NO136269B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av litografiske plater for trykking.

Foreliggende oppfinnelse vedrører

fremgangsmåte ved fremstilling av litografiske plater for trykking fremstilt ved

elektrofotografisk reproduksjon.

Det er kjent å fremstille grunnplater

ved elektrofotografisk reproduksjon med

slike ytre mål og en slik form at de passer

til sylinderen på en litografisk trykkepresse, enten av den mindre type som bru-kes i kontorer eller de større trykkepres-ser. En slik trykkeplate kan bestå av et

papirark som på overflaten er forsynt med

et belegg som kan gjøres lysfølsomt og består av et fotoledende, fint-fordelt anorganisk farvemateriale, f. eks. sinkoxyd i en

bærer av et filmdanende elektrisk isolerende materiale, f. eks. av den art som er

beskrevet i de østerrikske patenter 211 664,

212 153 og 212 154. Disse grunnplater kan

også bestå av ark av plast som er forsynt

med belegg av denne art, såsom beskrevet i

de østerrikske patenter 212 151 og 212 152

En bærer som foretrekkes for det fotoledende farvemateriale, er en styrenert al-kydpolymer, blant annet kjent fra øster-riksk patent nr. 211 666.

Ved litografisk trykking behandles en

plate som er fremstilt av en slik trykkeplate, på vanlig måte med vann, slik at

bakgrunnsarealene blir hydrofile, hvorved

trykksverten fester seg til de hydrofobe

tegn eller bilder på platen, men ikke til

bakgrunnsområdene. Denne trykksverte

overføres deretter til et annet papirark

ved hjelp av en offset-trykkpresse. Som

følge av dette består det siste trinn ved

fremstillingen av en trykkeplate av denne art i å gjøre bakgrunnsarealene på platen

hydrofile, slik at de fuktet med vann ikke er mottagelige for litografisk blekk.

Formålet med oppfinnelsen er å skaf-fe en forbedret elektrofotografisk trykkeplate som på overflaten har billedarealer av et smeltet harpiks-tonemateriale som er hydrofobe, samt blanke bakgrunnsare-aler som er hydrofile.

Offset-trykkeplaten fremstilles ved elektrofotografisk reproduksjon og egner seg for reproduksjon av bilder ved offset-metoden. I likhet med de tidligere kjente plater omfatter den et selvbærende grunnark som på en av sine sider er forsynt med et ytre belegg bestående av et fotofølsomt, finfordelt anorganisk pigmentmateriale i en bærer som er filmdannende og isolerende og som på en del av sin overflate er forsynt med hydrofobe billedarealer som er dannet av en tynn harpiksfilm frembragt ved smelting av tonematerialet ved en elektrofotografisk reproduksjonsprosess og farvet på en slik måte at den er klart synlig.

Offset-trykkeplatene ifølge oppfinnelsen adskiller seg fra de tidligere kjente fremstillet ved elektrofotografiske re-produksjonsmetoder og er en klar for-bedring av disse ved at bakgrunnen eller de blanke arealer på overflaten er hydrofile; dette er oppnådd ved at der er anordnet et organisk filmdannende materiale som omfatter karboxyl-grupper i kjemisk forbindelse med bakgrunnsarealene. Dette organiske filmdannende materiale som bærer karboxylgrupper, kan f. eks. bestå av polyakrylsyre, karboxymetylcellulose eller alginsyre.

Bakgrunnsarealene på offset-trykkeplaten ifølge oppfinnelsen kan fordelaktig, i tillegg til det organiske filmdannende materiale, ytterligere inneholde et komplekst anorganisk salt d kjemisk forbindelse med bakgrunnsarealet. Det komplekse anorganiske salt kan f. eks. bestå av natrium-ferrocyanid, kaliumferrocyanid, natrium-ferricyanid, kaliumferricyanid, natrium-permanganat, kaliumpermanganat, natriumarsenat, kaliumarsenat, etc.

Ved fremstilling av den forbedrede offset-trykkeplate dfølge oppfinnelsen er fremgangsmåten forskjellig fra de tidligere kjente ved at overflaten av den del-vis fremstilte plate behandles med en vandig oppløsning av et vannoppløselig, organisk, filmdannende materiale med frie karboxylgrupper og et vannoppløselig komplekst anorganisk salt som gir opp-løsningen en pH-verdi fra 3 til 7,25, even-tuelt ved tilsetning av et buffermateriale som bringer pH-verdien innenfor det nevnte område, f. eks. trinatriumfosfat. Det organiske filmdannende materiale i denne vandige oppløsning utgjøres av polyakrylsyre, karboxymetylcellulose eller alginsyre og det komplekse, anorganiske salt er na-triumferrocyanid, kaliumferrocyanid, na-triumpermanganat, kaliumpermanganat, natriumarsenat eller kaliumarsenat. En slik vandig oppløsning kan bestå av 0,5 til 2.5 vektpst. polyakrylsyre, 0,5 til 2,5 vektpst. kaliumferrocyanid, samt et buffermateriale, fortrinnsvis trinatriumfosfat.

Denne vandige oppløsning gjør bakgrunnsarealene, dvs. de blanke arealer, hydrofile, slik at de kan fuktes med vann.

Denne behandling består i at den vannholdige oppløsning strykes lett på overflaten av den fremkalte plate, f. eks. ved hjelp av en bomullssvaber, slik at der dannes en tynn og jevn film av den vannholdige oppløsning på den fremkalte overflate. Denne behandling gjør bakgrunnsarealene på trykkoverflaten hydrofile uten at den hydrofobe egenskap av harpiks-billedarealene forandres, slik at platen derved egner seg for offset-trykking.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til teg-ningen, hvor fig. 1 viser et snitt av en elektrofotografisk grunntrykkeplate som lett kan gjøres lysfølsom og som anvendes ved fremstillingen av en offset-trykkeplate ifølge oppfinnelsen, fig. 2 et snitt gjennom en alternativ utførelse av trykkeplaten ifølge fig. 1, som egner seg for fremstilling av offset-trykkeplaten ifølge opp-finelsen, fig. 3 et snitt gjennom en offset-trykkeplate ifølge oppfinnelsen, og fig. 4 et planriss av offsettrykkeplaten dfølge oppfinnelsen.

På fig. 1 til 3 betegner 1 et grunnark som kan bestå av papir eller en selvbærende plastfilm som på overflaten er forsynt med en tynn film 2 som på sin side på overflaten er forsynt med en hvilken som helst vanlig film eller et belegg 3 av et finfordelt fotoledende, anorganisk pigmentmateriale som lett kan gjøres følsomt og er anbragt i en bærer bestående av et organisk filmdannende, fast materiale.

Hvis grunnarket 1 består av papir, kan filmen 2 bestå av et vanlig overtrekksmateriale, f. eks. en kasein-kalkfilm. Denne kombinasjon av et papirark 1 og en film 2 er i virkeligheten et vanlig belagt papir som fåes i handelen. Filmen 2 på papiret kan også bestå av en klar lakk, i hvilket tilfelle der kan anbringes et fint-fordelt elektrisk ledende materiale i lakken. Filmen kan også bestå av en tynn bøyelig metallfilm.

Hvis grunnarket 1 består av papir og filmen 2 av et vanlig overtrekksmateriale, som f. eks. den nevnte kasein-kalkfilm, kan papiret gjøres elektrisk ledende ved at det inneholder en naturlig fuktighetsmeng-de. Det er imidlertid å foretrekke at det impregneres med et hygroskopisk anorganisk salt, f. eks. sinkklorid, litiumklorid, kaliumacetat, kalsiumklorid, sinknitrat eller kaliumkarbonat, hvorved det blir jevnt ledende under forskjellige klimatiske forhold. Hvis filmen 2 består av en lakk som inneholder et fintfordelt elektrisk ledende fast materiale, som f. eks. grafitt, alumi-nium-pigment, kobber i pulverform, bron-se i pulverform, blyoxyd, tinnoxyd, kobber-sulfitt, sølvsulfitt eller elektrisk ledende kjønrøk, eller en tynn bøyelig film av metall, såsom en aluminiumfilm som er påført ved vakuum-metallisering eller katodisk anbringelse, vil filmen 2 ha den elektriske ledningsevne som kreves for at arket skal bli elektrofotofølsomt.

Grunnarket 1 kan bestå av en ikke understøttet plastfilm, f. eks. en polyvinyl-kloridfiilm, en vinylklorid-vinylacetat-kopo-lymer film, en vinylidenklorid-vinylklor-dikopolymer-film, en cellulose-acetatfilm, en cellulosetriacetatfilm, en celluloseaceto-butyratfilm, en cellulose-nitratfilm, en etylcellulosefilm, en polytetrafluoretylen-film, en polyklorotrifluoro-etylenfilm, en polystyrolfilm, en akryl-nitrilstyrenkopo-lymerfilm, en polyamid-(nylon-) film, en polyetylenterafthalatfilm, en polymetylme-takrylatfilm, en polyetylenfilm, en gummi-hydrokloridfilm, en vinylnitrilgummifilm, eller en hvilken som helst av de andre anvendbare kjente typer. Disse filmer pla-stifiseres selvsagt i de tilfelle hvor plasten krever dette, for at der skal dannes en sterk, bøyelig og selvbærende film. Av disse forskjellige plastfilmer foretrekkes polyetylenterefthalatfilmen på grunn av dens ypperlige dimensjonsstabile egenskaper, høy strekkstyrke, høy rivestyrke og gode folde-utholdende egenskaper.

I det tilfelle at grunnarket 1 består av en ikke understøttet plastfilm, kreves der at filmen 2 enten består av en lakk som inneholder et fint-fordelt elektrisk ledende fast materiale eller at den består av en tynn bøyelig metallfilm, såsom en som kan anbringes ved metallisering under vakuum eller ved katodisk påføring for at arket skal bli elektrofotografisk.

Den elektrofotografiske grunnplate som er vist på flg. 2, kan, i likhet med det som er vist på fig. 1, bestå av et grunnark 1 av papir eller en selvbærende plastfilm. I det tilfelle at arket 1 består av papir, betegner 4 en film av et overtrekksmateriale for papir, f. eks. en kasein-kalkfilm, idet filmen 2 enten består av en klar lakk, en klar lakk med en suspensjon av et fint-fordelt elektrisk ledende fast materiale som er dispergert i et materiale av et organisk filmdannende fast materiale, eller av en bøyelig film av metall. Hvis arket 1 består av en bøyelig selvbærende plast og filmen 2 av en tynn bøyelig metallfilm, består filmen 4 av en harpiksfilm som virker som et underlag og for-bedrer adhesjonen mellom plastfilmens 1 overflater og metallfilmen. I dette tilfelle kan filmen 4 f. eks. bestå av et tynt lag av en kopolyester av etylentetrafthalat og etylensebasat eller en lignende polyester.

Fig. 3 viser et snitt av en offset-trykkeplate ifølge oppfinnelsen; denne er blitt fremstilt på den fotolitografiske grunnplate ifølge fig. 1. Et smeltet tonemateriale 5, 5 er anbragt på filmens 3 overflate som består av det fotoledende pigment i det filmdannende, isolerende materiale av den styrenerte alkyd-kopolymerharpiks ved hjelp av den elektrofotografiske reproduk-sjonspresse. Områder som dannes av det smeltede tonemateriale 5, kan enten dan-ne et positivt eller et negativt bilde; ved litografiske trykkeplater danner disse som

regel positive bilder, idet de danner hy-drofobiske områder på overflatene og gjør dem mottagelige for litografisk trykksverte. Områdene 6, 6 er ubelagte områder på filmen 3 og er behandlet med en vann-komposisjon ifølge oppfinnelsen, slik at de er blitt hydrofile. Som nevnt ovenfor inneholder disse områder molekyler av det organiske filmdannende materiale og av det komplekse anorganiske salt, oksalatet eller kromsyren, som er blitt avsatt fra den vannholdige komposisjon.

Den utførelse som er vist på fig. 4, er forsynt med en gjennomhullet kant for befestigelse av platen til sylinderen i en litografisk trykkepresse. Platens to lang-sider og bredden er tilpasset målene på den spesielle trykkepresse som den skal anvendes ved. Denne trykkeplate kan ha det tverrsnitt som er vist på fig. 3 og har på én av overflatene et bilde som er dannet av områdene 5, 5 av det smeltede tonemateriale som skal reproduseres ved trykking.

En trykkeplate ifølge oppfinnelsen fremstilt av den fotolitografiske grunnplate ifølge fig. 2 har et tverrsnitt som er identisk med det ifølge fig. 3, unntatt at den har en film 4 mellom grunnarket 1 og filmen 2.

Trykkeplater fremstilt ved de kjente elektrofotografiske fremgangsmåter har medført bestemte fordeler i forhold til trykkeplater fremstilt ved andre fremgangsmåter ved den hurtighet og letthet med hvilken de kan fremstilles. Etter en kortere tids bruk vil imidlertid bakgrunnsområdene ofte miste sine hydrofile egenskaper, slik at de tar opp mindre mengder trykksverte, hvilket kan medføre at bakgrunnsområdene på de trykte kopier gir et skittent og dårlig inntrykk. Bakgrunnsområdene på trykkeplater som er gjort hydrofile ved hjelp av den vannholdige oppløsning ifølge oppfinnelsen, beholder på den annen side på en utmerket måte sin egenskap å kunne fuktes av trykksverte og gir selv etter en lengere tids bruk trykte kopier med en ren bakgrunn fri for trykksverte.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til å gjøre de ikke

-billeddannende eller eksponerte områder av en fremkalt elektrofotografisk trykkeplate hydrofil, hvilken trykkeplate utgjø-res av et elektrofotografisk overflatebelegg av et findelt fotoledende anorganisk me-talloxydpigment i en grunnmasse av et filmdannende og elektrisk isolerende materiale, karakterisert ved at der på trykkeplatens ikke-billeddannende områder påføres en fortynnet vandig oppløs-ning av et vannoppløselig organisk filmdannende materiale med frie karboxyl-grupper, idet pH-verdien for oppløsningen er under 7,25.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det anvendes en oppløsning med pH-verdi ikke mindre enn 3,0.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at det organiske filmdannende materiale velges fra gruppen bestående av polyakrylsyre, karboxymetylcellulose eller alginsyre.

4. Fremgangsmåte ifølge en av på-standene 1—3, karakterisert ved at det anvendes en vandig oppløsning som også inneholder et vannoppløselig anorganisk salt valgt fra gruppen bestående av alkalimetall-ferrocyanider eller alkalimetall-ferricyanider.