NO136277B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av bølgerør.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av bølge-rør. Det er tidligere kjent å danne slike bøl-gerør ved skruegjengef ormet oppvikling åv profilerte strimler, hvorunder de overlappende kanter av den oppviklete strimmel, som kan være av metall, kunststoff, papir e. 1. forbindes form- eller stoff-tett med hverandre. Denne fremgangsmåte har imidlertid den mangel at det bare kan bru-kes forholdsvis smale for-profilerte bånd av hensyn til den deformering av profilet som inntrer under oppvlklingen. Denne fremgangsmåte er også prinsipielt begren-set til skruegjengef ormet forløp av bølgin-gen. Endelig må en del av profilet stå til rådighet for formlukkingen, hvorved bøl-getallet pr. lengdeenhet blir nedsatt.

En annen kjent fremgangsmåte for fremstilling av bølgerør består i først å danne et sliss-rør av et flatt bånd og å for-binde de overlappende, akseparallelle kanter av røret med hverandre ved form- eller stoff-lukking, slik at det dannes et rør med akseparallell søm. I det rør som dannes på denne måten blir det så ført inn bølging som i dette tilfelle kan være en rekke i seg selv lukkete bølger eller en skrueformet bølging. Når bølgedybden i forhold til rørdiameteren og til veggtykkel-sen krever et betraktelig formendringsar-beide, bortfaller rør som er bøyet sammen av et flatt bånd og dannet med en vulst-søm e. 1., da i dette tilfelle den form-slutt-ende søm har lett for å krølle seg, mens et bølgerør i alminnelighet må være trykk - og væsketett. Tilbake blir det da bare den akseparallelle som er forbundet stofftett og som er fremstillet ved veising. Det betinger imidlertid en begrensning til materialer som kan sveises, altså metaller, kunststoffer e. 1. På den annen side er fremstillingen av sømmen ved lodding alt for material-krevende og for dyr ved metaller som ikke eller bare vanskelig lar seg sveise. Hvis det trenges bølgerør av andre materialer enn de som lett lar seg sveise, har det hittil vært nødvendig som tøtgangsmaterial å benytte glatte rør som er trukket uten søm, hvorved omkostningene er blitt ganske betraktelig større. Ved å benytte materialer som lett lar seg sveise må det for dannelse av sveisesømmen anordnes en elektrode in-ne i røret, og denne kan bare ha en be-grenset lengde og gjør det dermed nødven-dig å fremstille sveisesømmen skrittvis. Videre er, fremfor alt ved tette sømmer, sveisehastigheten mindre enn de hastighe-ter som lar seg oppnå i de andre trinn av fremstillingen.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse skal nevnte mangler ved de tidligere kjente fremstillingsmåter for bølgerør overvinnes. Spesielt skal det søkes, ved kontinuerlig arbeide å kunne fremstille vilkårlige lengder av bølgerør av sveisbare og også av ikke eller bare vanskelig sveisbare metaller, kunststoffer og vilkårlige andre materialer med stor arbeidshastighet. I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd ved at det først av et flatt bånd ved hjelp av et form-verktøy fremstilles et slissrør med akseparallell søm, at minst en av de overlappende akseparallelle kanter av røret mens det ennu befinner seg i området for formverk-tøyet forsynes med et lag av et klebestoff som egner seg for vedkommende material, at det deretter på den strekning under fremstillingen som røret deretter gjennom-løper sørges for at klebestoffet allerede delvis utherdes og at så det rør som derved er dannet og som holdes sammen ved hjelp av det delvis avbundete klebestoff ved hjelp av et i og for seg kjent bølge verktøy forsynes med bølginger og klebestoffet deretter under fremstillingen og eventuelt under lagringen av det ferdige bølgerør får anled-ning til ytterligere utherding.

Ved denne fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen blir det gjort bruk av den egenskap ved de moderne klebestoffer, at de allerede etter kortvarig innledende utherding utvikler en betraktelig klebekraft og dessuten tillater en deformering av de flater som er klebet sammen, hvorunder de flateelementer som opprinnelig lå like overfor hverandre av de sammenklebete de-ler forskyver seg i forhold til klebestoffet ved plastisk formendring, men at den be-gynnende utherding av klebestoffet så kan føres til ende etter deformeringen uten særlig tap i klebeevne. I mange tilfeller er det endog tilstrekkelig at de flater som skal klebes sammen holdes under trykk bare under en del av utherdingstiden. Klebekraften for klebestoffet når herunder allerede verdier som gjør det mulig, uten an-vendelse av ytre krefter å lagre det ferdige produkt i en tid som alt etter temperaturen kan være mere eller mindre lang. De klebestoffer som her kommer i betraktning kan etter en innledende utherding, som allerede frembringer store klebekrefter, ennu lett deformeres plastisk, mens de i fullstendig utherdet tilstand er temmelig sprø samtidig som de har meget store klebekrefter. Det er derfor ikke mulig å forsyne et glatt rør med sammenklebet akseparallell søm med bølging etter at utherdingen er fullført, uten at klebestedene herunder rives opp eller i det minste mister en vesentlig del av sin klebekraft. For alle de materialer som det kan bli tale om, altså både for sveisbare og for vanskelig eller ikke sveisbare metaller og kunststoffer, står det til rådighet egnete klebestoffer med de egenskaper som er nevnt, slik at det nu for å danne bølgerør ved sammenbøyning av flate rør er mulig å bruke også vankelig eller ikke sveisbare materialer, spesielt metaller, å klebe sammen de overlappende kanter og å føre inn bølgingen i dette rør under utherdingsperioden.

Da det etter påføringen av klebestoffet på minst en av de kanter som skal forbindes med hverandre er tilstrekkelig å trykke kantene mot hverandre ved hjelp av et støtteverktøy som er anordnet inne i røret og dette støtteverktøy i motsetning til sveiseelektroder praktisk talt ikke slites, kan bølgerør som er fremstillet etter frem-gangsmåten i henhold til oppfinnelsen nu fremstilles kontinuerlig i vilkårlige lengder med akseparallelt sammenklebet rør som og ennu i utherdingsperioden for klebestoffet er deformert til bølgeform. Den raske øking i klebekraften ved begynnelsen av utherdingen i forbindelse med den mulige plastiske deformering av klebestoffet uten vesentlig tap av holdekraft, tillater dessuten større fremstillingshastigheter. I tilslutning til formdannelsesverktøyene, hvor røret tildannes fra det flate bånd og hvor de overlappende kanter forsynes med et klebestoffbelegg og sammentrykkingen av kantene foregår, blir det hensiktsmessig anordnet en strekning for med anordninger for oppvarming av det rør som er dannet, f. eks. ved hjelp av varm luft eller infra-røde stråler, for å fremkalle en bestemt utherdingsgrad for klebestoffet før det glatte rør som er fremstilt ved sammen-klebingen kommer inn i bølgeverktøyene.

Også i tilslutning til bølgeverktøyene blir det hensiktsmessig anordnet en anordning for fornyet oppvarming av røret, slik at klebestoffet kan utherdes i løpet av kortest mulig tid.

Det har også vist seg å være hensiktsmessig også å oppvarme fordannelsesverk-tøyet og bølgeverktøyet for i løpet av den kortest mulige strekning for det produkt som kontinuerlig føres gjennom rekken av fordannelsesvertøyene, oppvarmingsanord-ningene, bølgeverktøyene og de avslutten-de oppvarmningsanordninger å fullføre utherdingen av det klebestoff som er brukt eller i det minste å bringe den så langt frem at det produkt som forlater maskinen har tilstrekkelig styrke i sømmen.

Som klebestoff kan det eksempelvis bli tale om kold- eller varmklebestoff av typen epoksyd-, polyakryl-harpiks, polyamid, po-lybutadien osv. som utmerker seg ved høy klebestyrke, korte utherdingstider og rask stigning i holdekraften ved begynnelsen av utherdingen og som har de egenskaper som er nevnt i innledning, at de i delvis utherdet tilstand byr praktisk talt ingen mot-stand mot en skjærpåkjenning og allikevel i tilslutning til en liten forskyvning av de flateelementer som opprinnelig var forbundet med hverandre tillater en fullstendig utherding uten særlig nedsettelse av holdekraften.

For beleggingen av de overlappende kanter av slissrøret har det vist seg å være særlig fordelaktig å føre inn klebestoffet ved hjelp av en tosidig belagt bærefolie. I alminnelighet kan det da benyttes en over-ordentlig tynn folie av samme material som i selve røret. Denne bærefolie skal bare på begge sider bære klebestoffet, men må dog i sammenklebet tilstand av røret ha samme styrke som selve røret. På denne måten er det spesielt enkelt, under den kontinuerlige fremstilling å føre inn klebestoffet i den mengde som kreves til enhver tid på de flater som skal klebes sammen. Innføringen av klebestoffet ved hjelp av en folie som på begge sider har et belegg av klebestoff og som føres inn mellom de kanter som skal klebes sammen, gjør det dessuten mulig å la utherdingen av klebestoffet begynne allerede på den innløpende folie, før det kommer i berøring med de kanter som skal klebes sammen. Også herved kan fremstil-lingshastigheten økes ytterligere.

I spesialtilfeller kan bærefolien for klebestoffet også bestå av et annet material enn det som er brukt i bølgerøret. I alminnelighet vil det dog for bærefolien velges materialer hvis styrke er av samme stør-relsesorden som materialstyrken i det bøl-gerør som skal dannes. Endelig kan det som bærefolie velges et material som sammen med det klebestoff som er anbragt på bærefolien danner et enhetlig stoff, slik at bærefolien og klebestoffet etter utherdingen danner et homogent legeme og ikke lenger foreligger som et mellomlag mellom de kanter som skal klebes sammen. I dette tilfelle kan bærefolien i det vesentlige danne herdemiddelet for klebestoffet, som ganske visst er mekanisk fast nok til å føre det påførte klebestoff i form av et bånd inn mellom de rørkanter som skal klebes sammen, men som under den omdannelsespro-sess som deretter begynner, f. eks. ved inn-virkning av varme, går fullstendig eller nesten fullstendig opp i den påførte klebestoff -komponent.

Videre har det vist seg å være fordelaktig i formdannelsesverktøyene å forsyne de kanter som skal klebes sammen med en rennelignende fordypning, slik at de overlappende kanter ved sammenføyningen av røret har en viss formtetning, idet den rennelignende fordypning samtidig også kan tjene til å oppta klebestoffet eller den folie som er belagt med klebestoffet.

I mange tilfeller er det tilstrekkelig med meget flate renneformete fordypnin-ger. I spesialtilfeller kan det være hensiktsmessig å drive profileringen av de kanter som skal klebes sammen så langt at det dannes en faktisk vulstsøm som i den ferdige tilstand av røret ikke bare holdes sammen ved hjelp av formslutningen, men også ved hjelp av klebestoffet.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av bølgerør, karakterisert ved at det først av et flatt bånd ved hjelp av et form-verktøy fremstilles et slissrør med akseparallell søm, at minst en av de overlappende akseparallelle kanter av røret mens det ennu befinner seg i området for formverk - tøyet forsynes med et lag av et klebestoff som egner seg for vedkommende material, at det deretter på den strekning under fremstillingen som røret deretter gjennom-løper sørges for at klebestoffet allerede delvis utherdes og at så det rør som derved er dannet og som holdes sammen ved hjelp av det delvis avbundete klebestoff ved hjelp av et i og for seg kjent bølgeverktøy forsynes med bølginger og klebestoffet deretter under fremstillingen og eventuelt under lagringen av det ferdige bølgerør får an-ledning til ytterligere utherding.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det i tilslutning til de formdannelsesverktøy hvor det flate bånd formes til rør og det område hvor de overlappende kanter beleg-ges med klebestoffbelegg og kantene tryk-kes sammen er anordnet en løpestrekning for røret med anordninger for oppvarming av dette, f. eks. ved hjelp av varm luft eller infrarøde stråler for å fremkalle en bestemt utherdingsgrad i klebestoffet før det glatte rør som er fremstillet ved sammen-klebingen kommer inn i bølgeverktøyene.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at det i tilslutning til bølgeverktøyene er anordnet en anordning for fornyet oppvarming av røret slik at klebestoffet kan ut-herde i løpet av kortest mulig tid.

4. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1—3, karakterisert ved at form-dannelsesverktøyene og bølgeverktøyene også oppvarmes.

5. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1—4, karakterisert ved at klebestoffet ved hjelp av en bærefolie føres inn mellom de kanter av slissrøret som skal klebes sammen.

6. Fremgangsmåte som angitt i påstand 5, karakterisert ved at bærefolien består av samme material som det bølgerør som skal dannes.

7. Fremgangsmåte som angitt i påstand 5 og 6, karakterisert ved at bærefolien er belagt med klebestoff på begge sider.

8. Fremgangsmåte som angitt i påstand 5—7, karakterisert ved at bærefolien består av det herdemiddel som er nødvendig for klebestoffet og som etter innføringen av klebestoffet danner et enes-te legeme med dette.

9. Fremgangsmåte som angitt i påstand 5—8, karakterisert ved at det klebestoff som er lagt på bærefolien allerede ved innføringen mellom de kanter av slissrøret som skal klebes sammen har begynt utherdingen.

10. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1—9, karakterisert ved at de kanter av slissrøret som skal klebes sam men har en profilering slik at de overlappende kanter i det minste delvis er forbundet med hverandre ved formslutning.

11. Fremgangsmåte som angitt i påstand 10, karakterisert ved at profileringen er utformet som en flat, for-trinnsvis trapesformet langgående renne.

12. Fremgangsmåte som angitt i påstand 11, karakterisert ved at profileringen av de overlappende kanter er utformet slik at det i sluttilstanden dannes en vulstsøm.