et fjernstyrt kjøretøy 150 er vist på fig. 13. Deler

som er vist på denne figur og som allerede er beskrevet i forbindelse med andre figurer, har samme henvisningstall som i disse figurer.

Kjøretøyet 150 drives i forbindelse med en planbunnet betongplate 152 som tjener som en pontong. Platen 152 kan heves og senkes ved hjelp av kabler 156. Nedadbevegelsen av platen 152

er begrenset av et fremspring 157 som er anordnet slik at når platen er i den laveste stilling, ligger dens underflate i flukt med underflaten 40 på flåten 20.

Trykkluft tilføres via en ledning 158 til det indre av kjøretøyet 50. Lufttrykket reguleres ved hjelp av en flottør-ventil 159 i et standrør 160 som er åpent mot det ytre vanntrykk, slik at trykket på utsiden og innsiden av kjøretøyet 50 er til-nærmet likt.

Kjøretøyet 50 har et televisjonskamera 162. For at operatøren pa den overliggende konstruksjon 24 skal kunne kjenne til fartøyets stilling, viser et gyrokompass vinkelorienteringen eller vinkelstillingen for fronten av kjøretøyet, og en avstands-måler 166 angir den radiale avstand som kjøretøyet har fra sentrum på pontongplaten 152.

Avstandsmåleren består av en tråd 168 som er festet til sentrum 170 på pontongplaten 152 og løper gjennom et føringsrør 172, over en strammerulle 174 og til en trommel 176. Føringsrøret 172 er svingbart montert om en vertikal akse på taket av kjøre-tøyet 50. Lengden av tråden som er avviklet av trommelen 176,

viser kjøretøyets avstand fra punktet 170 og vinkelstillingen for føringsrøret 172 viser retningen for punktet 170 i forhold til kjøretøyet. Disse to variable vil sammen med gyrokompassanvisning-en fullstendig angi stillingen og retningen for kjøretøyet 50.

Liknende posisjons- og vinkelstillings-utstyr kan også være anordnet på det bemannede kjøretøy 50 hvis det skulle være påkrevet.

En teleskopisk, hydraulisk jekk 178 er anordnet for å måle nivået for eller prøve planheten av sjøbunnen.

Det skal bemerkes at både med den bemannede og med den fjernstyrte versjon av kjøretøyet er det mulig å innstille den nøyaktig ønskede posisjon og orientering av kjøretøyet, og det kan sees hvordan graveoperasjonen under flåten 20 skrider frem.

Når fundamentflåten 20 er blitt nedgravet til det ønskede nivå i sjøbunnen, og kammeret 38 er fullstendig fylt, vil konstruksjonen kunne stå sikkert under hvilke som helst værforhold. Når den midlertidige, overliggende konstruksjon 24 blir fjernet,

er det bare toppene på søylene 32 med løfteutstyret 44 som stikker opp av konstruksjonen, idet hele tverravstivningen nå ligger under overflaten fordi fundamentflåten er blitt senket ned i sjø-bunnen.

Den permanente, overliggende konstruksjon 26 leveres

fra fremstillingsverftet som en fullstendig selvstendig flytende og sjødyktig enhet med alt det nødvendige utstyr og bekvemmelig-heter installert og driftsklart.

Den taues til anleggsstedet, og når tidevann og værforhold er passende, heises den i stilling mellom søylene 32, slik som vist på fig. 14.

Kraftige vinsjer 108 på den overliggende konstruksjon

26 og det lette løfteutstyr benyttes sammen med tungløfteutstyr for å heise det tunge løft til toppen av søylene 32, idet det tunge løfteutstyr 110 er vist på fig. 14.

Kraftige kjettinger eller kabler 112 er ført rundt løfteutstyret 110 og til vinsjene 108 og ved hjelp av disse blir den overliggende konstruksjon 26 løftet opp fra vannet. Når konstruksjonen er kommet høyt nok,opp, erstattes løfteutstyret 110 med en permanent opplagring. Denne permanente opplagring består i hovedsaken av braketter 114 (fig. 15) som ligger an mot søylene 32 via ruller 116, slik at bøyemomenter som skyldes bølgeinnvirk-ning, ikke kan overføres fra søylene 32 til den overliggende konstruksjon 26.

Det skal påpekes at den fulle bæreevne til bæresøylene er opprettet før den permanente belastning fra den overliggende konstruksjon påføres, og løftingen starter umiddelbart etter at. belastningen er påført søylene.

Løfteoperasjonen er en kontinuerlig heiseoperasjon og ikke en diskontinuerlig klatreoperasjon opp etter bæresøylene,

slik som ved de oppjekkbare plattformer.

Løfteoperåsjonen er fullstendig uavhengig av bølgevirk-ningen så snart den overliggende konstruksjon er kommet klar av vannet, og hverken under løftingen eller etter dens endelige plasering vil den overliggende konstruksjon utsettes for til-leggsbøyespenninger som skyldes bølgene mot den overliggende konstruksjon.

Claims (3)

1. Vogn for graving under en konstruksjon som er plasert på sjøbunnen., innbefattende holderorganer (86, 90) for driftsmessig opplagring av graveredskap (88) ., karakterisert ved et flottørkammer (78) og bevegelsesorganer (80, 82), hvor flottørkammeret (78) ved sin oppdrift tjener til å holde bevegelsesorganene (80, 82), i anlegg mot en underflate . (40) , på konstrukt sjonen (20).

2. Vogn som angitt i krav 1,. k ara k t é r i s e r't ved at bevegelsesorganene er kraftdrévhe hjul eller ruller (80).

3. Vogn som angitt i krav 2 og med en vertikal akse, karakterisert ved at en felles akse for hjulene eller rullene (80) faller sammen med nevnte vertikale akse1.