NO136648B

NO136648B -

Info

Publication number: NO136648B
Application number: NO3150/73A
Authority: NO
Inventors: O-B Rasmussen; W B Madsen; F H Jensen
Original assignee: Beghin Say Sa
Priority date: 1972-08-11
Filing date: 1973-08-07
Publication date: 1977-07-04
Also published as: JPS5438238B2; FR2195555B1; CH568841A5; BR7306144D0; BE803465A; FI56331C; JPS49124377A; DE7328881U; NO136648C; CA1021610A; DE2339996A1; SE409733B; AU5893973A; AT347558B; SU520890A3; US4636419A; US4732723A; NL7310967A; IE40134L; DK145487C

Description

Fremgangsmåte til katalytisk overføring av hydrocarboner med uforgrenet eller

lite forgrenet carbonkjede til hydrocarboner med forgrenet eller mere forgrenet carbonkjede.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til katalytisk overføring av hydrocarboner med uforgrenet eller lite forgrenet carbonkjede til hydrocarboner med forgrenet, henholdsvis mere forgrenet carbonkjede.

Det er kjent (se fransk patentskrift

nr. 851 336) at hydrocarboner med lav mo-lekylvekt og uforgrenet carbonkjede samt med fire eller flere carbonatomer i mole-

kylet kan isomeriseres til hydrocarboner med forgrenet carbonkjede og med samme antall carbonatomer, eller omvendt, ved å

lede hydrocarbonene over anorganiske adsorberingsmidler eller over sulfidiske eller oxidiske hydrerings- eller dehydreringska-talysatorer, særlig sulfider av tungmetaller av gruppene VI, VII og VIII av elementenes periodiske system, ved høyere temperatu-

rer og ved høye totaltrykk. Hydrogenets partialtrykk må imidlertid være meget lavt, nemlig ca. 5 pst. av totaltrykket eller lavere. I det nevnte patentskrift nevnes aluminiumoxyd, silikagel, sinkoxyd, aktivt carbon og silikater som adsorberingsmidler. Disse kan også tjene som bærere eller bin-demidler for nevnte hydrerings- eller de-hydreringskatalysatorer. Av patentskriftets beskrivelse og eksempler fremgår det at denne fremgangsmåte tar sikte på isomerisering av parafin-hydrocarboners carbon-skjelett, særlig butan.

Det er nu funnet at når man isomeri-

serer i nærvær av hydrogen eller hydrogenholdige gasser og ved hjelp av faste,

sure isomeriseringskatalysatorer som inneholder ett eller flere sulfider av krom, molybden, wolfram, jern, nikkel og/eller ko-

bolt oppnår man meget høye utbytter av forgrenede eller sterkere forgrenede hydrocarboner når man går ut fra olefiner med ikke forgrenet eller lite forgrenet carbonkjede, mens de utbytter man får når man går ut fra de tilsvarende parafiner er meget lavere.

Foreliggende oppfinnelse angår følge-

lig en fremgangsmåte til katalytisk over-føring av hydrocarboner med ikke forgrenet eller lite forgrenet carbonkjede til hydrocarboner med forgrenet, henholdsvis ster-

kere forgrenet carbonkjede, ved hvilken hydrocarbonene ved høyere temperatur og trykk, samt i nærvær av hydrogen eller en hydrogenholdig gass, bringes i kontakt med en fast, sur isomeriseringskatalysator på hvilken det er avsatt ett eller flere sulfider av krom, molybden, wolfram, jern, nikkel og/eller kobolt. Fremgangsmåten utmerker seg ved at der anvendes et olefinisk utgangsmateriale, at omdannelsen utføres ved en temperatur i området fra 200 til 450°C og ved et totaltrykk fra 10 til 100 atmosfærer, og at der som den faste, sure isomerisasjonskatalysator på hvilken sul-

fidene er avsatt, anvendes en kiselsyrealu-miniumoxyd-forbindelse med et kiselsyre-innhold på minst 60 vektprosent. Av sulfidene foretrekkes nikkelsulfid og/eller ko-boltsulfid.

Med uttrykket «olefinisk utgangsmateriale» menes i denne beskrivelse og i på-standene utgangsmaterialer som består av ett eller flere olefiner med ikke forgrenet eller lite forgrenet carbonkjede eller av en blanding av ett eller flere slike olefiner med ett eller flere andre stoffer som ikke-olefiniske hydrocarboner. Olefinene kan eventuelt inneholde cykliske substituenter.

De olefiner som er tilstede i de utgangsmaterialer som anvendes i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, overføres hovedsakelig til olefiner og/eller parafiner med forgrenet carbonkjede eller med car-bonkjeder som er mere forgrenet enn i utgangsmaterialet. Som regel overføres olefinene i stor utstrekning til hydrocarboner med samme antall carbonatomer i molekylet som i utgangsmaterialet. Imidlertid kan der i avhengighet av reaksjonsbetingelsene, katalysatoren og utgangsmaterialet dannes større eller mindre mengder hydrocarboner med et antall carbonatomer i molekylet som er forskjellig fra utgangsmaterialets (større og/eller mindre) foruten hydrocarboner med samme antall kullstoffatomer i molekylet som utgangsmaterialet. Propen overføres hovedsakelig til høyerekokende olefiner og/eller parafiner med forgrenet carbonkjede, idet sådanne hydrocarboner med 4, 5 og 6 carbonatomer i molekylet dannes i overvei-ende grad.

Sluttproduktets metningsgrad er av-hengig av katalysatorens sammensetning og reaksjonsbetingelsene, særlig romhastigheten, idet katalysatorene er istand til å overføre til mettede hydrocarboner både de olefiner som er tilstede i utgangsmaterialet og de (hovedsakelig forgrenede) olefiner som dannes under reaksjonen. En relativt lav romhastighet resulterer i en sterkere hydrering av olefiner i utgangsmaterialet og av de dannede olefiner. Væske-romhastigheten for friskt utgangsmateriale varierer i alminnelighet fra 0,5 liter til 20 liter flytende hydrocarboner pr. time pr. liter katalysator, men mindre eller stør-re hastigheter kan også anvendes.

Når de anvendte reaksjonsbetingelser er sådanne at der ikke finner sted noen fullstendig hydrering av reaksjonsproduktet, kan dette, om så ønskes, hydreres katalytisk separat på i og for seg kjent måte, f. eks. ved hjelp av katalysatorer som inneholder nikkel, platina, koboltsulfid-molyb-densulfid eller koboltoxydmolybdenoxyd. Slik hydrering utføres i alminnelighet ikke når reaksjonsproduktet skal anvendes som bensin for forbrenningsmotorer eller som bestanddel av sådanne bensiner, men ut-føres i noen tilfelle når reaksjonsblandin-gen skal ekstraheres for utvinning av aro-matiske forbindelser som er tilstede i denne.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan med særlig fordel anvendes på olefi-niske utgangsmaterialer som også inneholder diolefiner og/eller alkyner. Den aktive varighet for konvensjonelle faste, sure iso-mériseringskatalysatorer som hittil anvendt, ble funnet å være meget kort særlig ved isomerisering av utgangsmaterialet som inneholder diolefiner og/eller alkyner. Dette skyldes antagelig dannelsen av dien-polymerisater og lignende forbindelser som avsetter seg på katalysatorene og raskt ned-setter disses aktivitet. I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen hydreres imidlertid di-ener og alkyner selektivt til mono-olefiner som derpå kan delta i isomeriseringsreak-sjonen (samt i en hvilken som helst på-følgende hydreringsreaksjon). Dette for-lenger ikke bare katalysatorens varighet men fører også til høyere utbytter av hydrocarboner med forgrenet carbonkjede. På lignende måte er ved anvendelse av olefi-niske utgangsmaterialer som ikke inneholder diolefiner og alkyner varigheten av de angitte katalysatorer lengre enn varigheten av de hittil anvendte katalysatorer.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er særlig egnet til isomerisering av carbon-skjelettet i olefiner med fra 3 til 8 carbonatomer, fortrinnsvis fra 4 til 8 carbonatomer i molekylet. Følgelig foretrekkes det å anvende utgangsmaterialer som består av eller inneholder ett eller flere olefiner med fra 3 til 8, særlig fra 4 til 8 carbonatomer i molekylet. Propen er også et meget godt egnet utgangsmateriale.

De produkter fra fremgangsmåten iføl-ge oppfinnelsen som koker i det vesentlige innenfor bensinenes kokepunktområde, er særlig godt egnet som førsteklasses drivstoffer for forbrenningsmotorer eller som bestanddeler av sådanne drivstoffer.

Særlig godt egnede utgangsmaterialer er bensiner og bensin-fraksj oner som fåes ved katalytisk krakking. Slike bensiner har et relativt høyt innhold av olefiner. Som følge herav har de, og særlig deres lavere-kokende fraksjoner, høye F-l oktantall mens de på den annen side er beheftet med den ulempe at de er meget følsomme. Med «følsomhet» menes forskjellen mellom oktantallene bestemt ved «Research Method» (F-l) og oktantallene bestemt ved «Motor Method» (F-2). Denne «følsomhet» er viktig fordi bestanddeler av førsteklasses drivstoffer for forbrenningsmotorer nu i vises tilfelle fortrinnsvis bør ha minimal følsomhet og samtidig høye F-l oktantall.

Ved konvensjonell hydrering av slike bensiner eller bensin-fraksjoner hvorved olefinene overføres til de tilsvarende mettede forbindelser, forbedres følsomheten i vesentlig grad, men på den annen side har man ulempen ved en fremtredende ned-settelse av F-l oktan tallet.

Ved anvendelse av de spesielle katalysatorer ifølge foreliggende oppfinnelse til behandling av slike bensiner får man imid-imidlertid produkter med et høyt F-l oktantall som bare er nedsatt i meget liten grad, men som viser i høy grad forbedret følsomhet. Slike produkter er følgelig meget verdifulle drivstoffer for forbrenningsmotorer eller verdifulle bestanddeler av sådanne drivstoffer. Av denne grunn er bensiner som er erholdt ved katalysert krakking (og særlig de lettere fraksjoner av sådanne med den øvre grense for koke-punktet mellom 80°C og 130°C) foretrukne utgangsmaterialer for fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse.

Således kan lette, katalytisk krakkede bensiner etter behandling i overensstemmelse med oppfinnelsen blandes med høy-erekokende fraksjoner av bensiner som er erholdt ved katalytisk omforming, eller med tunge fraksjoner av bensiner erholdt ved sådan omforming og med avsvovlede og katalytisk omformede mellomfraksjoner av bensiner erholdt ved katalytisk krakking. Slike blandinger har meget høye oktantall og meget liten følsomhet.

Nærværet av såkalte sure isomerise-ririgskatålysatorer er nødvendig for å opp-nå isomerisering av olefinenes karbonskje-lett. Med slike katalysatorer menes dem som når de adsorberer indikatoren dime-thylgult [C6H--N = N-C0H4-N-(CH3)2], eller andre ennu svakere basiske indikatorer, frembringer en farveforandring som viser et surt medium hos slike indikatorer.

De mengder metallsulfider som anvendes i de sure isomeriseringskatalysatorer, kan variere innen et stort område og ligger i alminnelighet i området fra 0,5 til 15 vektpst., beregnet på katalysatorens total-vekt. Således er f. eks. en katalysator som inneholder fra 1 til 10 vektpst. nikkelsulfid meget godt egnet for anvendelse i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Metallsulfidene kan føres inn i de sure isomerings-katalysatorer på i og for seg kjent måte. Således kan metallsulfidene påføres ved å impregnere den sure katalysator (eventuelt etter behandling med en blanding av damp og luft ved temmelig høye temperaturer) med en oppløsning av et salt av vedkommende metall, f. eks. nikkelnitrat, med påfølgende tørking, kalsinering og sluttelig overføring til sulfid med f.- eks. hydrogensulfid eller med en gass som inneholder hydrogensulfid.

De katalysatorer som anvendes i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er funnet å være meget aktive, selv ved de lave temperaturer som fortrinnsvis anvendes.

Temperaturer ved innløpet til den førs-te reaktor (som kan være den eneste) ligger i alminnelighet i området fra 200 til 450°C.

Omdannelsen utføres i nærvær av hydrogen og ved høyere trykk, fortrinnsvis ved totaltrykk i området fra 10 til 100 atm., særlig i området fra 20 til 60 atm. Totaltrykk som overstiger 100 atm. anvendes fortrinnsvis ikke da utbyttet av forbindelser med forgrenet carbonkjede blir lavere jo høyere trykket er. Partialtrykket for hydrogen kan variere innenfor et stort område. Det bør imidlertid være minst 5 pst. og fortrinnsvis minst 50 pst. av totaltrykket. Der kan anvendes rent hydrogen, men hydrogenholdige gasser med partialtrykk for hydrogen på mellom 50 og 95 pst. av totaltrykket, som hydrogenrike gasser dannet ved omforming av hydrocarbon-oljer, er også temmelig godt egnet.

Det foretrekkes å holde reaksjonsblan-dingen fullstendig eller praktisk talt fullstendig i gassform under omdannelsesreak-sjonen.

Det er funnet det overraskende forhold at der ikke eller bare i meget liten grad finner sted en forurensning av katalysatoren til tross for at der på grunn av katalysatorens surhet kunne ventes dannelse av polymerisater og lignende med derav følgende forurensning av katalysatoren.

I det følgende illustreres fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ved noen eksempler (eksempler 1—5) og sammenlig-nes med andre fremgangsmåter (sammenlignende eksempler A—E). Alle de forsøk som er beskrevet i eksemplene ble utført i laboratorieapparatur under anvendelse av ca. 100 ml katalysator for hvert forsøk. Katalysatorene ble anvendt i form av et en-kelt stasjonært lag. Alle reaksjoner ble ut-ført i dampfase.

Eksempel 1.

En blanding av hexen-1 og hydrogen (molforhold hydrogen : hydrocarbon = 4:1) ble ledet over en sur isomeriserings-katalysator som besto av 83,8 vektpst. kiselsyre, 11,4 vektpst. aluminiumoxyd og 4,8 vektpst. nikkelsulfid, ved et trykk på 20 kg/cm2. Temperaturen ved reaktorens inn-løp var 320°C og væske-romhastigheten var 2 liter pr. time pr. liter katalysator.

De resultater som ble oppnådd etter de i nedenstående tabell 1 angitte forsøks-

perioder, er oppført i denne tabell. Reak-sj onsproduktene var nesten fullstendig mettede.

C5 +-fraksjonen ble hydrert fullstendig og F-i-O-oktan-tallene for de resulterende produkter ble bestemt. Disse oktantall er likeledes oppført i nedenstående tabell I.

Sammenlignende eksempel A

En blanding av hexen-1 og hydrogen (molforhold hydrogen : hydrocarbon = 4:1) ble ledet over en sur isomeriserings-katalysator som besto av 88 vektpst. kiselsyre og 12 vektpst. aluminiumoxyd ved et totaltrykk på 20 kg/cm2. Temperaturen ved reaktorens innløp var 320°C og væske-romhastigheten var 2 liter pr. time pr. liter.

De resultater som ble oppnådd etter de i nedenstående tabell II angitte forsøks-perioder, er oppført i denne tabell. Reak-sj onsproduktene var nesten fullstendig mettet.

Fraksjonene med over 5 carbonatomer i molekylet ble etterpå fullstendig hydrert og F-l-O-oktantallene for de erholdte produkter ble bestemt. Disse oktantall er likeledes oppført i tabell II.

Sammenligning av tabellene I og II viser at ved omdannelse av hexen-1 ved hjelp av kiselsyrealuminiumoxyd-nikkelsulfid-katalysatorer oppnår man et vesentlig høyere utbytte av hydrocarboner med forgrenet carbonkjede enn ved omdannelse av samme utgangsmateriale under anvendelse av kiselsyre-aluminiumoxyd-katalysatorer som ikke inneholder nikkelsulfid.

Aktiviteten av den i eksempel 1 anvendte katalysator (i overensstemmelse med oppfinnelsen) forblir praktisk talt konstant til forskjell fra den katalysator uten nikkelsulfid som ble anvendt i det sammenlignende forsøk A, dvs. varigheten av den førstnevnte katalysator var lengre.

Sammenlignende eksempel B.

Man gikk frem således som angitt i eksempel 1 men under anvendelse av n-hexan som utgangsmateriale i stedet for hexen-1. Der ble anvendt samme betingelser og samme katalysator som i eksempel 1.

Resultatene er oppført i nedenstående tabell III.

Denne tabell viser at der med n-hexan bare ble oppnådd en meget liten omdannelse til hydrocarboner med forgrenet carbonkjede i motsetning til de resultater som ble oppnådd i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge fransk patentskrift nr. 851 336. De vesentlige høyere trykk som anvendes i sistnevnte fremgangsmåte er sannsynligvis årsaken til de divergerende resultater.

Sammenlignende eksempel C.

Der ble utført to ytterligere forsøk, i begge tilfelle under anvendelse av en kisel-syrealumlniumoxyd-krakkingskatalysator som sur isomeriseringskatalysator.

I det første av disse to forsøk ble et metalloxyd, nemlig nikkeloxyd, og i det annet et metall, nemlig platina, fordelt på denne katalysator, i stedet for de metall-forbindelser som anvendes i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

En blanding av hexen-1 og hydrogen (molforhold hydrogen : hydrocarbon =

4:1) ble ledet over hver av disse katalysatorer ved en innløpstemperatur på 320°C, et trykk på 20 atm. og en væske-romhastighet på 2 liter pr. time pr. liter.

Resultatene av disse forsøk er opp-ført i nedenstående tabell IV. Forsøkenes varighet var 1 time i alle tilfelle. Det ble funnet at alle sluttproduktene var fullstendig mettet.

F-l-O-oktan-tallet for den fraksjon med mere enn 5 carbonatomer i molekylet som ble erholdt i første forsøk (med krakking-katalysator og nikkeloxyd) ble også bestemt og er oppført i tabell IV.

Ovenstående tabell viser at hydrocarboner med forgrenet carbonkjede riktignok ble dannet ved anvendelse av kiselsyre-aluminiumoxyd-nikkeloxydkatalysator, men i vesentlig mindre grad enn ved anvendelse av katalysatorer i overensstemmelse med oppfinnelsen (eksempel 1, tabell I).

I det annet forsøk ble der bare erholdt små mengder av hydrocarboner med forgrenet carbonkjede hva der viser at plati-naholdige katalysatorer ikke er skikket til isomerisering av hexen-1.

Sammenlignende eksempel D.

Der ble utført et ytterligere forsøk i hvilket en blanding av hexen-1 og hydrogen ble ledet over en katalysator som besto av en ikke sur bærer, nemlig aluminiumoxyd på hvilket der var fordelt koboltsul-fidmolybdensulfid. De anvendte reaksjonsbetingelser var: temperatur ved innløpet 380°C, trykk 36 atm., væskeromhastighet 2 liter pr. time pr. liter katalysator og molforhold hydrogen : hydrokarbon = 8:1.

De erholdte resultater er oppført i nedenstående tabell V.

Denne tabell viser at de vanlige ikke sure katalysatorer er uskikket til isomerisering av n-hexan.

Eksempel 2.

Der ble utført et ytterligere forsøk hvorved man gikk frem ifølge foreliggende oppfinnelse under anvendelse av n-buten som utgangsmateriale. Dette materiale ble ledet over en sur isomeriserings-katalysator inneholdende nikkelsulfid. Katalysatoren hadde følgende sammensetning: 11,2 vektpst. aluminiumoxyd, 82,3 vektpst. kiselsyre og 6,5 vektpst. nikkelsulfid. Reaksjonsbetingelsene var: trykk 20 kg/cm2, temperatur ved innløpet 320°C, væske-romhastighet 2,0 liter pr. time pr. liter katalysator og molforhold hydrogen til hydrocarbon 4 : 1.

Katalysatoren var erholdt på følgende måte: En pulverformig kiselsyre-aluminium- oxydkrakkingkatalysator ble blandet med 2 vektpst. stearinsyre og av . blandingen ble der dannet pellets med dimensjoner 3x3 mm. Stearinsyren ble derpå brent bort ved kalsinering i luften ved 500°C. Derpå ble en blanding av damp og luft ledet over katalysatoren i 4 timer under følgende betingelser:

Etter denne behandling ble katalysatoren impregnert med en nikkelnitrat-opp-løsning slik at der ble ført inn 5 vektpst. nikkel i katalysatoren. Den således impreg-nerte katalysator ble tørket ved 120°C og kalsinert i luften ved 500°C. Det herved dannede nikkeloxyd ble overført til nikkelsulfid ved behandling med en blanding av hydrogen og hydrogensulfid.

I nedenstående tabell VI vises sam-mensetningen av det erholdte reaksjons-produkt som ble funnet å være praktisk talt fullstendig mettet.

De høye utbytter av hydrocarboner med forgrenet carbonkjede og med 4 og 5 carbonatomer i molekylet, er særlig for-delaktige.

Eksempel 3.

Der ble utført tre ytterligere forsøk, alle under anvendelse av penten-1 som utgangsmateriale. I det første og annet for-søk ble der anvendt samme katalysator som i eksempel 2, mens der i det tredje forsøk ble anvendt en katalysator hvis fremstillingsmetode var forskjellig fra den for katalysatoren ifølge eksempel 2 anvendte bare ved at blandingen av damp og luft ble ledet over den pelletiserte bærer ved 600°C i stedet for ved 500°C.

Reaksjonsbetingelsene var: trykk 20 kg/cm2, væske-romhastighet 2,0 liter pr. time pr. liter katalysator, og molforhold hydrogen : penten-1 = 4:1. Temperaturen ved reaktorens innløp var i det første for-søk 320°C og i de andre to forsøk 300°C.

Resultatene er oppført i nedenstående tabell VII.

Eksempel 4.

En blanding av propen og hydrogen (molforhold hydrogen til hydrocarbon = 4:1) ble ledet over en nikkelsulfid-holdig sur isomeriserings-katalysator (sammensetning 83,8 vektpst. kiselsyre, 11,4 vektpst. aluminiumoxyd og 4,8 vektpst. nikkelsulfid), ved et totaltrykk på 20 kg/cma, en temperatur ved reaktorens innløp på 300 °C og en væske-romhastighet på 2 liter pr. time pr. liter katalysator.

I nedenstående tabell VIII vises sam-mensetningen av reaksjonsproduktet etter en forsøksperiode på 5 timer.

Denne tabell viser at der bare dannes meget små mengder methan og C2-hydrocarboner, mens der fåes C4-, C3- og C6-hydrocarboner med forgrenet carbonkjede med høye utbytter. Det er bemerkelsesver-dig at hydrocarboner med uforgrenet carbonkjede og høyere kokepunkt enn propan og propen er praktiskt talt fullstendig fra-værende.

Eksempel 5.

Det anvendte utgangsmateriale var en bensinfraksjon som kokte mellom 35 og

100°C, erholdt ved katalytisk krakking. Denne bensinfraksjons egenskaper er angitt i nedenstående tabell IX.

Denne bensin ble i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse ledet over en katalysator som inneholdt 83,8 vektpst. kiselsyre, 11,4 vektpst. aluminiumoxyd og 4,8 vektpst. nikkelsulfid.

I nedenstående tabell IX vises foruten utgangsmaterialets egenskaper, reaksjonsbetingelsene og det erholdte produkts egenskaper.

Som det fremgår av ovenstående tabell får man ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen et sluttprodukt med et høyt oktantall (F-l-1 1/2 = 91,5) og meget god følsomhet (0,8).

Sammenlignende eksempel E.

Man gikk frem som angitt i eksempel 5 men under anvendelse av en annen katalysator nemlig en konvensjonell ikke sur, sulfidholdig koboltoxydmolybdenoxyd-alu-miniumkatalysator (5 vektpst. CoS, 11 vektpst. MoS3 og 84 vektpst. A1203). Reaksjonsbetingelsene var de samme som i eksempel 5. Utbyttet (av hydrocarboner med mere enn 5 carbonatomer i molekylet i pst. av utgangsmaterialet) var ca. 100 pst., F-l-1 1/2 oktantallet var 88,2 og F-2-1 1/2 oktantallet var 87,3. Følsomheten var 0,9. Sammenligning av disse oktantall med dem som er angitt i tabell IX viser overlegen-heten av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse (eksempel 5).

Claims

1. Fremgangsmåte til katalytisk omdannelse av hydrocarboner med uforgrenet eller lite forgrenet carbonkjede til hydrocarboner med forgrenet, henholdsvis sterkere forgrenet carbonkjede, ved hvilken hydrocarbonene ved høyere temperatur og trykk, samt i nærvær av hydrogen eller en hydrogenholdig gass, bringes i kontakt med en fast, sur isomeriseringskatalysator på hvilken det er avsatt ett eler flere sulfider av krom, molybden, wolfram, jern, nikkel og/eller kobolt, karakterisert ved at der anvendes et olefinisk utgangsmateriale, at omdannelsen utføres ved en temperatur i området fra 200 til 450°C og ved

et totaltrykk fra 10 til 100 atmosfærer og at der som den faste, sure isomerisasjonskatalysator på hvilken sulfidene er avsatt, anvendes en kiselsyrealuminiumoxyd-for-bindelse med et kiselsyre-innhold på minst 60 vektprosent.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at der som utgangsmateriale anvendes et materiale som består av eller inneholder én eller flere olefiner med fra 3 til 8, fortrinnsvis fra 4

til 8, carbonatomer i molekylet, fortrinnsvis propan.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at der anvendes et hydrogenpartialtrykk som utgjør minst 5 pst. av totaltrykket, fortrinnsvis minst 50 pst. av dette, og aller helst mellom 50 og 95 pst. av totaltrykket.