NO136199B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til å forhindre sammenbakning av natriumklorid, særlig koksalt.

Det er kjent å tilsette natriumklorid

i form av fast salt et oppløselig ferro- eller

ferricyanid eller et oppløselig kadmiumsalt

for å minske sammenbakning (se tysk pa-tentskrift nr. 954 691).

Videre er det kjent fra tysk patent-skrift nr. 881 190 å fremstille koksalt med

lav litervekt og gode oppløselighetsegenska-

per ved å koke oppløsninger av dette salt

efter tilsetning av en forbindelse som fortrinsvis forårsaker vekst av krystallkimene

ved krystallenes kanter. Denne forbindelse

har den generelle bruttoformel A(MXo), i

hvilken A betegner en basisk enverdig ka-tion, M betegner et flerverdig metall og X

en enverdig anion.

Videre er det tidligere foreslått å tilsette krystallinske natriumkloridoppløs-ninger meget små mengder av et kompleks-salt for å forhindre sammenbakning av natriumklorid (se tysk «Auslegeschrift» nr. 1 052 966). Hertil har man brukt forbindelser av kaliumheksacyanokoboltat (III), jerncyanider ved siden av analoge kobolt-salter, komplekse nikkelcyanider, konden-sasjonsprodukter av fosforpentoxyd og ammoniakk samt natriumheksametafosfat.

Disse kjente fremgangsmåter er alle

beheftet med betydelige ulemper. Særlig

har forbindelsene kaliumheksacyanoferrat

(II) og kaliumheksacyanoferrat (III) den

ulempe at de under visse forhold, nemlig

når saltets pH-verdi ligger under 7, forårsaker misfarvning av saltet ved at de

danner f. eks. berlinerblått eller det rødlig-brune kobbersalt av komplekse jerncyan-syrer.

I det hele tatt kan der ved anvendelse

av den større del eller nesten alle kjente midler mot sammenbakning opptre mis-farvninger. Dette gjelder særlig kalium-ferricyanid og kaliumferrocyanid som an-vendes mest i praksis. Der er kjent tilfelle i hvilke anvendelsen av disse salter sammen med syrer eller i et surt miljø opptrer ikke ubetydelige blåfarvninger. Dette gjelder særlig ved konservering av nærings-midler (som agurker og surkål) hvor man arbeider med eddiksyre, men også den i industriell henseende viktige innsaltning av tarmer, skinn og pelser. Også i sådanne tilfelle har der særlig ved behandling av de meget verdifulle pelser og tarmer til fremstilling av strenger oppstått blåfarvninger.

Av de andre nevnte midler mot sammenbakning er det bare en meget liten del som har betydning for praktisk anvendelse. Således må alle salter bortfalle som ikke er bestandige i vandig oppløsning, særlig i det sure området. Videre forbyr det seg selv å anvende giftige forbindelser eller forbindelser som kan danne giftige spaltningsprodukter, som blåsyre, kulloxyd, nitrogenoxyder og lignende når de kommer i et surt miljø, f. eks. utsettes for mave-syre.

De krav som stilles til et brukbart middel mot sammenbakning er at midlet må være stabilt og ugiftig både i surt og alka-lisk miljø, og at det hverken i seg selv eller ved sine spaltningsprodukter frembringer misfarvning av natriumkloridet.

Det ble nu funnet at man kan fremstille ikke sammenbakende salter med gode egenskaper ved at som middel mot sammenbakning å anvende komplekse rodanider av elementene i gruppe 6A eller 8 elementenes periodiske system, særlig komplekse rodanider av krom, molybden og nikkel, i hvilken koordinasjon i komplekset oppnåes enten ved rodan-ioner alene eller ved substitusjon av en eller flere rodanioner med andre ioner eller med nøytralmolekyler. Som eksempel nevnes det meget stabile kaliumheksarodanokromat (III) og ammoniumdiamino-tetrarodano-krom (III) (NH.0[Cr(NH3)2(CNS)4], kjent under betegnelsen Reineckesalt. Også enkle rodanider av ammonium og kalium viser en effekt mot sammenbakning, men deres anvendelse forhindres av det forhold at de gir en intens rød farve med ferri-forbindelser.

I sammenligning med de kjente ikke farvende midler mot sammenbakning, som natriumheksametafosfat, har de komplekse rodanider den fordel at de er stof-fer som hører hjemme i legemet, da som bekjent rodan forekommer i betydelige mengder i sekreter (spytt). Dette er også av betydning.

Den kjente anvendelse av heksameta-fosfater som tilsetninger som ikke forårsaker misfarvning er ikke uten betenkelig-heter fordi disse salter har den virkning at de utfeller eggehvite. Dessuten har man den risiko at man lett får uklare oppløs-ninger på grunn av alkaliheksametafosfa-tenes lave oppløselighet og på grunn av at disse salter inneholder jordalkalimetaller.

De ovenfor angitte rodankomplekser tilsettes ifølge oppfinnelsen til tørt koksalt, fortrinsvis i mengdeforhold på 0,001 til 0,01 pst., beregnet på koksaltets vekt, idet det nøyaktige mengdeforhold er avhengig av pH-verdien.

I det følgende beskrives som eksempler to utførelsesformer for oppfinnelsen.

Eksempler: 1) Natriumklorid tilsettes en oppløs-ning av kaliumheksarodanokrom (III) i slikt mengdeforhold at innholdet av kom-plekssaltet ligger mellom 0,001 og 0,01, beregnet på koksaltets vekt. Når koksalt som er behandlet på denne måte henstår i luften baker det sammen i meget mindre grad enn samme koksalt som ikke er behandlet. Graden av sammenbakning bestemmes på følgende måte: 2 kg behandlet salt og samme mengde ikke behandlet salt fylles i sylindre med dia- meter 12 cm og presses sammen. Sylindrene er perforert med regelmessige mellomrom. De settes i en atmosfære hvis relative fuktighet er innstillet på 60, og man lar dem stå i denne atmosfære i 48 timer ved rom-temperatur. Den dybde til hvilken en 3 mm tykk nål under forskjellige belastninger og på forskjellige steder trenger inn fra. saltets overflate tillater slutninger om even-tuell sjiktvis sammenbakning av saltet. I salt som er behandlet ifølge oppfinnelsen trenger nålen bare ved sin egen vekt på 50 g gjennom hele sjiktets høyde på 20 cm i sylinderen. Forsøket gjentas efter at prø-ven har stått i 48 timer i en atmosfære med 85 pst.'s relativ fuktighet. I ikke behandlet salt trenger nålen ved belastning på opp til 1000 g bare noen cm inn i salt-sjiktet. 2) Natriumklorid med pH på ikke over 8 tilsettes en oppløsning av ammo-niumdiamino-tetrarodanokrom (III) (Reineckesalt) slik at innholdet av denne krom-forbindelse er over 0,001 pst. beregnet på natriumkloridets vekt. Prøvningen av det på denne måte behandlede salt utføres som anført ovenfor (1).

Også i tilfelle av ammoniumdiamino-tetrarodanokrom (III) kunne man, ved forsøk i likhet med de i eksempel 1 beskrev-ne, ikke påvise dannelse av klumper eller avbindlng av de preparerte salter.

Claims (2)

1. Fremgagnsmåte til å forhindre sammenbakning av natriumklorid, særlig koksalt, ved tilsetning av små mengder komplekse tungmetallsalter, karakterisert ved at man bruker rodanider av metaller i gruppe 6A eller 8 i elementenes periodiske system; fortrinsvis av krom, hvilke rodanider har den generelle formel Afi_n[M<n>(CNS)fi] hvor A betegner alkali- eller ammonium-ion, M et metallion fra en av de nevnte grupper og n betegner metallionets valens.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man bruker rodanider i hvilke en eller flere av de seks koordina-tivt bundne rodangrupper i komplekset er erstattet med andre anioner eller med nøy-tralmolekyler, ammoniakk, aminer eller vann.